Betalingsmurer har vært et gjenatt tema i nettaviser verden over det siste året. Denne helgen kom også Aftenposten på banen og lanserer betalingsmur til 199,- kroner måneden. Det er litt bra og litt dårlig på én gang.
Jeg ønsker å starte med å se på hvordan avishusene selv ser på kundenes holdninger til betalingsmurer. Sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, hevder at
Kvalitetsjournalistikk har aldri vært gratis. Men noen lesere overlater til andre lesere å betale for journalistikken. Det skal ikke lenger gjelde Aftenposten.
En liten realitetsorientering til Haugsgjerd: det er ikke leserne (av nettutgaven) som har overlatt til andre lesere (av papirutgaven) å betale for journalistikken. Det er det Aftenposten som har gjort. Helt siden Aftenposten for evigheter siden valgte å publisere sine nyheter gratis på nett, har dette åpenbart vært Aftenpostens forretningsmodell.
Når avisene gjennom de siste årene har klaget over problemer med sine forretningsmodeller, føler jeg at de glemmer historien. Brønnøysunds Avis var først ute med å publisere sine nyheter på nett. To dager senere fulgte Dagbladet etter. Deretter resten av de norske avishusene. Fellesnevneren er at de publiserte sitt produkt fritt tilgjengelig på nett, uten å ta betalt for det. Nå, nesten 20 år senere, virker de nærmest indignert når folk ikke vil være med på å snu en trend avishusene selv startet. 20 år i teknologisammenheng er en evighet. I løpet av denne evigheten har folk vendt seg til at nyheter på nett er gratis, en vane skapt av avishusene selv.
Jeg tilhører for øvrig dem som synes det er helt naturlig at kundene betaler for produktene. Akkurat som at vi betaler for nyheter trykket i en papiravis i butikken, skal vi også betale for nyheter vi leser på nett. Akkurat på samme måte som at vi nå betaler for musikk via Spotify eller film via Netflix. Det er allikevel ikke en helt korrekt sammenlikning med musikk- og filmbransjen. Der musikk- og filmbransjen tidligere var gjenstand for ulovlig distribusjon (piratkopiering), valgte avisene bevisst å gi vekk sitt produkt gratis. Å lese nettaviser er altså ikke ulovlig, slik piratkopierng er. Dermed er spørsmålet om folk nå vil betale for nyheter på nett, eller hvor lang tid det vil ta å snu trenden om at nyheter på nett er gratis.
Aftenposten vil ha 199,- kroner måneden dersom du skal lese deres nyheter på nett. På den ene siden er det ingen upris. På den andre siden er 199,- kroner måneden mange penger i en digital økonomi. Hva annet er det du betaler 199,- kroner måneden for av det du kjøper og får levert på nett? Spotify tar 99,- kroner måneden for sitt Premium-abonnement. Netflix tar 79,- kroner måneden. Adobe tar for tiden 94,- kroner måneden for Photoshop og Lightroom. Greit nok, disse har verden som sitt marked, men den subjektive oppfattelsen til kundene er at 199,- kroner måneden er mye penger for et digitalt produkt. Selv om ikke verden er markedet til Aftenposten, må man allikevel forvente å bli sammenliknet med verden.
Av helt andre grunner kommer jeg ikke til å etablere et digitalt abonnement med det første, men det kommer jeg tilbake til senere.
Uansett, Aftenposten skal ha honnør for at de faktisk foretar seg noe. Om det er riktige grep de nå gjør, vil kundene avgjøre.
Vil du betale 199,- kroner måneden for Aftenposten på nett?
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag