La meg ta det viktigste først: Lomsdal-Visten er sannsynligvis noe av det mest spektakulære jeg har opplevd av natur, både i Norge og resten av verden. I Lomsdal-Visten finner du få spor etter mennesker. Få stier og hytter, og enda færre mennesker. Kun massive mengder urørt, norsk, fantastisk natur.

Kart

I skrivende stund finnes det ingen turkart spesielt laget over nasjonalparken. Dermed må man ty til den klassiske kartserien Norge i 1:50 000 / M711. Skal du dekke hver eneste kvadratmeter av Lomsdal-Visten nasjonalpark må du kjøpe inn hele ni kart. Derimot holder det lenge med to-tre, avhengig av hvor du legger turen. De tre kartene som dekker mest er:

• Kartblad 1825-1/937 Tosbotn
• Kartblad 1826-2/947 Eiterådalen
• Kartblad 1826-1/945 Mosjøen

Direktoratet for naturforvaltning har produsert en PDF som viser nasjonalparkens plassering.

Trykk på kartet for en større utgave.

Rute

Vi startet vår rute i Tosbotn, sør for nasjonalparken. Herfra gikk via Bjørnstokkvatnan, Øvre, Midtre og Nedre Breivatna ned i Lomsdalen, videre opp Henriksdalen, på østsiden av Austerdalsfjellet og Austerdalsvatnet til Middagsfjellet og ned til Sandan ved Lakselvvatnet innerst i Visten.

Kartet under viser vår rute, med overnattinger markert. Trykk på her for en større utgave (14 MB).

Transport

For en søring uten inngående kjennskap til lokale transportmidler kan det være en utfordring å navigere transportselskapenes nettsider på jakt etter rutetider. Med mindre man ønsker å starte og avslutte på samme sted, er man helt avhengig av kollektivtransport. Selv kjørte vi til Tosbotn, hvor vi parkerte bilen, gikk gjennom nasjonalparken og tok kollektivtransport tilbake.

Man kan planlegge en tur gjennom Lomsdal-Visten på følgende måte:

• Tog til Mosjøen, evt. stoppested nærmere avkjøringen fra E6 mot Brønnøysund
• Buss til Tosbotn
• Gå gjennom nasjonalparken
• Båt fra Bønå til Forvika
• Buss fra Forvika til Brønnøysund
• Buss fra Brønnøysund til Mosjøen
• Tog hjem

For rutetider kan du ringe (!) Ruteopplysningen i Nordland på telefon 75 65 00 00 og Mosjøen turistinformasjon på telefon 75 11 12 40.

Bilder

Det vanskelige er ikke å ta nok bilder på en slik tur, men å velge ut de beste når man kommer hjem. Her er en håndfull.

På vei opp fra Tosbotn mot Bjørnstokkvatnan

Utsikt sørover mot Bjørnstokkvatnan

Utsikt nordover ned i Breivasselva og Lomselva

Vading i kaldt vann på sleipe steiner foretas best med Vibram FiveFingers

Skyfri himmel når vi våkner på nordsiden av Nedre Breivatnet

Fantastisk panorama fra sørvest og innover i Lomsdalen

Utsikt vestover mot Breivassdalen, Breivasselva og Lausfjellet

Verden for våre føtter over Breivassdalen

Hengebro over Breivasselva i dusjen av Breivassforsen

Breivassforsen gir oss en deilig dusj når vi krysser hengebroen

Meheiforsen midt i Lomsdalen

Lomsdalshytta, en av de få hyttene i nasjonalparken, er i privat eie og står åpen for alle

Restene av Lomsdalen gård

Hvor passer det best å vade?

Lomsdalen sett fra nord, ved inngangen til Henriksdalen

Overnatting på verdens tak, øverst i Henriksdalen, vest for Geehpjaevrie-vannet

Uten kart og kompass kommer man ingen vei i Lomsdal-Visten

Siste etappe fra Middagsfjellet ned mot Sandan ved Lakselvvatnet

Takk

Som alltid er det mange mennesker å takke når man trenger tips om ferd i ukjent terreng. En spesiell takk går til Marius Nergård Pettersen for mange og lange e-postutvekslinger. Marius driver nettstedet Det gjemte landet som er spesielt dedikert til Lomsdal-Visten. Ekstra artig var det å finne Marius’ signatur i gjesteboka i koia i Lomsdalen nesten to år før oss.

