OOXML-striden fortsetter

10. October 2007

Partene har knapt rukket å slikke sine sår etter flere slag om ISO-sertifisering av OOXML, før neste slag er i gang: Slaget om foretrukket standard for dokumentlagring i Norge. Striden er allerede i gang med flere kommentarer i Norske IT-medier, senest en gjestekommentar i Dagens IT av Grete Faremo i Microsoft, hvor hun fremholder OOXMLs fortreffelighet fremfor ODF. Med førstehåndskjennskap til denne saken, forbauser deg meg at en stor og tilsynelatende seriøs aktør som Microsoft sprer usannheter om sitt dokumentformat OOXML, når Grete Faremo skriver at OOXML er en åpen standard. Microsoft har til det kjedsommelige fremholdt OOXML som en åpen standard, og undertegne har tilsvarende fremholdt klare beviser for at OOXML ikke er en åpen standard, men et lukket, proprietært og leverandøreid format. Om nødvendig gjentar jeg gjerne meg selv.

Microsoft har lidd to nederlag i kampen om sertifisering av OOXML som en ISO-standard. Først i Standard Norge, så i ISO. At OOXML til slutt blir en ISO-standard er det få som tviler på, men det skjer heldigvis ikke så raskt som det Microsoft håpet på, gjennom såkalt «Fast Track» hos ISO.

Microsoft bedriver nå intens lobbyvirksomhet for å forhindre at ODF får sin utbredelse som følger av at OOXML ikke ble ISO-sertifisert gjennom «Fast Track». Myndighetene er i ferd med å utarbeide retningslinjer for dokumentstandarder og offentlig tilgjengelig informasjon, og ønsker i denne sammenheng å velge standarder som allerede er ISO-sertifisert. Grete Faremos gjestekommentar i Dagens IT er et eksempel på hvordan sannheten manipuleres for å tvinge igjennom OOXML som foretrukket format for dokumentlagring i offentlig sektor.

Norge har gitt sitt offisielle syn på OOXML overfor ISO, men det synes ikke Microsoft å ta hensyn til når de nå forsøker å presse igjennom OOXML som foretrukket standard for lagring av dokumenter i Norge. Det er direkte respektløst, både overfor det arbeid som er nedlagt av Standard Norge Komité 185 (SN/K185) i tillegg til hele Norges befolkning. Vi vet hvor skitten prosessen var i Sverige, og vi så tilsvarende tendenser her i Norge. Ingen bør derfor tvile på at Microsoft også nå benytter alle tenkelige midler for å nå sine mål.

Da forrige slag i denne saken pågikk som verst ble undertegnede to ganger kontaktet av «motparten». Først av en ansatt i Microsoft som «ønsket å snakke med meg for å korrigere uriktigheter i debatten», dernest en av en Microsoft-partner som mente at jeg var god til å skrive, men at jeg «burde holde meg til sannheten for ikke å miste troverdighet». Det er ingen tvil om at begge henvendelsene var av en slik karakter at hensikten var å forsøke å tie undertegnede til å avstå fra videre deltakelse i saken. For meg ble det derfor også en personlig seier — og ikke bare en faglig — da Norge stemte nei til ISO-sertifisering av OOXML. Det kjennes ekstra godt å vite at de argumenter man fremmer blir hørt, ivaretatt og funnet riktige av Norges utøvende instans på standarder.

Norge risikerer — med Grete Faremo og Microsoft i spissen — at vi låser ned Norges dokumentarv i en digital kiste kun venner av Microsoft får nøkkelen til. Vi risikerer altså å gjøre oss avhengige av både Microsoft som leverandør og av Microsoft Office som kontorpakke. Man trenger ikke å ha vært blåruss for å forstå at kostnadene ved å binde seg til et lukket, proprietært og leverandøreid format vil bli enorme i forhold til hva de vil bli med en standard som virkelig er åpen.

Valgfrihet handler ikke nødvendigvis om å ha flere standarder å velge mellom, men å selv kunne velge hvordan man ønsker å benytte den standarden som allerede finnes, uten å gjøre seg avhengig av en bestemt leverandør.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.

