Selv om trenden er klar, finnes det fortsatt mennesker der ute som vil seg selv så vondt at de benytter Internet Explorer til å surfe på nettet. Internet Explorer har en historikk så lang og stygg at selv notorisk kriminelle blekner i dens skygge. Spesielt forhatt er Internet Explorers ekstremt dårlige håndtering av webstandardene, noe som har ført til mye ekstraarbeid og ditto ukvemsord verden over.

For oss som benytter Mac byr dette på den naturlige utfordringen at Internet Explorer ikke finnes i en nyere versjon enn 5.5 for Mac OS X. Den omstridte versjon 6, samt påfølgende versjoner, finnes ikke for Mac OS X. Løsningen har frem til nå vært å kjøre Windows enten i en virtuell maskin, eller på en egen partisjon, med tilsvarende utgifter til en Windows-lisens, kun for å få testet dette makkverket av en antikvarisk nettleser.

Nå finnes det imidlertid håp for oss som ikke ønsker å betale for en Windows-lisens, bare for å teste websider. Løsningen heter ies4osx og lar deg installere Internet Explorer versjon 5.0, 5.5, 6 og 7 på Mac OS X. Ikke nok med det, du kan til og med installere flere versjoner parallelt, noe som ikke har vært like trivielt under Windows, selv om det er mulig.

Løsningen er ikke helt stabil enda, men fungerer godt nok til at jeg får testet de sidene jeg ønsker å teste. Hva mer kan man egentlig forlange når programmet ikke er laget for å kjøre på Mac OS X?

Til slutt retter jeg en stor takk til gutta i Macworld.no for tipset!

I skrivende stund er jeg i ferd med å ferdigstille webloggen til Friprog. Som flere ganger tidligere når jeg har designet for WordPress, har jeg savnet en funksjon for å markere hvilket menypunkt brukeren er inne på, for eksempel slik:

Utfordringen

WordPress løser dette helt frem til mållinjen, dog uten å komme helt i mål. Som det fremgår av illustrasjonen over, ønsker jeg å vise menyen også med valget «Hovedsiden», samt en del andre sider som er opprettet som sider i WordPress. I WordPress finnes det en funksjon til bruk i temaene, som heter wp_list_pages som gjør dette for deg. Problemet med wp_list_pages er at denne funksjonen ikke genererer menypunktet «Hovedsiden», ettersom hovedsiden ikke er en egen side. Dette virker kanskje forvirrende, men har du arbeidet med WordPress forstår du (forhåpentligvis) hva jeg mener.

For alle de andre menypunktene WordPress lister ut, påføres klassen current_page_item på det aktive listeelementet. Koden som genereres av wp_list_pages vil for eksempel se slik ut:

1. <ul>
2. <li><a href=”#”>Friprog på nettet</a></li>
3. <li><a href=”#”>Kontakt Friprog</a></li>
4. <li class=”current_page_item”><a href=”#”>Om Friprog</a></li>
5. </ul>

(URL-ene er fjernet for lesbarhetens skyld)

Dette gjør deg i stand til å stilsette det valgte menyelementet for seg, slik at man oppnår designet vist over. Når WordPress derimot ikke lister ut «Hovedsiden» som et eget menypunkt, har vi heller ingen enkel mulighet til å stilsette dette menyelementet kun når det er valgt.

Løsningen

Som med så mye annet lar heldigvis også denne lille utfordringen seg løse ved hjelp av et lite hack.

I temaet finner du frem koden som lister ut sidene, eller menyen. Den pleier å befinne seg i filen header.php, ligger inne i <div id="header"> og ser normalt ut som følger:

1. <ul>
2. <?php wp_list_pages(’title_li=’); ?>
3. </ul>

Aller først legger vi manuelt til hovedmenyen selv. Tillegget er markert med fet tekst.

