Uten at jeg skal si det 100% sikkert så mener jeg å ha sett den logoen der i en eller annen template sammenheng. Den er nok mest sannsynlig kjøpt som en lisens eller gratis og dermed havnet hos begge to.
Jeg avventer fortsatt svar på en e-post jeg har sendt Microformats, så får vi se hva de sier.
Personlig kan jeg ikke huske å ha sett denne logoen i andre sammenhenger, derfor denne artikkelen.
I følge Archive.org var Microformat først ute med logoen, se kopi av siden fra 21. juni 2005 hvor logoen er denne. 180.no er et nummerdomene, og man kunne først begynne å søke på dette den 13. juni 2007. Trekningen av domenene var vesentlig senere.
Så spørs om det 180.no har “stjålet” logoen, da..
Logoet er designet av SimpleBits spesielt for Microformats.org.
Part of the fun design process for the site involved creating a logo for microformats — one that embodied the “building smaller pieces on top of existing, larger standards”. The result we arrived on worked ideally with bright green at the top layer, signifying “new growth” — the same process that was happening with plants and trees at the time the logo was being designed.
Så… Busted! ![]()
Klarer ikke å slippe ting alltid… En versjon av logoet er tilgjengelig på wikien til Microformats under en Creative Commons BY-NC-SA lisens. Dvs at de kan bruke det, men må oppgi kilde og kun til ikke-kommersielle formål. Jeg finner ingen kilde og 180.no er vel noe av det mer kommersielle i landet…
Pussig at du nevner det, Glenn. Jeg har droppet tidligere noen linjer til Dan Cederholm vedrørende denne saken, så får vi se hva han sier. Det er nok ingen tvil om opphavet til logoen, samt at bruken hos 180.no er et lisensbrudd.
“Ti feil gjør ikke én rett”. Det blir litt som å si at “jeg vet at det blir stjålet mer enn én bil i Oslo hver dag, så tyvene bør ikke straffes”.
Hadde jeg kommet over logoen andre steder, ville jeg selvfølgelig publisert disse sidene også. Jeg er helt enig med Kyrre i at misbruk ikke rettferdiggjøres selv om flere gjør det.
heh, ser man det … jeg ville også antatt at dette var et standard ikon for en publiseringsløsning/template eller noe sånt.
Skulle tro 180.no har råd til å få designet noe eget.
Skal se det hjelper å si i fra, vet ikke om det er Martins fortjeneste, men nå har i hvert fall 180.no fått ny favicon.
Jeg sier bare “bra jobba”.
Neste kampanje kan være å få digi.no til å slutte å knabbe ikonene til storebrand.
Jeg tror ikke jeg skal ta æren for at 180.no har byttet favicon, men det er i hvert fall gledelig å se at de har byttet det ut. Dersom de faktisk har fått nyss om denne artikkelen viser det at det nytter å si i fra.
Jeg har for øvrig ikke fått svar på noen av e-postene jeg sendte i anledning denne artikkelen, verken fra 180.no eller fra Dan Cederholm.
Jeg kjenner jo godt de som laget ikonene til Storebrand. Dersom du kan si litt mer om hvor de misbrukes, så følger jeg gjerne saken, Marius.
Forsøk å søk på ordene “rene nettbanker” i internsøkemotoren til digi, første treff er en en artikkel jeg tipset bl.a Christian J om tidlig i februar, hvor de tydeligvis har tatt vekk artikkelbilde. Treff nummer 2 viser at samme journalist liker å knabbe Storebrands bilder. Her er en skjermdump jeg tok 5. februar:
Jeg ser at denne grafikken er en sammensetning av flere ikoner som eies av Storebrand. Har .IXD eller Storebrand foretatt seg noe mer i forhold til denne saken, Marius?
Om de har foretatt seg noe eller ikke vet jeg rett og slett ikke, men denne artikkelen hadde det samme ikonet som illustrasjonsbilde før jeg tipset Christian J. om dette.
Pssst Martin: du har en del elementer på denne siden du ikke har helt rettigheter til heller, ikke mange, men noen. Tenkte det kunne være verdt å nevne siden du omtaler andre ![]()
Espen, da. Du kan jo ikke påstå slikt uten å utdype nærmere.
I selve designet finnes det en lang rekke elementer jeg ikke har laget selv. Bildene er tatt av en fotograf, i tillegg til at jeg benytter en del ikoner laget av andre. Fellesnevneren er imidlertid at disse enten går under en lisens som tillater meg som privatperson å benytte de, eller jeg har innhentet tillatelse fra den som har opphavsretten.
Når det gjelder bilder, grafikk eller illustrasjoner jeg benytter i artiklene, støtter jeg meg på sitatretten og krediterer det jeg benytter, der det er behov for det.
Dessuten er det forskjellige regler som gjelder for privatpersoner og bedrifter.
Men at det finnes unntak ser jeg definitivt ikke bort fra. I så fall setter jeg stor pris på en nærmere beskrivelse.
clara.no: Dersom du legger ut et fotografi på Internett, skjer det en eksemplarfremstilling og en tilgjengeliggjøring for allmennheten som er underlagt rettighetshavers enerett. Unntak gjelder der hvor fotografiets vernetid er utløpt.
