Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

ice.net

08.07.16

Den mobile bredbåndsleverandøren Ice har tidligere hatt rykte på seg for å ha treg tjeneste og dårlig kundeservice. De siste par årene har de jobbet med å forbedre begge deler. Har de lykkes?

Jeg har tidligere skrevet om hvordan man skaffer seg tilgang til internett på hytta, en sak som både er mye lest og mye delt. Nå har vi byttet leverandør, fra Telenor til ice.net (Ice), og her leser du om erfaringene med å bytte og med Ice som leverandør.

Hvorfor vi bytter

Telenor har levert en helt grei tjeneste. De har rotet en del med faktureringen, men det tekniske har vært stabilt. Vi bytter på grunn av liten datamengde sammenliknet med tilsvarende pris hos konkurrentene, i tillegg til begrensningene i opp- og nedlastingshastigheten.

Før man bytter

Før man ukritisk bytter leverandør er det et par ting man bør tenke på:

  • Hvordan er dekningen med ny leverandør? Leverandørene opererer med dekningskart hvor du kan sjekke den teoretiske dekningen der du ha tilgang.
  • Kjenner du noen i nærheten som bruker leverandøren du vil bytte til? Andres erfaringer teller mer enn leverandørenes selvskryt. (Takk, Magnus!)
  • Les vilkårene til den nye leverandøren. Det er bedre å gjøre det på forhånd enn å gjøre det dersom du opplever trøbbel og vil ut av avtalen. Kan du leve med den lille skriften?
  • Sett opp et regnestykke. Hva betaler du for gammel leverandør? Vi kjøpte rett som det var ekstra datapakker fra Telenor. For summen av disse og abonnement, får du kanskje et bedre abonnement hos en annen leverandør?
  • Sjekk priser på tilleggstjenester. Hva betaler du for ekstra data? Er det gebyr for papirfaktura? Sjekk at det ikke er noe du finner urimelig.

Oppsigelse av eksisterende leverandør

Akkurat som du gjør en vurdering av ny leverandør, bør du også vente med å si opp avtalen hos den eksisterende leverandøren til du har sjekket følgende:

  • Vent med å si opp eksisterende leverandør til alt fungerer med den nye. Kan hende er det noe som fusker eller dekningen er dårlig. Det koster lite å vente en måned eller to før du brenner brua.
  • Hva trenger du å returnere av utstyr til eksisterende leverandør? Må du returnere bredbåndsruteren og tilhørende utstyr?
  • Er det bindingstid hos eksisterende er det ingen grunn til å bestille hos ny leverandør før bindingstiden er utløpt.

Førsteinntrykket med ice.net

Handleprosessen er enkel. Du velger abonnement og hvilket utstyr du trenger. Vi valgte det Ice kaller «Smartrouter», det vil si en ruter som primært skal stå fast på hytta. Vi valgte et abonnement med 15 GB data. Man betaler på stedet for ruter og frakt og plukker opp utstyret på postkontoret et par dager senere. Faktura for selve abonnementet kommer separat. Sørg for at du får dette per e-post for å unngå fakturagebyr.

Ice har som nevnt arbeidet med å forbedre sin tjeneste. Som en del av dette har de blant annet fått hjelp av Snøhetta, noe som synes både på produktet og emballasjen. Noen finner det kanskje snålt å bruke penger på slikt, men det har en verdi både i form av økt brukervennlighet og følelsen av å ha fått et gjennomarbeidet produkt.

Innholdet i esken er forbilledlig enkelt. Ruteren, antenner, strømadapter og brukerveiledning. Du skrur på antennene og kobler til strømmen, så er alt oppe og stå. Deretter kobler du til det trådløse nettverket ruteren har laget. Informasjon om dette står på undersiden av ruteren. Navn på nettverk, brukernavn og passord endrer du enkelt senere, hvis du ønsker. Hvis ikke trenger du ikke gjøre noe som helst.

Skulle du derimot logge inn i ruteren for å endre noen av innstillingene, er brukergrensesnittet rimelig selvforklarende. Det er ikke vakkert, men det er har den funksjonaliteten man trenger og menyvalgene finnes der man forventer dem.

Hastigheter

Så til det mest spennende og avgjørende: fungerer det, og hvilke hastigheter får man? Ruteren har et sett lysdioder på forsiden som både viser hvilken signalstyrke man har, men også hvilket frekvensbånd ruteren benytter. Å vite dette har liten praktisk betydning, men det kan være greit å vite hva man kan forvente av hastigheter. Eksempelvis har frekvensbåndet 800 MHz høyere hastighet men dårligere dekning enn til sammenlikning 450 MHz. Ruteren kan operere på fire frekvensbånd; 450, 800, 1800 og 2600.

Hjemme i Oslo kobler ruteren seg til frekvensbåndet på 800 MHz og viser en dekning på 4 av 5. Det er bra. Første hastighetstest hjemme kjøres mot SpeedOf.Me og gir 60 mbit/s ned og 15 mbit/s opp. Til sammenlikning har vi hjemme en fiberlinje på 60/60 mbit/s som gir ca. 50 mbit/s både opp og ned med tilsvarende test. Ice leverer nedlastingshastighet bedre enn fiberen, og det over trådløs forbindelse.

Ice hos speedof.me

Uansett, ruteren skal stå på hytta. Ruteren pakkes ned igjen og tas med til fjells. Her settes den opp på hemsen, hvor det er best dekning. Til sammenlikning er telefondekningen på hytta så dårlig at det knapt er mulig å ta en telefonsamtale innendørs.

Telenor leverte her helt ålreit hastighet ned, mens opp gikk det tregt. I følge abonnementet vi har skal vi få inntil 10 mbit/s ned og inntil 6mbit/s opp. I praksis fikk vi 10 mbit/s ned, mens opp var det sørgelige 0,7 mbit/s. Når man har overvåkningskamera som er båndbreddeintensive også opp, er dette ubrukelig og en av årsakene til at vi bytter.

Telenor mobilt bredbånd hos speedof.me

Så det interessante: hvilke hastigheter får vi på hytta? Etter at ruteren er montert, viser dekningen 3 av 5 og fortsatt koblet til frekvensbåndet på 800 MHz. Det er bra. Første test viser nesten 17 mbit/s ned og drøye 11 mbit/s opp. Jeg er fornøyd.

Ice hos speedof.me

Samtidig skal det legges til at når dette skrives er det torsdag og hverdag en gang etter påske. Periodene hvor det er mange kunder som bruker nettet, som jul, påske og sommerferie, vet vi lite om ennå. Vi har testet i helgene med godt resultat, men periodene med stor belastning får jeg komme tilbake til. Hastigheten er bra nå, så oppdaterer jeg saken etter lengre tids bruk.

Så, hvis jeg skal oppsummere med en visuell sammenlikning, ser det slik ut:

Sammenlikning Telenor og Ice

Men igjen, Telenors nedlastingshastighet er som avtalt i abonnementet. Opplastingshastigheten, derimot, er en tiendedel av hva de selv anslår. Til sammenlikning lover Ice inntil 50 mbit/s ned og 20 mbit/s opp.

I bruk

Et vesentlig punkt er om ruteren vil fungere problemfritt med resten av utstyret på hytta. Vi har en egen ruter som alt utstyret er koblet til, og som sørger for trådløse nett i hytta. Derfor var det kun å nappe ut Telenor-boksen og bytte den med Ice-boksen, uten å gjøre oppsett av trådløse nett helt på nytt. Det trådløse nettet i Ice-boksen ble skrudd av.

Ellers ser ruteren så langt ut til å fungere bra, også med EOP-enhetene vi har. I motsetning til med Telenors ruter, dukker enheter tilkoblet med EOP faktisk opp i listen over tilkoblede enheter i Ice-ruteren.

Kundeservice

Ingen test er komplett før man har testet kundeservice. Jeg hadde et spørsmål om faktura, så jeg tenkte det kunne være greit å ringe først. Hvor lang tid tar det egentlig å få snakke med et menneske hos Ice? Ingen anelse, jeg ga opp etter 30 minutter. Derimot svarer de raskt på Facebook. Det er selvfølgelig bra, men man må nå dem på telefon, for eksempel dersom nettet er nede.

