Eller besøk arkivet

Martin på nettet

Med Martins øyne

Arkiv for kategorien «Duppeditter»

iPad

30. Januar 2010 — 11 kommentarer

iPad

Her kunne jeg ment mye om Apples nye hjertebarn iPad. Omtrent like mye som jeg mente om iPhone da den ble lansert. Jeg kunne synset mye om iPads styrker og svakheter, akkurat slik iPhone hadde da den ble lansert.

Det er imidlertid overflødig.

iPhone ble en suksess for Apple. Til tross for at iPhone fortsatt har sine «mangler» er det allikevel disse «manglene» som gjør den til en suksess.

På samme måte tror jeg iPad vil bli en suksess. Selv om den har sine mangler har jeg allikevel lyst på en, til tross for at den ikke fyller noen funksjon i livet mitt.

Og det er her Apple skyter blink.

Det er noe ved Apples produkter som baserer seg på å gjøre noe helt nytt med et produkt som egentlig allerede finnes på markedet. Leseplater finnes fra før. Det samme gjør datamaskiner uten tastatur.

Men har de blitt noen suksess?

Ikke akkurat.

Apple har altså en merkelig evne til å revolusjonere et marked med et produkt som teknologisk sett står tilbake for andre produkter i samme marked, men som på grunn av design og brukervennlighet allikevel får det til å fremstå som et helt nytt produkt.

At brukerne kjøper Apple sine produkter forbauser meg ikke. Slik jeg ser det har Apple en dimensjon de fleste teknologiselskaper mangler, nemlig evnen til å kombinere god design med brukervennlighet, ytelse, sikkerhet, stabilitet, i tillegg til å ta valg brukeren ikke nødvendigvis selv opplever som positive.

Blant annet oppleves det som negativt at iPad og iPhone ikke kan kjøre programmer i bakgrunnen. Selv husker jeg vagt hvordan Windows Mobile tillater dette. Samtidig husker jeg også hvordan dette var en dreper for ytelsen og således også en dreper for totalopplevelsen av Windows Mobile.

Jeg er for frihet. Det er en del av jobben min å forfekte frihet. Frihet er også en viktig del av mitt politiske verdensbilde.

Spørsmålet er om teknologisk frihet også er å foretrekke?

Selvsagt er det det, men betyr det at dagens teknologiske muligheter er de mest funksjonelle når det kommer til ytelse og brukervennlighet.

Jeg er ikke like sikker.

Det jeg derimot er sikker på er at iPad kommer til å gjøre noe med bokbransjen, også den norske.

Duften av 2001

9. November 2009 — 6 kommentarer

Den som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den, heter det. I dagens informasjonssamfunn burde alle forutsetninger være til stede for å ta de riktige valgene. Allikevel ser vi gjentatte eksempler på hvordan vi mennesker til stadighet gjentar historiske feil. Dette er en artikkel om hvordan bokbransjen nå ser ut til å tråkke i sporene platebransjen etterlot seg for ti år siden.

I disse dager tar jeg mine første famlende skritt med e-bøker og leseplate. Tankene går til tiden med min første iPod.

iPod og platebransjen

I 2001 fikk jeg min første iPod. Den var — etter datidens målestokk — lekker å se på og hadde et pent brukergrensesnitt. Imidlertid var det et helvete svært vanskelig å overføre musikk til iPod-en for meg som da var PC-bruker. FireWire var eneste tilkoblingsmulighet og programvaren for overføring fantes kun for Mac. Ikke fantes det noen butikkløsning for å handle musikk på nettet heller. Og da nettbutikken først kom var den infisert med forbrukerfiendtlig DRM.

I dag er iPod et langt mer strømlinjeformet produkt. Den er fortsatt lekker å se på og har et oppdatert brukergrensesnitt som står i stil til vår tids forventninger til en elektronisk dings. I tillegg er det mulig å handle DRM-fri musikk direkte fra iPod-en, dersom du er tilkoblet nett.

Leseplater og bokbransjen

I forrige uke mottok jeg en Sony PRS-600, en såkalt leseplate som lar meg lese elektroniske bøker på en liten skjerm.

Jeg digger dingser. Jeg digger også å lese bøker. Akkurat som jeg digger musikk. Derfor er en leseplate en dings som treffer meg midt i hjertet. Dessverre er helhetsproduktet svært prematurt og burde slik jeg ser det vært avlivet ved fødselen.