Jeg er glad for at du rapporterer videre i denne saken, for jeg har ikke tid til å følge med på de diverse norske IT-mediene selv. Det verste med hele OOXML og alle dens forkjempere er at de faktisk mener og tror på det de selv sier om dokumentformatet. Det er både skummelt og flaut hvor lite enkelte mennesker er i stand til å tenke gjennom og undersøke en sak selv før de gjør seg opp en mening som de helst skal utbasunere i alle aviser som gidder å høre. Spesielt med tanke på at denne meningen er presset ned over hodet deres av en part som har ekstreme og uomtvistelige økonomiske interesser i saken.

Kommentar av Asbjørn Ulsberg — 13. October 2007 0:51

Bare hyggelig å kunne bidra med informasjon, Asbjørn. Etter resultatet i Standard Norge og ISO har det vært så godt som stille i denne saken. Dessuten er det en småvanskelig materie å sette seg inn i. Om ikke det er komplekst er det i hvert fall omfattende.

Som nevnt tidligere er det to typer mennesker som støtter OOXML. Enten er man inkompetent, eller så er man ignorant. Inkompetent hvis man ikke forstår problemstillingen, eller ignorant hvis man forstår den men overser den for å beholde markedsposisjonen. Det blir et valg mellom pest eller kolera.

Jeg er for øvrig glad jeg ikke har IT-ansvar i en bedrift som ikke driver med IT. Jeg hadde vært forbanna på oss for at vi ikke klarer å samle oss om noe som helst.

Kommentar av Martin — 13. October 2007 1:12

En virkelig åpen standard vil, som du nevner, også åpne for enorme bedrifts- og privatøkonomiske besparelser, samtidig som det ikke vil kunne legges beslag på hvem som kan ta i bruk formatet. Vi trenger ikke flere proprietære løsninger da dette raskt vil kunne ende med avhengighet, økt monopolisering og en eventuell stagnasjon av den videre utvikling gjennom en ensporet økonomisk tankegang.

Denne debatten er jo helst rettet mot ISO-standard i Norge, men jeg kan ikke helt la være å nevne at åpne standarder som ODF ville være meget aktuelt for land. Da tenker jeg særlig på land med lavere kjøpekraft enn i Norge. En åpen standard vil skape urestrikterte muligheter blant utviklere til å skape og tilby alternative programmer til brukere som dermed vil kunne bevege seg bort fra den tidligere avhengigheten av proprietære løsninger.

I land som Romania er en vanlig månedslønn så lav som mellom 100 og 200 dollar, mens Microsoft Office 2003 koster 350 dollar. Det er kanskje ikke så vanskelig å tenke seg at man ofte enten ikke har råd til å anskaffe seg dette, eller så henfaller man til ulovlige løsninger (piratkopier). En åpen standard vil kunne medføre større tilbud av billigere eller gratis programmer. Havnet litt på et sidespor her, men følte likvel det var på sin plass å nevne det

Et spørsmål til slutt. Har det vært aktualisert å innføre en åpen standard som ISO innen EU?

Kommentar av Leif — 14. October 2007 15:45

Du har helt rett i dine betraktninger, Leif. Microsoft vet at de ikke kan konkurrere mot åpne standarder når det gjelder pris, med mindre de gir bort både programvare og maskinvare. Det har vi jo sett eksempler på, nettopp for å skaffe seg markedsandeler. I tillegg vet de at åpne standarder truer deres de-facto-monopol-situasjon, og det er derfor de er så hissige på å kvele dette initiativet ved fødselen. Ikke så rart når vi vet at hver tredje omsatte krone hos Microsoft stammer fra Office.

Det er definitivt aktuelt å innføre åpne standarder innen EU. Jeg kjenner ikke spesifikt til arbeidet som pågår verken i EU eller i de enkelte land i Europa, men generelt sett vet jeg at det er initiativer til det. Her i Norge ønsker regjeringen bruk av åpne standarder og fri programvare, selv om det ikke nødvendigvis er et formelt vedtak.

Kommentar av Martin — 14. October 2007 16:55

Martin Bekkelund

Abonner

Martin på nettet

Siste fem kommentarer

Med Martins øyne

Leseliste

OOXML-striden fortsetter

5 kommentarer

Si noe du også

Trackback og Pingback