Første faktura

Det er når den første fakturaen kommer at det kiler i magen. Har de fått alt riktig? Til sammenlikning sendte Telenor meg de tre første fakturaene til en adresse jeg flyttet fra fem år tidligere, og som var en annen enn den jeg hadde oppgitt i bestillingen, før de sperret abonnementet og sendte fakturaene til inkasso. Det tok meg et halvt år å rydde opp hos både inkassoselskap og Telenor.

Uansett, dette handler om Ice. Etter bestilling fikk jeg først en e-post som forklarte hva som ville stå i første faktura. Det er bra. En faktura avstedkommer alltid noen spørsmål. Første faktura kom deretter per e-post. Ice fakturerer forskuddsvis per måned. Fakturaen var oversiktlig og viste hva jeg allerede hadde betalt for ruter og frakt, samt abonnement og rabatt. Da var det bare å puste med magen igjen.

Konklusjon

Bestillingsprosessen er enkel og problemfri. Førsteinntrykket når man åpner esken er bra og alt er satt opp for deg, med mindre du ønsker å justere på ting selv. Hastigheten opp og ned er ikke helt slik Ice selv beskriver det på sine sider, men helt i henhold til mine forventninger i et område hvor telefondekningen er nesten fraværende. Faktureringen fungerte fra første faktura og kundeservice får du best via Facebook. Telefon er det bare å gi opp.

Så vidt jeg kan bedømme har Ice lykkes i å re-etablere seg i markedet som en seriøs leverandør av mobile bredbåndstjenester. Detaljene man kan sette fingeren på er langt mindre enn dem jeg fant hos Telenor. Har du tidligere vurdert Ice, kan dette være en anledning til å vurdere dem på nytt.

I disse dager venter mange småbarnsforeldre svar på søknad om barnehageplass. Da vi skulle velge barnehage benyttet vi fritt tilgjengelige data for å regne oss frem til hvilke barnehager vi skulle føre opp på listen.

Da vi skulle levere søknad om barnehageplass for vår datter, ville vi gjerne forsikre oss om at vi tok et godt valg som var fundert på mer enn bare magefølelse og synsing etter å ha besøkt barnehagene. Det finnes mye man kan søke seg frem til av informasjon på nett, men det endelige valget ville fortsatt bare bli synsing.

Det var opprinnelig kona som gikk i gang med å finne tilgjengelige data så vi kunne regne oss frem til hvilken barnehage vi burde velge. For å få til dette måtte vi først samle inn data om det som betyr noe for oss. For eksempel foreldretilfredshet, når barnehagen åpner, når den stenger, om vi trenger å kjøre bil, hvor enkelt er det å komme seg til og fra barnehagen med T-bane. Deretter måtte vi konvertere dem til målbare verdier som kan sammenliknes.

Hvilke data finnes?

Så er spørsmålet hvilke data som finnes og hva av dette som betyr noe for oss. Her er hva vi fant:

  • Foreldretilfredshet: dette er data som er hentet inn fra undersøkelser blant foreldre og sier noe om hvor fornøyde de er og hvilken kvalitet vi bør forvente.
  • Åpningstid: hvor tidlig kan vi levere? Sier noe om hvordan vi må fordele levering og henting mellom oss.
  • Stengetid: hvor sent kan vi hente? Som forrige punkt. Vi vil for øvrig understreke at dette ikke er for å maksimere tiden datteren vår er i barnehagen, kun for å vite noe om fleksibiliteten vi har.
  • Adresse: sier noe om tilgjengelighet, om vi må kjøre bil, om vi kan ta T-banen og i så fall hvor langt det er å gå. Det sier også noe om hvor nær barnehagen ligger både jobb og hjem. Ligger barnehagen nært hjemmet får du kortere arbeidsdag, og omvendt.
  • Egenandel: ikke la deg lure, her er høyere pris bedre. Ved lav egenandel må du smøre matpakke selv, de med høy egenandel har gjerne egne ansatte som lager mat til barna.

Med dette utgangspunktet satt vi opp et regneark og startet å taste inn verdiene vi fant i våre datakilder. Vi kommer tilbake til regnearket.

