Martin Bekkelund

«Jeg har ikke tid»

Hvor ofte hører du det? Enten fra andre eller deg selv?

Tid er ikke noe man har eller ikke har, det er noe man disponerer. Tid er en begrenset ressurs, men du har verken mer eller mindre av den enn andre.

Du kan gjerne si at du ikke har tid, men du kan like gjerne si at det er slik du velger å disponere den.

De fleste av oss har debattert på nettet eller i avisene. Hva er det egentlig vi ønsker å oppnå? Og hvordan skal vi oppføre oss for å oppnå det vi ønsker?

Hensikten med enhver saklig debatt er enkel: å fremme egne meninger, synspunkter og argumenter, og lære av dem man debatterer med. Imidlertid er det dessverre mange som feiler både i fremlegging av egne argumenter og i å ta til seg lærdom fra andre.

Hver dag fremmes mange meninger av forskjellige mennesker, i aviser, på nett eller andre steder. Er du uenig i dem er det et par ting du bør tenke på før du begir deg ut i debatten.

Ditt endelige mål med å delta i debatten må være å opplyse dem du debatterer med og i beste fall snu deres mening om saken, dersom du mener de tar feil. Hvis dette er ditt endelige mål, har jeg et par tips.

Vær hyggelig

Første bud er å være hyggelig mot dem du debatterer med. Det er ekte mennesker med ekte følelser som leser det du skriver.

I debatter som provoserer er det lett å være frekk og ha en nedlatende tone. Ingen gidder å debattere med frekke og ufine mennesker som ikke har respekt for at du har et annet syn enn dem.

Manglende argumenter

Andre bud er å klart og tydelig fremme dine argumenter på en lettforståelig måte. Hvordan skal folk ellers forstå hva du forsøker å fortelle dem?

Husk at de du debatterer med ikke nødvendigvis har full innsikt i hva du tenker og mener. Ta deg tid til å fremlegge problematikk og argumenter på en grundig og hyggelig måte, slik at du blir forstått og hørt.

Argumenter skjult i nedlatende ordbruk, utskjelling, stråmenn og forutinntakelse gjør at ingen oppfatter hva du forsøker å si. Du blir dermed sittende igjen som debattens taper, stemplet som en vrang person ingen vil diskutere med.

Enda verre hvis du ikke fremmer noen argumenter i det hele tatt, men bare er opprørt. Hvordan skal de du debatterer med forstå hvorfor du er opprørt?

Har du ingen argumenter å tilføre debatten skaper du bare støy og overdøver eventuelle meningsfeller som måtte ha gode argumenter. Da tjener du saken bedre ved å tie stille.

Stråmenn

Det er lett å tillegge dem du debatterer med meninger de ikke har, eller å så tvil om deres motiver Å tillegge andre slike meninger kalles stråmannsretorikk.

Det samme gjelder antakelser om dem man debatterer med. Utsagn som «Du har åpenbart ikke…» eller «Din manglende evne til å…» er nedlatende og viser kun din egen mangel på kompetanse om dem du debatterer med.

Kjenner du ikke dem du debatterer med bør du avstå fra å anta ting du ikke vet med sikkerhet.

Å være forutinntatt skaper ikke bare feilaktige antakelser om dem du debatterer med, det jager også folk vekk fra debatten. Når debatten stilner og folk slutter å debattere med deg, er det ikke fordi du har vunnet, men fordi folk ikke gidder debattere med en som ikke evner å føre en rasjonell debatt.

Arne Næss

Filosofen Arne Næss er nærmest obligatorisk lesing for alle som vil føre en saklig debatt. I sine normer for saklig diskusjon sier Arne Næss blant annet

1. Unngå tendensiøst utenomsnakk
2. Unngå tendensiøse gjengivelser
3. Unngå tendensiøse, flertydige formuleringer
4. Unngå tendensiøse framstillinger av stråmenn
5. Unngå tendensiøse originalframstillinger
6. Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg

Arne Næss og Per Ivar Haukelands bok «Livsfilosofi» anbefales.

Erfaring hjelper

Jeg har selv debattert i både aviser og på nett i mer enn 16 år. Jeg har begått så godt som hver eneste feil det er mulig å begå i debatter. Og jeg kommer til å begå dem igjen — bevisst eller ubevisst.

Det eneste som er sikkert er at jeg lærer av mine feil.

Nå håper jeg du kan lære av dem også.

Lær mer

For å gjøre det enkelt kan du laste ned og printe ut følgende skjema, henge det opp ved skjermen og følge det slavisk ved hver debatt du i fremtiden måtte begi deg ut i. Les gjerne også Tonje Brustuen sin artikkel Lavterskeltips for en ålreit samtale om samme tema.

Skjema av AtheismResource.com via Gunnar Roland Tjomlid.

Det er ikke ofte jeg skriver om mine personlige politiske prinsipper. Som fast leser er du kanskje allikevel ikke overrasket at jeg anser meg selv for å være liberalkonservativ.

Den som er veldig sterk, må også være veldig snill
— Pippi Langstrømpe (Astrid Lindgren)

Enkelte ganger kan det være greit å la andre sette ord på hvorfor man tenker, handler og reagerer som man gjør. I pamfletten Tre essays om Liberalisme skriver Lars Peder Nordbakken at

Å være liberal, i aktiv forstand, er derfor ensbetydende med å forfekte, forsvare og fremme personlig frihet som et helt grunnleggende fellesgode for alle mennesker, motarbeide vilkårlig maktutøvelse, diskriminering og maktkonsentrasjoner — og å ta ansvar for seg selv, sine nærmeste, sine medmennesker og for samfunnet som helhet. Liberale ser på friheten som en kontinuerlig oppgave — ikke som en arrivert tilstand.

For meg er dette er grunnleggende verdenssyn, men som liberal pluralist er jeg selvfølgelig åpen for forskjellige syn. Faktisk tror jeg det er helt nødvendig for å få et variert samfunn.

Senere i samme pamflett reflekterer Nordbakken over hvordan liberalismen er representert i de norske politiske partiene

Venstres nye prinsipprogram (2007) er uten tvil det tydeligste liberale prinsipprogrammet blant norske partier, og gjenspeiler mange av de mest sentrale perspektivene hos både Hayek, Röpke, Dahrendorf, Rawls, Sen og Popper om hva det betyr å være liberal — med et reformistisk særpreg som rommer et sterkt engasjement for demokrati, miljø og sosialt ansvar. Et Venstre som baserer sin politikk på 10 liberale prinsipper og som verdsetter markedsøkonomien og entreprenørskapets betydning i det liberale samfunnssystemet, det kan vise seg å bli en interessant kraft i norsk politikk i årene fremover. Venstres prinsipielle klargjøring er også bemerkelsesverdig på en annen måte. Den tegner bildet av en helhetlig liberal sentrumsposisjon i norsk politikk.

Å melde meg inn i Venstre var derfor ikke fullstendig fremmed. Skulle du føle det samme, kan du jo vurdere å gjøre noe med det, du også. Pamfletten jeg refererer kan for øvrig lastes ned gratis fra Civita, den eneste norske liberale tankesmien (som for øvrig omtales i Dagbladet som «den mest vellykkede norske tenketanken»).