Martin Koksrud Bekkelund

Uansett hva du kjøper, eier, gjør eller mener er det alltid noen som forsøker å gi deg dårlig samvittighet for valgene du tar.

Da McDonald’s etablerte seg i Norge på 80-tallet var kritikken fra miljøforkjemperne stor, ettersom det var kjent at McDonald’s hadde beitedyr på områder hvor det tidligere var regnskog. At kjøttet i de norske filialene var norskprodusert var underordnet. Spiste du på McDonald’s spiste du regnskog og skulle ha dårlig samvittighet. Sånn var det bare.

Etisk handel

Siden 80-tallet har det vært økt bevissthet rundt det vi i dag kaller etisk handel. Det vil si at produkter vi kjøper skal være produsert med minst mulig innvirkning på miljøet og på vilkår som alle i forsyningskjeden er fornøyd med. Et slikt fokus er viktig å ha, ettersom det er vi — markedet — som må fortelle produsentene hva vi er fornøyd og misfornøyd med.

Matproduksjon er et klassisk eksempel hvor vi blir tredd dårlig samvittighet nedover hodet. Mat produsert i et land langt, langt vekk og som er vanskelig å uttale navnet på og enda vanskeligere å finne på kartet, kan vanskelig ha samme gode arbeidsvilkår eller produsere miljøvennlig når maten må transporteres jorda rundt, har det blitt hevdet. Begrepet kortreist har på kort tid seilt opp til å bli kulturelt og miljømessig trendy.

Kortreist

Problemet med kortreist er at det sjelden er like miljøvennlig eller like verdiskapende som mat produsert i land langt vekk. Transport står for omlag 11 % av utslippene i hele matproduksjonsprosessen, hvorav 7 % av disse angivelig tilhører oss selv når vi kjører til og fra butikken [Levitt & Dubner 2005]. Storproduksjon er miljøvennlig og billig. Bortsett fra i Norge, hvor vi generelt har høye produksjonskostnader. Produserer vi lokalt bidrar vi heller ikke til sårt tiltrengt verdiskaping og nye markeder i land som trenger både verdiskaping og markeder mer enn hva vi gjør i Norge.

Kortreist mat er kun et eksempel for å illustrere hvordan resultatet slår negativt ut i jakten på gode intensjoner. Jeg er selv glad i kortreist, lokalprodusert mat, men da for å ivareta norske tradisjoner og støtte små produsenter. Poenget er brukt for å illustrere hvordan man skal ha dårlig samvittighet uansett hva man velger. Damned if you do, damned if you don’t.

Jeg er lei av å bli påprakket dårlig samvittighet. Selvsagt ønsker jeg å avskaffe barnearbeid! Selvsagt ønsker jeg minimale miljøkonsekvenser! Selvsagt ønsker jeg rettferdige arbeidsvilkår! Jeg tenker selv, og tar beslutninger basert på hva jeg tror er det beste alternativet. Og det er jeg overbevist om at også du gjør.

Tenk selv, og vær fornøyd med egne valg, det kommer du langt med. Og kvitt deg med den dårlige samvittigheten som er påført av andre.

Frustrasjoner