I Nederland defineres innovasjon i suksessraten til idéene som blir utprøvd. Hvis mer enn 10% av idéene går med overskudd og lykkes, så gjør de noe galt. Da er de ikke innovative nok. Innovasjon Norge fremmer derimot kun idéer som det er lett å se at lønner seg. Det er flere gode grunner til at vi ikke lykkes med mange innovative idéer i Norge og Innovasjon Norge er etter min mening en av dem.

Janteloven kan selvsagt også ha noe å si, men før den norske stat selv kan være et godt forbilde for hvordan norsk innovasjon skal fremmes, kan man vel ikke forvente at den norske borger skal vite det heller?

Hvorfor skal ikke vi være stolt over våre nyvinninger?

Jeg sier at man skal være stolt over våre nyvinninger. Det er jo akkurat det som er poenget. Hvis vi i tillegg klarer å få andre til å være stolte, også, har vi en sikker vinner.

Det er også litt morsomt — eller rettere sagt, nok en gang paradoksalt — at man kritiserer dugnadsprosjekter som fenomen i samme tråd som man viser til Wikipedia for faktainformasjon

Jeg tror ikke vi skal gå nærmere inn på definisjonen av dugnad her, eller hvordan den enkelte person oppfatter dette begrepet, ettersom det åpenbart er forskjellig. Kyrre nevner ordene «dårlig samvittighet», «press» og «egeninteresse», og følger videre opp med et ukjent sitat, «Men att sätta orden dugnad och frivillig intill varandra är ett stort brott. Det finns få saker som är mindre frivilliga än dugnad.

Derfor benytter jeg aldri ordet dugnad om fri programvare, ettersom det er en forretningsmodell man tjener penger på.

Geir skrev:

Det største problemet med innlegget ditt, er fullstendig mangel på dokumentasjon.

Dette er en påstand som bunner ut i en subjektiv oppfattelse av en samtale jeg hadde på fredag. Den verken kan eller trenger å dokumenteres, men her kommer en godbit som er vel verdt å merke seg.

Fredag i forrige uke var jeg hos Forskningsrådet. Som nevnt innledningsvis i artikkelen, hadde jeg en samtale om hvorfor så få suksesser har sprunget ut av Norge. Påstanden er ikke en gang min egen. Forskningsrådet hevdet det som fikk meg til å skrive denne artikkelen — med min egen tolkning, selvfølgelig — at Janteloven for mange oppleves som et hinder i forskningsarbeidet. Det er jo et tankekors å ta med seg.

Spøk til side, det er ikke akkurat Coca Cola eller Google

Du nevnte ikke noe om omsetningstallene når du spurte etter suksesser. I så fall ville jeg nok sett på offshorenæringen. Men hverken konseptet leskedrikk eller søkemotor har nødvendigvis «sprunget ut av» USA, da.

Men uansett står det ikke så ille til i Norge som du hevder – hvilket faktisk paradoksalt nok gjør deg selv til en del av det problemet du hevder at du ønsker å bekjempe. Hvorfor skal ikke vi være stolt over våre nyvinninger? Sier du virkelig til salig Kristen Nygaards minne, at han «skal ikke tro han er noe», siden han ikke er like populær som karbonisert sukkervann?

Når det gjelder dugnadsprosjekter setter Kyrre gode ord på dette særnorske fenomenet.

Kanskje ordet er særnorsk, men arbeidsformen er veldig utbredt. Jeg skriver dette i Firefox i bakgrunnen snurrer OpenOffice, maskinen kjører Ubuntu – tre gode eksempler på dugnadsprosjekter som driver nyvinninger. Og det uten at noen stadig vekk står å slår seg på brystet og sier «se her, dette har jeg laget». Det er også litt morsomt — eller rettere sagt, nok en gang paradoksalt — at man kritiserer dugnadsprosjekter som fenomen i samme tråd som man viser til Wikipedia for faktainformasjon …

Idrett er så viktig at vi har et eget idrettsgymnas for sportseliten. I et land der eliteskoler blir sett på som det ondeste onde.

Som lektor i grunnskolen er dette et noe som opptar meg. Jeg syns det er greit med idrettsgymnas, men samtidig er det etter min mening merkelig at ikke intellektuelle talenter skal kunne dyrkes frem på lik linje med idrettstalenter. Det er tross alt førstnevnte vi skal leve av fremover og det er ikke alle som får nødvendige faglige utfordringer i skoleverket.

Kanskje det til og med er idiotisk å dekke seg med janteloven som “skjold” hver gang man ikke får det skrytet man, ofte på grunn av manglende selvinnsikt, selv tror man skal få.

Jeg mener at dersom det var slik, ville vi sett langt flere suksesser enn det vi gjør i dag. Var det slik ville det alltid vært noen som klarte seg. Problemet, for å kalle det et problem, tror jeg bunner ut i at nordmenn også ofte er alt for beskjedne i hva man får til.

