Nettets mest omdiskuterte font (eller skrifttype) er sannsynligvis Verdana. Samtidig er det også en av de mest utbredte fontene på nettet. Faktisk er det du leser akkurat nå formatert med Verdana, i hvert fall i skrivende stund.
I denne posten tar jeg opp de mest utbredte feil ved bruk av fonter på web generelt, og for Verdana spesielt. Årsaken er at jeg liker Verdana meget godt som font, men er fullstendig klar over hvilke problemer som følger med ved å bruke Verdana. Således kan jeg kanskje hjelpe andre til å ikke gå i tilgjengelighetsfellen ved å bruke Verdana på riktig måte.
Verdana ble laget i 1996 av Matthew Carter på oppdrag fra Microsoft, for å lage en font som hovedsaklig skulle leses på skjerm.
Behovet oppstod da Microsofts avdeling for typografi skulle finne en erstatning for fonten MS Sans Serif, som var standard i Windows 3.1. Microsoft med Virginia Howlett i spissen leide inn Matthew Carter for å lage en erstatning som blant annet var skalerbar. Det ble vektlagt at fonten skulle være lett å lese, både i store og spesielt i små fontstørrelser.
Verdana ble vedlagt både Microsoft Office for Windows og Mac, i tillegg til å være en gratis nedlastbar TrueType-font. I dag følger Verdana med Windows, og er sannsynligvis en av de mest utbredte digitale fontene som er laget.
Verdana er veldig utbredt blant webdesignere, ofte fordi det er lett å klemme inn mye tekst på et lite område, og fortsatt gjøre det lesbart. (Hva som er lesbart er for øvrig ikke definerbart, fordi det er en relativt stor andel av befolkningen som har nedsatt syn.) For en som har Verdana installert innebærer ikke dette et problem, med mindre vedkommende ser dårlig i utgangspunktet. Derimot vil resultatet bli ekstra dårlig for en som ikke har Verdana installert, da nettleseren velger en alternativ font når Verdana ikke finnes. Arve Bersvendsen har illustrert problemet for alternative plattformer i en post om emnet.
Årsaken til problemet er at Verdana er større enn andre fonter i samme størrelse:
Verdanas mest åpenbare fordel er at den er lett å lese på skjerm, både i store og små fontstørrelser. Mange hevder at Verdana er det beste Microsoft noensinne har levert, til tross for at det ikke er Microsoft som har laget Verdana.
Verdana er som nevnt omdiskutert for bruk på web, ettersom alternative fonter i samme størrelse langt i fra er like lesbare. Det er derfor viktig at webdesignere gir brukeren muligheten til å skalere fontstørrelsen ved behov, og ikke angir en fast fontstørrelse. Dette gjelder for øvrig ikke kun ved bruk av Verdana, men er en generell anbefaling.
Det er også viktig at man angir litt ekstra luft mellom linjene, for å øke lesbarheten.
Følgende eksempel er ikke å anbefale. Det gir ikke brukeren anledning til å skalere fontstørrelsen selv, det er ikke foreslått alternative fonttyper og det er i utgangspunktet for lite luft mellom linjene.
Det skal riktignok legges til at moderne nettlesere fortsatt gir muligheten til å skalere teksten. Internet Explorer er ikke blant disse. Det vil si at dersom du benytter en absolutt fontenhet, som for eksempel pt vil Internet Explorer-brukere ikke ha anledning til å skalere skriften opp eller ned. For svaksynte vil dette være så ille at de sannsynligvis ikke får lest siden, forsvinner og aldri kommer tilbake.
Følgende eksempel anbefales. Det gir brukeren anledning til å skalere fontstørrelsen selv, med utgangspunkt i eventuelle preferanser brukeren har satt i sitt eget stilsett, og har i tillegg ekstra luft mellom linjene for å øke lesbarheten.
Jeg har opprettet to sider som illustrerer problemet. For å oppleve problemet må du ha tilgang til for eksempel Internet Explorer eller en nettleser som ikke kan skalere absolutte fontstørrelser.
Dårlig bruk av Verdana
God bruk av Verdana
Benytt Internet Explorer, velg Vis --> Tekststørrelse og forsøk deg frem med de forskjellige tekststørrelsene.
Forutsatt at du forstår problemene Verdana medfører, ser jeg ingen grunn til å fraråde deg fra å bruke Verdana. Du bør ideelt sett overskalere litt, for å kompensere for alternative plattformer hvor Verdana ikke er installert. I skrivende stund synder jeg mot dette punktet selv, men akter å gjøre noe med det i neste versjon.
