«Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt», heter det.

Sludder.

Hvorfor dra på jakt hvis det ikke er noen som vil kjøpe skinnet ditt?

Overført til vår verden: det er ingen grunn til å lage et produkt før du får tilstrekkelige garantier om at det finnes kunder som vil betale for det du lager.

«Foilware», «westernlandsby», fenomenet har mange navn. Selg det først. Lag det etterpå. Er du sugen på å lære mer om denne måten å lage produkter på, bør du lese The Lean Startup.

Early Adopters

14.10.14

Neste gang du ser en Tesla-eier bør du omfavne henne og gi henne en klem. Hun betaler tross alt regningen for teknologi du i fremtiden vil nyte godt av.

Early Adopters er dem som er først ute. Først med den nye telefonen. Først med den nye smartklokken. Eller, som i denne saken, først med den nye elbilen.

Det som kjennetegner Early Adopters, foruten at de er først, er at de har høyere betalingsvilje for å være først og er villige til å ta større risiko. Å være først har en oppside, men også en risiko hvis det flopper.

Vi skal være glade for at vi har Early Adopters. Det er dem som betaler prisen for at du og jeg kan få påfølgende produkter til en lavere pris. I elbilmarkedet er det dagens eiere av Tesla Model S som betaler prisen for at du og jeg senere kan kjøpe nye modeller til en lavere pris. Ved å selge de første modellene til en høyere pris, får Tesla dekket utgifter til forskning og utvikling av påfølgende modeller.

Resultatet ser vi i Dagens Næringsliv i dag. Folk har betalt dyrt for de første modellene. Nå kommer oppfølgerne, med ny teknologi som gjør de første modellene utdatert. Dermed får flere tilgang til elbiler, både i form av nye modeller, men også i form av annenhåndsmarkedet som Early Adopters etterlater.

I tillegg har Tesla vært en disruptive aktør, et forstyrrende element for den etablerte bilindustrien. Tesla var ikke først, men de var først med en elbil folk faktisk hadde lyst på. Nå strømmer de etablerte produsentene til for å følge opp.

Det er kanskje lett å le av de første Tesla-eierne som har betalt dyrt for å være prøvekaniner med en førstegenerasjons elbil, men det er de som betaler prisen for at du får påfølgende modeller billigere og med ny teknologi.

Diskusjonen om NRK-lisensen har igjen blusset opp, etter at NRK ønsker å øke lisensen med 73,- kroner. Høyre varsler at de vil se en reduksjon av lisensen i sammenheng med alternative finansieringsmodeller.

Dagens lisensmodell er utgått på dato. Lisensen er knyttet til fjernsynsapparatet som dings og ikke hvorvidt en person eller en husstand faktisk benytter seg av tilbudet til NRK. Hvis du eier et fjernsyn må du betale lisens. Alternativet er å ta med fjernsynet til et servicekontor og få den gamle antenneinngangen som ingen lengre bruker plombert for ca. 500,- kroner og dermed unngå hele lisensen.

Ikke bare rammer lisensen dem som ikke ønsker å benytte seg av tilbudet til NRK, det er også lett å omgå lisensen uten å være spesielt kyndig.

Lisens på datamaskiner eller en avgift på toppen av bredbåndet har vært diskutert, men det er et blindspor. I det øyeblikk man vedtar en slik ordning vil flere kreve tilsvarende ordninger. Musikk, bok, film, avis, alle har de ytret slike ønsker. Åpner man for én, er det vanskelig å nekte andre. Og åpner man for alle åpner man et kråkereir av utilsiktede bieffekter og et regime som blir dyrt og komplisert å administrere. I tillegg fratar man bredbåndskundene muligheten til å selv bestemme hva de vil bruke penger på og ikke.

For meg som er interessert i å la pengene fungere som mitt verktøy for hva jeg liker og ikke, heller jeg mot at en abonnementsordning er veien å gå. Seerne er allerede vant med å betale for abonnementstjenester som for eksempel Spotify eller Netflix. Her er det åpenbart at det finnes betalingsvilje, men det forutsetter et godt produkt.

 
Martin Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Bekkelund.net er en blogg av Martin Koksrud Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

Følg Martin

Facebook Twitter Instagram LinkedIn Flickr
Vimeo GitHub Google+ SlideShare Martin Bekkelunds RSS-kanal

 

© 1995-2014 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt