Eller besøk arkivet
22. June 2009 — 16 kommentarer

Etter å ha tilbrakt noen dager i telt i Kristiansand, passer det fint med en liten oppsummering etter BloggCamp.
Som deltaker og foredragsholder synes jeg BloggCamp gikk på skinner. Jeg opplevde alt som positivt, og gir all honnør til Thomas og de andre dyktige menneskene som på kort tid har klart å stable et så velgjennomført arrangement på beina.
Jeg møtte også masse nye mennesker. Kun en liten håndfull hadde jeg truffet tidligere, derfor var det ekstra hyggelig å sette ansikt på kjente navn. Ingen nevnt, ingen glemt, og så videre. Allikevel skal du ikke se bort fra at det dukker opp en norsk gjesteblogger på SlowPlanet.
I tillegg til foredraget, var undertegnede og Mats Staugaard fra i1-nettverket gjester hos SofaPrat. Kanskje mest til forlystelse for oss selv, men forhåpentligvis også for andre. Arnt og Thomas var smånervøse, med tanke på at SofaPrat ble direktesendt på VG TV, mens Mats og jeg knapt rakk å bli nervøse.

BloggCamp
Foto: Eirik Helland Urke ©
Jeg benyttet anledningen til å slå av en liten prat med Thomas fredag kveld.
En mann som tar masse fantastiske bilder, men som sjelden selv er avbildet, Eirik Helland Urke, her sammen med Kristin Oudmayer.

