Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Norsk spam

20.08.04

Jeg har for første gang fått spam fra et norsk firma, og klager de således inn for Forbrukerrådet, ettersom de bryter med norsk lov…

I dag mottok jeg min aller første norske spam fra et firma som kaller seg SpaniaGuiden.no. E-postadressen de benytter er news@spaniaguiden.no, så kan du legge de til i ditt spamfilter.

Ettersom jeg verken har bedt om eller ønsker e-post fra dette firmaet, har jeg klaget de inn for Forbrukerrådet:

Hei!

Jeg har fått uønsket e-post fra et selskap som kaller seg SpaniaGuiden.no, ved e-postadressen news@spaniaguiden.no.

Etter hva jeg kan lese i markedsføringslovens paragraf 2b (http://www.lovdata.no/all/hl-19720616-047.html#2b) kan ikke næringsvirksomheter sende ut elektronisk informasjon uten mitt samtykke.

Jeg ønsker å vite hva jeg kan gjøre med dette, ettersom jeg ikke ønsker flere e-post fra SpaniaGuiden.no.

Ha en fin dag!

Mvh Martin Bekkelund

Nå gjenstår det bare å se hva jeg får til svar fra Forbrukerrådet.

Martin – bekjemper av spam |-)

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Hvorfor ønsker ikke plateselskapet til A-ha at jeg skal kunne ta sikkerhetskopi av CD-en jeg har fått?

Til jul fikk jeg A-has samlealbum “How can I sleep with your voice in my head” av min samboer. På forsiden ser man et lite klistremerke, “Copy Protected”.

Flott! Sannsynligheten for at enkelte av mine CD-spillere ikke vil lese denne, er definitivt til stede. CD-spilleren i stua er omtrent 12 år og jeg vet at den i bilen også er litt sær i kosten, så dette kan bli spennende.

Ettersom CD-ene flyter rundt i bilen, blir de naturlig nok ripete og slitt. Jeg ser det derfor hensiktsmessig å lage en kopi av den originale CD-en, slik at den kan arkiveres og ikke bli ødelagt. Dette har jeg lov til, i følge norsk lov. Nå gjenstår det bare å se hvor god kopibeskyttelsen til Warner er.

Når jeg setter inn CD-en passer jeg på å holde SHIFT-tasten nede, for å unngå at eventuell suspekt programvare automatisk installeres på PC-en. Bedre føre var!

Når CD-en er vel på plass, starter jeg programmet Easy CD-DA Extractor, som bl.a. kan benyttes til å kopiere CD-er. Easy viser meg hvilken CD jeg har satt inn, etter at jeg har trykket på knappen “freedb”. Videre sørger jeg for at filer lagres som MP3. CD-en kan også rippes til lossless-formater som eksempelvis FLAC.

Når dette er gjort, trykker jeg “copy” og kopieringen begynner. Når jeg er ferdig får jeg melding om at alle filer er kopiert til PC-en. Og når vi sjekker filene, ligger det 14 sanger (den siste dropper vi) som jeg kan brenne til en ny CD.

Så mye for kopibeskyttelse!

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Blir vi egentlig sikrere med de nye bankkortene?

Aftenposten skriver den 5. august om de nye bankkortene som introduseres i løpet av høsten.

Teknologien er ikke spesielt ny og kalles smartkort. En liten gullfarget brikke på omtrent 1 x 1 cm, montert på et kort i kredittkortformat. Du har kanskje sett de, på bibliotekets lånekort, studentkortet eller andre kort.

Aftenposten skriver at dette vil bli ditt sikreste kort mot svindel, ettersom kortene er vanskeligere å kopiere, samt har innebygget logikk som kan sperre kortet hvis det f.eks. blir stjålet.

Nå er det alltid slik at velbrukt og utbredt teknologi (som f.eks. de tradisjonelle bankkortene med magnetstripe) alltid vil være gjenstand for svindel, kopiering etc. Når smartkort tas i bruk, påstår jeg at sikkerheten vil være bedre, men at det allikevel vil være mulig å utføre svindel. Det er kun snakk om teknologi som må knekkes og det vil bare være et spørsmål om tid før vi hører om de første smartkort-svindlene.

Til daglig arbeider jeg bl.a. med butikkløsninger og har vært med på å utvikle og installere løsninger for flere kjente, store kjeder i Norge. Dette innebærer også bankterminalløsningene.

De fleste terminaler av nyere dato har smartkortleser, og er således klargjort for å lese av de nye kortene. Før de tas i bruk må programvaren (enten den innebygde, som finnes i bl.a. Banjo fra Steria eller PC-programvaren til f.eks. TPP fra samme produsent) være klargjort for å håndtere smartkort.

Jeg har selv vært med på å utføre noen enkle tester, sammen med to partnere, for å se hvor enkelt det er å avlese nettverkspakker som inneholder bl.a. kredittkortnummer. Du ville blitt overrasket over resultatet! Dette forutsetter at man har tilgang til et butikknettverk hvor bankkorttransaksjonene sendes ukryptert over nettverket. Metoden kan ikke benyttes til å lese annet enn kredittkortnummer, da de tradisjonelle debetkortene alltid utveksler informasjon med bankterminalen, og således ikke sender informasjon om verken kortnummer eller pin-kode over nettverket. Metoden er den samme, uavhengig av kortleverandør, leverandør av bankterminaler og annet utstyr.

I løpet av de nærmeste ukene, skal jeg igjen utføre bl.a. samme tester, denne gangen med smartkort, samt klargjøre noen av våre største kunders applikasjoner for smartkort. Det blir en spennende høst!

Martin :-)

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2020 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt