Jeg mener ikke, som det kan leses som, at fri programvare ikke leverer produkter som er like bra som proprietære. Jeg vet det, du vet det og sannsynligvis vet de fleste leserene av bloggen din det. Men min påstand er at den generelle befolkningen, de mulige brukerne, vet det ikke

To undersøkelser vi har gjort understøtter Glens observasjon. En undersøkelse fra i fjor viste at nær 50% av bedriftene i norsk programvareindustri bruker fri programvare som del av et eller flere av sine produkter. De integrerer med andre ord fri programvare inn i løsningene sine. En nylig avsluttet masteroppgave ved NTNU undersøkte blant annet bruken av fri programvare innen fire it-intensive sektorene utenfor IKT-sektoren bruker fri programvare. Oppgaven viser at kun mellom 5 og 10 % av de spurte bedriftene bruker fri programvare (summen av kontorstøtte, servere, utvikling osv.). Jeg husker ikke alle detaljene fra masteroppgaven, men resultatene er i tråd med tidligere undersøkelser. Disse viser at der IT-kompetansen er høy er bruken av fri programvare høy, der kompetansen er lavere er også bruken av fri programvare vesentlig lavere.

Derfor må vi som ønsker økt utbredelse av fri programvare jobbe med å spre informasjon om de fri programvareproduktene som er bra nok for bruk i industri og offentlig sektor. Samtidig må leverandører, i de sammenhenger det er hensiktsmessig, tilby fri programvare og produkter basert på fri programvare. Inntil vi har klart å opparbeide et vist nivå av anerkjennelse for fri programvare blant ikke-nerder må vi nok finne oss i at proprietær programvare blir foretrukket kort og godt fordi det leveres av flere, det er kjent og dermed føles det tryggere.

Vi har litt forskjellige erfaringer med kunder sin orientering i markedet. I min forrige jobb var jeg i et bitte-lite konsulentselskap med relativt små kunder (1-50 ansatte) og de aller fleste hadde overhode ikke noe forhold til fri programvare og langt mindre var de orienterte om hvem som hadde kunnskap om det. De ville ha et system som fungerte til en rimelig penge med minst mulig bry, og ja, for de aller aller fleste hadde alle behovene blitt oppfylt med fri programvare. Nå er det få selskaper som tilbyr dette i det segmentet i mitt distrikt, alternativene er lite kjent og kombinert med frykt for det ukjente så lander de fleste på den gamle og trauste Microsoftplatformen. Når Open Office kom forsøkte vi å tilby det til noen kunder men de fleste vegret seg og søkte mot det kjente.

Det overrasker meg ikke at du mener dette, med tanke på hvem som betaler lønnen din.

Det har ingenting med hvem som betaler lønnen min å gjøre, som Audun påpeker leverer jobben min konsulenter med Linuxkompetanse. Jeg er enig med deg at fri programvare har en del kvaliteter, slik som økt innsyn, reduserte lisenskostnader, tilgang til kildekode, osv. Det jeg mener er at disse kriteriene er viktigere for noen enn for andre og bør dermed tas med i vurderingen på linje med andre kriterier (f.eks. leverandør, løsningens oppfyllelse av krav, muligheten for support, kvalitet, osv). Det er svært sjelden man har to løsninger som er 100% identiske i alt bortsett fra at den ene er fri og den andre er proprietær. I noen tilfeller vil de kriteriene telle veldig mye og i noen tilfeller nesten ingen ting og en drøss med tilfeller der i mellom.

Når det gjelder det offentlige er jeg helt på linje med deg, alle løsninger som det offentlige får utviklet bør det offentlige gi ut som fri programvare. Som du sier, det er våre skattepenger som betaler for det. I andre tilfeller hvor det skal velges hyllevare så bør egenskapene fri programvare gir tas med i vurderingen men vektes individuelt i hvert enkelt tilfelle.

Leverandører av forskjellig fri programvare har en utfordring i å få vist frem sine løsninger og få generell aksept for at de kan levere et produkt som er vel så bra som andre.

Denne påstanden må du utdype og eventuelt dokumentere nærmere.

Jeg mener ikke, som det kan leses som, at fri programvare ikke leverer produkter som er like bra som proprietære. Jeg vet det, du vet det og sannsynligvis vet de fleste leserene av bloggen din det. Men min påstand er at den generelle befolkningen, de mulige brukerne, vet det ikke. Folk flest vet ikke at Zimbra kan være en fullgod erstatter for Exchange (som jeg og har anbefalt til folk). De kjenner rett og slett ikke til alternativene og kvaliteten på de. Noe mer belegg for dette enn min egen empiri har jeg ikke men det har vært nokså konsekvent.

Hvis en kunde ikke kan finne en leverandør som kan hjelpe de med Linux så hjelper det ingenting om det finnes en drøss av bedrifter som kan levere løsninger basert på Linux. De er ikke synlige. Min erfaring er at de fleste vet ikke om noen og et fåtall har hørt om Linpro og der stopper det.

Det er sant, men som Martin er inne på finnes det kompetanse der ute, og du skal egentlig ikke lete så lenge heller. Ikke alle vet at for eksempel de store konsulenthusene i landet som Ergo og UmoeIKT tilbyr konsulenter med Linux-kompetanse. De har vel de fleste hørt om vil jeg tro.

Men det sier litt om hvordan markedet oppfattes.

Jeg tenderer å være enig. Allikevel synes jeg det sier aller mest om vedkommendes kompetanse. Som leder i en bedrift må man kjenne markedet man skal levere til, hva kundene forventer og hvilke leverandører man kan forvente å konkurrere mot. Lever man i sin egen lille boble kan det fort få uante konsekvenser.

Hvis en kunde ikke kan finne en leverandør som kan hjelpe de med Linux så hjelper det ingenting om det finnes en drøss av bedrifter som kan levere løsninger basert på Linux.

Det, derimot, er noe helt annet. Din første setning omtaler min referanse til en leverandør, mens du her påpeker hvordan kundene oppfatter markedet. Jeg forventer at en leverandør er orientert om markedet, mens det er helt naturlig at en kunde ikke kjenner alle aktører. Dog er jeg av den oppfatning om at kunder som har orientert seg godt i markedet vet hvilke aktører som eksisterer.

På den annen side så er jeg uenig i at fri programvare skal foretrekkes kun fordi det er fri programvare.

Det overrasker meg ikke at du mener dette, med tanke på hvem som betaler lønnen din. Det avhenger helt av hvem som er kunden. Jeg har i min artikkel om fri programvare og anbudskvotering redegjort for når og hvorfor fri programvare må foretrekkes, nettopp fordi det er fri programvare.

Jeg siterer meg selv:

Når det offentlige handler programvare, er det det norske folk som betaler og eier løsningen. Det er i det offentliges interesse å benytte en løsning som gir økt eierskap og valgfrihet, som igjen gir økt innsyn og reduserte kostnader. Dette får man ikke ved å benytte proprietær programvare.

At løsningen først og fremst må oppfylle krav til funksjonalitet, ytelse, stabilitet og sikkerhet, er en selvfølge.

Leverandører av forskjellig fri programvare har en utfordring i å få vist frem sine løsninger og få generell aksept for at de kan levere et produkt som er vel så bra som andre.

Denne påstanden må du utdype og eventuelt dokumentere nærmere.

Det sier mer om hans kompetanse om sine konkurrenter, enn det sier noe om den reelle markedssituasjonen.

Men det sier litt om hvordan markedet oppfattes. Hvis en kunde ikke kan finne en leverandør som kan hjelpe de med Linux så hjelper det ingenting om det finnes en drøss av bedrifter som kan levere løsninger basert på Linux. De er ikke synlige. Min erfaring er at de fleste vet ikke om noen og et fåtall har hørt om Linpro og der stopper det.

På den annen side så er jeg uenig i at fri programvare skal foretrekkes kun fordi det er fri programvare. Løsningen må vurderes på likt grunnlag som andre løsninger hvor man naturligvis vekter inn ev. behov for å kunne modifisere løsningen selv, tilgang til kildekode, etc.

Leverandører av forskjellig fri programvare har en utfordring i å få vist frem sine løsninger og få generell aksept for at de kan levere et produkt som er vel så bra som andre.

Ellers er det jo et godt poeng du trekker frem, Petter, om at Linux-kompetanse er noe som allerede finnes hos svært mange bedrifter. Selv har jeg en svært god venn som arbeider for et selskap som leverer løsninger bygget på Linux og fri programvarekomponenter. Han sier de valgte Linux og disse komponentene fordi det er gratis, stabilt, sikkert og gir dem muligheten til å modifisere absolutt alt slik de selv vil. Dette kommer selvfølgelig også kundene til gode, i form av billigere løsninger og kortere responstid ved retting av eventuelle feil.

Kompisen min har for øvrig blitt Linux-bruker på heltid, etter eget ønske.

Linux skiller seg ikke vesentlig fra Windows

Her ville jeg ville vært frekk nok til å påstå at dette gjelder de fleste mennesker:

Dyktige mennesker tilegner seg kunnskap om løsningene de arbeider med, uavhengig av om programvaren er proprietær eller fri.

Om jeg skal forsøke å legge til noe burde det kanskje vært nevnt at linux-kompetanse også finnes hos en del bedrifter som leverer embedded-løsninger. Data Respons, Atmel, Tandberg Data og bedriften jeg jobber i er noen eksempler.