Jeg har puttet ut en håndfull bilder på Flickr. I tillegg har Eirik også publisert en god del.
Alle presentasjoner ble sendt direkte på VG TV, samt tatt opp. Det har kommet løfter om publisering av opptakene på nett, så får vi bare smøre oss med tålmodighet. I mellomtiden kan du se denne slidecast-en av presentasjonen jeg holdt.
De seriøse tilbakemeldingene på mitt foredrag har utelukkende vært positive. Det er jeg selvfølgelig svært fornøyd med, og tar det som en bekreftelse på at det jeg mener er riktig. Etter foredraget ble jeg også intervjuet av Stian fra VG Nett, som publiserte artikkelen Dette er «Folkeskikk 2.0».
Skulle du ha hilst på meg i løpet av helgen, er det lov å slenge seg på Twitter, LinkedIn eller Facebook.
17. June 2009 — 25 kommentarer
I dag ble det kjent at IFPI går til sak mot Telenor, for å sperre tilgangen til The Pirate Bay for Telenors internettkunder.
I dag ble det også kjent at politikerne støtter opp om fortsatt overvåking av fildelere.
Alle oppegående mennesker med normal rettsforståelse forstår at overvåking og sensur ikke er akseptabel praksis i vårt samfunn.
Verden er i ferd med å digitaliseres. Tidligere gjorde vi alle våre gjøremål i den virkelige verden, det vil si uten en datamaskin, uten internett. I dag, derimot, utfører vi svært mange av våre gjøremål foran datamaskinen, på internett. Vi handler, vi jobber, vi går i banken, vi sosialiserer og vi deler gode opplevelser.
I gamle dager var enhver form for overvåking og sensur ansett som en uting. Man overvåket ikke uskyldige mennesker og man sensurerte verken deres meninger eller deres rett til å ferdes fritt i samfunnet. I dag, derimot, finnes det pengesterke aktører som for egen vinnings skyld taler for at både overvåking og sensur av bør foregå.
Underholdningsbransjen er en døende mammut som har fått blod på tann. Den er døende fordi den ser seg blind på problemet, uten å se at de selv sitter på løsningen. For underholdningsbransjen er jeg en potensiell pirat, ikke en potensiell kunde. I stedet for å konsentrere seg om å gjøre meg til en trofast og lojal kunde, konsentrerer de seg om å overvåke mine bevegelser og sensurere steder jeg har tilgang til. Det er ikke akseptabelt, og jeg sverger på at jeg aldri igjen vil bli kunde av en bransje som bedriver slik praksis.
Enda mindre tilgivelig er det at politikerne ikke vet bedre, der de har latt seg påvirke av den pengesterke underholdningsbransjen. I et samfunn med folkevalgte forventer man at de folkevalgte ser overgangen til et digitalisert samfunn, og forstår at uakseptabel praksis i det virkelige liv også er uakseptabel praksis i det digitale. Akkurat som jeg sverger på at jeg aldri skal bli kunde av underholdningsbransjen så lenge de bedriver slik praksis, sverger jeg samtidig på at jeg aldri vil stemme på et politisk parti støtter opp om overvåking og sensur.
Det er en bisarr tanke at noen saksøker en internettleverandør for å tilby sine kunder fri tilgang til internett. Hvem skal saksøke Statens vegvesen for å gi meg muligheten til å kjøre innom en ulovlig våpenforhandler? Eller Posten for å gi meg muligheten til å sende narkotika med brevpost?
Ikke rart det heter at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
15. June 2009 — 5 kommentarer
Når jeg holder en presentasjon kan dialogen med publikum være forskjellen på en god og dårlig presentasjon. Jeg innleder alltid mine presentasjoner med å oppfordre til spørsmål og kommentarer underveis, og legger inn rom for det i tidsplanen.
Jeg har holdt presentasjoner hvor publikum ikke har stilt et eneste spørsmål, verken underveis eller når jeg er ferdig med foredraget og spør om det er noen spørsmål. Det er en ganske trykkende følelse, for man får ingen fornemmelse av hvorvidt man har gjort en god eller dårlig jobb. Når det ikke stilles spørsmål, kreves det konsentrasjon og fokus. Det er lett å bli distrahert av at ingen stiller spørsmål når jeg snakker om temaer jeg vet er abstrakte og vanskelige. Sier jeg de riktige tingene? Er de ikke interessert? Er det for abstrakt?
I en situasjon hvor ingen stiller spørsmål, kreves det at du kjenner manuset ditt godt. Skulle du bli ukonsentrert og miste fokus, fordi du blir usikker underveis, er det viktig at du har øvd inn foredraget så godt at det glir av seg selv. I tillegg bør du gjøre flid med juksenotatene du får på skjermen din, som publikum ikke ser. Disse notatene er gull verdt for å huske de viktige poengene dersom du skulle bli stresset av mangelen på respons.
Jeg har også holdt presentasjoner hvor publikum blir svært engasjert, og heldigvis er det oftere slik enn stille. Engasjerer jeg publikum har jeg nådd målet, og heldigvis når jeg målet så godt som hver gang. Når du åpner for spørsmål fra publikum, åpner du for nye utfordringer for deg selv.
For punkt nummer 1 gjelder det å være god. Du må være så dyktig i det du skal snakke om, at du kan besvare de spørsmålene du får. Folk setter av tid til å høre på deg snakke, da forventer de at du kan det du skal snakke om. Bruk tid til å lære deg alt du kan om emnet du skal snakke om, og bruk tid på å lage en god og strukturert presentasjon med en rød tråd. Samtidig er det også lov å være ærlig og si at du ikke vet svaret på spørsmålet, men at du skal finne det ut og komme tilbake med et svar.
For punkt nummer 2 trenger du en stoppeklokke. Alle gode presentasjonsprogrammer har en klokke som viser deg hvor lang tid du har brukt og hva klokken er, slik at du holder deg til den tiden du har fått tildelt. Får man spørsmål er det lett å bli revet med og spørsmålene trekker presentasjonen ut i tid. Hold deg til tiden, begrens spørsmålene og gi klar og tydelig beskjed om at diskusjonen kan fortsette for eksempel i pausen når presentasjonen er over.
13. June 2009 — 6 kommentarer
Det er sommer og sommer betyr grilltid. Her får du et usannsynlig enkelt tips til en kyllingmarinade som imponerer dine middagsgjester.
Du trenger (til to personer):
Du gjør som følger:


Serveres med grillede rosmarinpoteter og frisk salat.
God appetitt!
12. June 2009 — 14 kommentarer

Jeg har i lengre tid vurdert å gå til anskaffelse av et skambillig videokamera. Målet var et HD-kamera til under 2000,- kroner.
Etter en rask spørrerunde på Twitter var 95 prosent av alle svar The Flip. The Flip Ultra HD er et bittelite kamera som fanger film i 720p med 30 bilder per sekund. Spesifikasjonene er naturlig nok ikke de mest spenstige, men etter å ha sett en håndfull prøveklipp, var jeg overbevist om at dette var noe for meg.
| Beskrivelse | Egenskap |
|---|---|
| Minne: | 8 GB |
| Skjerm: | 2″ (960 x 240 piksler) |
| Videokvalitet: | 1280 x 720 piksler progressiv (720p) |
| Sensor: | CMOS |
| Bitrate: | 9 Mbps |
| Videoformat: | H.264 video, AAC lyd og MP4 container |
| Hvitbalanse og eksponering: | Automagisk |
| Blender: | f/2.4 |
| Zoom: | 2 x digital |
| Batterier: | Medfølgende batteripakke eller to stykk AA |
| Lader: | Via USB mot datamaskin eller en USB-lader (f.eks. iPhone sin) |
| Fysiske dimensjoner: | 10,8 x 5,6 x 3,0 cm (H x B x D) |
| Vekt: | 170 gram (kontrollveid av meg) |
| Høyttaler og mikrofon: | Innebygget stereomikrofon |
| TV-ut: | HDMI |
| Stativfeste: | Ja |
| Bæreveske: | Ja |
Prisen er 199,- daler over there, så kan du selv gjøre matematikken for import til Norge.
The Flip ser ut som noe Apple har laget. For The Flip Ultra HD kan du velge mellom hvit og sort, glossy plast, for eksempel som den hvite MacBook-en. Kameraet er lite, lett og ligger fint i hånden.

På baksiden finner du en skjerm og en håndfull knapper. Dette kameraet er så enkelt å betjene at du kan gi det til nær sagt hvem som helst, og de kan betjene det uten nevneverdig opplæring. Her har andre produsenter masse å lære.

Første gang du skrur på kameraet, blir du veiledet gjennom oppsett av dato og klokkeslett, samt andre smånyttige innstillinger.
The Flip Ultra HD kobler du til USB-porten på maskinen, enten direkte fra kameraets USB-arm, eller med en USB forlengerleding. I kameraet finner du programvare for overføring, lagring, deling og enkel redigering av video. Du er imidlertid ikke nødt til å benytte denne programvaren. Akkurat som med et digitalt fotoapparat får du tilgang til det innebygde minnet, og kan overføre videofiler med en filbehandler.
Lading skjer via USB, enten mot en datamaskin eller en USB-lader, dersom du har en slik. Selv benytter jeg laderen til iPhone, hvilket eliminerer behovet for enda en lader når jeg er på tur.
Jeg har her lagt ut et testklipp, så kan du selv bedømme kvaliteten på lyd og bilde.
Jeg er veldig fornøyd med bildekvaliteten. Fargene er gode, det samme er kontrast og skarphet. The Flip Ultra HD lider litt under mangelen på en bildestabilisator, men med litt konsentrasjon og øvelse går det greit å holde bildet stille.
Filming i dårlig lys fungerer sånn rimelig greit. Det blir litt støy i bildet, men prisen tatt i betraktning står det ikke nevneverdig tilbake for det andre kameraet jeg disponerer, et Canon HF10. I forhold til forventningene ble jeg positivt overrasket.
Lyden står i stil til bildet. Den innebygde stereomikrofonen fanger meget godt opp lyder og gjengir dem klart og tydelig. Det eneste jeg har å utsette, er at hvis man dunker i kameraet under filming, forplanter lyden seg lett til mikrofonen, noe som høres på opptaket. Akkurat som med bildet unngår man dette ved litt konsentrasjon og øvelse.
Fordeler
Ulemper
Det heter at man får hva man betaler for. Imidlertid mener jeg The Flip Ultra HD leverer godt over mine forventninger til et så billig kamera. Har du pengene, og er i markedet etter et skambillig videokamera, er det løp-og-kjøp for å skaffe deg The Flip Ultra HD.
Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrett — RSS — Kontakt