Det vil alltid være noen som er uenige i det som skrives, uansett hvor bra eller dårlig det er.

For eksempel kun lyspærer fra Orsam i en gitt lampe fra IKEA (håper ikke det finnes noen proprietær standard på lyspæresokkler?). Tror dette hadde vært litt nærmere virkeligheten da hovedpoenget med åpne standarder (for de aller fleste) betyr at man kan velge HVEM som leverer programmet for å lese en gitt fil, ikke at man selv har muligheten til å lage et program som gjør dette.

Uønskede endringer kunne kanskje vært formulert som uforutsette, selv om det er en risiko for begge deler. Poenget er at man som integrator eller kunde ikke er tvunget til å implementere endringene i standarden, dersom man ikke ønsker det. Det er man strengt tatt ikke med proprietære standarder heller, men det er en langt større risiko for at man må det. Et godt eksempel er hvordan nye versjoner av Microsoft Office Word ikke klarer å åpne dokumenter produsert av gamle Word-versjoner.

Jeg stusser ved et par ting, men det kan godt være fordi jeg er teknolog og derfor ikke tekstens primære publikum. I de to første avsnittene under “Hva er en åpen standard?” oppfatter jeg det som at du hopper bukk over standarder som er proprietære, men tilgjengelig for andre, det vil si at de kan implementeres ut fra en spec. Såvidt meg bekjent er PDF en slik.

I punktlisten din påstår du at åpne standarder har sikkerhet mot uønskede endringer. Det sliter jeg med å være enig i, du vil alltid kunne stå overfor en endring du er uenig i, og dermed er uønsket, men fremgangsmåten for å komme dit vil nok være annerledes.

Det siste er kanskje mer flisespikking enn det første, og dermed mindre viktig. Metaforene dine oppklarer mye av den forvirringen jeg satt igjen med etter de første to avsnittene.