Om Martin
Martin liker
Creative Commons
tirsdag 13. oktober 2009 • 22 kommentarer
Litt om åndsverk
Et åndsverk er, i følge Universitetet i Oslos ordliste
resultatet av en kunstners arbeid i form av et maleri, et musikkstykke, en roman osv
Et åndsverk er altså et menneskeskapt arbeid og omfatter også bilder, tekster, presentasjoner, videoer, programvare og mye, mye mer.
Litt om opphavsrett
Når jeg skaper et åndsverk er det jeg som er opphavsmann til åndsverket. Som opphavsmann bestemmer jeg hvordan åndsverket kan og skal benyttes av andre. Normalt sett er det slik at opphavsmannen forbeholder seg alle rettigheter til åndsverket, det vil si at alle som ønsker å benytte åndsverket må be om tillatelse. Eksempelvis må en avis be meg om tillatelse hver gang de ønsker å benytte et bilde jeg har tatt.
I USA putter man et copyright-symbol (©) på åndsverk man lager. Her i Norge trenger man ikke det, da alle produserte åndsverk automatisk omfattes av åndsverkloven. Dessuten er copyright en amerikansk greie og tilsvarende finnes ikke i Norge, selv om prinsippet i stor grad er det samme.
Hva er Creative Commons?
Creative Commons er et sett lisenser som jeg som opphavsmann kan benytte for å gi deg flere rettigheter, slik at du slipper å be om tillatelse hver gang. Creative Commons består av en grunnlisens, hvorpå du kan legge til flere vilkår etter eget ønske.
Attribution (BY): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men forutsetter at de krediterer deg slik du spesifiserer.
Share Alike (SA): Du gir tillatelse til å la andre gjøre endringer i ditt åndsverk og distribuere endringene, men krever samtidig at endringene som utføres skal lisensieres videre under samme lisens.
Noncommercial (NC): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men kun for ikke-kommersielle formål.
No Derivate Works (ND): Du gir tillatelse til å la andre kopiere og distribuere ditt åndsverk, men ikke gjøre endringer i det.
Kombinasjon av lisenser
Det fine med Creative Commons er at man kan kombinere lisenser, for eksempel slik jeg gjør privat med lisensen CC-BY-NC-SA, eller slik vi gjør på jobben med CC-BY-SA.
Valg av lisens
Åndsverk jeg lager privat får jeg ikke betalt for. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte en ikke-kommersiell lisens (NC), slik at kommersielle aktører må be om tillatelse for å bruke og eventuelt tjene penger på mine åndsverk. Jeg benytter lisensen CC-BY-NC-SA som sier at du kan kopiere, distribuere og endre mine åndsverk, gitt at du krediterer slik jeg krever, ikke benytter åndsverket i en kommersiell sammenheng og at du deler åndsverket og eventuelle endringer du gjør i det på samme vilkår.
Åndsverk jeg lager i jobben får jeg betalt for. Videre er min nåværende arbeidsgiver en ikke-kommersiell aktør som får finansiering over statsbudsjettet. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte lisensen CC-BY-SA, slik at også kommersielle aktører kan benytte åndsverket.
Hva med programvare?
Innledningsvis skriver jeg at programvare er åndsverk. Imidlertid er ikke Creative Commons tilpasset programvare, men det finnes mange lisenser som mer eller mindre dekker over de samme klausulene som Creative Commons, med unntak av NC-klausulen.
Denne artikkelen er også publisert i Friprogsenterets blogg.
22 kommentarer
-
Creative Commons er laget for det man kaller kreative verk, også omtalt som digitalt innhold. Det er altså innholdet i løsningene som er gjenstand for lisensiering, ikke løsningen som sådan. For dette formålet finnes allerede egne lisenser spesielt laget for programvare, som også er verifisert juridisk og utprøvd i rettsapparatet. Det er sannsynligvis derfor Creative Commons henviser til disse.
Imidlertid vet jeg om aktører som etterlyser en Creative Commons-lisens spesielt for programvare. Hvorvidt dette vil komme vil kun være spekulasjoner fra min side.
