Eller besøk arkivet
Abonner
Siste fem kommentarer
Med Martins øyne
Leseliste
- Anders Brenna
- Anne Siri Koksrud
- Are Slettan
- Arnstein Larsen
- Audun Sæther
- Audun Wangen
- Bjørn Venn
- Carsten Pihl
- Cavey
- Christer Gundersen
- Eirik Helland Urke
- Eirik Newth
- Eirik Solheim
- Eskil Åsmul
- Espen Andersson
- Espen Willersrud
- Even Sandvold Roland
- Hans Petter Fosseng
- Ida Jackson
- Jan Frode Haugseth
- Jarle Dahl Bergersen
- Jo Christian Oterhals
- Kristin Clemet
- Kristin K. Wangen
- Kuttisme
- Lasse G. Dahl
- Martin Gjesdal
- Mia Holte
- NetLife Research
- NRKbeta
- Per-Erik Skramstad
- Petter Nordby
- Pål Hivand
- Steinar J. Olsen
- Svend Andreas Horgen
- Thomas Bjørseth
- Vegard A. Johansen
- Yngve Thoresen
Arkiv for kategorien «WWW»
Dinosaurens siste åndedrag
11. Mars 2010 — 6 kommentarer
I dag ble det kjent at Aschehoug og Gyldendal legger ned Store norske leksikon (SNL) på nett med virkning fra 1. juli i år. På den ene siden synes jeg det er synd. Samtidig synes jeg det er like greit. Jeg begrunner her hvorfor.
Finansiering og forretningsmodell
Pressemeldingen jeg henviser til innledningsvis gir flere smålige spark til Wikipedia, som åpenbart er SNLs største konkurrent. Til tross for at Wikipedia ikke tar betalt for sine tjenester, må de fortsatt tjene penger for å opprettholde driften. At det skal være vanskeligere for SNL å etablere en tilsvarende modell, dersom innholdet holder så høy kvalitet som de selv påstår, har jeg vanskelig for å tro.
Jeg har ikke sett et eneste spørsmål om hvilken forretningsmodell SNL bør velge for fremtidig finansiering. Forhåpentligvis har de hatt en diskusjon internt, men det alene er ikke spesielt foroverlent i 2010. I dagens digitale samfunn er det lov å stille spørsmål i det offentlige rom, for eksempel på sosiale medier, ta en påfølgende diskusjon og invitere publikum til åpen idémyldring. Det har, så vidt meg bekjent, ikke vært tilfelle.
Aschehoug og Gyldendal har dumpet dinosauren på internett, uten tilstrekkelig gjeting, for så å la den dø en rask og pinlig død. Det eneste SNL på nett nå symboliserer er Aschehoug og Gyldendal sin manglende evne til å tenke nytt.
Dugnads- og delingskultur
På samme måte som manglende forståelse for finansieringsmåter og forretningsmodeller, virker det også som at Aschehoug og Gyldendal mangler forståelse for hvordan internett gjennom de siste 20 årene har avlet frem en dugnads- og delingskultur som ikke var mulig med papir som medium. Folk ønsker å dele sin kunnskap og samarbeide om gode produkter. Wikipedia er et eksempel som lever i beste velgående. Flickr og Spotify er andre eksempler. Alle tjener de penger, alle tilbyr de også muligheten for å dele eller å bidra med innhold.
Kvalitetssikring
Aschehoug og Gyldendal sparker Wikipedia på leggen og mener tilsynelatende at kvaliteten på SNL er bedre fordi innholdet er kvalitetssikret av fagfolk. Jeg vet av egen erfaring at SNL er av god kvalitet, men det forhindrer ikke Wikipedia å være det samme. De samme fagfolkene er ikke ekskludert fra å bidra til Wikipedia, og vi vet at fagfolk med høy kompetanse bidrar til å gjøre Wikipedias innhold bedre. Videre er det ingenting som forhindrer verken SNL eller Wikipedia fra å betale de samme fagfolkene til å kvalitetssikre også dugnadsbaserte artikler.
Flere kan mer enn noen få
Samtidig mangler tilsynelatende respekten for at flere hoder tenker bedre enn noen få. På min arbeidsplass, hvor vi arbeider med informasjonsarbeid, er vi fire personer. Vi er alle ansatt fordi vi har dyptgående kompetanse om det vi skal informere om. Allikevel er vi svært ydmyke for at summen av vår kunnskap er marginal i forhold til kunnskapen resten av befolkningen til sammen besitter. Det er viktig å ha stor respekt for at også andre kan noe om ditt eget fagfelt.
Hva gikk galt?
Gjennom denne artikkelen har jeg redegjort for det jeg mener er flere feilsteg i prosessen med å etablere SNL som en levedyktig og profitabel nettjeneste. Grovt forklart mener jeg man har:
- utvist for liten vilje til å finne nye og alternative finansieringmetoder og forretningsmodeller
- unnlatt å gå i dialog med brukerne og de potensielle kundene
- hatt manglende forståelse for internett som medium og dugnads- og delingskulturen internett fører med seg
- hatt manglende forståelse for at kvalitetssikring av fagfolk og dugnadsarbeid lar seg forene
- hatt manglende forståelse for at mange kan mer enn noen få
Hva nå?
Jeg synes selv de refleksjoner jeg her gjør er i overkant kritiske mot både Aschehoug, Gyldendal og alle som har vært involvert i prosessen. Allikevel er det refleksjoner jeg som bruker gjør meg, basert på hvordan brukerne opplever prosessen fra utsiden. Jeg skulle gjerne vært mindre kritisk, men så sent i prosessen, og når ingen tilsynelatende har lyttet til eksterne innspill, tar jeg meg friheten til å sparke tilbake — på vegne av alle oss som vet at det faktisk er mulig å tjene penger på noe som er gratis.
Hvis ikke kulturministeren gir etter for presset, vil SNL dø 1. juli. Jeg håper kulturministeren ikke gir etter for presset. Det er ikke et offentlig ansvar å bruke skattepenger for å finansiere aktører som ikke klarer å tilpasse seg endrede medier og nye forretningsmodeller, uansett hvor glade vi tradisjonelt sett har vært i SNL på papir.
Jeg har her redegjort for hva jeg mener har vært gjort galt. Skulle man ønske å opprettholde driften kan man jo ta disse punktene til etterretning.
Programmer og tjenester
12. Januar 2010 — 2 kommentarer
Nylig deltok jeg på Dugnadssamfunnet 2.0 i regi av FAD og Origo, på vegne av Friprogsenteret. Her ble jeg blant annet diskuterende forskjellen på et program og en tjeneste med en av de andre deltakerne.
I IT-bransjen skiller vi mellom et program og en tjeneste, mens vedkommende jeg diskuterte med mente at også tjenestene måtte kjøre som et program og at det dermed var det samme. Det har vedkommende selvsagt rett i, men definisjonen på forskjellen er allikevel så klar og viktig at vi må skille på de. Derfor gjengir jeg forskjellen her.
Et program
Et program kan du installere og kjøre på din egen datamaskin, server eller serverpark (maskinpark). Du får da selv ansvaret for drift, enten du velger å drifte selv eller leier inn noen til å drifte det for deg på din egen maskinpark.
Noen eksempler
| Navn | Beskrivelse |
|---|---|
| OpenOffice | Gratis kontorpakke med tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, med mer |
| WordPress.org | Personlig publiseringsløsning som lar deg opprette for eksempel en blogg |
| Thunderbird | Gratis e-postklient |
En tjeneste
En tjeneste er riktignok et program, men i motsetning til programmet omtalt over er en tjeneste et program du ikke installerer og drifter i egen maskinpark. Som oftest er en tjeneste noe du får tilgang til via internett, og som andre drifter for deg.