Stor takk også til Svein og Hugo for kaffe, øl og transport ut Visten og videre til Tosbotn — mennesker som gjør skam på alle som sier at nordmenn er et ugjestmildt folkeslag.

Takk også til gode venner for varm gjestfrihet i Tosbotn før og etter turen!

Mine krav

Å kjøpe pulsklokke er et spørsmål om behov. Jeg har aldri hatt pulsklokke tidligere, til tross for at jeg alltid har trent en del. Derfor hadde kun vage tanker om hva jeg trengte:

• Pulsmåler (åpenbart)
• GPS som produserer GPX-filer
• Mac OS X-kompatibel

Så enkelt og vanskelig kan det altså gjøres. Enkelt fordi kravene er enkle å imøtekomme. Vanskelig fordi det tilsynelatende gjør noe med utvalget. Utover dette regner jeg med at klokkene som oppfyller kravene har all funksjonalitet jeg måtte trenge rundt tidtaking, pulsmåling og så videre.

Imidlertid viser det seg at det kun er Garmin som oppfyller alle kravene, med sin Forerunner-serie. Imidlertid ble jeg aldri klok på hvorfor jeg skulle velge 405CX til 2675,- kroner fremfor 310XT til 2595,- kroner eller 305 til 1449,- kroner. Dermed endte jeg opp med sistnevnte.

I esken

I esken finner du:

• Pulsklokke
• Lader
• USB-kabel
• Brukermanual
• Programvare
• Verktøy for å ta av reimene når enheten festes på sykkel
• Ekstra reim

I tillegg kjøpte jeg festebrakett for sykkel til 149,- kroner.

Installasjon og oppsett

På datamaskinen

Installasjon og oppsett av programvaren på datamaskinen er så enkelt som det bør være. Siste versjon av Garmin Training Center lastes ned fra nett, installeres og settes enkelt opp. Fra denne kan man publisere treningsøkter til Garmin Connect som er en nettbasert løsning med mange fine funksjoner.

Straks programvaren er installert og du har tatt din første treningstur, kobler du klokka til maskinen via dokkingstasjonen.

På pulsklokka

Når du skrur på enheten første gang blir du tatt igjennom en kort veiviser for å sette de viktigste innstillingene. Allikevel gjennomgås ikke alle innstillinger, for eksempel må du velge metrics fremfor imperial manuelt, så det kan lønne seg å ta en kjapp tur gjennom menyen for å se at alt er slik du vil ha det.

Innstillingene er heldigvis oversiktlige og lettforståelige, og du kan velge norsk språk.

Lading og batteritid

Det følger med en dokkingstasjon som enheten legges i. Denne enheten kobles da til datamaskinen eller en stikkontakt med USB for lading. Å fullade enheten tar omlag tre timer.

Garmin hevder batterikapasitet på inntil 10 timer. Min gode venn Andreas rapporterer omlag 8 timer på sin 405CX, mens andre igjen forteller om 5 timer. Selv har jeg ikke lange nok turer til å bekrefte eller avkrefte, men jeg legger igjen kommentar straks jeg vet mer.

I bruk

Størrelse og komfort

Garmin Forerunner 305 er et digert beist. Mildt sagt. Heldigvis veier den bare 77 gram og ikke i nærheten av hva størrelsen gir inntrykk av.

Til tross for størrelsen er den med sine beskjedne 77 gram komfortabel å ha på under trening. Brystbeltet strammer ikke for mye og sitter godt uten å skli ned.

Skjerm og brukervennlighet

Skjermen er stor, tallene lettleste og knappene enkle å betjene. I tillegg er brukervennligheten god og lettforståelig. Skjermen har også bakgrunnsbelysning som kan skrus av og på.

