Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Kina står i dag i en spagat mellom Vesten, NATO, EU, Sør-Korea og Japan på den ene siden, og Russland, Iran og Nord-Korea på den andre. Demokratier mot diktaturer. Kina, som selv er et diktatur, lener seg tyngst på det autoritære beinet, men handelen med Vesten er viktig for Kinas videre utvikling.

Til tross for at jeg er Platinum Member hos AliExpress, og til og med eier aksjer i Alibaba Group, synes jeg begge deler er problematisk. Fortsatt handel med et selskap som holder til i et diktatur bidrar kun til videre finansiering av det samme diktaturet. Jeg har den senere tiden ikke handlet hos AliExpress og jeg tenker at videre samfunnsutvikling i negativ retning vil sette en endelig spiker i kista for fortsatt handel. Jeg har i skrivende stund også fjernet betalingskortet mitt fra AliExpress, men kontoen blir værende for reklamasjon og ordrehistorikk.

Så kommer vi til en litt mer komplisert problemstilling. Hvilket utstyr har du i hjemmet som direkte eller indirekte er produsert av en kinesisk produsent. Jeg har tidligere skrevet om ringeklokken. Den er nå byttet ut og ikke i drift. Jeg har tidligere skrevet om robotstøvsugeren. Den er fortsatt i drift. Hva kan kinesiske myndigheter få ut av den?

Isolert sett er min robotstøvsuger fullstendig uinteressant for kinesiske myndigheter, men summen av slikt utstyr spredt ut over alle land i alle kontinent er plutselig svært verdifull. Plassert i samme nettverk som annet utstyr blir plutselig en robotstøvsuger eller andre kinesiskproduserte varer en viktig vektor enten for etterretning eller hacking.

Slikt utstyr er gjerne koblet til Wi-Fi og oppdateres automatisk når produsenten kommer med nye oppdateringer. Gjort riktig kan kinesiske myndigheter diktere utstyrsprodusenter til å legge inn uønsket kode i slike oppdateringer. Kode som kan skanne nettverk etter annet utstyr som igjen kan benyttes som vektor for videre etterretning eller hacking. Det høres kanskje ut som science fiction eller krim eller endatil konspiratorisk. Problemstillingen er høyst reell. Vi lever i en verden som er i ferd med å splittes i to, med nevnte konstellasjoner på hver sin side. Og vi sitter på den ene siden og kineserne i skrivende stund på den andre. At kinesiske myndigheter benytter slikt utstyr til etterretningsformål må vi anta. Det høres surrealistisk ut at en støvsuger blir brukt til militær etterretning, men støvsugeren er en datamaskin og datamaskiner blir brukt og misbrukt til dette formålet.

Et nylig eksempel på dette er sakene som har gått om bruk av TikTok, som eies av selskapet ByteDance, angivelig med sterke bindinger til kinesiske myndigheter. Av denne årsak blir mange nektet å ha TikTok installert på tjenestetelefon, av frykt for at TikTok kan hente ut sensitiv informasjon fra telefonen. Telefonen er en datamaskin. Det samme er robotstøvsugeren. Data de har tilgjengelig er forskjellig, men problemstillingen er fortsatt den samme, at de kan inngå i et nettverk av datamaskiner for informasjonsinnhenting for kinesiske myndigheter.

Spørsmålet er, hva gjør du med det? Hva gjør du med robotstøvsugeren eller annet kinaprodusert utstyr? Det enkleste er selvfølgelig å kassere det, men det gjør jo en jobb i hjemmet. Er det mulig å isolere utstyret?

Selv benytter jeg brannmuren Firewalla, både hjemme og på hytta. Det er en bitteliten brannmur på størrelse med en fyrstikkeske, men med brukervennlige og kraftige funksjoner for å overvåke, isolere og utestenge trafikk i nettverket.

Ta for eksempel dette skjermbildet fra Firewalla-appen som viser robotstøvsugeren.

Roborock i Firewalla

Hvorfor har støvsugeren de siste 30 dagene lastet opp 13 megabyte og ned 9? Hvorfor «ringer den hjem» flere ganger i døgnet til ukjente destinasjoner? Hvilke av disse destinasjonene og hvilken trafikk er legitim? Umulig å si.

Nye spørsmål melder seg. Den enkleste løsningen er å isolere slike enheter fullstendig, å si at de ikke kan kommunisere med internett eller andre enheter på nettverket. Problemet er at man fjerner funksjonalitet fra produktet ved å gjøre dette. Ta for eksempel robotstøvsugeren. Isolerer jeg den på nettverket, eller kanskje fjerner den fullstendig fra nettverket, må jeg gå til støvsugeren og trykke på en knapp for å starte den. Det er greit, men det å opprette soner i huset, justere sugestyrken, sette automatiske tidsskjema, å betjene den via appen, og så videre, slutter å fungere.

