Eller besøk arkivet
Jeg har alltid fremholdt meg selv som nerd, ikke geek. Om dette er beviset vites ei, men Kristin får i hvert fall svar på det hun lurer på.
Føler du deg kallet? Tør du vise verden hvor geek du egentlig er? Ta testen og legg igjen trackback! 
En direktør jeg kjenner hos en leverandør av proprietær programvare, uttalte en gang følgende:
Det finnes nesten ingen som kan Linux i Norge!
Det sier mer om hans kompetanse om sine konkurrenter, enn det sier noe om den reelle markedssituasjonen.
Alt for ofte ser og hører jeg slike påstander; at fri programvare ikke bør tas i bruk i Norge, fordi det angivelig ikke finnes tilstrekkelig kompetanse om programvaren. Jeg er sterkt uenig i denne påstanden, og benytter denne artikkelen til å begrunne hvorfor.
Den aller mest innlysende årsaken til hvorfor jeg mener påstanden er feil, er at det er en svært overveiende sannsynlighet for at kompetansen allerede finnes. At man ikke vet om kompetansen selv, er ikke ensbetydende med at kompetansen ikke finnes. Tvert imot, Norge har en skog av leverandører som benytter fri programvare i sine leveranser. I min jobb har jeg vært i kontakt med leverandører som leverer alt fra fullintegrerte portalløsninger, gruppevareløsninger og kontorpakker, til fag- og regnskapssystemer.
Riktignok finnes det fortsatt udekte områder, men muligheten for å få disse dekket er stor, hvilket jeg kommer tilbake til i avsnittet om potensiale for ny forretning. Eksempelvis arbeider man i Bærum kommune med å utvikle et økonomisystem, slik at man får dekket opp områder hvor det tidligere har vært få eller ingen løsninger eller leverandører.
Etter å ha arbeidet med IT i snart 10 år, vil jeg påstå at jeg ikke har kommet over en eneste løsning som skiller seg vesentlig fra andre. Linux skiller seg ikke vesentlig fra Windows, OpenOffice skiller seg ikke vesentlig fra Microsoft Office, Firefox skiller seg ikke vesentlig fra Internet Explorer, og så videre. Videre har vi spesialiserte løsninger som fagsystemer, ERP, med mer. Heller ikke her er det vesentlige forskjeller å spore. Riktignok er skjermbilder og funksjonalitet forskjellig utformet, men består fortsatt av felter, knapper, menyer, nedtrekkslister, radioknapper, med mer. For denne typen løsninger er det en langt større utfordring å forstå faget programvaren skal løse, enn å forstå selve programvaren. Dette kommer jeg videre inn på i avsnittet om dyktige mennesker.
Programvare er intuitivt for mennesker som har brukt programvare tidligere. Å lære seg ny programvare er ikke vanskeligere selv om programvaren er fri.
I løpet av mine nesten 10 år i IT-bransjen, har jeg hatt den udelte gleden av å arbeide med det jeg tør påstå er landets dyktigste mennesker innen sitt område. Jeg har både arbeidet innen Microsoft-nettverket (MBS) og forskjellige fri programvarenettverk. Fellesnevneren for disse dyktige menneskene, enten de er konsulenter, utviklere eller teknikere, er at de har en unik evne til å tilegne seg ny kunnskap og sette seg inn i komplekse problemstillinger. Jeg har sett utviklere som på strak arm har tatt tak i kjernemoduler og kode skrevet av andre, for så å enkelt fikse feil i driftskritiske løsninger. Jeg har enormt stor respekt dyktige mennesker med slik kapasitet.
Dyktige mennesker tilegner seg kunnskap om løsningene de arbeider med, uavhengig av om programvaren er proprietær eller fri.
Hvis et marked melder et behov finnes det alltid aktører som er interessert i å dekke dette behovet. Spesielt dersom det ikke finnes leverandører innen dette markedet fra før. Et klassisk eksempel er Kongsberg-regionens behov for en webbasert kursadministrasjonsløsning, hvor det verken fantes løsninger eller leverandører, men hvor man engasjerte en leverandør til å utvikle en løsning som nå er fri programvare.
En av de store styrkene til fri programvare, er den enorme tilgangen til informasjon, dokumentasjon, erfaringer og åpne nettverk av kunder og leverandører. Som Audun Wangen tidligere har påpekt, er lysten til å bidra større når man får noe igjen uten å betale dyrt for det. Alle tjener på å bidra med det de kan. Gi litt — få mye tilbake.
Enkelte må også slutte å være av den oppfatning om at det er naivt å tro at man kan gi litt og få litt. Blåruss som sov i timen tenker kun på hvordan de kan tjene penger på absolutt alt de leverer, mens blåruss som fulgte med forstår hvordan man faktisk er bedre tjent med å gi fra seg litt gratis, for så å få enormt mye mer tilbake — gratis. Jeg tør påstå at dette er en av de viktigste oppfatningene som må endres for å lykkes med fri programvare. Forstår man dette kan man som leverandør av proprietær programvare finne en modell for overgang til fri programvare.
Videre er mesteparten av dokumentasjonen for løsningene tilgjengelig under en fri lisens. Dersom jeg benytter en løsning basert på fri programvare, trenger jeg altså ikke nødvendigvis å betale for å få tilgang til dokumentasjon og informasjon om denne løsningen, heller ikke om den er skrevet av andre. Et godt eksempel på dette er bøkene om OpenOffice på Norsk.
En telefon til Get i dag bragte meg overraskende nyheter. Jeg har tidligere i sommer fått tilbud om digitale TV-sendinger, og i dagens telefon med Gets kundesenter fikk jeg vite at de også tilbyr meg inntil 26 mbit/s bredbåndstilknytning. Slikt takker man som god nerd ikke nei til, og jeg sørget også for ekstra opplastingshastighet på 3 mbit/s.
Utgangspunktet for samtalen med Get var ønske om overgang til digitale TV-sendinger, hvor jeg samtidig bestilte Gets HD PVR, som for øvrig har fått svært god omtale i pressen. Det store minuset med denne er selvfølgelig at man ikke kan overføre opptak til andre datamaskiner, men med tanke på hvor lite jeg benytter VHS-en er dette et tap jeg kan leve med. I hvert fall inntil videre. Alternativet er å bygge en egen maskin med TV-kort, dedikert til prosessering av TV-signaler, i tillegg til en dekoder som kan levere digitale signaler til denne maskinen. Det krever mer enn hva jeg foreløpig orker å legge ned av innsats, derfor denne boksen.
Eurosport HD leveres gratis ut august, hvilket vil si hele OL i HD. Det lover ikke bra for en som foretrekker å være ute om sommeren.
Jeg kommer selvfølgelig tilbake med min vurdering av både bredbånd og HD PVR fra Get. Den som følger diskusjoner på nettet vet at Get får blandet kritikk, blant annet for brukerstøtte og nedetid på bredbånd, så det skal bli spennende å se om de leverer hva jeg forventer.
Kristin ville vite hva jeg lytter til i sommerferien. Ettersom musikk er en stor del av mitt liv, blir dette både en enkel og vanskelig oppgave på én gang. Enkel fordi det er lett å finne god musikk, vanskelig fordi det blir tøft å plukke ut kun fem sanger jeg liker.
Uansett, disse ligger i spilleren min daglig denne sommeren:
Selv kunne jeg gjerne tenke meg å vite hva Espen, Espen, Ronny-André, Audun og Cavey, har i spillelisten. Skriv post og legg igjen trackback.
Da jeg var liten var postordrekataloger tykke kataloger med suspekte produkter trykket på tynt, glanset papir. Produktene som ble solgt gjennom disse katalogene var av en slik karakter at jeg til dags dato ikke forstår hvem som faktisk kjøpte dem.
Katalogene finnes fortsatt, men idag i en noe fordekt form — de har funnet veien på nett.
Da jeg var liten var det veldig lett å forholde seg til hva som var bra og hva som var søppel mindre bra. Dumpet det en centimetertykk katalog med glanset papir og silketynne ark ned i postkassen, var det bare å ekspedere den videre til søppeklassen fjernarkivet.
Dagens postordremarked er som nevnt mer fordekt. Folk flest har gjort seg kjent med produktsøk på nettet, og benytter webbaserte tjenester for å sjekke priser, leveringstider og tilgjengelighet på varer de ønsker seg. Enten man benytter en slik tjeneste eller en tradisjonell søkemotor finnes de samme suspekte aktørene der, i dag som da jeg var liten. Den centimetertykke katalogen er pakket pent om til en lekker innholdsstruktur, det glansete papiret er byttet ut med produkter som speiler seg i underlaget og det silketykke arket er formet om til et lekkert design som reflekterer troverdighet, trygghet og tillit. Heldigvis finnes det fortsatt aktører som vet å overføre et gjennomført papirdesign til nettet.
Det er egentlig ikke noe poeng med denne artikkelen. Jeg fikk bare noen flash-backs da den nye Biltema-katalogen lå i postkassa. Også jeg som har «Reklame, nei takk!» på postkassen, da.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 28 kopper espresso konsumert på 1.740 minutter.