-
Kjekt med litt informasjon på norsk om CC! Veldig bra!
Man trenger ikke å legge på et © symbol i USA etter 1989 da USA ratifiserte Bernkonvensjonen i lov. Den eneste forskjellen er at hvis du har den (eller en tilsvarende merking) fjerner den en del muligheter for å kunne påstå at man ikke visste bedre.
-
Kan være greit å opplyse at det faktisk finnes unntak når det gjelder opphavsrett til åndsverk. Alle som er ansatt av noen til å utvikle et dataprogram oppgir automatisk sine rettigheter om man ikke inngår en egen avtale.
§ 39g. Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av § 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.
Er ikke lengre slik at man må markere åndsverk med copyright-symbolet (©) i USA og England, ikke etter de ble med i Bernkonvensjonen om opphavsrett. Det betyr at de også har samme automatiske opphavsrett som er beskyttet.
Bra å promotere Creative Commons og øke bevisstheten rundt lisenser, det er ytterst få vanlige mennesker som forstår dette. De aller fleste som laster opp bilder på bildetjenester som f.eks. Flickr, regner med at andre laster ned og bruker deres bilder. Desverre er standard lisens på Flickr veldig restriktiv og tillatter ikke engang privat bruk.
Det er irriterende at man hele tiden må kontakte folk for å få dem til å bytte lisensen og aldri har jeg opplevd at noen ikke vil tillatte bruk av deres bilder, derfor er det trist at løsningen ikke åpner mer opp for frihet og deling. Standardlisenser på de fleste nettjenester burde være Creative Commons (Attribution), dersom man ønsker noe annet kan man overstyre. Burde ikke være som idag (“All Rights Reserved”), fordi intensjonen til de som faktisk legger ut bildene, er å dele dem. Ikke å legge restriksjoner, som er mot hensikten med å dele åndsverkene.
Forsøker å lisensiere alt jeg gjør under den minst restriktive lisensen, Creative Commons Attribution. Skulle gjerne likt å høre mer argumenter for hvorfor man bør begrense spredning, bruk og utnyttelse av åndsverk. SA legger ganske store restriksjoner på hvem som faktisk kan utnytte materiallet, NC legger ytterligere restriksjon. ND kan jeg forstå godt i forbindelse med f.eks. fotografier man ikke ønsker skal manipuleres og potensielt misbrukes.
Mitt forslag er å begynne med CC-BY, hvis det oppstår problemer eller behov kan man vurdere ytterligere restriksjoner i ettertid. Størst mulig spredning og størst grad av gjenbruk, har alltid størst verdi for alle parter.
-
Sondre skrev:
Mitt forslag er å begynne med CC-BY, hvis det oppstår problemer eller behov kan man vurdere ytterligere restriksjoner i ettertid. Størst mulig spredning og størst grad av gjenbruk, har alltid størst verdi for alle parter.
Hvis målet er størst mulig spredning og gjenbruk ville jeg valgt CC-BY-SA, så krever man at eventuelle bearbeidelser lisensieres under samme vilkår.
Men stiller meg ellers bak forslaget!
-
Bra artikkel! Inspirerte til å lese mer og tenke rundt spesifikke cases.
Prøvde å se litt i FAQ’en på CC, men kom ikke helt imål…
Kan jeg spørre her isteden?I denne sammenhengen, hva er “kommersiell” ?
-sett at jeg synes noe Martin har skrevet på bekkelund.net er skikkelig lurt, og at jeg vil dele det med kollegene mine på jobb på neste stabsmøte. Kan en av ppt-slidene mine da vise Martin’s utsagn (e.g. screenshot), og bør jeg da ta med henvisning til bloggen (URL), samt gjenta BY-NC-SA, på akkurat denne sliden?
Dette foregår altså på arbeidplassen, er det da kommersielt? Dersom dette får vår bedrift til å fungere bedre sammen (og dermed tjener vi mer penger),har jeg da brutt med NC’en i lisensen din?
