Eller besøk arkivet
30. Januar 2010 — 11 kommentarer

Her kunne jeg ment mye om Apples nye hjertebarn iPad. Omtrent like mye som jeg mente om iPhone da den ble lansert. Jeg kunne synset mye om iPads styrker og svakheter, akkurat slik iPhone hadde da den ble lansert.
Det er imidlertid overflødig.
iPhone ble en suksess for Apple. Til tross for at iPhone fortsatt har sine «mangler» er det allikevel disse «manglene» som gjør den til en suksess.
På samme måte tror jeg iPad vil bli en suksess. Selv om den har sine mangler har jeg allikevel lyst på en, til tross for at den ikke fyller noen funksjon i livet mitt.
Og det er her Apple skyter blink.
Det er noe ved Apples produkter som baserer seg på å gjøre noe helt nytt med et produkt som egentlig allerede finnes på markedet. Leseplater finnes fra før. Det samme gjør datamaskiner uten tastatur.
Men har de blitt noen suksess?
Ikke akkurat.
Apple har altså en merkelig evne til å revolusjonere et marked med et produkt som teknologisk sett står tilbake for andre produkter i samme marked, men som på grunn av design og brukervennlighet allikevel får det til å fremstå som et helt nytt produkt.
At brukerne kjøper Apple sine produkter forbauser meg ikke. Slik jeg ser det har Apple en dimensjon de fleste teknologiselskaper mangler, nemlig evnen til å kombinere god design med brukervennlighet, ytelse, sikkerhet, stabilitet, i tillegg til å ta valg brukeren ikke nødvendigvis selv opplever som positive.
Blant annet oppleves det som negativt at iPad og iPhone ikke kan kjøre programmer i bakgrunnen. Selv husker jeg vagt hvordan Windows Mobile tillater dette. Samtidig husker jeg også hvordan dette var en dreper for ytelsen og således også en dreper for totalopplevelsen av Windows Mobile.
Jeg er for frihet. Det er en del av jobben min å forfekte frihet. Frihet er også en viktig del av mitt politiske verdensbilde.
Spørsmålet er om teknologisk frihet også er å foretrekke?
Selvsagt er det det, men betyr det at dagens teknologiske muligheter er de mest funksjonelle når det kommer til ytelse og brukervennlighet.
Jeg er ikke like sikker.
Det jeg derimot er sikker på er at iPad kommer til å gjøre noe med bokbransjen, også den norske.
27. November 2009 — 18 kommentarer

Jeg skal i disse dager skaffe meg ny telefon. Nok en gang faller valget på iPhone. Som ansatt i Friprogsenteret går dette selvfølgelig ikke upåaktet hen i folden, så jeg synes det er på sin plass med en rask redegjørelse.
Jeg er tilhenger av frie markeder, også når det gjelder elektronikk og programvare. Til tross for at fri programvare gir eieren mer frihet og flere rettigheter enn med lukket programvare, er jeg ikke tilhenger av at lukket programvare skal forfordeles i forhold til annen programvare. Det vil være å ekskludere aktører fra markedet, noe jeg ikke er tilhenger av.
Videre mener jeg det vil være direkte feil å begrense seg til fri programvare når man skal gå til anskaffelse av programvare. Tilsvarende skal man selvfølgelig ikke begrense seg til lukket programvare. I begge tilfeller kan man ende opp med programvare som ikke dekker behovene man har.
Tilsvarende gjelder også meg når jeg skal gå til anskaffelse av ny telefon. Å sette som første kriterium at telefonen skal være «åpen» vil sette begrensninger for det videre utvalget. For meg handler det først og fremst om å løse mine behov på en så brukervennlig måte som mulig. Dersom en åpen telefon gjør dette, vil det være et naturlig valg. Dersom en lukket telefon gjør dette, vil jeg velge den i stedet. Jeg liker å kalle det pragmatisme.
Apple sine produkter fremholdes ofte som det ultimate eksempelet på et lukket regime hvor få valg overlates til brukeren. Men er det egentlig ille? Andreas Schjønhaug hos NetLife Research skrev nylig en god artikkel om hvordan færre valg gjør oss mer effektive. Det paradoksalt morsomme er at iPhone i all hovedsak er bygget på fri programvare, påklistret et tynt, lukket lag på toppen hvor Apple legger sine forretningshemmeligheter. Det har jeg ingen betenkeligheter med, spesielt ikke når man samtidig vet at Apple bidrar tilbake til fri programvaremiljøet.
Ta gjerne en titt under menyvalget «Rettigheter» under innstillingene, hvor du blant annet vil finne gjengivelser av BSD og GPL:

Det handler ikke om enten eller — fri eller lukket — men om hvordan fri og lukket kan sameksistere for å lage gode produkter. Det ser vi svært mange steder, ikke bare hos Apple.
For meg er det langt viktigere at jeg ikke låser meg til Apples produkter, slik Apple legger opp til. Det er viktig at jeg lagrer mine dokumenter, regneark, presentasjoner, musikk, film og annet digitalt innhold i formater som lett lar seg flytte mellom forskjellige plattformer. Det var blant annet en av årsakene til at det var så enkelt å migrere fra Windows til Mac for tre år siden.
For ordens skyld vil jeg til slutt påpeke at jeg anser iPhone som en lukket telefon, slik at det ikke er noen tvil om akkurat det.
Denne artikkelen er også publisert i Friprog-bloggen.
5. August 2009 — 30 kommentarer

Jeg har en bekjennelse å komme med: Jeg elsker Apple-produkter. Og jeg hater at jeg elsker dem.
For omlag to og et halvt år siden fikk jeg min første Mac. Etter å ha wrestlet med Windows i nærmere to tiår, var tiden overmoden for å prøve noe annet. Ideelt sett burde jeg gått rett på Linux, men som min gode venn Petter Reinholdtsen sier, er Mac avrusingsklinikken for de som vil gå over til Linux. Dessuten har jeg noen programmer som ikke kjører under Linux.
To og et halvt år senere sitter jeg fortsatt på Mac, og alt tyder på at jeg blir værende her en god stund fremover. Jeg har til og med utvidet porteføljen av Apple produkter med en telefon og to merkelige trådløse dingser kjent som Time Capsule og AirPort Express.
Da jeg ved ren tilfeldighet snublet over programmet Remote for iPhone, innså jeg at en eventuell overgang til Linux svinner hen. Og det er vel det Apple satser på, selv om jeg faktisk ikke føler meg frihetsberøvet. Sjelden har jeg elsket et hatet produkt så mye. Eller omvendt.
Ved hjelp av Remote for iPhone og Mac-en kan jeg trådløst spille av musikk i et hvilket som helst rom, gitt at det står en AirPort Express og et sett høyttalere der. Sikkert ingen kunst i seg selv, men enkelheten både i oppsett og bruk av denne løsningen er intet annet en forbilledlig for andre leverandører. Det er enkelt, elegant og det fungerer. Hver gang. Uten problemer.
Bakgrunnen i mitt elsk-/hatforhold til Apple er at de på den ene siden både tar i bruk fri programvare i sine systemer, og bidrar tilbake til fri programvaremiljøet med forbedringer, mens de samtidig holder sine egne produkter mer lukket enn Nord-Korea. Hvor frustrerende er ikke det for en tilhenger av fri programvare? Hadde produktene enda bare vært elendige, sett ut som søppel og hatt ditto brukervennlighet, ville jeg ikke vært så frustrert.
Da får jeg heller trøste meg med at de åpne formatene jeg har lagret alle mine data i fungerer fint på Mac. Og at fri programvare gjør det samme.
*curses*
3. Februar 2009 — 23 kommentarer
Folk spør meg innimellom om det er stor forskjell på Windows og Mac. Svaret er nei, det er jo egentlig ikke det. I det store og hele er hovedtrekkene felles, mens forskjellen ligger i de små detaljene. Og ofte er det som kjent detaljene som betyr noe, hvilket illustreres godt i dette lille sitatet jeg mottok for litt siden:
Windows is like a Mac in the same way that a transvestite is like a real woman. It’s 95 % the same, and actually what some people would prefer, but not really the same for those who care about small differences.
Beklager min noe barnslige humor.
3. September 2008 — 2 kommentarer
Jeg har tidligere skrevet om gruppevareløsningen Zimbra og dens fortreffelige egenskaper. Denne gangen tenkte jeg å presentere Zimbras like fortreffelige klient rettet spesielt for mobile enheter.
Løsningen jeg her viser er webbasert og kjører i et nettleser. Det krever nettilgang, noe man vanligvis har, men skulle man være uten nettilgang kan alle data synkroniseres med mobiltelefonens innebygde programvare.
Det er egentlig ikke mye å skrive om hvordan Zimbra fungerer på en mobiltelefon. Klienten er brukervennlig, rask og pen å se på. Hva annet kan man egentlig forvente? Derfor nøyer jeg meg med å dele et par skjermskudd som viser hvor lekker en gruppevareløsning kan gjøres på en mobiltelefon.





Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrett — RSS — Kontakt