Vi har mange suksesshistorier hvor de involverte knapt nok løfter et øyebryn, til tross for at det som er gjennomført virkelig er verdt å skryte av. Men, og det er poenget, det er ingen som heier dem frem. Tvert i mot.

Vegar skrev:

Bortsett fra at bindersen som vi kjenner den i dag ikke er funnet opp av en nordmann.

Det fant jeg også ut da jeg tittet innom Wikipedia i forbindelse med denne artikkelen. Vurderte å bruke en ostehøvel og binders som illustrasjonsbilde. Faktisk synes jeg den originale bindersen var langt stiligere enn dagens.

Hvis jeg spør deg hvilke suksesser som har blitt funnet opp av en nordmann, vil du sannsynligvis svare ostehøvel og binders.

Bortsett fra at bindersen som vi kjenner den i dag ikke er funnet opp av en nordmann.

Se Wikipedias artikkel om emnet.

Slik jeg tolker deg, trekker du frem en slags negativ selvgodhet, helt i tråd med Jantelovens paragraf fire: «Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss».

Da tolker du meg feil. Men svaret får meg til å tenke om den “negative selvgodheten” faktisk trenger en jantelov. Kanskje det til og med er idiotisk å dekke seg med janteloven som “skjold” hver gang man ikke får det skrytet man, ofte på grunn av manglende selvinnsikt, selv tror man skal få. Janteloven fremstår kun for meg som enda en hersketeknikk. Noe negativt mange tror de subtilt kan legge over på en annen kun på grunn av at de ikke liker svaret.

Amerikanerne har vel strengt tatt vært for frempå, og har vel til tider alt for stor tro på seg selv.

Ingen tvil om det, Audun. Som jeg skrev, jeg sier ikke at vi skal bli som amerikanerne, men at vi har noe å lære.

Det bringer meg for øvrig inn på en annen paragraf i Janteloven, uten at den har noe med din kommentar å gjøre, Audun: «Du skal ikke tro at du kan lære oss noe».

[...] jeg klarer ikke helt å se at vi nordmenn er gjevnt over så fordømt feige som du påstår her.

Selvsagt overdramatiserer jeg en smule, men vi bør ta til ettertanke at hvis vi skal produsere noe med substans når oljen tar slutt, bør vi klare å stå frem med rakere rygg enn hva vi har klart hittil.

Kyrre skrev:

Et noe “snevert syn” på leserne dine synes jeg. Spør du meg (som i “hvis jeg spør deg“) så vil du sannsynligvis få et helt annet svar. Noe jeg håper også gjelder de andre- selvtenkende individene som leser det du skriver.

Vel, som det selvtenkende individet jeg vet du er, regner jeg med at du forstår at ostehøvelen og bindersen ble brukt som eksempler på klassiske norske oppfinnelser. At forskjellige mennesker vil produsere forskjellige svar, gir nærmest seg selv.

Nordmenn har for vane å overdrive selvskryt langt forbi hva mange andre nasjonaliteter gjør.

Ja, men på en helt annen måte enn hva jeg tenker på i denne artikkelen. Slik jeg tolker deg, trekker du frem en slags negativ selvgodhet, helt i tråd med Jantelovens paragraf fire: «Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss».

Det jeg savner, er den positive selvsikkerheten som kan ta enkle produkter eller tjenester til store verdenssuksesser. Jeg er helt overbevist om at dersom enkelte norske produkter med liten grad av suksess hadde blitt utviklet av en amerikaner, så ville de vært verdenssuksesser.

Eirik skrev:

Godt sagt.

Takk!

Idrett er så viktig at vi har et eget idrettsgymnas for sportseliten. I et land der eliteskoler blir sett på som det ondeste onde.

Ja, man må for Guds skyld ikke skille seg ut, vet du.

Lasse skrev:

Jeg vil først nevne Simula og Kristen Nygaard, tror jeg.

Simu-hvaffornoe og Kristen hvem? Spøk til side, det er ikke akkurat Coca Cola eller Google, uten sammenligning for øvrig. Jeg er selvsagt klar over Simulas betydning for objektorienterte språk, men dog.

Når det gjelder dugnadsprosjekter setter Kyrre gode ord på dette særnorske fenomenet.

Tor Erling skrev:

For å si det med en gang, jeg er ikke enig, hva er dette annet enn anglofili ispedd en liten dæsj av pessimisme?

Du har lest det siste avsnittet i hovedartikkelen. Jeg håper du forstod det.

Ellers er det interessant hvordan du benytter den velkjente hersketeknikken med å omtale meg i tredje person. Den er heldigvis særdeles lett å gjenkjenne og avslører lite annet enn en overivrig provokatør som gjør sitt beste for å bygge en troverdig stråmann. I dette tilfellet, altså.

Som sluttkommentar vil jeg understreke at USA ble trukket frem som et eksempel. Det er tilsvarende enkelt å trekke frem andre nasjoner. Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritania, for å nevne noen.