Dersom vi bygget saken din direkte inn i et produkt vi selger, ville det vel være et klart brudd, tipper jeg.Ny tanke melder seg: Sett at jeg isteden jobbet som konsulent, og tok betalt for å reise rundt og fortelle folk hva de burde gjøre (da er det produktet mitt). Dersom ppt’en min innholdt et bilde fra bekkelund.net , kreditért på samme måte som over, ville det da vært kommersielt, og brudd på NC-delen?
-
Æhm. Fin gjennomgang. Takk for presisering, Sondre.
Men Martin, det antihotlink-biletet ditt kjem jo opp i forhandsvisningsapplikasjonar (som Tweetree), og det ser teit nok ut i seg sjøl i eit innlegg om Creative Commons, men når eg faktisk kjem hit, må eg laste sida på nytt att for at originalen skal titte fram.
Da hadde det nestan vore likare å ikkje ha bilete, tykkjer eg. =\
-
Enig med @Holten. Kjedelig med masse tyverimeldinger i min nettbaserte rss-leser.
-
@EinarH: For å bruke noe under klausulen non-commercial må du enten være a) et individ, b) en non-profit utdanningsinstutisjon eller bibliotek, c) non-profit firma etter USAs regelverk eller d)et firma som gjør en tjeneste for en av a/b/c på verket.
Det er altså ikke nok å bare ikke tjene penger på den direkte bruken, du, som entitet, må ikke tjene penger i det hele tatt.
Ingen av tilfellene dine faller inn under de og du har dermed ikke rett til å bruke bilder fra Martin sin blogg uten annen tillatelse.
Creative Commons Norge har en eksperimentell spørreskjema guide for å avgjøre om du kan bruke NC-verk: http://www.creativecommons.no/ncguide/
-
Martin sa:
For dette formålet finnes allerede egne lisenser spesielt laget for programvare, som også er verifisert juridisk og utprøvd i rettsapparatet.
Beklager min uvitenhet, men kjenner du (eller noen andre) til saker hvor free software/open source software licenses faktisk har blitt utprøvd i rettssystemet? Jeg vet det har vært en del saker hvor det har vært trussel om det, men de har som oftest kommet til enighet utenfor rettsalen feks som Cisco vs. FSF.
-
Jeg har alt jeg lager under en by-nc-nd-lisens. Det er den mest restriktive, men også den greieste når du lever av å selge teksten din.
-
@EinarH Ingen kan nekte deg å sitere og referere til andres verk. Å referere til de du siterer er regnet som “normal folkeskikk”.
-
Flott informasjon om CC, flott forklart og oversiktlig som alltid, Martin!
-
Einar skrev:
I denne sammenhengen, hva er “kommersiell”?
Dette er det mest omstridte spørsmålet i Creative Commons-miljøet. Hvis jeg husker den mest brukte definisjonen rett, heter det noe slikt som at «en kommersiell aktør er en bedrift eller organisasjon hvis formål er å skape økonomisk overskudd for sine eiere».
Det betyr altså at bedrifter og organisasjoner av typen «non-profit» vil kunne benytte seg av materiale lisensiert under NC-klausulen. For eksempel er min arbeidsgiver, Friprogsenteret, vurdert av FADs konkurransepolitiske avdeling til å være en slik organisasjon.
sett at jeg synes noe Martin har skrevet på bekkelund.net er skikkelig lurt, og at jeg vil dele det med kollegene mine på jobb på neste stabsmøte. Kan en av ppt-slidene mine da vise Martin’s utsagn (e.g. screenshot), og bør jeg da ta med henvisning til bloggen (URL), samt gjenta BY-NC-SA, på akkurat denne sliden?
Så lenge du benytter det som beskrevet, og ikke i en sammenheng hvor du tjener penger på det jeg har produsert, så er det så vidt jeg forstår tillatt.
Dersom vi bygget saken din direkte inn i et produkt vi selger, ville det vel være et klart brudd, tipper jeg.
Nemlig.
Sett at jeg isteden jobbet som konsulent, og tok betalt for å reise rundt og fortelle folk hva de burde gjøre (da er det produktet mitt). Dersom ppt’en min innholdt et bilde fra bekkelund.net , kreditért på samme måte som over, ville det da vært kommersielt, og brudd på NC-delen?