Jeg forstår det slik at illustrasjonsfoto tatt fra Dagbladet, IMDB og Disney ikke direkte er omfattet av sitatretten, når det du skriver ikke er koblet til en relevant sak, eller bare er delevis relevant.
clara.no: Et sitat er en del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Man kan sitere fra verk som er offentliggjort uten tillatelse fra rettighetshaverne så fremt dette er i samsvar med god skikk, og nødvendig for et formål. Adgangen til å sitere avgrenser eneretten etter åndsverkloven.
Hva som er “god skikk” må vurderes konkret for de forskjellige verkstyper, og innen de forskjellige bruksområder. Den grunnleggende avgrensningen ligger i lovens uttrykk “i den utstrekning formålet betinger” - man skal aldri sitere for å slippe å skrive om det samme saksforholdet selv, men bare dersom man har behov for å bruke sitatet for kommentar, analyse, dokumentasjon e.l.
Under enhver omstendighet er det et krav at rettighetshaver navngis, at kilden angis og at sitatet er korrekt.
Sitatretten er ikke ment å favne om bruk av sitat i reklameøyemed.
Se åvl. § 22.
I mine øyne ville heller ikke et par striper av Mads Eriksen blitt innbefattet av sitatretten, men det er jo naturligvis en tolkningssak.
Martin: Dessuten er det forskjellige regler som gjelder for privatpersoner og bedrifter.
CC skiller veldig greit mellom privat og kommersielt bruk, men vanlig opphavsbeskyttet materiale omfattes vell ikke på samme måte slik jeg forstår det. Der kan ting mangfoldiggjøres for privat bruk (slik vi vet at du kan ta en kopi av musikk til eget bruk, familie eller nære venner). Men det å legge det samme ut på Internett innebefattes ikke i privat bruk.
Bruk av pressebilder fra Apple, Audi og hvem det skulle være blir forøvrig noe helt annet, bare så jeg har gjort et klart skille her.
Jeg har prøvd å sette meg litt inn i dette siden dette jo et ganske relevant for mitt virke, og det jeg kommer opp med her er jo mine tolkninger, og hvordan jeg forholder meg til dette. Hvis det er noe jeg har misforstått, eller du har lisensiert bilder hos SCANPIX, IMDB og Disney får jeg beklage mine påstander!
Espen skrev:
Jeg forstår det slik at illustrasjonsfoto tatt fra Dagbladet, IMDB og Disney ikke direkte er omfattet av sitatretten, når det du skriver ikke er koblet til en relevant sak, eller bare er delevis relevant.
Det er så vidt jeg vet riktig som du sier at opphavsretten ikke skiller mellom privatpersoner og bedrifter. Det er også derfor jeg passer på å lese informasjon om opphavsrett fra de stedene hvor jeg henter tekst, bilder eller illustrasjoner. Det er for eksempel svært vanlig med informasjon tilsvarende den man finner hos Dagbladet:
Innholdet i Dagbladet og Dagbladet.no er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk. Kopiering og utskrift til annet enn privat bruk skal ikke forekomme uten avtale med Dagbladet.
Merk spesielt «til annet enn privat bruk». Som nevnt i forrige kommentar er det altså forskjell på bedrifter og privatpersoner, og dette er jo et privat nettsted. Jeg er ingen jurist, så hvorvidt publisering på et privat nettsted ikke omfattes av dette avsnittet har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om.
Det er i hvert fall hevet over enhver tvil at jeg ikke har økonomiske motiver, ei heller et ønske om å fremstille innholdet som mitt eget. Personlig synes jeg det er svært stor forskjell på å benytte bilder fra SCANPIX, IMDB, Disney eller Caplex og kreditere dem korrekt, og på å rappe en logo og fremstille den som sin egen, slik 180.no her har gjort.
I mine øyne ville heller ikke et par striper av Mads Eriksen blitt innbefattet av sitatretten, men det er jo naturligvis en tolkningssak.
Det var jeg veldig klar over da jeg publiserte stripene. Det var også derfor jeg tilbød Mads Eriksen en ny kaffepresse som kompensasjon, dersom han føler at min publisering av stripene er uriktig. Men, det kan jo være at det faller under «god skikk».
For øvrig fint at du setter deg inn i dette. Vi har plenty av eksempler på designere som ikke vet hvordan opphavsretten fungerer. ![]()
Slik jeg tolker det understreker bare det du henviser til min tolkning av saken.
Jeg mener naturligvis ikke å likestille dette med det hele egentlig handlet om. Men det er jo alltid en fordel å ha orden i egne saker før man henger ut andre - mener jeg.
Slik jeg tolker det er ikke publisering på Internett privat bruk.
clara.no: Privatbruksregelen åpner først og fremst for kopiering innen familie og den nære vennekrets, samt innenfor andre lukkede kretser der det er en personlig tilknytning mellom de tilstedeværende.
[...] er det få (om noen) som ikke kopierer elementer av andre tilsvarende tjenester. Fant denne også 180.no tror det er normalt med kopiering av forskjellige slag i denne bransjen [...]
Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.
Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.
Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.493 minutter.