Leseplaten fra Sony er for så vidt et lekkert stykke arbeid. Det er også behagelig å lese e-bøker på, hvilket selvfølgelig er hovedpoenget, men der stopper også gleden.

Brukergrensesnittet er sånn passe. Det samme er programmet for overføring av e-bøker til leseplaten. Og hvor kjøper jeg norske, DRM-frie e-bøker i åpne formater? E-ink skjermen har også sine sære nykker.

Verden anno 2009

Kalenderen viser ultimo 2009. Jeg hadde håpet at leverandører av både dingser og digitalt innhold hadde tatt inn over seg at verden har blitt et mindre sted siden 2001. I 2001 var det akseptert å lansere forskjellig produkter til forskjellige markeder til forskjellige tider. I 2001 var det også akseptert at enkelte markeder til og med ikke fikk tak i produktet eller tjenesten i det hele tatt.

I 2009, derimot, er det lite akseptert. Fordi det er ulogisk. Verden ser at man lanserer et produkt. Verden vil ha produktet. Verden vil ha det nå! Verden vil ikke se på at mennesker i andre deler av verden kan kjøpe produktet, mens man selv ikke får muligheten. Logistikkargumentet har for lengst utspilt sin rolle.

Hva verden vil ha

I 2009 er kundene godt vant, i hvert fall når det gjelder musikk. Dingsene er pene å se på, har lekre brukergrensesnitt og musikken kan organiseres og kjøpes fra nær sagt hvor som helst. Sitter jeg på stranda og skulle ha lyst på et nytt album, så kjøper jeg det der og da.

Verden vil ha det samme når det gjelder annet digitalt innhold, blant annet e-bøker. Leseplaten skal være lekker å se på, ha ditto brukergrensesnitt og det skal være mulig å kjøpe bøker og magasiner, samt administrere forskjellige abonnement direkte fra leseplaten. Alt annet opplever jeg egentlig bare som trøblete og betalingsviljen jeg som nyforelsket opplever forsvinner like raskt som den kom, om ikke raskere.

Tanker til slutt

Jeg innser at denne artikkelen er minst like prematur som produktene og løsningene jeg omtaler. Verken produktene eller tjenestene er klare. Kanskje er det bare jeg som er tidlig ute med å ønske meg dingser som står i forventning til 2009. Kanskje jeg om et år er lykkelig eier av en leseplate som ikke er like prematur som den jeg har i dag. Kanskje er tjenestespekteret så velutviklet at jeg kan handle bøker og magasiner i åpne formater overalt?

Eller kanskje ikke?

Nokia N97

24. August 2009 — 25 kommentarer

Nokia N97

Før ferien ble jeg oppringt av Nokia. De ville gi meg deres nye flaggskip, N97, i håp om at jeg ville skrive noen ord om den. Siden jeg elsker duppeditter, lot jeg meg ikke be to ganger. Min forutsetning var, som den alltid er, full frihet til å skrive akkurat det jeg synes om produktet.

Det er omlag to år siden jeg benyttet en Nokia sist. Frem til da benyttet jeg Nokia i 10 år. Jeg var derfor noe spent på å se om de nå har klart å kvitte seg med Nokia-syken de siste telefonene jeg benyttet led av. Nokia-syken kan best beskrives som telefoner som for lengst kunne trengt en overhaling både hva gjelder brukervennlighet, ytelse og feil.

Har Nokia med N97 klart å kurere Nokia-syken?

Sammenlikningsgrunnlaget

Ideelt sett bør man vurdere et produkt på individuelt grunnlag, uten å sammenlikne det med alternativer. Imidlertid faller det seg svært naturlig å sammenlikne med det man allerede benytter, for å se hvorvidt man tar et skritt frem eller tilbake.

Selv har jeg vært svært fornøyd iPhone-bruker i to år. Vil N97 være en modell som kan friste meg tilbake til Nokia på permanent basis?

I esken

Esken er grå-sort og pent utformet, men alt for stor. Nokia kunne fint spart miljøet for noen ekstra tonn CO2 ved å gjøre esken mindre. Under halvparten ville vært tilstrekkelig, hvilket ville spart plass under distribusjon, samt reduserte produksjonsutslipp.

I esken finner man — i tillegg til telefonen — alt av kabler og nødvendig programvare for å benytte telefonen.

Touch and Feel

Det aller første jeg tenker i det jeg pakker N97 ut av esken, er plastikk. Plastikk i seg selv er ikke et problem, men telefonen kunne med fordel fremstått som mer robust. Den virker rett og slett skikkelig billig, noe som tar seg dårlig ut for et flaggskip.

Designet på N97 er tiltalende og man blir lett fristet til å tro at de har latt seg inspirere av iPhone, med den store skjermen og minimalt med knapper.

I motsetning til Apple, har Nokia valgt å utstyre N97 med et fysisk tastatur, og ikke bare et skjermbasert tastatur som man finner på iPhone. Tastaturet kommer til syne når man vipper på telefonen, som vist på bildet øverst. Til tross for at det er et fysisk QWERTY-tastatur klarer jeg ikke helt å bli venner med det. Mellomromstasten sitter ikke i midten, og man må benytte en shift-liknende funksjon for særnorske tegn. I hvert fall på modellen jeg fikk.

I tillegg har Nokia falt for fristelsen av å trykke masse sære betegnelser på telefonen, slik som 32GB, AF 5MP Carl Zeiss, nHD 3,5″, A-GPS, WLAN, 3G HSDPA, USB 2.0 og FM RDS. Sikkert sexy for nerdene, men for oss med utpreget designfetisj taler det meg midt imot.

Vekt og størrelse

Med sine 150 gram skjemmer vekten ingen. Det er nesten så jeg er fristet til å si at den kunne veid mer, for å veie opp for den plastikkaktige baksiden, men hei, vekt er vekt. Størrelsen er også helt overkommelig, men den er litt i tykkeste laget.

Spesifikasjoner

Nokia N97 er fullspekket med det siste av teknologi. Derfor er det synd at teknologien kamufleres bak et kjedelig, tregt og lite brukervennlig brukergrensesnitt, for telefonens spesifikasjoner har alt som skal til for å gjøre dette til en killer-telefon.

Den fulle listen over spesifikasjoner finner du hos Nokia. Allikevel vil jeg trekke frem følgende:

Spesifikasjon Beskrivelse
Internminne 32 GB, utvidbart med MicroSD-kort på inntil 16 GB
Synkronisering Støtter SyncML, synkroniserer også ypperlig mot Zimbra
Mobilt bredbånd WCDMA og HSDPA inntil 3,6 mbit/s, kunne gjerne hatt 7,2 mbit/s
Trådløst nettverk 802.11b/g, hvorfor ikke n?
Kamera 5 megapiksler med autofokus og Carl Zeiss-optikk, samt kamera i front for videosamtaler
GPS Ja, A-GPS, samt akselerometer og kompass

Brukergrensesnitt

Det finnes like mange meninger om brukergrensesnitt som det finnes brukere. Selv er jeg imidlertid overbevist om at brukergrensesnittet er langt fra optimalt. Det er tregt og langt fra gjennomført og konsistent. Det tar seg for eksempel lite bra ut at man tidvis ser deler av hovedmenyen eller skrivebordet når man befinner seg inne i programmer.

I tillegg mangler brukergrensesnittet rett og slett logikk. Mange steder er funksjoner gjemt bak intetsigende menyvalg som gjør at brukeren må prøve seg frem i stedet for å kunne stole på intuisjonen. Jeg synes rett og slett at brukergrensesnittet er rotete og uoversiktlig, og gjør at jeg faktisk ikke har lyst til å bruke telefonen. Faktisk var det såpass ille at jeg ikke gadd bruke tid på å finne forskjellig programvare som kunne dekke de samme behovene som jeg hadde på iPhone, men heller konsentrerte meg om de som fulgte med telefonen.

Ytelse

Nokia N97 har dugelig med minne og prosessorkraft. Når den virker treg mistenker jeg derfor at operativsystemet kunne trengt en kraftig overhaling. Ny funksjonalitet er aldri gøy når det går på bekostning av ytelse og ender med irritasjon.

Konklusjon

Fordeler

  • Tekniske spesifikasjoner
  • Vekt
  • Design

Ulemper

  • Dårlig brukergrensesnitt
  • Treg
  • Plastikkfølelse

Spørsmålet er, vil jeg bytte min iPhone 3G med Nokia N97 på permanent basis? Svaret er klart nei. Med et brukergrensesnitt som fortsatt lukter 90-tall, hjelper det lite med mye programvare og gode spesifikasjoner på selve telefonen. Jeg har sagt det før, og jeg mener fortsatt at iPhone er det mest revolusjonerende som har skjedd siden mobiltelefonens fødsel. Den er vesentlig enklere å bruke, og når arbeidsdagen skal gjennomføres, er det brukervennlighet, ytelse og enkelhet som gjør at jeg trives best med iPhone.

I løpet av testperioden kjøpte to venner av meg Nokia N97. De hadde frem til da vært iPhone-brukere, men etter en uke med N97 gikk de tilbake til iPhone. Det gir meg noen indikasjoner på at de har kommet til samme konklusjon som meg.

La det likevel være sagt at Nokia N97 er et prakteksemplar av en telefon. Derimot må du selv finne ut for din egen del hvorvidt det er en telefon du kan leve med i hverdagen.

The Flip Ultra HD

12. Juni 2009 — 20 kommentarer

The Flip Ultra HD

Jeg har i lengre tid vurdert å gå til anskaffelse av et skambillig videokamera. Målet var et HD-kamera til under 2000,- kroner.

Etter en rask spørrerunde på Twitter var 95 prosent av alle svar The Flip. The Flip Ultra HD er et bittelite kamera som fanger film i 720p med 30 bilder per sekund. Spesifikasjonene er naturlig nok ikke de mest spenstige, men etter å ha sett en håndfull prøveklipp, var jeg overbevist om at dette var noe for meg.

Spesifikasjoner

Beskrivelse Egenskap
Minne: 8 GB
Skjerm: 2″ (960 x 240 piksler)
Videokvalitet: 1280 x 720 piksler progressiv (720p)
Sensor: CMOS
Bitrate: 9 Mbps
Videoformat: H.264 video, AAC lyd og MP4 container
Hvitbalanse og eksponering: Automagisk
Blender: f/2.4
Zoom: 2 x digital
Batterier: Medfølgende batteripakke eller to stykk AA
Lader: Via USB mot datamaskin eller en USB-lader (f.eks. iPhone sin)
Fysiske dimensjoner: 10,8 x 5,6 x 3,0 cm (H x B x D)
Vekt: 170 gram (kontrollveid av meg)
Høyttaler og mikrofon: Innebygget stereomikrofon
TV-ut: HDMI
Stativfeste: Ja
Bæreveske: Ja

Prisen er 199,- daler over there, så kan du selv gjøre matematikken for import til Norge.

Design og brukervennlighet

The Flip ser ut som noe Apple har laget. For The Flip Ultra HD kan du velge mellom hvit og sort, glossy plast, for eksempel som den hvite MacBook-en. Kameraet er lite, lett og ligger fint i hånden.

The Flip Ultra HD

På baksiden finner du en skjerm og en håndfull knapper. Dette kameraet er så enkelt å betjene at du kan gi det til nær sagt hvem som helst, og de kan betjene det uten nevneverdig opplæring. Her har andre produsenter masse å lære.

The Flip Ultra HD

Installasjon og oppsett

Første gang du skrur på kameraet, blir du veiledet gjennom oppsett av dato og klokkeslett, samt andre smånyttige innstillinger.

The Flip Ultra HD kobler du til USB-porten på maskinen, enten direkte fra kameraets USB-arm, eller med en USB forlengerleding. I kameraet finner du programvare for overføring, lagring, deling og enkel redigering av video. Du er imidlertid ikke nødt til å benytte denne programvaren. Akkurat som med et digitalt fotoapparat får du tilgang til det innebygde minnet, og kan overføre videofiler med en filbehandler.

Lading skjer via USB, enten mot en datamaskin eller en USB-lader, dersom du har en slik. Selv benytter jeg laderen til iPhone, hvilket eliminerer behovet for enda en lader når jeg er på tur.

Testklipp

Jeg har her lagt ut et testklipp, så kan du selv bedømme kvaliteten på lyd og bilde.

Bildekvalitet

Jeg er veldig fornøyd med bildekvaliteten. Fargene er gode, det samme er kontrast og skarphet. The Flip Ultra HD lider litt under mangelen på en bildestabilisator, men med litt konsentrasjon og øvelse går det greit å holde bildet stille.

Filming i dårlig lys fungerer sånn rimelig greit. Det blir litt støy i bildet, men prisen tatt i betraktning står det ikke nevneverdig tilbake for det andre kameraet jeg disponerer, et Canon HF10. I forhold til forventningene ble jeg positivt overrasket.

Lydkvalitet

Lyden står i stil til bildet. Den innebygde stereomikrofonen fanger meget godt opp lyder og gjengir dem klart og tydelig. Det eneste jeg har å utsette, er at hvis man dunker i kameraet under filming, forplanter lyden seg lett til mikrofonen, noe som høres på opptaket. Akkurat som med bildet unngår man dette ved litt konsentrasjon og øvelse.

Konklusjon

Fordeler

  • Størrelse
  • Vekt
  • Lyd- og bildekvalitet
  • Brukervennlighet
  • Pris

Ulemper

  • Den ytterste linsen er ikke inntrukket, økt risiko for riper
  • Krever konsentrasjon for å unngå rystelser
  • Dunk i kameraet forplanter seg til mikrofonen, høres godt

Det heter at man får hva man betaler for. Imidlertid mener jeg The Flip Ultra HD leverer godt over mine forventninger til et så billig kamera. Har du pengene, og er i markedet etter et skambillig videokamera, er det løp-og-kjøp for å skaffe deg The Flip Ultra HD.

Martin anbefaler The Flip Ultra HD

Helsport Svalbard 3 High

28. Mai 2009 — 10 kommentarer

Helsport Svalbard 3 High

I lengre tid har jeg hatt lyst på et solid telt til vinterbruk. Da XXL nylig annonserte Helsport Svalbard 3 til salgs for 4999,- kroner, var det derfor ingenting å lure på når veiledende pris er 7500,- kroner. Ettersom jeg selv ruver nesten to meter over bakken, måtte jeg gå for modellen Helsport Svalbard 3 High. Denne modellen er 10 cm høyere, er 5 cm bredere og har 15 cm lenger fortelt.

Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke bare kan bruke det lille Helsport Ringstind 2 som jeg kjøpte sist sommer, eller mitt gamle Helsport Dividalen 3 Camp, som har vært min trofaste følgesvenn i nærmere 20 år.

Først og fremst er Helsport Svalbard 3 High et helårstelt. De to andre teltene er såkalte tre-sesongstelt, det vil si telt som er best egnet for bruk om våren, sommeren og høsten. Tar man et godt helårstelt i betraktning, ser man et par små men viktige detaljer som skiller det fra et såkalt tre-sesongstelt. Helsport Svalbard 3 High har en rekke fiffige detaljer. For eksempel:

  • Netting i taket hvor man kan legge småting eller tørke tøy.
  • Egen lomme for å pakke vekk døren til innerteltet når den står åpen.
  • 30 plugger «garanterer» at teltet står oppreist. (Man ikke bruke alle.)
  • Dobbel dør til inngangen; en vanlig og en myggnetting.
  • Kombinasjonen av kuppel- og tunneltelt gjør det svært vindstabilt.
  • Robuste og store YKK-glidelåser som kan betjenes med votter.
  • Stormmatter
  • Sterkere bunnduk
  • Flere lufteluker
  • Større. På vinterturer trenger man mer plass, både til seg selv og utstyret.

Det heter altså at Helsport Svalbard 3 High er et helårstelt. Det avhenger selvsagt av den enkeltes bruk, men selv mener jeg det er best egnet som vintertelt. Som sommertelt er det for stort og tungt. Jeg har ikke veid det, men når Helsport oppgir en vekt på 4,4 kilo inkludert plugger for Helsport Svalbard 3, er antar jeg at Helsport Svalbard 3 High veier omlag 5 kilo. Det er en overkommelig vekt for et vintertelt, men er som nevnt i meste laget på sommeren.

Plugger, forankring og bardunering

Det følger altså med 30 plugger, hvilket er forsikring god nok for at teltet står oppreist under selv de tøffeste forhold. Imidlertid er det ikke slik at du bruke alle 30 pluggene. Helsport Svalbard 3 High står av seg selv med kun 2 plugger, men for en normal tur på vinteren bruker jeg 16. Når vi er to på vinteren, fungerer det derfor fint med 8 plugger og ski og staver til resten. Skal du på dagsturer fra teltet bør du forankre med 16 plugger. Er det full storm bør du forankre alle.

Videre er det også slik at de medfølgende pluggene ikke gjør noen god jobb i snø. Å forankre et telt med tynne plugger på 19 centimeter i løs snø fungerer dårlig. Derfor må man til innkjøp av spesiallagde snøplugger. Helsport leverer dette som ekstrautstyr, i lengdene 31 og 50 cm. Selv har jeg valgt 50, og det har jeg vært svært glad for. I tillegg kjøpte en en sprayboks med rødmaling for å male pluggene røde. Det er enklere å finne en rød plugg i snøen enn en aluminiumsfarget.

I tillegg har Helsport Svalbard 3 High såkalte barduneringskapper. Det er en slags påmontert kappe som sitter en halvmeter opp på veggen, på hver side, som brukes til ekstra bardunering. Dette gir spesielt god stabilitet når vinden kommer direkte fra siden. Barduneringskappen ser du midt på teltet på bildet øverst i denne artikkelen.

Har du forankret alle barduner, festet alle plugger og dekket til stormmattene, som jeg kommer til neste avsnitt, er du garantert at Svalbard står fjellstøtt i selv de verste vindkastene. Jeg har selv brukt teltet på Hardangervidda i sterk vind og snøvær. Det ga meg forståelse av hvorfor Svalbard er blant de mest populære valgene på ekspedisjoner. Aldri sover jeg så godt som når jeg ligger godt nede i soveposen og hører været ruske ute.

Stormmatter

Stormmatter er matter som er påmontert teltet langs bakken. Hensikten er, som navnet tilsier, å forhindre uvær både i å ta tak i teltet og løfte det av gårde, i tillegg til å forhindre snø i å føyke inn. Om sommeren kan man plassere steiner på stormmattene som forankring, mens man på vinterstid spar litt snø oppå, eller lager snøblokker som legges oppå mattene. På bildet øverst ser du hvordan jeg har kuttet til snøblokker og plassert de på stormmattene.

Dersom du skulle ha lyst på stormmatter på ditt eksisterende telt, tilbyr Helsport montering av stormmatter for deg.

Montering og demontering

Å sette sammen Svalbard 3 High er relativt ukomplisert, også med votter. Man kan la innerteltet forbli montert på ytterteltet, hvilket sparer masse tid. Man kan derfor ta teltet ut av trekket, tre i de fire stengene og reise det med to plugger, før man forankrer med flere. I sterk vind bør man uansett forankre teltet med et par plugger før man trer i stenger, slik at ikke vinden tar det.

Det eneste som krever litt finesse, er å tre i stengene. Er man påpasselig og dytter stengene på plass, er det hele ganske enkelt. Kommer man derimot i skade for å bli litt ivrig, og trekke stengene fra den andre enden, går leddene fra hverandre, stangen må så ut og tres i på nytt, noe som ikke er like ukomplisert. Så lenge man passer på akkurat dette, er teltet reist på 5 minutter.

Ventilasjon, kondens og rim

Vi mennesker avgir fuktighet og varme. I et telt skal denne fuktigheten transporteres vekk så raskt som mulig, for å unngå fuktig utstyr og rim om vinteren. Helsport har utviklet et system de kaller Airflow II som skal bidra til god ventilasjon.

På vinteren dekker man gjerne til stormmattene nede ved bakken, hvilket gir liten eller ingen mulighet for gjennomstrømning av luft denne veien. Derfor har Helsport plassert to ventiler i fotenden av Svalbard 3 High; en midt på oppe, samt en litt lavere på høyre side. Man kan velge å ha disse stengt, delvis åpne eller helt åpne. Sammen med den store ventilen i front gir disse svært god ventilasjon gjennom teltet.

Plass

Vi har aldri vært tre i dette teltet, men på vinterstid vil jeg absolutt anta at Helsport Svalbard 3 High er optimalt for to. Selv om det er plass til tre, er det allikevel god å ha ekstra plass. I hvert fall på vinteren.

I lengden er Helsport Svalbard 3 High enormt. 2,5 meter i innerteltet og 1,9 meter i forteltet. Det gir plenty av plass til bagasje, både i innerteltet og i forteltet. Selv får jeg plass til pulken og to ryggsekker i forteltet.

I høyden er Helsport Svalbard 3 High, som navnet tilsier, ypperlig for en med min høyde. Det er helt uproblematisk å sitte oppreist i innerteltet med lue.

Konklusjon

Fordeler

  • Velkjent Helsport-kvalitet
  • Gjennomprøvde løsninger på mange ekspedisjoner
  • Mange smarte løsninger
  • Svært vindstabilt
  • God plass

Ulemper

  • Dyrt (hvis kjøpt til veil. pris)
  • Krever litt finesse å tre i stengene i kuppelen

Har du pengene og er ute etter et helårstelt er Helsport Svalbard 3 High et løp-og-kjøp-produkt. Det er ren glede hver gang jeg putter det i pulken.

Martin anbefaler Helsport Svalbard 3 High

Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrettRSSKontakt