Martin Bekkelund

I gårsdagens utgave av Aften kunne vi lese om organisasjonen Planka Oslo. De krever gratis kollektivtrafikk, og bruker sniking som sitt middel for å nå målet.

Jeg kunne viet en egen artikkel til hvorfor gratis kollektivtrafikk er en dårlig idé, men det får bli ved en annen anledning.

Av alle midler tilgjengelig velger de å dytte prisen for sine gratisreiser over på deg og meg, i stedet for å delta i debatten med demokratiske midler. Deres virkemidler er idioti, ikke idealisme, skriver Fredrik Gierløff.

Provoserende, barnslig, respektløst, udemokratisk og pubertalt.

Jeg sliter med å forstå meg på deler av norsk politikk. Lenge har jeg undret meg over hvorfor mange tilsynelatende tror at bruk av mer penger automatisk gir gode resultater. Spesielt er det landbruks- og kulturpolitikken som lider av slikt tankegods.

Klassisk Darwinisme, eller evolusjonsteori, er enkel å forstå. De sterkeste overlever, de svakere underordner seg eller faller vekk. Slik er det også med ideer. Gode ideer dyrkes frem, får fotfeste og overlever. Dårlige ideer dør ut.

Når det gjelder ideer er det du og jeg som bør avgjøre hva som er gode og dårlige ideer. Jeg liker dårlig at andre tar slike avgjørelser for meg, og jeg er ikke spesielt overrasket om det samme gjelder for deg.

Problemet i politikken er at nettopp politikerne tar disse avgjørelsene for deg. Hvorfor skal kulturministeren doble støtten til norske spillutviklingsselskaper hvis ingen vil ha spillene deres? Hvorfor skal kulturministeren støtte artister som ingen kjøper musikken til? Hvorfor skal landbruksministeren subsidiere middelmådige landbruksprodukter?

Problemet ved å føre en subsidieringspolitikk er at vi fjerner Darwin fra evolusjonsregnestykket. Med subsidiering kan dårlige ideer overleve til tross for at ingen vil ha dem.

Ved å fjerne subsidiering og tilrettelegge for langt mer fleksible vekstordninger for dem med ambisjoner, vil selvfølgelig mange produsenter forsvinne. Og det er nettopp litt av poenget. Hvis ikke markedet selv får bestemme hva som er bra og dårlig, sitter vi igjen med middelmådighet og overforbruk av skattebetalernes penger.

Det skal være mulig å gjøre suksess for dem med ambisjoner, og det skal være mulig for oss å fortelle dem at det de gjør er bra. Eller dårlig.

Overvåking på nett er på fremmarsj. Dette er en artikkel om hvordan du omgår overvåkingen.

Når du surfer nettet lagres informasjon om hvilke nettsteder du besøker, hvem du utveksler e-post med og hvor du befinner deg. Tidligere lagret man slike data for tekniske formål, nå lagrer man dine atferdsdata i tilfelle du gjør noe galt.

Det er bra at man skal bekjempe kriminalitet også digitalt. Men det er galt at man presumptivt antar at vi alle er eller blir kriminelle. Manglende respekt for mitt privatliv premierer jeg ved å legge igjen null spor. Les videre for å lære hvordan også du omgår overvåkingen.

Kryptering

Jeg har tidligere skrevet om hvordan du krypterer informasjon i kommunikasjon med andre. Kombinerer du kryptering med anonymitet, er du godt rustet for å verne om ditt privatliv.

Anonym med Tor

Tor står for The Onion Router og er et prosjekt for å ivareta anonymitet på nettet. Prosjektet ble opprinnelig støttet av den amerikanske marinen, men får i den senere tid støtte fra både EFF og FSF.

På norsk kalles det ofte løkruting. Prinsippet baserer seg på at informasjon flyter i to retninger gjennom forskjellige lag på internett, ofte illustrert som lag i en løk. Et lag vet kun hvor informasjonen kommer fra og hvor den skal. Legger man minimum fire lag i kommunikasjonen, er det ingen som har fullstendig oversikt over hvor informasjonen kommer fra eller hvor den skal.

Prinsippet kan illustreres som følger:

Forestill deg at du er avsender. Informasjonen sendes inn i Tor og gjennom mellomlagene. Disse kan være spredt over hele verden, og et eller annet helt tilfeldig sted dukker den opp igjen før den overleveres mottaker. På denne måten er det helt umulig å spore både hva du driver med og hvem du kommuniserer med.

Kombinerer du Tor med kryptering blir dine elektroniske spor både anonymisert og uleselige.

Fordelene og ulempene er omvendt proporsjonale. Jo flere lag du dytter inn i modellen, jo bedre fungerer anonymiseringen. Samtidig gjør flere lag kommunikasjonen tregere.

Tor i praksis

Tor kan du i blant annet benytte til surfing, e-post, chat og annen nettrelatert aktivitet.

Enten du bruker Mac, Linux, Android eller Windows, finner du alt du trenger hos Tor Project. Her finnes installasjonspakker og live-produkter for deg som er på farten uten egen datamaskin.

Last ned og installer passende pakke fra Tor Project. Etter installasjon møter du følgende skjermbilder:

Verdt å vite

Når du bruker Tor er du fullstendig anonym. Men i det øyeblikk du oppgir personlig informasjon kan anonymiteten din være utsatt. Det kan for eksempel være ved at du logger inn på et nettsted som Facebook, Twitter eller Gmail, eller at du sender ukryptert e-post.

Dette trenger ikke være et problem, men det er viktig å være klar over.