“Bruk av elektronisk kommunikasjon i et kunnskapsbasert arbeidsliv er ikke en frynsegode, men en nødvendighet for å kunne uføre sine arbeidsoppgaver, mener IKT-Norge, YS, NJ og HSH.”

Akkurat det mener jeg også!

Tidligere i år skrev jeg en ironiserende og lett provoserende post om skatt på privat mobilbruk. Reaksjonene lot ikke vente på seg, spesielt ikke fra rød-grønt hold.
Mange har i løpet av den siste tiden mottatt et kjedebrev hvor man oppfordres til å le…

Og hvis du har bredbånd hjemme kun for å gjøre en jobb og ikke bruker det privat, er jeg enig i at de nye beregningsreglene for skatt av denne fordelen slår negativt ut for deg.

Lasse: Jeg jobber faktisk på et sykehus nå, og sykepleierene her trenger ikke bredbånd hjemme for å gjøre jobben sin. Men det er heller ikke poenget mitt. Jeg får det betalt av jobben for å gjøre en jobb, ikke fordi det er en privat fordel..

Der jeg jobbet før, måtte vi streke under alle jobbrelaterte samtaler i en spesifisert faktura, og vi fikk da bare dekket disse. Dette syntes jeg var en grei ordning, selv om det tok endel tid. Men denne muligheten har man ikke med bredbånd.

Som tidligere nevnt finnes det tekniske løsninger som lar arbeidsgiver følge opp og rapportere eksakt forbruk, uten at det verken koster mye eller er vanskelig å bruke eller administrere. At disse løsningene koster mindre enn hva det vil koste å følge opp det nye forslaget er jeg ikke i tvil om, gitt at man da faller inn under neste avsnitt.

Jeg hører og leser at intensjonen er god, og det skal man ha for, men jeg ser i praksis at dette slår så galt ut for veldig mange bransjer og bedrifter at det ikke tjener forslaget noe godt. De lidende blir de som faller uten for 8-16-jobben, ikke har fasttelefon eller på annen måte faller utenfor systemet det så trangsynt har vært fokusert på (ikke nødvendigvis fra deg).

Med det nye systemet innrapporteres 4000 dersom man har et arbeidsgiverbetalt mobiltelefon- telefon eller bredbåndsabonnement, 6000 dersom man har to eller flere.

De arbeidsgiverne jeg kjenner, pålegges mindre arbeid med det nye systemet i forhold til det gamle. Å innrapportere 4000 er minst like enkelt, og i de fleste tilfellene enklere enn å innrapportere et beløp som ikke er kjent, eller som varierer fra gang til gang.

Som vi tidligere har vært inne på, vil en fjerning av skatten selvfølgelig føre til en enda større forenkling, men det er vi vel enige om er en annen diskusjon? Innrapportering av et fast beløp på 4000 er minst like enkelt som innrapportering av et hvilket som helst annet beløp.

En annen kjepphest er at det er så mange andre fordeler som ikke beskattes, og at denne inntekten tross alt er svært marginal, slik at den like gjerne kunne droppes.

Resten av argumentene mine kjenner du jo.

Og som tidligere nevnt, det blir litt feil hvis hjemmekontorløsninger kun skal finansieres med billig bredbånd og skatterabatt på PC’er. Dersom arbeidsgiver har behov for arbeidstakere med hjemmekontor, bør arbeidstakeren få skikkelig hjemmekontor.

Men selv bruker jeg også hjemmebredbåndet mitt når det er noe pressende på jobb, mailer som må leses, maskiner som må fjernstyres og så videre, men i og med at det ikke påfører meg kostnader utover de jeg likevel har til bredbånd, kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke skulle skatte av pengene jeg betaler dette med.

Poenget er jo at disse yrkensgruppene stort sett ikke har behov for bredbånd (eller mobil) for å utføre jobben sin. Det blir helt feil å sammeligne med disse arbeidsgruppene. Og poenget mitt, som jeg kanskje har gjentatt mange ganger, er at jeg ikke ser på betalt bredbånd hjemme som en privat fordel, men som en mulighet til å kunne jobbe hjemmefra ved behov. Derfor blir det også helt feil å skatte av det.