For et par uker siden kunne vi i Computerworld lese om hvordan filtrøbbel angivelig torpederer OpenOffice. Artikkelen er interessant, fordi den reflekterer problemet på to måter.

Problemet som omtales er at dokumenter produsert av Microsoft Office ikke lar seg åpne korrekt i OpenOffice.

La oss si at jeg sitter med Microsoft Office, mens du sitter med OpenOffice. Jeg sender deg et dokument, men du får ikke åpnet det i OpenOffice. Det mest nærliggende er å gi OpenOffice skylden. Møkkaprogram som ikke klarer å åpne dokumenter, tenker du kanskje.

La oss derfor ta et annet eksempel. Jeg sitter med OpenOffice, mens du sitter med Microsoft Office. Jeg sender deg et dokument, men du får ikke åpnet det i Microsoft Office. Det mest nærliggende er å gi Microsoft Office skylden. Møkkaprogram som ikke klarer å åpne dokumenter, tenker du kanskje.

Forskjellen på de to eksemplene er marginal, men særdeles essensiell.

Microsoft Office produserer dokumenter i et såkalt lukket format. Det vil si at det kun er Microsoft som sitter på oppskriften for hvordan disse dokumentene skal lagres og leses. Utviklerne av OpenOffice har derfor måttet ty til en teknikk kalt reverse engineering. Enkelt forklart baserer dette seg på at man må gjette seg fram til dokumentets oppskrift, hvilket naturlig nok er en tilnærmet umulig oppgave. Spesielt når man tar den berømte e-posten fra Bill Gates i betraktning, hvor det kommer klart frem at Microsoft bevisst arbeider for at dokumenter produsert av Microsoft Office ikke skal kunne åpnes av andre programmer. Det er derfor helt naturlig at OpenOffice ikke kan klandres for ikke å kunne åpne Microsoft Office-dokumenter.

OpenOffice, derimot, er basert på en oppskrift som er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den. Hvis Microsoft ønsker å kunne åpne dokumenter fra OpenOffice i Microsoft Office, trenger de kun å implementere oppskriften i Microsoft Office. Særdeles enkelt, billig og problemfritt. Hvis Microsoft Office derfor ikke kan lese dokumenter produsert av OpenOffice, er det derfor Microsoft som må klandres for at dette ikke lar seg gjøre.

Dette er altså status pt. Man kan klandre hvem man vil og være enige eller uenige om hvem som skal klandres, men det er et uomtvistelig faktum at problemet er reelt og at det vil være det i svært lang tid. At Microsoft har skylden hjelper ikke. Problemet kan ikke en gang løses, hvorpå Microsoft får det som de vil; at man kjøper Microsoft Office for å unngå problemet.

For mange vil dette være en fungerende og god løsning. Er det derimot den beste løsningen? Og hva med de samfunnsøkonomiske aspektene ved at offentlig sektor skal kjøpe lisenser til Microsoft Office for samtlige ansatte? Denne høsten kommer Friprogsenteret med en evaluering av et prosjekt vi har kjørt sammen med en gjennomsnittlig norsk kommune. Kommunen har byttet ut Microsoft Exchange med Zimbra og Microsoft Office med OpenOffice.

Vi kjenner prisene på både Microsoft Exchange, Microsoft Office og tilhørende klientlisenser. Videre kjenner vi også prisene på Zimbra og OpenOffice. I tillegg kjenner vi også kostnadene for implementering, drift, brukerstøtte, konvertering og opplæring. Sammenligningsgrunnlaget for de to løsningene er derfor særdeles riktig og godt dokumentert. Det offentlige kan spare betydelige summer, i tillegg til å få eierskap over egne investeringer, hvilket vi kommer tilbake til senere denne høsten.

Det er en stor oppgave å bytte ut lukkede løsninger med åpne, men det er den eneste måten vi kan oppnå reell leverandøruavhengighet på, i tillegg til å eliminere problemer som vi kunne lese om i Computerworld.

Når én leverandør leverer all programvare på en slik lukket måte, er det også leverandøren som bestemmer hvordan programvaren skal fungere og hva den skal koste. Det blir dyrere for kundene og utfrysing av de som ikke ønsker å være kunder.

Foto: Wade Rockett

I forbindelse med OOXML-debatten så jeg en uttalelse fra en forhandler av Microsoft Office om at han gjerne leverer OpenOffice også, men at kundene heller ønsket Microsoft Office.

Jeg, derimot, får henvendelser ukentlig fra bedrifter eller offentlige etater som ønsker informasjon om hvem som kan bistå dem med OpenOffice. Ukentlig. Enda jeg ikke arbeider med OpenOffice.

Når du som forhandler av Microsoft Office har kunder som ikke ønsker OpenOffice, er det fordi dine kunder allerede har kommet til deg, nettopp fordi du er flink med Microsoft Office. Det er et positivt kompliment, så hva med å utvide horisonten? Ved å gå ut og tilby tjenester til begge kontorpakkene kan jeg garantere at man også tekkes kunder som ønsker OpenOffice.

Med tanke på hva som skjer 1. januar 2009 trenger man ikke å være verken rakettforsker eller blåruss for å forstå at det er et marked som bare blir mer og mer desperat etter kompetanse frem mot denne datoen.

Jeg bruker mye tid i Google Analytics i forbindelse med mitt eget nettsted. Her finner jeg blant annet en oversikt over hvilke søkemotorer som sender meg flest besøkende. Det bør ikke komme som en overraskelse for noen at statistikken ser ut som følger:

Ved en tilfeldighet ramlet jeg over videoen dove evolution på YouTube. Videoen taler for seg selv og minner oss atter en gang på at et bilde ikke lenger snakker sant.

I forbindelse med ISO-sertifiseringen av OOXML meldte jeg meg inn i Standard Norge komité 185, heretter kalt SN/K185. I denne prosessen haglet beskyldningene fra begge sider om at nye komitémedlemmer kun meldte seg inn nettopp i forbindelse med OOXML. Selv ble jeg beskyldt for ikke å være interessert i standardiseringsarbeide, kun i å «ta» Microsoft. Det sier seg selv at det selvfølgelig er sludder. At jeg derimot har meldt meg inn i forbindelse med OOXML-prosessen har jeg aldri lagt skjul på.

Derfor kan det synes som om kritikerne nå får rett, når NUUG, som jeg representerer, nå har meldt seg ut av Standard Norge komité 185. Imidlertid er begrunnelsen for utmeldelsen helt legitim.

Personlig beror oppsigelsen på hvordan Standard Norge har gjennomført prosessen rundt en ISO-sertifisering av OOXML. Prosessen har til dels vært skandaløs, særdeles uprofesjonell og uten standardisert metodikk for kvalitetssikring. Som mange andre, spør også jeg meg hva man skal med en fagkomité når komiteens anbefalinger blir fullstendig tilsidesatt av Standard Norges egne ansatte, som i samme åndedrag medgir at de ikke er faglig kvalifisert til å vurdere saken.

Jeg har altså ingen problemer med å ikke vinne frem i de saker jeg arbeider med, så lenge prosessen er ryddig. Denne prosessen har vært alt annet, og det ønsker jeg ikke å assosieres med.

Slik Standard Norge har gjennomført denne prosessen, har organisasjonen mistet sin troverdighet innen IT. Standard Norge har satt sine egne kommersielle interesser foran det som er samfunnstjenlig, teknologisk og faglig tilrådelig. Ved å delta i et videre arbeide innenfor Standard Norge vil dette også svekke min personlige troverdighet og integritet. Dette velger jeg å ikke være en del av og har oppfordret NUUG til å gå ut av Standard Norge.

Det er ikke slik at det dermed er farvel til standardiseringsarbeid. NUUG har en egen standardkomité, hvor jeg er medlem, og komiteen vil heller stille til disposisjon vår kompetanse til organisasjoner som arbeider for faglig integritet og samfunnstjenlige IT-løsninger.

Jeg er heller ikke alene om å melde meg ut av komiteen. Det ble samtidig levert kollektiv utmeldelse fra en lang rekke aktører og personer, og det er særdeles synd at Standard Norge kommet i unåde hos selskaper som Nokia, Google, Opera, IBM og Sun, for å nevne noen.

Det er beklagelig å melde, men Standard Norge har ikke lenger troverdighet i IT-bransjen, annet enn hos de som arbeidet for ISO-sertifisering av OOXML, hvilket kun begrenser seg til selskaper kjøpt og betalt av OOXMLs opphav.

Fullverdig pressemelding er i dag blant annet publisert hos Digi.no.