Ja.
Holten skrev:
Men Martin, det antihotlink-biletet ditt kjem jo opp i forhandsvisningsapplikasjonar (som Tweetree), og det ser teit nok ut i seg sjøl i eit innlegg om Creative Commons, men når eg faktisk kjem hit, må eg laste sida på nytt att for at originalen skal titte fram.
Er klar over problemet. Var en løsning jeg lanserte for et par år siden, da båndbreddeforbruket mitt tok fullstendig av som følger av hotlinking. Skal vurdere å fjerne det igjen.
Glenn skrev:
Det er altså ikke nok å bare ikke tjene penger på den direkte bruken, du, som entitet, må ikke tjene penger i det hele tatt.
Det er, så vidt meg bekjent, ikke korrekt. Enhver organisasjon vil som regel ha penger i omløp, men formålet for organisasjonen vil ikke kunne være å skape overskudd for sine eiere.
Øyvind skrev:
Beklager min uvitenhet, men kjenner du (eller noen andre) til saker hvor free software/open source software licenses faktisk har blitt utprøvd i rettssystemet?
Nå burde jeg selvsagt gjort leksa mi og lenket til konkrete saker, men jeg kjenner faktisk ikke til slike, annet enn at jeg kjenner jurister som har omtalt slike saker. Jeg skal undersøke nærmere og se hva jeg finner.
Virrvarr skrev:
Jeg har alt jeg lager under en by-nc-nd-lisens. Det er den mest restriktive, men også den greieste når du lever av å selge teksten din.
Ja, enhver må selv vurdere hva som fungerer for seg. Det er litt av det som ligger i friheten til frie lisenser, nemlig fritt valg.
Mattis skrev:
Flott informasjon om CC, flott forklart og oversiktlig som alltid, Martin!
Tusen takk, Mattis!
-
Som en oppfølgingskommentar rundt BY vs BY-SA, så nevnte jeg på Twitter at jeg har den troen at BY-SA legger restriksjoner på videredistribusjon og gjenbruk, imotsetning til det du skriver:
“Hvis målet er størst mulig spredning og gjenbruk ville jeg valgt CC-BY-SA, så krever man at eventuelle bearbeidelser lisensieres under samme vilkår.”
Jeg er enig at BY-SA muligens kan bidra til at flere legger ut sine egne verk under Creative Commons, men jeg er ikke enig at det totale kreative resultatet vil være større under BY-SA enn under BY. Det viktigste (for meg) er først og fremst at flest mulig kan få glede av mine “kreative” verk.
La meg gikk ett konkret eksempel: Jeg skriver for tiden en utviklerhåndbok (fokusert på .NET utviklere) som jeg kommer til å legge ut i Wiki e.l. form under Creative Commons Attribution. Det gjør det mulig for mange å ta i bruk denne håndboken og skreddesy den etter eget behov (noen man i fleste tilfeller ønsker/trenger) og distribuere den internt. Slike håndbøker kan i mange tilfeller innehold sensitive opplysninger om bedrifter, teknisk infrastruktur, sikkerhetsdetaljer om løsningen, m.m.. Da er det selvsagt ønskelig å ikke bli tvunget til å lisensiere dokumentet fritt, men faktisk legge restriksjoner på videre distribusjon og innsyn.
Tror det er viktigere å få flest mulig til å ta i bruk CC innhold, som f.eks. mediene. Når mediene mer og mer åpenlyst bruker andres åndsverk fritt, vil de få press (av oss og andre) på seg til å revurdere sin egen lisensiering og kanskje gi mer tilbake til samfunnet selv. Hvis vi gjør en BY-SA, kommer de ikke til å ta i bruk innholdet til å begynne med engang?
Det er slik jeg har forstått lisensieringen, kan hende jeg tar feil?
-
Jeg tør påstå at man ikke kan gi et entydig svar på hvilken lisens som gir mest utbredning, Sondre. Jeg mener det avhenger av hvem man ønsker å nå, hvilken organisasjonsform man selv er og under hvilken forretningsmodell man driver sin virksomhet.
