Martin Koksrud Bekkelund

Få ting provoserer meg mer enn ufagkyndige mennesker som uttaler seg åpent på fjernsynet om ting de faen ikke har peiling på. Jeg innrømmer gjerne at jeg er veldig provosert og så forbanna at jeg banner på eget nettsted.

Jeg snakker om viltforvalningen i Norge.

Ulv

Det klassiske eksemplet er rovdyr, og ulven spesielt. Skal man tro bøndene på Hedmarken er ulven satans verk og en ond skapning som må fordrives med alle midler, enten det er krypskyting, løgn eller korrupt virksomhet. Når bondejævelen er så idiot og putter sine ferskvarer (les: sau) ut i ulvens matfat, så forsyner den seg naturlig nok deretter.

For en tid tilbake hørte jeg også en engstelig mamma uttale seg på fjernsynet, etter at det hadde lusket ulv rundt huset. Den lille familien hadde flyttet fra storbyen til Hedmarken, uten å ofre en tanke på at det streifer mer enn feite katter rundt husene der de flytter. Mennesket har ingen rett til å være herre over hvilke dyr som skal eksistere i norsk viltfauna. Mennesket er gjester i dyrenes rike, og må lære oss å sameksistere med alle arter som eksisterer. At ulven ikke er det som forårsaker størst svinn blant buskapen feier bøndene under teppet. Ulv hører naturlig hjemme i norsk natur. Punktum!

NRK skal ha ros for å ha fokus på temaet!

Elg

På Norge i dag på NRK så jeg for en stund siden en reportasje om en “ond elg” i Moldemarka. I motsetning til mennesker har ikke dyr den egenskapen at de kan være onde. Det er riktignok enkeltindivider som er mer pågående enn andre, men det har som regel sine årsaker, for eksempel at de er sultne, at vi krenker territoriet eller forstyrrer kalvingen. I reportasjen på NRK kunne man se en opprørt kvinne fortelle om hvordan elgen angrep henne og hunden hennes, hvorpå hun avslutter intervjuet med at “elgen ikke hører hjemme her”. Hallo, du går i skogen, kvinne! Sier “skogens konge” deg noe? Det gikk i tillegg frem av intervjuet at dama hadde løs hund og at elgen var med kalv. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå elgkuas reaksjonsmønster.

Hva gjør politikerne?

Det er ikke mitt fagområde, så jeg har dessverre ikke satt meg godt nok inn i regjeringens politikk på området, men etter hva jeg forstår på veterinærsamboeren her i huset, syntes jeg det er provoserende at vi tilsynelatende ikke har en regjering som aktivt ivaretar dyras interesser.

Finnes det en politiker der ute som kan kaste glans over artikkelen med sitt nærvær? Post gjerne en kommentar!

Hvilken bakgrunn har jeg for å uttale meg?

Et argument som ofte går igjen blant rovdyrmotstandere er at vi “byfolk” ikke skal blande oss opp i diskusjonen. Vi har jo ingen erfaring med hvordan det er å ha buskap som skal forvaltes. Jeg har ett ord som tilsvar: Pisspreik! Som beboer i et demokrati benytter jeg meg av retten til å uttale meg på et mer nøytralt grunnlag enn hva man si om rovdyrmotstanderne, til tross for at jeg i skrivende stund er provosert vekk fra evnen til å være helt saklig. Som samboer med en veterinærspire, med særlig interesse for vilt, har jeg dessuten god tilgang på fakta og tallgrunnlag i rovdyrsaker. Hun deler for øvrig mitt syn i saken. Det er som nevnt ikke rovdyra som tar livet av mest buskap her i landet. Tog, (piggtråd)gjerder, biler og skrot på bondens eiendom er vanlige dødsårsaker.

Frustrasjoner Politikk