Martin Bekkelund

Cory Doctorow er en av mine store inspirasjonskilder. Han er forfatter, aktivist, journalist og blogger. Jeg kunne brukt en hel artikkel alene til å utbrodere hvorfor han er en viktig stemme i teknologi- og personverndebatten, men nøyer meg heller til å henvise til Wikipedia og NRKbeta.

Dette er derimot en bokanbefaling av det som er ansett som en av hans beste bøker; Little Brother.

Etter et terrorangrep på San Fransisco blir byen omdannet til en politistat i jakten på terrorister. Hovedpersonen er en 17 år gammel gutt som ved hjelp av teknologi tar opp kampen mot myndighetenes tilsidesettelse av grunnlov, personvern og borgerrettigheter.

Jeg var så heldig å få en prat og en signert utgave av boken på døde trær da Doctorow var i Oslo sist. En fin samtale om fri programvare og dets samfunnsbetydning.

Du, derimot, kan enten kjøpe den trykket på døde trær eller laste den ned gratis. Boken er selvfølgelig lisensiert under Creative Commons, slik som alle de andre bøkene hans.

Oppdatering: Thomas har tipset om hvor du kan laste ned den norske oversettelsen. (Shame on Samlaget som fjernet den opprinnelige!)

Hvordan blir egentlig en artikkel til? Her er min foretrukne prosedyre.

Svært lite av det jeg publiserer, enten det er privat eller i jobb, blir skrevet og publisert i samme håndvending. Ofte går det alt fra et par dager til flere måneder før det jeg skriver blir publisert. Det gir som oftest artiklene bedre kvalitet.

Verdien av å vente

Ideelt sett kladder jeg en sak som jeg tar opp igjen etter et par dager. Da ser jeg på teksten med nye øyne for korrekturlesing, fiks av dårlige setninger og korrigering av poenger. Kanskje har jeg utelatt noe viktig, kanskje kan jeg kutte noe unødvendig.

Publiseringsprosessen

Når saken er ferdig skal den publiseres, enten på nett eller papir. Sender jeg fra meg saker for ekstern publisering har jeg liten eller ingen kontroll på publiseringsprosessen.

For saker som publiseres på eget nettsted har jeg en rimelig fast rutine, omtrent som følger.

1. Kladde sak
2. Korrekturlese et par dager senere
3. Bestemme publiseringstidspunkt
4. Lage kort nettadresse
5. Forhåndsskrive en Twitter-melding med den korte nettadressen

På denne måten kan jeg ferdigstille hele publiseringsprosessen hjemme på kveldstid, hvor saken publiseres automatisk neste dag. Twitter-melding sendes også ut automatisk ved hjelp av Tweetdecks funksjonalitet for å bestemme publiseringstidspunkt for Twitter-meldinger. Slik kan man også publisere til Facebook, dersom man ønsker det.

Når disse ordene skrives er det torsdag 11. august og klokken er nærmere 20.30. Sannsynligheten for at du leser dem omtrent samtidig er altså minimal.

Med en slik prosess tar du ikke av arbeidstiden på dagen, samtidig som du får publisert på den tiden av døgnet hvor du treffer flest lesere. Har du ikke en slik prosess bør du sjekke statistikken din og sende saker til publisering rett før det klokkeslettet hvor du har flest besøk.

I den senere tid har jeg blitt beskyldt for å være på tynn is når jeg hevder at etterprøvbarheten i elektroniske valg er dårligere enn papirbaserte.

Mon det.

Dette er en papirstemme. Den er det fysiske beviset og resultatet av mitt valg. Dersom den sikres og oppbevares vil det uomtvistelig være mulig å etterprøve alle avgitte stemmer.

Foto: Claus Fisker, BT

Dette er en USB-basert minnepinne. Den inneholder alle de elektroniske stemmene fra testvalget i 2011. Hvordan vil du etterprøve stemmene den inneholder? Hvor er det fysiske beviset på våre valg?

Foto: Espen Zachariassen, Teknisk Ukeblad

Papirstemmer kan fysisk etterprøves av alle som har lært å telle og lese.

Å etterprøve e-stemmer er forbeholdt noen få og er fysisk umulig.