1. <ul>
2. <li><a href=”/”>Hovedsiden</a></li>
3. <?php wp_list_pages(’title_li=’); ?>
4. </ul>

Flott, nå listes «Hovedsiden» som en del av menyen, men vi har fortsatt ingen mulighet til å sette på klassen current_page_item kun når vi befinner oss på hovedsiden.

Det neste vi gjør er å endre den siste kodelinjen vi la til, slik at vi lar WordPress identifisere hvilken side vi befinner oss på, og deretter påføre klassen current_page_item dersom gjeldende side er hovedsiden. Den endelige koden blir seende ut som følger:

1. <ul>
2. <li<?php
3. if (is_home())
4. {
5. echo ” class=\”current_page_item\”";
6. }
7. ?>><a href=”/”>Hovedsiden</a></li>
8. <?php wp_list_pages(’title_li=’); ?>
9. </ul>

Med denne metoden kommer vi helt i mål, også med hovedsiden. Som regel finner man løsningen på WordPress’ eget hjelpenettsted, eller man gjør som i dette tilfellet, kombinerer flere forskjellige løsninger.

Nå er det bare å vente i spenning til Friprog lanserer webloggen.

1. 1. mai bestiller jeg en vare fra en leverandør i Fredrikstad
2. 2. mai klokken 07:22 sender leverandøren varen fra lageret i Fredrikstad
3. 2. mai klokken 19:10 ankommer varen min lokale omlastingsterminal i Drammen

Etter dette har absolutt ingenting skjedd. Varen har ligget på Postens omlastingsterminal i snart to uker. Hva som forhindrer Posten i å levere varen til meg, tror jeg knapt Posten vet selv. Det eneste som er sikkert er at jeg er spent og utålmodig som et barn på å få denne varen i hus.

Foto: Eva Solo

For noen uker siden hørte jeg den umiskjennelige lyden av glass som knuses, etterfulgt av lavmælte banneord fra kvinnen jeg bor sammen med. Knuselyden var min kjære kaffepresse fra Bodum som gikk i tusen knas. Til tross for at jeg foretrekker te, liker jeg allikevel å starte dagen med en dose koffein. Hva nå?

Svaret heter CafeSolo og kommer fra Eva Solo, en dansk produsent av lekre dingser til å ha i hjemmet. Man koker opp en liter vann, trekker på neoprene-sokken, har i passende mengde kaffe, heller på vann, rører om og setter i filter og propp til slutt. Enkelt og greit, og kaffen holder seg varm lenge.

iPhoto er et program som følger med maskinen hvis du kjøper en Mac. Med iPhoto kan du importere bilder fra et digitalkamera, kategorisere, merke og organisere dem omtrent slik du selv ønsker. Med iPhoto er det også mulig å publisere bilder på nettet via en .Mac-konto, dersom du har en slik.

Personlig har jeg ikke funnet stor glede i verken iPhoto eller .Mac, men bruker i stedet Adobe Photoshop Lightroom og Flickr. Samboeren min bruker imidlertid kombinasjonen iPhoto og Flickr, derfor tenkte jeg å dele et lite tips med deg som benytter denne kombinasjonen.

iPhoto har ikke mulighet til å publisere bilder direkte til Flickr, derfor søkte jeg opp et lite kjekt tilleggsprogram som gir deg denne muligheten. Programmet Free Flickr eXporter er et tilleggsprogram som er gratis, latterlig enkelt å installere, og like enkelt i bruk.

I det jeg skal på vei ut døren sier selgeren følgende: «Og du, hvis ikke du hører noe i løpet av en ukes tid er det bare å ringe, i tilfelle vi har glemt det!»

Famous last words, for du kan jo gjette hva som skjedde. Nå, rundt fire uker senere, har jeg fortsatt ikke hørt noe, så jeg gikk inn i en annen sportsforretning som bestilte varen på stedet. Det tok én dag.

Jeg slutter aldri å la meg overraske av mennesker som ikke forstår sammenhengen mellom deres egen prestasjon og lønnsutbetalingen som kommer en gang i måneden.

I dag var jeg innom en elektroforretning, hvor en eldre og åpenbart tunghørt dame fikk demonstrert en støvsuger av en svært høyttalende ekspeditør.

Siste berømte, og særdeles høyrøstede ord fra fra ekspeditøren lød som følger: «… også er den jo svært stillegående, da!»

Det [Håkon Wium Lie] definerer som “et samlet norsk fagmiljø” er trolig hans meningsfeller som stort sett meldte seg inn i den norske komiteen som behandlet OOXML rett før beslutningene om Norges stemmegivning skulle tas.

Si meg, har Microsoft glemt hvordan den opprinnelige komiteen så ut? Hadde komiteen bestått i sin eksisterende form ville Norge stemt nei til OOXML.

Hvor mange tilsvarende uttalelser må Microsoft servere før de for alvor innser at de taper troverdighet?

Blåveisen tittet frem mange steder.

Noe av det mer fascinerende med skogen er å finne de frodige, grønne og uberørte områdene med urskog.

Granbar med vanndråpe.

Lav titter opp av snøen.

Naturens egne mønstre fascinerer, som med denne mosen.

Jeg håpet å få et glimt av elgen, men dette var alt jeg så.

Kølabånngrana var inntil nylig Kjekstadmarkas største tre, inntil det knakk for et par år siden. Stubben som står igjen er godt over to meter høy, og størrelsen på sekken gir indikasjoner til størrelsen. Området rundt er hogget ut, men grana ligger igjen på bakken som et sørgelig minne.

Jeg slutter aldri å la meg fascinere av mosens mønster, og takker meg selv for at jeg tok med makroobjektivet denne dagen.

Skiforeningen gjør en fantastisk jobb med skiløypene i Kjekstadmarka.

Etter mange timer i skogen var det på tide med middag.

Komforten er det ingenting å si på.

Greit, ikke verdens mest avanserte måltid. Real turmat, Cola og kjeks. Legg også merke til den hjemmelagde skjeen jeg måtte lage, da jeg glemte skje hjemme.

Jeg måtte svinge innom DNTs nye hytte, Småvannsbu. Følgende tekst står på døren:

Småvannsbu ligger midt i Kjekstadmarka og ble bygget i perioden mars 1941 til oktober 1942 av tømmer felt i Dikemarkskogen. Innvielsesfesten ble holdt 15. april 1942. Gårdsbestyrer Gunnar Aas på Dikemark tok initiativet til å reise hytta. Han og sykehusets direktør Rolv Ragnvaldsøn Gjessing var flittige brukere. Gjessing ledet sykehuset fra 1929 til 1949 og gjorde Dikemark internasjonalt kjent gjennom sine forskningsresultater.

Oslo kommune eier fortsatt Dikemarkeiendommen og hytta. I desember 2007 leide kommunen ut hytta til Den Norske Turistforening Oslo og omegn. Den vil dermed inngå i nettet av ubetjente hytter i Oslomarka med Hovdehytta som nærmeste nabo. Når hytta er ferdig restaurert vil den være tilgjengelig for alle. Den vil bli låst med en DNT standard lås. Kun medlemmer av en DNT-forening kan deponere på nøkkel. Overnatting vil kunne bestilles på nettet eller via telefon. Området fra Småvanna og oppover mot Breimåsan (Verkensmåsan) er en riktig eventyrskog hvor barn og voksne kan få store og små opplevelser.

Asker Turlag vil stå for restaureringen og ha tilsyn med hytta. Arbeidet vil bli utført av en dugnadsgjeng og starter i siste halvdel av april. Turlaget vil blåmerke stier fram til hytta fra Dikemark og Heggedal og har ellers planer for et nett av merkede stier i hele Kjekstadmarka. Følg med på nettstedet http://www.dntoslo.no/asker/.

Litt risikabelt å ferdes på isen på denne tiden av året, spesielt med slike sprekker.