Noen eksempler
| Navn | Beskrivelse |
|---|---|
| Google Docs | Webbasert kontorpakke med tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, med mer |
| WordPress.com | Personlig publiseringsløsning som lar deg opprette for eksempel en blogg |
| Gmail | Webbasert e-postklient |
Som du ser av eksemplene finnes det ekvivalenter som fyller de samme funksjonene, men hvor programmene installeres på datamaskinen din, mens tjenestene aksesseres via internett.
Trender
Tradisjonelt sett har vi benyttet oss av programmer, det vil si at vi har installert dem på egne datamaskiner eller servere. I løpet av de siste par årene har vi imidlertid sett klare trendendringer hvor man går over fra programmer til tjenester. Dette gjelder både for privatpersoner og bedrifter, og den senere tiden også offentlige etater.
I tiden som kommer tror jeg vi vil se enda flere behov dekket som tjenester, etterhvert som lagringskapasitet og båndbredde på nettet øker. På lang sikt vil vi nok også se kapasitetskrevende tjenester som for eksempel avansert bilde- og videoredigering.
Denne artikkelen er også publisert på Friprogbloggen.
Google Wave
8. Desember 2009 — 10 kommentarer
Jeg var tidlig ute med å få konto hos Google Wave. I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer så langt.
Hva er Google Wave?
Google Wave er en såkalt samhandlingsplattform, det vil si en løsning hvor flere brukere kan komme i kontakt med hverandre og samarbeide om forskjellige oppgaver, for eksempel utarbeide dokumenter, lage bildearkiver og liknende.
For øyeblikket virker det på meg som at Google bedriver litt Apple-taktikk ved å være litt uklare på hva Google Wave faktisk er og hva det kan brukes til. Det fremgår nemlig ikke helt klart ved bruk, ei heller på siden som beskriver tjenesten. Imidlertid tror jeg vi får flere detaljer ved endelig lansering.
Hensikten er — så vidt meg bekjent — at Google Wave skal være en løsning som dekker:
- E-post
- IM
- Wiki
- Sosiale nettverk
- Dokumenthåndtering
Via tredjepartsløsninger skal man også få tilgang til mye mer funksjonalitet, for eksempel stavekontroll og automatisk oversettelse til andre språk.
Hva kan fremtiden bringe?
For øyeblikket er Google Wave en lukket tjeneste hvor man må inviteres for å prøve den. Det gjør tjenesten isolert, og man får ikke muligheten til å se hvordan den kan integreres med andre tjenester.
Jeg vil gjette på at Google ved lansering integrerer Google Wave med sine eksisterende tjenester, blant annet Gmail, Google Docs og andre deler av Google Apps. Hvis det skjer vil løsningen plutselig få langt større mening og det vil være enklere å se hvordan den kan passe inn i eksisterende tjenester vi allerede benytter oss av fra Google.
Hvordan fungerer Google Wave?
Selve Google Wave ser slik ut. Jeg har redigert vekk kontakter og diverse dokumenter. Trykk på skjermbildet for en større utgave.
I Google Wave oppretter man såkalte «waves». En wave er en slags merkelig kombinasjon av en en e-post og et dokument. Google selv beskriver Google Wave som equal parts conversation and document
. Man kan dele en wave mellom hverandre som et dokument, men samtidig markere det som spam. I en «wave» kan man sette inn forskjellige elementer kalt «gadgets». Det kan være sanntidsoppdaterte kart, spørreskjemaer eller eksterne gadgets som ligger på andre nettsteder.
Putter man bilder i en wave kan man for eksempel se disse som en fremvisning rett i wave-en.
Spesielt innovativ synes jeg redigeringsfunksjonaliteten er. Flere mennesker kan samarbeide om et dokument, samtidig, og andre brukere som redigerer samme dokument som meg kan se det jeg gjør i sanntid. Mye det samme som vi allerede kjenner fra Google Docs, bare tatt ett hakk lenger.
Du vil heller ikke finne noen lagreknapp. Alt lagres i sanntid.
Alt dette virker tilsynelatende banalt og medfører ikke nødvendigvis mye nytt. Alt dette kjenner vi jo fra før? Kanskje, men puttet sammen på denne måten har Google utvilsomt laget noe nytt og innovativt ved å kombinere delvis kjent funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt på måter vi ikke har sett tidligere.
Google Wave som fri programvare
Google Wave vil bli sluppet som fri programvare når det lanseres, lisensiert under Apache License. Det vil si at du ved lansering selv kan laste ned Google Wave, installere på din egen datamaskin eller server og lage din egen samhandlingsløsning, for eksempel hjemme eller på jobben. Alternativt kan du betale en nerd med peiling til å gjøre det for deg.
Her kunne jeg skrevet mange avsnitt om hvorfor Google velger å frigi Google Wave som fri programvare, men for å gjøre en lang historie kort er fri programvare en forretningsstrategi som blant annet gir programvareleverandører kortere time-to-market og økt innovasjonstakt. Programvareleverandører som vil være innovative og levere ny funksjonalitet raskt og til en bedre kvalitet med økt sikkerhet, leverer sin programvare som fri programvare. Dette gjelder også Google. Selv også Apple gjør dette med komponenter.
Hva er ditt brukernavn på Google Wave, Martin?
Skulle du finne det interessant er mitt brukernavn MartinBekkelund.
Jeg vil lære mer om Google Wave
Sett av en drøy time og pløy deg igjennom denne videoen:
Denne artikkelen er også publisert i Friprogbloggen.
Ønsker til skyen
27. Oktober 2009 — 8 kommentarer
— Cloud Computing, sier han.
Med den største selvfølgelighet.
— Jaha, sier jeg.
Ikke like selvfølgelig.
Alle teknologer som følger litt med, har fått med seg begrepet Cloud Computing, på norsk ofte omtalt som nettskyen eller bare skyen. Om ikke IT-bransjen hadde nok med tåkelagte begreper, har vi endelig fått et begrep hvor tåke er essensen.
Uansett, nettskyen er en modell hvor man setter vekk drift og lagring av egne løsninger og data, slik at man slipper å forholde seg til dette på egne maskiner. Bedrifter vil for eksempel kunne eliminere behovet for egne servere, og bare leie inn kapasitet ved behov. I Friprogsenteret gjør vi dette for flere tjenester, for eksempel gruppevare og dokumenthåndtering.
Enn så lenge fungerer nettskyen kun for noen utvalgte tjenester. Disse tjenestene må ikke kreve for stor prosesseringskaft og heller ikke for mye båndbredde. Tjenester som krever en eller begge av disse, må fortsatt kjøres lokalt, enten på egen maskin eller i et lokalnettverk. Det kan for eksempel være videoredigering, billedbehandling, eller tilsvarende.
Så lenge prosessorkraft i nettskyen er begrenset, og båndbredden til og fra nettskyen er det samme, vil vi fortsatt være avhengig av å synkronisere data mellom forskjellige datamaskiner, dersom vi skulle ha flere av dem. Jeg, derimot, velger bevisst å benytte kun én maskin, slik at jeg slipper å forholde meg til hva jeg har lagret hvor, forskjeller i innstillinger og andre marginale detaljer som gjør at jeg merker forskjell på maskinene.
Hvis jeg således skal ønske meg en eneste ting fra fremtidens nettsky, må det være funksjonalitet som lar meg synkronisere, det vil si speile forskjellige maskiner via nettskyen.
Om ikke drømmen er utopisk, er den i hvert fall såpass fjern at den fortsetter å forbli nettopp en drøm i uoverskuelig fremtid.
Digitalt husdyrhold
19. Oktober 2009 — 4 kommentarer
Litt om husdyr
En tradisjonell, norsk sauebonde slipper dyrene på beite en gang på vårparten, for så å plukke de opp igjen når høsten kommer. Hva som skjer i mellomtiden er det få som vet, men når kun halvparten av dyrene returnerer fra beitet, er det garantert at bonden skylder på rovdyra. Videre er det helt sikkert at bonden vil klage sin nød overfor staten, og krever innstramming i rovdyrpolitikken. For alle andre enn sauebøndene er det altså innlysende at med litt bedre tilsyn ville situasjonen vært en helt annen.
Litt om digitale husdyr
Forrige uke kom «nyheten» om at Store norske leksikon (SNL) legger ned driften ved nyttår, dersom det ikke kommer statlige tilskudd.
Likheten mellom en sauebonde, Kunnskapsforlaget og Bokklubben, som står bak SNL, er påfallende. Man har et godt produkt som det er i alles interesse å ta best mulig vare på. Imidlertid slipper man det ut på beite, i håp om at det klarer seg selv, med minimal innblanding fra eieren.
Hva gikk galt?
Det finnes mange årsaker til at SNL har feilet. Sist ut er Øyvind Solstads betraktninger borte hos NRKbeta, som oppsummerer det hele på en utmerket måte.
Problemet, slik jeg ser det, er at SNL er underdog i informasjonsmarkedet. Informasjonen finnes andre steder, er enklere tilgjengelig, ofte bedre og mer utdypende enn hva man finner hos SNL. Som underdog har man en stor markedsføringsjobb å gjøre, og det er her SNL har feilet.
Hva kan gjøres for å redde SNL?
For å bygge en vellykket nettjeneste i 2009, må man markedsføre seg via de kanalene nettet tilbyr. Hadde Kunnskapsforlaget hatt en strategi for lønnsom drift av SNL, ville de avsatt minst et årsverk, helst flere, til å markedsføre SNL på nettet, for eksempel via Twitter, Facebook, LinkedIn, Flickr, YouTube og andre nettbaserte markedsføringskanaler. Rett skal være rett, jeg vet faktisk ikke om det har blitt gjort, men ettersom jeg ikke har lagt merke til det, tør jeg uansett påstå at de har feilet kraftig.
Fremtiden er ikke mørk for SNL. Det finnes flere alternativer for lønnsom drift. Personlig er jeg sterk motstander av å hive offentlige penger etter SNL, så jeg foreslår at SNL heller tar fatt i saken selv. Her er mine tips til Kunnskapsforlaget for SNL:
Kom deg på nett
Opprett konto hos Twitter, Facebook, LinkedIn, Flickr, YouTube og andre nettbaserte markedsføringskanaler som måtte være passende. Ta dem i bruk en etter en og forstå verdien og kraften som ligger i disse verktøyene.
Start en blogg
En blogg er den viktigste kommunikasjonskanalen man kan ha mot sine brukere. NRK er et særdeles vellykket eksempel på hvordan de med NRKbeta skaper dialog med sine brukere. NRK synser om det meste og ber om tilbakemeldinger på tiltak og fremtidige distribusjonsformer. På denne måten får man brukernes tilbakemeldinger om hvordan de ønsker innholdet.
Lytt til kritikken
Blant alle tilbakemeldingene vil det også komme kritikk, både konstruktiv og unyansert. I alle tilfeller er det viktig at man leser, lytter til, lærer av kritikken og gir tilbakemelding til den som har fremsatt den. Man trenger ikke være enig i kritikken, men det er viktig at man forholder seg til den og takker den som har fremsatt den. Jeg har tidligere skrevet en kjapp veileder i håndtering av kritikk.
Gjør endringer
Via de nettbaserte kanalene vil SNL få tilbakemeldinger fra sine brukere. Det er en kritisk suksessfaktor at man klarer å omsette alle tilbakemeldingene i konkrete endringer på SNL.no.
Hva ville du gjort, Martin?
Hvis ikke Kunnskapsforlaget og Bokklubben er villige til å legge ned nødvendig innsats som beskrevet over, bør de donere alt innholdet til Wikipedia. Da kommer det i det minste til nytte, i stedet for å dø en sakte død på SNL.no.
Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrett — RSS — Kontakt