GPS

Garmin Forerunner 305 benytter ikke bare satellitter i GPS-nettet, men også fra EGNOS. I kombinasjon med det velkjente SiRFstar III-brikkesettet som stort sett alle GPS-er nå benytter, bør det legge grunnlaget for svært god nøyaktighet.

Min erfaring er at nøyaktigheten er så god som den kan få blitt, nesten fullkommen. Som orienteringsløper løper jeg rundt i tett skog uten fri sikt til åpen himmel. Det er en utakknemlig oppgave å angi nøyaktig posisjonering under slike forhold, og Garmin Forerunner 305 leverer bedre enn forventet. I eksempelet jeg har publisert lenger ned kan du faktisk sammenlikne Google Earth mot Statens kartverk og se at førstnevnte er mest nøyaktig.

Etter treningsøkten

Garmin Training Center

Straks treningsøkten er over kobler du klokka til datamaskinen og starter den medfølgende programvaren Garmin Training Center. Overføring går lynraskt og du ser umiddelbart følgende skjermbilde:

(Trykk på skjermbildet for en større utgave)

I Garmin Training Center ligger mye funksjonalitet for blant annet treningsdagbøker, overføring av treningsøkter til og fra klokka. For meg ligger den største verdien foreløpig i å se hvor jeg har løpt, høydeprofilen på turen, puls, hastigheter, distanse og tidsforbruk.

Kartet er absolutt ingenting å skryte av. Det var heldigvis noe jeg forutså, slik at jeg ønsket meg mulighet for eksport av GPX-filer. Eksport gjør man enkelt rett fra Garmin Training Center.

Resultatet er at jeg kan kombinere GPX-filen med kartdata fra Statens kartverk, slik Atle Frenvik Sveen har beskrevet for oss. Resultatet er intet annet en lekkert, i hvert fall for oss orienteringsnerder:

Trykk her for større kart

Skulle ikke det være nok kan du også eksportere ruter til Google Earth og Garmins eget TCX-format. Sistnevnte er et XML-basert format spesielt utviklet av Garmin for å eksportere treningsøkter. I motsetning til en GPX som kun inneholder tidsangivelse og koordinater på et kart, inneholder en TCX-fil både tidsangivelse, koordinater, høyde over havet, puls og hastighet. Slikt kan man jo more seg med i timesvis, for eksempel i egenutviklede regneark eller databaser for rapportering og lekre grafer.

Garmin Connect

Garmin Connect fremstår tilsynelatende som en nettbasert versjon av Garmin Training Center. Du kan laste opp treningsøkter direkte fra klokka til nettstedet, noe som gjør Garmin Training Center overflødig. Du kan også eksportere GPX-filer fra Garmin Connect. Imidlertid har jeg ikke nok fartstid med noen av delene til å kunne gi en nøyaktig sammenlikning.

(Trykk på skjermbildet for en større utgave)

Konklusjon

Jeg har kun vært i besittelse av Garmin Forerunner 305 i kortere tid, men allerede etter litt bruk ser jeg at all funksjonaliteten jeg ønsker meg er på plass — og vel så det. Nøyaktighet og batterikapasitet holder så langt til mine behov.

Fordeler:

• Mye funksjonalitet
• Nøyaktig GPS
• Mac OS X-kompatibel
• Komfortabel og lav vekt

Ulemper:

• Størrelsen

Jeg har således ingen problemer med å gi Garmin Forerunner 305 en varm anbefaling!

Til slutt kun en pussig kuriositet som kan gi tvangsnevroser av mindre. Denne lille lappen er klistret over klokka og er det aller første man leser når man kikker på produktet:

Selv om jeg personlig tar det hele med stor ro og lett humor, ser jeg fint hvordan dette kan bekymre en stakkars nevrotiker.

Jeg har allerede en dokkingstasjon til telefonen, så da jeg fikk muligheten til å plukke med meg et par varer fra MyTrendyPhone.no var det ikke vanskelig å bestemme seg for en dokkingstasjon til iPad-en.

Med en slik dokkingstasjon får jeg samlet alle skjermene, noe som er spesielt nyttig med tanke på at iPad-en også kan brukes til å utvide skjermen på Mac-en.

Den er hvit, den er høyglanset, kobles til maskinen med USB og koster skarve 179,- kroner. Så enkelt og pent som det bør være.

Produktet har jeg fått av nettbutikken for testing.

I Morgenbladet kunne vi nylig lese en kronikk med tittelen Norge, 2050: A failed nation. Fremtidsvisjoner om hva Norge skal leve av etter oljen er ikke nye, heller ikke her på bekkelund.net. Denne gangen reflekterer jeg over et av de største hindrene for norsk innovasjon og internasjonal suksess.

Rød sone, grønn sone

De fleste som har arbeidet som prosjektledere kjenner begrepene rød sone og grønn sone.

Når prosjektgruppen befinner seg i grønn sone er det åpnet for fritenking og positiv diskusjon for å avle frem nye ideer. Det er i grønn sone innovasjonen skjer, at ideene skapes. I grønn sone er det ikke tillatt å kritisere verken egne eller andres forslag og innspill. Man lanserer en tanke, gjerne en vill en, ballen begynner å rulle og prosjektgruppen spinner i fellesskap videre med flere tanker. I grønn sone tenker man verken på økonomiske eller teknologiske begrensninger, en praksis man kjenner fra blant annet Google.

I rød sone, derimot, diskuterer man utfordringene som oppstår i kjølvannet av ideene lansert i grønn sone. Er ideene levedyktige? Samtidig har man fokus på at ideene faktisk skal lanseres, slik at man ikke kveler dem for tidlig. Hvis jeg skal stikke en finger i luften, vil jeg anslå at 1 av 10 ideer faktisk er mulig å lansere som et endelig produkt eller tjeneste.

Den norske modellen

Nordmenns problem er at vi befinner oss alt for mye i rød sone. Har du noen gang vært i et møte hvor det har blitt fremmet et forslag, som i neste øyeblikk har blitt høvlet ned av en annen?

Det møtet har jeg også vært i.

Og tror du vedkommende som fremmet ideen fremmer en idé neste gang hun får en?

Det tror ikke jeg heller.

Det kan være janteloven eller inngrodd norsk pessimisme som gjør det. Ille er det uansett, og ingenting er mindre konstruktivt enn destruktive tanker som overkjører konstruktive. Når store tanker tenkes skal det ikke være rom for kritikk eller fokus på detaljer. I grønn sone diskuterer man ideer og lar uvesentligheter ligge.

Når skal vi nordmenn forstå dette?

Fra rød til grønn

Jeg vil nødig klage, uten å avslutte konstruktivt. Neste gang du sitter i et møte, eller leser et forslag, tenk gjerne over din egen kritiske sans overfor andres forslag. Ja, du kan gjerne være kritisk, men det trenger ikke å være det første du er.

Innfør gjerne rød sone og grønn sone på din arbeidsplass. Ikke bare er det utrolig effektivt og virkningsfullt, det er også veldig morsomt.

Data og informasjon

I følge Wikipedia er data

Meningsnøytrale forekomster av tekst, tall eller lignende bærere av verdier som kan inngå i eller bidra til å forme informasjon.

Se på følgende tall:

11,89
11,73
11,53
11,09
10,99
10,89
10,83

Tallene gir ingen mening fordi de er data og data alene gir ingen mening. I det øyeblikk jeg forteller deg at dette er dieselprisene på min lokale bensinstasjon gjennom en uke, forvandles data til informasjon. Data er altså grunnlaget som danner informasjon.

Vi kan si at data er en variabel, det vil si at den kan variere, selv om enkelte data kan være statiske eller konstante. Dieselprisen er en variabel, lengden på et sekund konstant (i hvert fall her omkring). Data er typisk et resultat av målinger — for eksempel dieselprisen jeg har observert, eller lagrede data — for eksempel dieselprisen bensinstasjonen lagrer i sitt datasystem.

Alene gir data ingen mening, satt i system blir data til informasjon som gir mening.

Hva er riktige data?