Med CC-BY er konsumenter av ditt verk ikke forpliktet til å videreføre lisensen, dersom de lager et derivert verk. Det eneste de behøver er å videreføre krediteringen. Dette kan begrense utbredningen allerede ved første ledd.
Med CC-BY-SA er konsumenter av ditt verk forpliktet til å videreføre lisensen, dersom de lager et derivert verk. Slik sett er du sikret at videre spredning kan foregå under de samme betingelser og vilkår som du selv ga ditt opprinnelige verk.
Disse to lisensformene kan lett sammenliknes med lisenser for fri programvare, der CC-BY kan sammenliknes med BSD og CC-BY-SA kan sammenliknes med GPL. De overordnede prinsippene er de samme. Jeg kommer for øvrig til å publisere en artikkel i Friprog-bloggen om akkurat dette.
For enkelte vil CC-BY og BSD være det riktige, fordi man ønsker å legge egne forretningshemmeligheter på toppen, slik du nevner. Det kan eksempelvis være slik du beskriver for dokumentasjon, eller slik Apple gjør med deler av sitt operativsystem.
Poenget er at det må være opphavsmannen som selv vurderer hvilken lisens som gir det riktige resultat for sin forretning, enten ønsket resultat er utbredelse, tilgang til deriverte arbeider eller liknende.
-
Martin skrev
Det er, så vidt meg bekjent, ikke korrekt. Enhver organisasjon vil som regel ha penger i omløp, men formålet for organisasjonen vil ikke kunne være å skape overskudd for sine eiere.
Ja, den linjen var satt litt på spissen. Som jeg skev over det: “et non-profit firma etter USAs regelverk”, en setning som mer eller mindre er sakset fra CreativeCommons.no sin NC-guide.
Det beste stedet å vite mer om detaljene i NC-bruk er sikkert CreativeCommons.no sitt arbeidsdokument om ikke-kommersiell bruk. Der lenker de bl.a. til hvilke organisasjoner som kan regnes om non-profit i Norge. Den veldig veldig korte versjonen er at du må ikke ha “en målsetning om økonomisk overskudd” som du sier Martin
Når det gjelder SA lisensen tror jeg det kommer an på hvordan man ønsker at tingene skal bli spredd. Uten SA muliggjør man kanskje god spredning i første ledd men man krever ikke spredning videre. Med SA lisensen blir det litt sånn “long tail” over det, ikke så mange i første ledd men kanskje flere i leddene videre?
-
Takk for fin artikkel Martin. Dette synes jeg er litt vanskelig. For eksempel ønsker jeg å benytte meg av et bilde nå med lisensen CC BY-SA 2.0. BY sier jo at jeg skal kreditere fotografen slik han spesifiserer, men hvordan vet jeg hvordan han spesifiserer dette?
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] av innholdet i denne posten er altså hentet fra Martin Bekkelund sin bloggpost ved navn Creative Commons som er lisensiert med [...]
-
[...] 2. LeagalTorrents – En flott torrent side hvor du kan laste ned musikk, film osv. I følge LeagalTorrents FAQ er alt innhold dekket under CC. Vil du vite mer om Creative Commons aka CC kan du ta en titt pÃ¥ den flotte bloggen til Martin Bekkelund. [...]
-
[...] [...]
-
[...] Jeg bruker som oftest en av de standardiserte Creative Commons-lisensene, som er svært utbredt på nett. (Er du usikker på hva Creative Commons er, kan du lese en artikkel jeg har skrevet.) [...]
Flere artikler
- Windows XP
- Falsk trygghet
- Hvilket firma dominerer IT-bransjen om tre år?
- Insentiver
- England
- Fra fysisk til digitalt
- IT-skepsis
- Smørmangel
- Carl I. krise
- Debattkastrering
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Per Henrik Johansen
13. oktober 2009 14.54
Bare lurer på om hvorfor ikke CC kan benyttes på programvare? Er det juridiske grunner til det? Er programvare så spesielt i forhold til andre digitale verk?
Ser at Creative Commons sin FAQ sier det samme – anbefaler at andre lisenser benyttes, men ikke hvorfor.
Bare lurer.