Jeg har sett etter en mellomting, men synes det er håpløst å vurdere hva som er legitime nettverksdestinasjoner og trafikk, og skille dette fra hva jeg tror er uønsket. Man kan i Firewalla blokkere regioner, for eksempel Kina, men hva hjelper det når de benytter AWS i Tyskland? Eller hvis de blander legitim og illegitim trafikk?

En ting jeg anser som unødvendig er at slikt utstyr skal ha kontakt med annet utstyr på nettverket hjemme. Med Firewalla kan jeg blokkere slike enheter fra å kommunisere med annet utstyr, for eksempel ved å blokkere kommunikasjon med andre IP-adresser og/eller porter på det lokale nettverket.

Og så må vi igjen snakke litt om det vi har på telefonen. TikTok? Vel, det har jeg aldri hatt på min telefon. Men jeg har AliExpress-appen og det kan knapt sies å være bedre. Xiaomi-appen har jeg også, til støvsugeren. Og DJI sin til dronen. Jeg har avgrenset hva disse appene får tilgang til på telefonen, samtidig er det åpenbart at det allikevel er en del informasjon de får tilgang til. Jeg liker det ikke.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

For en tid tilbake ble jeg kastet ut av Facebook. Ingen forvarsel. Ingen begrunnelse. Utestengt. Jeg kunne klage på utestengelsen, men dersom klagen ikke ble tatt til følger ville jeg bli permanent utestengt fra Facebook.

Det er flere aspekter ved dette som er svært problematiske.

Det første og viktigste er at Facebook har blitt en viktig samfunnsplattform. Alt fra utveksling av meldinger med naboer og venner, og grupper med foreldre på skolen og i barnehagen, til masse fagrelaterte grupper for alt fra elbil til oppussing av hagen. Å utestenge mennesker som har vært lenge på Facebook, er i stor grad en utestengelse fra samfunnet.

Den andre problematiske siden av dette er at slike utestengelser for det første skjer av en algoritme Facebook har skrevet, og ikke av et menneske. Ethvert menneske som bedømmer min konto på Facebook vil si at det ikke er grunn til utestengelse. Det var derfor jeg også ble sluppet inn på plattformen igjen som følger av klagen jeg leverte. Det problematiske i dette er at Facebook har en algoritme som ikke fungerer spesielt godt, og som utestenger folk inntil et menneske får gjort en vurdering. I mitt tilfelle var jeg utestengt i et par dager. Hadde jeg fått noen meldinger i mellomtiden? Vet ikke. Noen vennegrupper jeg burde fått med meg saker fra? Aner ikke. Nå kan man sikkert hevde at det er fint med en Facebook-pause, men det får i så fall være selvvalgt.

Den tredje problematiske siden er at vi ikke vet hvordan Facebook sine algoritmer fungerer. De er hemmelige og ikke etterprøvbare for uavhengige tredjeparter. Det høres kanskje rart ut, men når man har en så dominerende plattform som Facebook, så kan man ikke lenger tillate at proprietære og hemmelige algoritmer styrer tilgangen til plattformen. Hvorfor ble jeg kastet ut? Aner ikke. Var det noe jeg gjorde? Vet ikke. Kanskje en antivaxxer som rapporterte profilen min? Ingen anelse.

Dette er ikke første gangen jeg skriver om utestengelse fra plattformer. For elleve år siden skrev jeg om min gode venninne Linn som på tilsvarende vis ble utestengt fra Amazon, en sak som fikk global spredning og ble lest over to millioner ganger de to første dagene. Og i fjor ble jeg utestengt fra Mailchimp på samme måte. Nå høres det kanskje ut som om jeg og mine venner bedriver lyssky aktiviteter, men det er altså ikke tilfelle. I alle tilfellene ble vi sluppet inn i på plattformene igjen. Hver gang uten forklaring. Amazon gikk til og med så langt som å hevde at hendelsen var oppdiktet.

Prosessen minner sterkt om en bok nettopp med navnet «Prosessen» («The Trial»). En bok av Franz Kafka hvor hovedpersonen en dag blir uventet arrestert av to uidentifiserte agenter for en uspesifisert forbrytelse.