Verdana er en meget pen font, og er i mine øyne sannsynligvis den beste fonten jeg har sett for skjermlesing.
http://en.wikipedia.org/wiki/Verdana
http://www.dmxzone.com/ShowDetail.asp?NewsId=6669
http://www.microsoft.com/typography/fonts/font.aspx?FID=1&FNAME=Verdana
http://www.microsoft.com/typography/web/fonts/verdana/default.htm
http://www.w3.org/QA/Tips/font-size
http://www.lighthouse.org/about/accessibility/bigtype_top10.htm
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Det er bare et spørsmål om tid før jeg bygger meg en skikkelig hjemme-server. (Vel, egentlig er det et spørsmål om penger, men siden tid er penger blir det ett fett.)
Hensikten er å ha et trygt sted å oppbevare dokumenter, bilder og andre filer som er viktige for meg og kvinnen i mitt liv. Pt. har jeg kun enkelt-disker (en ekstern USB 2.0-tilkoblet disk på 300 GB og disken på den bærbare) hvor jeg lagrer filene, og skulle en av de ta kvelden er jeg virkelig ute og kjøre. Det bør være unødvendig å fortelle hvor verdifulle digitale bilder er. Per i dag benytter jeg oppetid.no, men det er ikke en optimal løsning for overføring og lagring av store datamengder, ettersom linjene jeg disponerer sjelden overstiger 2 mbit for opplasting. Utover dette brenner jeg det viktigste på CD.
En NAS-disk vil selvfølgelig god nok, men da flytter jeg kun problemet over til denne disken, ettersom den ikke blir sikkerhetskopiert eller replikert. Jeg ønsker en RAID-løsning med to (eller flere) disker, ideelt sett en RAID 0+1-løsning hvis pengene strekker til.
I tillegg må jeg koke sammen en smart backup-løsning av data-diskene, slik at ikke virus eller uhell kan slette alle data. Jeg ser for meg et sett backup-disker som kobles til for å ta en (inkrementell) backup, for så å kobles fra igjen. Dette burde være mulig å automatisere. I tillegg må jeg inn med en regelmessig manuell backup til DVD eller en disk som jeg plasserer i en bankboks.
Jeg kommer ikke til å kjøre noen servertjenester utover fil-tjenesten, ettersom jeg benytter oppetid.no på en langt raskere og mer stabil linje, i et skikkelig driftsmiljø. Vel, jeg skal selvfølgelig sørge for SSH og SCP.
Dette høres selvfølgelig skikkelig nerdete ut, men jeg spår at vi om ikke veldig lenge vil se flere produkter og porteføljer rettet mot et mer avansert hjemmemarked, hvor en eller flere servere inngår.
Jeg har en idé om hvordan serveren skal se ut, men tar gjerne i mot tips fra deg som leser. Følgende konfigurasjon vurderes:
Støynivået er (nesten) ubetydelig, men det må være god kjøling. Målet er at den totale prisen skal havne i nærheten av 10 000,- kroner, noe jeg foreløpig er et stykke unna, men etterhvert som prisene på enkelte av komponentene synker bør det være fullt mulig.
Ettersom det nærmer seg ti år siden jeg bygde min egen maskin, tar jeg gjerne i mot tips, triks og anbefalinger. Post gjerne en kommentar.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Det er snart valg, og valgets kvaler har lagt sin klamme hånd over hjemmet. Til tross for at ymse valgprogram har dumpet ned i postkassen (som for øvrig er merket “Uadressert post, nei takk!”) har verken Elisabeth eller jeg bestemt oss for hva vi skal stemme. Heldigvis har vi relativt like meninger om hvordan samfunnet bør se ut og fungere, så vi beholder heldigvis husfreden.
Det er derimot et håpløst valg. Hos alle partier finner både saker vi er enige og uenige i. Problemet er bare at det ikke finnes et parti hvor man føler seg hjemme, som ivaretar akkurat de sakene vi anser som viktige. Liker man en sak får man med ti saker man misliker på kjøpet. Som om ikke det er nok, får man gjerne også partiets tvilsomme politiske allianser med på kjøpet. Sånn sett syntes jeg demokratiet er en vits.
Jeg liker ikke å bli satt i en politisk bås. Det er riktignok hemmelig valg, men hvis jeg i en hyggelig diskusjon med gode venner forteller at jeg stemmer f.eks. Høyre eller Venstre, misliker jeg sterkt antakelser om at jeg ved å stemme på dette partiet automatisk går god for alle partiets saker.
Ellers mener jeg vi ikke har demokrati i stor nok grad. Vi baserer oss på at de folkevalgte skal foreta de rette valgene for oss, både på storting, fylkesting og i kommunen. Vi ser at enkeltpolitikere i løpet av de siste stortingsperiodene har trumfet igjennom hårreisende saker (slik jeg ser det), tilsynelatende uten folkets flertall. Her har vi noe å lære av sveitserne.
Årets valgdebatter har i stor grad vært preget av drittkasting mellom politikerne. Det imponerer ingen.
Om ikke vi har bestemt oss for hva vi skal stemme, har vi i hvert fall bestemt oss for hva vi ikke skal stemme. Akkurat det valget er enkelt. :-)
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag