Martin Bekkelund

En blogg om IT

Politiheksejakt

24.08.11 • 10 kommentarer

I etterkant av sommerens terroraksjoner får politiet gjennomgå i norske medier. Kunne de kommet raskere frem? Kunne de anholdt gjerningsmannen tidligere? I uker i strekk har norske medier strukket politiet og limt dem fast til veggen med kritikk og mindre subtile antydninger om at svaret på begge de tidligere spørsmålene er «ja».

I kjølvannet av denne mediekritikken finner vi mediekritikerne. De som mener at media driver heksejakt, i dette tilfellet, på politiet. Det er opprettet Facebook-grupper, og media kritiseres for gå alt for langt i sine anklager om hva som burde vært gjort bedre.

Politiet er vårt fremste organ for å slå ned på kriminalitet og terror straks det blir begått. Det er deres viktigste oppgave å opprettholde trygghet og sikkerhet. Det er derfor de eksisterer.

En spesialisert og profesjonell enhet som politiet skal drilles og trenes i slike hendelser. Ikke for «å gjøre sitt beste», men for å gjøre det på best mulig måte. Forskjellen er vesentlig. Når media uke etter uke nå refser politiet, er det fordi media mener at hendelsen ikke ble håndtert nettopp på best mulig måte. De gjorde sitt beste, men å gjøre sitt beste er ikke likestilt med det beste. Konsekvensene var unevnelige.

Når du spiser på en fin restaurant forventer du ikke at kokken skal «gjøre sitt beste». Du forventer at hun gir deg det beste. Det er derfor du spiser på hennes restaurant. Hvis ikke spiser du et annet sted. Den samme muligheten har vi ikke med politiet, det er derfor vi utrettelig skal etterstrebe at de alltid, uten unntak, leverer det beste.

Det er altså ikke slik at jeg synes medienes omtale av politiet er unntatt kritikk. Men noen må påta seg den skitne jobben med å grave i saker ingen liker. Og jeg er glad for at mediene gjør det. Det er langt bedre enn at vi resignerer og tar politiets kvalitet for gitt.

Følg @MartinBekkelund på Twitter!

10 kommentarer

  1. En kokk vil alltid prøve å gi deg det beste av det som er tilgjengelig.
    Spørsmålet er vell kanskje hvor mye en kan forvente av kokken gitt N ingredienser.
    (Selv en god kokk vil slite hvis en bare har et par råtne epler å forholde seg til)

  2. Du har et poeng, men ikke helt enig.

    Skulle politiet hatt responstider og lokalkjennskap på det nivået mediene synes å forvente måtte vi hatt en delta-tropp i hver kommune her i landet. Slik er ikke Norge lagt opp, vi ønsker ikke å ha så mye bevæpnet politi sysselsatt overalt. Derfor får vi kanskje ikke helt optimale responstider.

    Et annet spørsmål er jo hva som er “det beste”. Responstid på 1 min til alle steder i Norge? Da må vi skylde på forskere som ikke har funnet opp tidsreiser. Oppdage det før det skjedde? Ja, da må vi ha prekrim. Responstid på 15 min til alle steder i Norge? Ja da må vi ha en delta-tropp stående “varm” med helikopter tilgjengelig i alle tettsteder. Det blir fort en glidende grense på hva som er “det beste” også.

    Et annet poeng er at det er vanskelig å i ro og mak i etterkant bedømme avgjørelser tatt i “kampens hete”, i en uoversiktelig og farlig situasjon.

    Et siste poeng er at skal politiet være i stand til å takle terror må man ha en politisk føring (med penger) for å satse på dette.

    • Godt å se at du tar opp det jeg bevisst utelot fra artikkelen, og overlot til diskusjonen:

      — Definisjonen på det beste
      — Hva er nok ressurser

      Bakgrunnen for medienes kritikk av politiet er at «noen» tilsynelatende mener at politiet burde gjort en bedre jobb. En ting er at pressen gjør en like kritikkverdig jobb når de spekulerer i hva som kunne vært gjort, men det ser altså ut til å være noen som mener at mye kunne og burde vært gjort annerledes.

      Mitt poeng handler ikke om hvorvidt disse kritikerne har rett eller ei, eller om hvorvidt vi skal bevilge mer penger, eller hva som er det beste, men at det er viktig at vi får en offentlig debatt omkring jobben politiet gjør og hvilke ressurser de har tilgjengelig.

      Vi kan like eller ikke like medienes metoder, spekulasjoner og konspirasjoner, men vi skal være glad for at de graver, så får det heller være opp til oss å si hva vi mener er rett eller galt.

  3. Ingen er vel uenige i at Polities innsats må gåes etter i sømmene, men jeg ser ikke helt nytten av medienes synsing og dramatiske krigstyper over hvor mange liv som kunne vært spart (i sin jakt på opplagstall). Ordentlige svar får vi uansett ikke før kommisjonen fremlegger sin rapport.

  4. Jeg er ikke uenig i at Politiet bør gåes etter i sømmene, men jeg mener at det blir feil å legge all skyld på Politiet. Dette burde være en ypperlig mulighet til å løfte debatten om hvorvidt norsk politi er underbemannet og underfinansiert.

    • Bare for å klargjøre: Politiet skal alltid være uten skyld. En kriminell persons handlinger skal alltid tillegges gjerningsmannen 100 %. Politiet skal sikre ro og orden, samt redusere skadeomfang.

      Så ja, vi må bruke anledningen til å løfte debatten til en debatt om politiets midler og metoder, i stedet for å kjefte på media med antakelser om at «de gjorde så godt de kunne». Det er en fallitterklæring.

  5. Det er viktig å skille på et ønske om å forbedre prosessene til politiet og en kritikk av tjenestemenn som tok de beste avgjørelsene de var i stand til i en ekstrem og presset situasjon.

    Den første regelen ved en god granskning innenfor prosjekter er at formålet er ikke å plassere skyld. Vi må anta at alle gjorde det beste de kunne med informasjonen, treningen, rutinene og utstyret de hadde på det daværende tidspunktet. Først da er det trygt for de involverte å snakke ærlig om det som skjedde.

  6. Jeg har ikke lest absolutt alt som er skrevet om politiets innsats da de aksjonerte mot Utøya, men så å si alt jeg har lest har vært tullprat.

    Det er en feil jeg ser at man kan peke på – at de satset på båt fra feil sted – men det er som påpekt over grenser for hvor god lokalkjennskap og hvor mye rekognosering som det er reelt å forvente i en slik situasjon.

    Utover det, så er det åpenbart at veldig mange har sett for mye på film i forhold til hva som er mulig, og at folk ikke skjønner at det er prosedyrer som skal og må følges i slike sammenhenger.

    Eksempelvis har det vært bablet om at man burde/kunne brukt andre helikopter. Det sier seg selv at et helikoptermannskap som ikke er drillet på inn- og utlasting av bevæpnet personell i et besatt område, ikke skal brukes til slikt. (Husk at på dette tidspunktet var det ingen som visste hvor mange som var med på angrepet på Utøya.) Politiet må bruke sitt eget helikopter.

    Mange peker på at FSK skulle/kunne gått inn, og de sier selv at de også var klare til å gå inn; men noe som ble underspilt i dekninga av saken, var at de selv sier at de ikke kunne gått inn (merkbart) raskere enn politiet.

    Et viktigere poeng er at i fredstid er det politiet som har ansvaret for lov og orden, og som skal først inn i slike situasjoner. Forsvaret skal ikke settes inn for å verken pågripe eller (langt mindre) beskyte sivile, om det ikke er under politiets ledelse. Å koordinere styrkene til politiet og å etablere kommandolinjene, dele informasjonen, etc., ville vært svært forsinkende. I etterpåklokskapens lys er det lett å si at man burde gjort “hva som helst”, men regler og prosedyrer finnes for å sørge for sikkerheten til både politiet/militært personell, og for å trygge det sivile samfunnet. (Et eksempel på dårlige prosedyrer og regler kan man f.eks. lese om her: )

  7. En slags konklusjon er vel at alt og alle kan bli bedre hele tiden og at det hjelper å vite det. Kanskje politiet ikke visste at det gikk an å bli bedre, men nå vet de det ihvertfall.

Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!

Ingen anonyme kommentarer! Ved å trykke Send kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bekkelund.net.

Abonner uten å kommentere

RSS og trackback

Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.

Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...

Facebook Twitter LinkedIn Flickr Vimeo Google Reader Martin Bekkelunds blogg Martin Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2012 Martin Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt