Martin Bekkelund

Jeg liker Google. Jeg liker Apple. Men jeg liker ikke hvordan disse selskapenes tjenester og produkter i stadig større grad binder kundene til seg. Selv er jeg veldig bevisst på hvilke data jeg legger igjen hos store leverandører, og sørger for at jeg selv har kontroll og eierskap.

På et eller annet tidspunkt i et selskaps historie tipper selskapet over fra å levere innovative tjenester og produkter til å levere produkter som ikke lenger er i takt med hva kundene trenger, men heller hva selskapet trenger for å binde kundene til seg på det som for kundene er en uhensiktsmessig måte. Verken Google eller Apple er der ennå, men de har begge vilkår som ikke er optimale for kundene. Apple har hatt urimelige vilkår lenge, men leverer fortsatt innovative tjenester og produkter. Nylig har også Google vært utpå glattisen med urimelige vilkår for deres nye tjeneste Buzz.

Som kunde er det en vanskelig avveining å ta. På den ene siden vil en passende stor leverandør gi gjensidig trygghet. Når leverandøren er av passende størrelse vil den være avhengig av kundene, ettersom kundene fortsatt kan shoppe rundt blant forskjellige leverandører i markedet. En leverandør av passende størrelse er avhengig av sine kunder og vil levere innovative tjenester og produkter, samt levere vilkår til disse som er akseptable for alle parter. Kundene vil ha tilstrekkelig grad av trygghet når leverandøren er passende stor. Leverandøren vil ha økonomisk ryggrad til å fortsette i markedet, og vilkårene, tjenestene og produktene vil som nevnt være optimale.

Jeg har lenge lurt på når tiden er inne fra å bytte ut Google og Apple med andre leverandører. Jeg ser at jeg en gang i fremtiden må foreta et sporskifte hva gjelder Google og Apple. I hvert fall hvis kursen fortsetter som den gjør. Spørsmålet er til hva?

Ifølge Hardware.no foreslår Craig Mundie fra Microsoft at brukere bør gjennomgå obligatorisk opplæring før de slippes løs på internett. Intensjonen er god, men jeg er allikevel skeptisk til en slik ordning. Her forklarer jeg hvorfor.

Kortversjonen er enkel: Craig Mundie trenger ikke førerkort for å ferdes fritt i samfunnet. Det trenger heller ikke du eller jeg. Ønsker du en lengre utredning leser du videre.

Frihet og anonymitet

I et hvert demokrati er det en menneskerett å kunne ferdes fritt i det offentlige rom, uten verken å bli overvåket eller å bli stilt krav til hvordan vi skal ferdes der. Det gir oss den friheten vi ønsker oss, men medfører samtidig at uønskede elementer som for eksempel draps- og voldtektsmenn kan ferdes blant oss.

Tidvis hevdes det at man må redusere folks mulighet for å være anonyme på nettet, slik blant annet Craig Mundie mener. Anonymitet på nettet er en absolutt nødvendighet for å ivareta folks sikkerhet og personvern. Ved å lagre informasjon om mennesker øker også muligheten for misbruk av informasjon og informasjon på avveie, hvilket i sin tur kan sette uønskede mennesker i kontakt med hverandre.

Selvstendige erfaringer = Selvstendige beslutninger

Jeg tror at et hvert menneske selv tar de beslutningene som er best for en selv, ikke at samfunnet tar de for oss. Da jeg var barn lærte mine foreldre meg blant annet at jeg ikke måtte snakke med fremmede. De lærte meg også at det er lov å tenke selv og gjøre egne vurderinger av hva man selv mener er rett og galt. Dette har resultert i at jeg selv gjør mine egne oppfatninger av hva som er rett og galt, hva som er smart og mindre smart når jeg ferdes i samfunnet.

Jeg mener at du og jeg selv må få avgjøre hva vi mener er rett og galt, smart og mindre smart, ikke at andre skal gjøre disse vurderingene for oss.

I denne anledning passer det med en video om «Trusted Computing» og hvordan gode intensjoner slår ut feil:

Slik må det også være på internett. Jeg tror ikke det er en god idé at reglene for hvordan vi skal opptre på internett skal dikteres av et utvalg mennesker som utarbeider dette førerkortet. Jeg tror derimot at det må være opp til det enkelte menneske å forholde seg til internett på samme måte som man forholder seg til samfunnet ellers, og at gode og dårlige erfaringer er noe man selv må oppleve.

Det betyr selvsagt ikke at internett skal eller bør være et lov- eller regelløst sted. I samfunnet ellers har vi normer, uskrevne regler og lover vi forholder oss til hver dag, uten at vi trenger førerkort for å ferdes fritt. Dersom vi bryter disse lovene trer samfunnet inn og gir oss en passende reaksjon. Slik har vi det også på internett, og jeg mener det er langt viktigere at man lærer seg disse i stedet for å bli diktert av de tidligere omtalte menneskene som utarbeider et slikt førerkort. Et førerkort er heller ingen garanti for at man følger disse reglene, noe vi kjenner igjen fra for eksempel trafikken, hvor vi også har førerkort.

Forskjellen fra trafikken

Enkelte argumenterer i dag for et førerkort på internett på samme måte som at vi må ha førerkort for å kjøre bil. Når man kjører bil er man fratatt muligheten til å kommunisere med ord, kun via enkle lys- og lydbaserte mekanismer. Slik har vi det verken på internett eller i samfunnet, hvor vi har muligheten til å kommunisere oss frem til gode og dårlige erfaringer. Eventuelle maskinelle overgrep skal ikke løses av brukerne, men løses maskinelt. Litt på samme måte som at datavirus ikke bør løses av antivirusprogramvare, men ved at selve operativsystemet forhindrer slik aktivitet.

Dagens internett må videreføres slik vi kjenner det. Det medfører at vi kan fortsette å ferdes fritt på internett og at vår anonymitet ivaretas akkurat slik den gjør i samfunnet ellers.

Still krav til utviklerne

Som et lite, humoristisk og ironisk skråblikk til slutt; Microsoft vil ha førerkort for å bruke nettet. Hvem skal gi førerkort til Microsofts utviklere? De som slipper programvaren sin løs på nettet, programvare som hver dag er direkte eller indirekte årsak til millioner av tapte kroner som følger av virusangrep eller sikkerhetshuller i programvaren.

Vi er tjent med robuste datasystemer som forhindrer uønsket aktivitet. Datasystemene er 100 prosent menneskeskapt. I dagens samfunn bør vi heller stille krav til utviklerne som lager datasystemene, fremfor brukerne som skal bruke dem.

Jeg er flittig bruker av kollektivtilbudet i Oslo. Ettersom trikken er min nærmeste nabo, følger her noen veloverveide tips fra en erfaren trikkekjører.

• Når du skal på, still deg opp så nærme døren som mulig og klem deg inn før noen rekker å gå av.
• Gå alltid ut foran!
• Ingen grunn til å la setene stå ubrukte. Fyll dem opp med sekker, vesker og lange bein.
• Når du først har satt deg er det ingen grunn til å reise deg for å gi vekk plassen din til noen som trenger den mer enn deg, du kunne jo komme i skade for å falle i det du reiser deg.
• Jeg synes det er ekstra hyggelig med taggere som etterlater seg små signaturer. På den måten kan vi kommunisere litt sånn underground, lissom.
• Barnevognmafiaen har forkjørsrett overalt og førsterett til alt. Sånn er det bare.
• Folk flest elsker å høre andres intriger utspille seg over mobiltelefonen. Jo høyere du snakker, jo bedre er det.

Har du flere tips? Legg igjen en kommentar!

Takk til Cavey for inspirasjonen!