- Meny
- Hovedsiden
- Om Martin
- Ta kontakt
- Foto
- RSS
8 kommentarer til «Anonym på nettet»
-
Det finnes gode grunner for anonymitet, som det finnes gode grunner for pseudonym. Det som er viktigst, er om diskusjonen er saklig, og ikke trakkaserende. Men på din blogg er du herre.
Anonymitet sikrer at det kommer frem meninger som ellers noen ville holdt for seg selv. Det beskytter yngre mot dem det er verdt å beskytte seg mot (Jentunger på 10 har en absolutt beskyttelse i anonymitet), og det er eksempler på nett der fullt navn har ført folk opp i store problemer.
Så dette må hver enkelt bestemme selv, slik som du bestemmer deg for om du vil forholde deg til innholdet i saken, eller være opptatt av om det skrives under fullt navn. Begge syn har sine pre og kontra. -
Forøvrig: Du har et ryddig og vakkert tema på bloggen din, og du er også klar i ditt innhold.
-
Jeg bruker pseudonym/nick, og det kommer jeg nok til å fortsette med. Det er selvsagt opptil bloggeieren om han ønsker å slette innlegget mitt, eller ikke. Det er en risk jeg får ta.
Jeg mener det er bedre å bruke et fast nick som kan knyttes opp mot en nettidentitet, enn å underskrive med “Anonym” eller et tilfeldig falskt navn. Jeg mener at folk ikke nødvendigvis trenger å kunne finne ut av hvor jeg bor og hvordan jeg ser ut, for å vite seriøsiteten over ting jeg mener. Med mindre jeg går på personangrep. Da blir det litt feigt å gjemme seg bak et nick.
Når det gjelder blogger og artikler, så er det ingen tvil om at jeg tar de som er underskrevet med fullt navn mer seriøst. Skriver man fagartikler der det er viktig å vite om kilden er seriøs og artikkelen er korrekt, er det selvsagt et must.
-
Hva som står skrever er for meg langt viktigere enn om forfatteren bruker et kallenavn eller ekte navn. Er argumentene gode, så er de gode uavhengig om de ble skrevet anonymt eller ei.
Det finnes lassevis med gode grunner til å ikke oppgi fullt navn. Jeg hjelper mennesker opptre anonymt på Internett og personer innen så og si alle samfunnsgrupper kjøper kurs i anonym nettbruk.
Politiske partier ønsker å kunne delta i debatter uten at det tydelig fremgår at “N. N. er ordfører i X og representerer det politiske partiet Y”. Hvis N. N. f. eks vil diskutere eller kommentere rundt datterens rusmisbruk så forstår jeg godt at N. N. så bør få lov å snakke om slikt på nettet uten at det plutselig står på forsiden av landets aviser at N.N.’s datter er rusmisbruker. Et klassisk eksempel er: Foretrekker du å snakke om hvordan det er å ha klamydia med et nick eller fullt navn?
Kanskje du før eller siden finner ut at anonymitet er nyttig. Kanskje du aldri skjønner bæret. Uansett er du selvfølgelig fri til å sensurere bloggen din som du vil, og du må for all del late som “retningslinjer” er grunnen til den strenge sensuren du bedriver.
Ellers er det noe artig at du kaster bort Telenor’s tid med “abuse”-meldinger, men for all del. Jeg burde vel poste denne kommentaren med en Telenor-IP, men pytt. Tilfeldig IP får duge.
-
Takk for alle tilbakemeldinger så langt. Aller først vil jeg understreke at jeg selvfølgelig ikke argumenterer for å bruke full identitet i enhver sammenheng. Å hevde at jeg “før eller siden finner ut at anonymitet er nyttig” er altså ikke noe jeg kan komme til å finne ut i fremtiden, men noe jeg allerede vet. Som det blant annet står i KK-artikkelen jeg refererer til, er det absolutt forsvarlig og forståelig å bruke anonymitet i sammenheng med f.eks. helse- og samlivsdiskusjoner. Videre synes jeg også det generelt sett er en fordel at barn opptrer anonymt på nettet, selv om ulempen er at mobbing kan utføres anonymt. Det vet vi skjer i stor grad.
Skal man imidlertid stå frem med sin identitet, er det ingenting som krever at man utleverer alt om seg selv. Dette går eksempelvis godt frem av siden “Om Martin“. Telefonnummer og adresse liker jeg å holde for meg selv. Det samme med saker som involverer min arbeidsgiver. Selv om denne informasjonen ikke er vanskelig å finne, er jeg ikke listet i noen telefonkatalog eller annen katalogtjeneste. Greia er å finne en balansegang mellom privat og offentlig, men allikevel kunne stå frem med full identitet. En person som fikser dette svært godt, men allikevel fremstår med full identitet, er Kyrre Baker.