Det finnes ingen åpenbar løsning på individnivå for hvordan du kan løse dette problemet. Dette er et problem som må løses på samfunnsnivå, med krav til transparens i hvordan algoritmer gjør sine utvelgelser og utestengninger. Beslutninger som påvirker individers liv skal være transparente og påvirkelige av individet selv. Kona ga i sin forrige jobb i Teknologirådet innspill til Kunnskaps- og moderniseringsdepartementet om hvordan algoritmer bør revideres. Dette er arbeid som ligger fjernt fra hva vi på individnivå begir oss i kast med, derfor er det desto viktigere at det kommer myndighetskrav til plattformer for algoritmer som antas å ha påvirkning på individers liv.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

I en tidligere artikkel skrev jeg om hvordan du bruker stemmestyring til å utføre handlinger i smarthuset og mot bilen. I denne artikkelen ser vi på et alternativ hvor jeg bruker NFC-klistremerker.

Hva er NFC?

NFC står for Near-Field Communication og er en teknologi du garantert har stiftet bekjentskap med før. Har du brukt kontaktløs betaling, med et bankkort eller telefonen, så er det NFC. Det er en trådløs teknologi hvor to parter som skal kommunisere ikke kan være lenger unna hverandre enn ti centimeter. Det kan for eksempel være kontaktløs betaling, men det kan også være adgangskortet ditt til jobben eller en ladebrikke til elbilen.

Har du en nyere telefon har den støtte for NFC og det er NFC vi benytter oss av i denne artikkelen.

Hva er et NFC-klistremerke?

Et NFC-klistremerke er en NFC-brikke, eller en NFC tag på engelsk, utformet som et klistremerke. En slik brikke holder en liten mengde passive data som kan leses og, litt avhengig av brikken, skrives til. Denne brikken kan leses av nyere mobiltelefoner som deretter kan tolke dataene og bruke dem slik telefonen anviser at de skal brukes. Siden de er utformet som klistremerker kan de festes overalt hvor du måtte ønske det og i praksis er de så godt som usynlige og tar ingen plass.

Her ser du en stripe NFC-klistremerker jeg har kjøpt fra Kina.

NFC-klistremerker

Holder man det opp mot lyset ser man at de har et lite minne, en radio-chip og en antenne. Den får strøm ved hjelp av magnetisk induksjon når du fører telefonen eller en annen leser over brikken, og er dermed det man kaller en passiv brikke siden den ikke har egen strømforsyning i form av et batteri.

Transparent NFC-klistremerke

Hva er bruksområdet?

I mitt tilfelle er telefonen NFC-leseren, altså den som leser av NFC-klistremerkene. Det er på telefonen man lager handlinger som skal utføres etter at en bestemt brikke er avlest. På iOS bruker man iOS Shortcuts for å utføre slike handlinger straks et klistremerke blir lest. Her er bruksområdene nærmest ubegrenset, så lenge det du tenker å gjøre lar seg gjennomføre med iOS Shortcuts. Det er utfattelig mye som lar seg utføre.

I tidligere nevnte artikkel bruker jeg stemmestyring til å varme opp bilen om morgenen. «Hey, Siri! Heat up the car!» og bilen blir varm. Jeg tenker å bruke samme eksempel i denne artikkelen, altså å varme opp bilen, men startet ved å holde telefonen over et slikt klistremerke.

Hva trenger du?

Du trenger to ting:

  • En nyere telefon som støtter NFC. Nyere iPhone har dette.
  • NFC-klistremerker som støtter MiFare-standarden. Du kjøper dem fra Kina. Jeg kjøpte disse.

Slik gjør du det

På telefonen åpner du appen Snarveier. Her velger du Automatisering nederst og trykker på + øverst til høyre for å lage en ny. Velg Opprett en personlig automatisering.

Oppvarming av bilen med NFC

I påfølgende liste blar du ned og velger NFC.

Oppvarming av bilen med NFC

Deretter finner du frem klistremerket, skanner det og gir det et navn.

Oppvarming av bilen med NFC

Så velger du hvilken handling som skal utføres når klistremerket skannes. Her har jeg hentet frem en handling fra bilen.

Oppvarming av bilen med NFC

Til slutt har jeg valgt at handlingen kan utføres uten en bekreftelse fra meg.

Oppvarming av bilen med NFC

Og slik ser den ut til slutt.

Oppvarming av bilen med NFC

For å starte handlingen må telefonen av sikkerhetsmessige årsaker være låst opp. På iPhone med FaceID holder det at du vekker skjermen og ser at hengelåsen åpner seg. Deretter holder du den over NFC-klistremerket.

Slike klistremerker kan du bruke til alt du klarer å forestille deg. Nattbryter når du legger deg om kvelden. Feriebryter. Skru lys av eller på. Starte musikk.

En fantastisk morsom oppside er at disse klistremerkene har høy verdi for deg, fordi det er du som har laget handlingene på telefonen din, men de har ingen verdi for fremmede dersom de kommer på avveie. De inneholder ingen sensitiv informasjon, for handlingen ligger på telefonen din.

Har du noen bra tips til automatiserte handlinger må du gjerne tipse meg!

Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler