Martin Bekkelund

IT-strategier er gjerne som supertankere — store, tunge og lite fleksible. Hvordan bør en IT-strategi se ut? Hva er egentlig alternativet?

De fleste bedrifter over en viss størrelse har en IT-strategi. Ofte besvarer de premissgivende spørsmål som

• Skal vi drifte selv, eller outsource?
• Skal vi ha utviklere og konsulenter selv, eller skal vi leie inn kompetanse?
• Skal vi standardisere på en bestemt plattform eller leverandør, eller skal vi shoppe rundt?
• Skal vi velge fri eller lukket programvare?

Spørsmålene er mange, og som oftest er de behørig dekket i strategidokumentet. Det er ikke like heldig. Da ender man opp med noen dilemmaer med uheldig utfall.

• Ansette en dyktig konsulent, sier du? Nei, det står i strategien vår at vi kun skal leie inn.
• Har en ny leverandør kommet på banen med et produkt som gir oss mer eierskap og reduserte kostnader? Beklager, men vi har standardisert på vår eksisterende leverandørs løsninger.
• Gir denne løsningen med drift i skyen oss mer fleksibilitet? Beklager, men vi drifter alle løsninger selv.

Problemet med IT-strategier er at de ofte står i veien for bedre alternativer. I en IT-bransje som er i kraftig utvikling, er forpliktelser en uting dersom man ønsker fleksibilitet eller reduserte kostnader.

IT-strategier er den nervøse IT-sjefens drøm. En IT-strategi godkjent av ledelsen eller styret, lar IT-sjefen bla opp i strategidokumentet og peke på eksisterende vedtak, fremfor å ta gode beslutninger selv. Da kan man avfeie gode og dårlige ideer ved å henvise til strategien.

Ingen endring, ingen jobb, ingen risiko, ingen fremdrift. En trygg sirkel for de som er opptatt av status quo og trygghet. En ond sirkel for bedriften.

Det er helt fint å ha en IT-strategi, men den må være visjonær nok til at den ikke står i veien for gode beslutninger i hverdagen og sørge for at man kan opprettholde den fleksibilitet en organisasjon trenger for å gjøre raske endringer i en bransje som endrer seg nærmest fra dag til dag.

Alternativet til forpliktende strategier er visjonære ansatte med solid kompetanse og gjennomføringsevne. Det holder at man er enige om de langsiktige og overordnede målene. For eksempel flere kunder som bestiller på nett. Lavere driftskostnader. Leverandøruavhengighet. Eierskap til egne løsninger. For å nevne noe.

Det er lett å riste på hodet over en slik tilnærming, og avfeie den som uvitende, naiv og uansvarlig. Nervøse sjefer gjør dette, de som foretrekker belte, bukseseler, 19 airbags i bilen og en egen rutinebeskrivelse for hvordan de tørker seg bak. Det samme gjør strateger med et fastgrodd tankesett som kun følger oppskrifter på suksesser fra fortiden.

Senk skuldrene, bli enige om retningen og de store målene og sett i gang. Mange har gjort det før deg!

På Facebook skrev Kristin Halvorsen før valget at

På Twitter skrev Jonas Gahr Støre at

Nuhvel. La oss se hvordan det står til omkring i landet, både før og etter høstens valg:

• Kongsberg: Ap, SV, H og FrP
• Drangedal: Ap, SV og FrP
• Bø (Telemark): Ap, SV, FrP og Sp
• Selbu: Ap, SV og FrP
• Bø (Vesterålen): Ap, H og FrP
• Øksnes: Ap, FrP og Sp
• Hurum: Ap og FrP
• Stavanger: Ap, SV og FrP
• Sandnes: Ap, SV og FrP
• Askøy: Ap og FrP
• Nordkapp: Ap og FrP
• Vestby: Ap, H og FrP
• Nissedal: Sp, Ap og FrP
• Vegårshei: Ap og FrP
• Hurum: Ap og FrP
• Nore og Uvdal: Ap og FrP
• Tysnes: Ap, FrP og Sp
• Sande (Møre og Romsdal): Ap og FrP

Listen er på ingen måte uttømmende.

Gahr Støre og Halvorsen mener tilsynelatende at samarbeid med FrP er en uting. I så fall vitner uttalelsene om dobbeltmoral, maktkåthet og mangel på respekt overfor sine egne lokallag som inngår disse samarbeidene. Flere detaljer kan du lese hos Ingeborg Kjos.

I Dagens Næringsliv skriver Kjetil B. Alstadheim at

Jens Stoltenberg innledet valgkampen med løfter om mer demokrati. Jonas Gahr Støre avsluttet den med et forsøk på å skremme folk fra å stemme partier de liker.

Å stemme taktisk avstedkommer de merkeligste utfall og konstellasjoner. Når du skal stemme ved et valg, bør du stemme på det partiet som fører den politikken du liker best.

Det er sjelden jeg kritiserer nettbutikker eksplisitt, men Pixmanias praksis fortjener særskilt omtale.

Forrige produkt jeg kjøpte av Pixmania var åpnet av nettbutikken. De hadde byttet ut en originalkomponent i produktet med en uoriginal komponent. Det gjør noe med produsentens garanti.

Etter omlag tre måneder (!) med «dialog» med deres kundesenter, kom vi til enighet. Gjennom disse tre månedene kommuniserte vi skriftlig. Allikevel måtte jeg gjenta problemstillingen omtrent hver gang jeg tok kontakt og ingenting skjedde uten at jeg purret en gang eller to.

Til tross for at vi kom til enighet, fortjener ikke slik forretningspraksis livets rett. Jeg har skrevet til Pixmania og forklart hva jeg synes om deres håndtering av saken. Pixmania har, ikke overraskende, ikke besvart min oppsummering. Jeg har informert Forbrukerombudet og produsenten.

Og skulle du være fristet til å handle fra Pixmania, kan denne erfaringen kanskje være verdifull før du handler. Hvem vet hva annet de gjør endringer på.