En av de viktigste grunnene til at jeg ønsker at flere står frem med identitet, er at debatten raskt blir mer seriøs. Argumentene kan selvfølgelig godt være seriøse, gode og veloverveide til tross for at de blir fremsatt av en anonym person. Uten å virke arrogant tør jeg påstå at jeg har sett det meste etter 12 år på Usenet. Mennesker som poster under falsk identitet har lavere terskel for å spre FUD, trolle eller komme med usannheter og nedlatende personkarakteristikker. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at man vegrer seg for å spre uriktigheter eller å være ufin hvis man poster med sin egen identitet.
På Usenet har jeg som nevnt opplevd det meste. Mentalt syke mennesker har kalt meg svært spesielle ting og blant annet truet med å kontakte mine kunder for å “fortelle dem hvordan jeg er”. I slike situasjoner gjelder det å holde kontakten med virkeligheten, og ikke la seg sette ut av nærkontakt med ustabile sjeler. Jeg har fått svært tykk hud etter å ha frekventert Usenet siden 1995.
Bakgrunnen for at jeg ikke ønsker anonyme kommentarer her på bekkelund.net, er at jeg ikke orker flere runder med personsjikaneringer, trolling og ukvalifisert synsing. Jeg har opplevd det flere ganger tidligere, og ser ingen grunn til å la dette være en hang-out for sjelene som elsker å ødelegge artiklene i nettavisene. Jeg ser at Øyvind Sæther kaller dette sensur, hvilket jeg til dels kan være enig i. Imidlertid sensurerer jeg ikke kommentarer som bidrar til å ivareta en sunn og konstruktiv debatt, men kommentarer som åpenbart ikke klarer eller ønsker å bidra til debatten på noen måte. To gode eksempler er Cavey og BZA, som håndterer anonymitet på en svært god måte.
Jeg kan heller ikke se hvordan jeg “later som ‘retningslinjer’ er grunnen til den strenge sensuren” jeg angivelig bedriver. Jeg later ikke som noe som helst, og bedriver heller ingen streng sensur. Hvis det er noen som ikke har fått publisert en kommentar her på bekkelund.net, bør de aller først spørre seg selv hvorfor.
Til slutt vil jeg ha meg frabedt påstander om at jeg misbruker ISP-enes abuse-mottak, Øyvind. Med mindre det var du som stod bak sjikaneringen jeg opplevde både på telefon og i kommentarene, er det ingen andre enn meg som vet hva som har foregått. Et av forholdene var så ille at jeg vurderte politianmeldelse, og da snakker vi ikke lenger om fjortiser som synes at “bekkelund.net stinker, azza”, eller noe liknende.
-
Jeg anser egentlig et nick som et ekstra navn du har, i hvert fall hvis du har brukt det lenge og selv om det er noen jeg aldri vil møte, vet hvordan ser ut, virkelig navn og alt det der, så vet man etterhvert om noen kan tas seriøst eller ikke. Og jeg vet ikke helt hvorfor noen tror at dette med å bruke et nick liksom skal gi dem rett til å oppføre seg som tullinger mot andre.
Nå om dagen bruker jeg bare nicket mitt på fantasyrelaterte sider, ellers (ironisk nok) så er det ingen som vet hvem jeg er. Men jeg tror nok at hvis ikke det hadde vært noe NorBlogg osv hvor jeg følte det var mest riktig å stå frem med fullt navn rett og slett pga. seriøsitet, så hadde jeg nok bare brukt nicket mitt ennå.
Akkurat nå kan jeg vel kanskje fremstå en smule schizofren når det gjelder webidentiter, men for meg handler det mye om å skille alle rollene for ellers så blir det for følelsen av å være på jobb ’støtt’.
-
Jeg tror jeg må være enig med deg Martin. Anonymitet handler om balansegang. Barn bør uten tvil være vernet for alt det ulumske man finner på internett, selv om det igjen kan føre til mobbing uten at man kan slå ned på den faktiske personen. Dette betyr imidlertidig at man er nødt til å være flink med å luke bort de tilfellene av mobbing og trakassering.
Og igjen er det også mulig å være anonym, uten å skjule seg. Jeg har ikke noe mer problem med å forholde meg til “Bza” som jeg har til “Martin Bekkelund”, så lenge det faktisk er nick man bruker konsekvent, og under like “saklige” forhold som man ville gjort med sitt egentlige navn.
Når det kommer til Øyvind’s kommentar om sensurering er jeg ikke enig. Jeg vil tro at Martin gjør som han sier; luker ut de som ikke har noe saklig å komme med (og som dermed trenger anonymitet for å skjule seg), og lar de anonyme, men saklige kommentarene være. Helt greit.
-
Jeg ser for øvrig at Google-ingeniør Matt Cutts akkurat har oppdatert sine retningslinjer for kommentarposting i sin weblogg, nøyaktig etter samme prinsipp som jeg har kjørt etter i flere år.
Ett trackback / pingback til «Anonym på nettet»
-
[...] Les også Martin Bekkelunds artikkel om anonymitet på nettet. [...]
Legg igjen en kommentar
Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.
Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.
Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.355 minutter.