Riktige data er, ikke overraskende, data som faktisk er riktige, og ikke bare vi tror er riktige. I tidligere tider trodde man jorda var flat. Nå vet vi at den er rund. Hvis man på den tiden skulle slått opp i data om jordens form, ville man i datasettet funnet flat, mens det riktige ville vært rund.

Tilgang til riktige data er viktig fordi vi med feilaktige data får feilaktig informasjon og således tar feilaktige beslutninger. Tenk bare hvilke enorme datamengder som ligger til grunn for de beslutninger vi tar hver dag. Er alle dine beslutninger riktige? Svaret er nei. Nei, fordi datagrunnlaget som danner beslutningsgrunnlaget ditt er feil. Du besitter altså feil informasjon.

Feilaktige data oppstår som følger av en av to årsaker:

1. Våre målinger eller faktaantakelser er feil, ref. om jorden er flat eller rund
2. Noen har manipulert datagrunnlaget

I tidligere tider, da man trodde at jorda var flat, skjedde det tilsynelatende ingen skade som følger av det. Ingen turde seile jorda rundt, i frykt for å seile over kanten. En mindre heldig, og langt verre konsekvens var at kritikere som hevdet at jorda var rund, og ikke flat, ble brent på bålet.

Hva skjer hvis vi i dagens samfunn tar feilaktige beslutninger på feil grunnlag? Kanskje fengsler vi uskyldige mennesker fordi vi tror de er potensielle terrorister. Kanskje tar politikerne feil beslutninger som angår vårt lands ve og vel.

God og dårlig bruk av data

Statistisk sentralbyrå, som er en av Norges mest spennende datakilder, kan helt sikkert fortelle masse om god og dårlig bruk av data. Mindre datamengder har større potensiale for feil, mens store datamengder blir mer riktige. Det er svært utfordrende å ta beslutninger på små datafragmenter, spesielt hvis man ikke kan forsikre seg om at de er riktige. Det kan du blant annet lese om i boken SuperFreakonomics, hvor forfatterne beskriver utfordringene en bank står overfor når de leter etter terrorister i sine kundedata.

Personvernutfordringer

Jeg elsker data! Spesielt store datamengder, de kan man kose seg med i timesvis, se på, lage grafer av, se på normaliteter og abnormaliteter og trender. Data kan fortelle oss fantastisk mye, gitt at de er riktige.

Imidlertid finnes det et punkt hvor datagrunnlaget turns evil. Det skjer i det øyeblikk man samler inn eller tilknytter data som gir uheldig informasjon. Det kan eksempelvis være å knytte til seg data som kobler personer til dataene. Å se på data om reisende med kollektivnettet i Oslo må være utrolig spennende, men i det øyeblikk man knytter personinformasjon til alle reisene, slik at man kan se hvem som har reist hvor og når, går datasettet hen og turns evil.

Uttrykket turning evil er avledet fra menneskers atferd i forhold til hva de kan gjøre med dataene. Fra å være mennesker med redelige hensikter, lar enkelte seg dessverre raskt friste til å misbruke tilgangen til dataene. Enten ved å tilegne seg informasjon til seg selv, eller ved å selge den til andre. Historien viser dessverre at det ikke er et spørsmål om hvis, men om når, bare dataene er interessante nok og vedkommende har det rette insentivet. Mennesker er verken gode eller onde, men er mennesker — og mennesker svarer på insentiver.

Ingen bedrift eller organisasjon som samler inn data kan sikre seg mot misbruk. Det er dessverre en illusjon vi har blitt forledet til å tro. Alt kan hackes, manipuleres og omgås, og før eller siden vil noen få tilgang til dataene og misbruke de, enten i form av hackere eller utro tjenere.

Enhver bedrift eller organisasjon som samler inn data, må i derfor heller sikre seg at data som samles inn ikke inneholder opplysninger med høy risiko for misbruk. I disse tider hvor enkelte myndigheter ser terrorister hvor enn man snur og vender seg, bør det være et tankekors både for myndighetene selv og for oss som velger dem eller betaler deres lønn.