Hvordan lage sammenliknbare data?

Når vi hadde tastet inn alle verdier, måtte vi sette opp et system hvor vi kunne omsette ikke-målbare verdier til verdier vi kunne regne på. Eksempelvis kan man ikke regne på en adresse. Vi gjorde det enkelt og opererte med terningkast for de feltene som ikke har tallverdier. Også her var det viktig å ikke operere for mye med synsing. Hvor mange minutter gangavstand fra et T-banestopp ligger barnehagen? Verdiene tildelte vi terningkast.

Til slutt satt vi med et litt komplisert, men fullt forståelig regneark som så omtrent slik ut. Vi har anonymisert barnehagene.

Åpne gjerne regnearket i en ny fane for å se kommentarer til feltene og hvordan vi har regnet, eller for å ta en kopi og bruke selv.

Hvordan har vi regnet ut dette?

Så, når tabellen er fylt ut og vi har sammenliknbare data kan vi starte beregning. Først må vi vekte hva som er viktig for oss. Fordelt i prosent har vi vektet som følger for oss:

  • Foreldretilfredshet: 60 %
  • Tilgjengelighet: 15 %
  • Åpner: 7,5 %
  • Stenger: 7,5 %
  • Bilfaktor: 10 %

Deretter regner vi det ut på følgende måte:

(Karakter * vekting) + (tilgjengelighet * vekting) + (åpningstid * vekting) + (stengetid * vekting) + (bilfordel * vekting) = score

Den utregnede verdien viser vi i kolonnen «Vår vurd». Sorterer vi på denne kolonnen har vi et svar på hvilken barnehage vi burde velge.

Totalt brukte vi en kveld på dette. Kona, som er analytiker av yrke, satte opp en enkel utregning, og vi skrapte sammen data fra de ulike kildene. Det er ikke superhøy presisjon over arbeidet, men det er godt nok for formålet og tatt i betraktning at det ble gjort på en kveld. Ideelt sett burde vi satt opp et nettsted som aggregerte alle disse dataene og lot deg beregne det direkte i nettleseren. Noen andre får ta den oppgaven.

Har vi forholdt oss til svaret?

Nesten. Med ett avvik har vi brukt listen slik den ble regnet ut. Vi har også vært på befaring i alle de aktuelle barnehagene. Interessant nok var alle barnehagene på vår liste private.

Noen avsluttende tanker

Det kan kanskje fremstå som noe sterilt å velge barnehage på denne måten. Det viktigste er selvfølgelig at vi velger en barnehage hvor datteren vår har det bra. Men inntil vi har fått denne erfaringen har vi kun dette å forholde oss til, i tillegg til at vi som nevnt selvfølgelig også har vært på befaring i barnehagene vi har på listen. Da bruker vi inntrykket vi sitter igjen med kombinert med de data vi har benyttet i denne saken, da det vil gjøre beslutningsgrunnlaget vårt bedre og mer rasjonelt.

Kilder

Barnehagefakta
Aftenposten
VG
Oslo kommune
Ruter
Google Maps

Koding i skolen

19.05.16

Koding, vanligvis kalt programmering, bør inn som obligatorisk fag i grunnskolen. Jeg argumenterer her for hvorfor.

Det finnes mange argumenter for hvorfor man har de fagene man har i grunnskolen. Det kan være som forberedelser for senere studier eller jobb, eller for å forstå samfunnet og naturen vi lever i. Med matte, fysikk og kjemi kan vi forstå naturen og med språk kan vi kommunisere. For å nevne noe.

Teknologien er overalt

Teknologi tar stadig større plass i samfunnet vårt. Nær sagt alt vi omgir oss med er styrt av teknologi, enten det er datamaskinen eller telefonen, men også stekeovnen, heisen, drillen og bilen. Det er også teknologi som benyttes for å administrere samfunnet vårt. Eksempelvis administreres valg med dataprogrammer, selv om ikke selve avstemmingen skjer elektronisk. Lovverket følges opp av Politiets datasystemer. (Selv om Politiet sliter litt med å iverksette endringer i lovverket på grunn av sine utdaterte datasystemer.)

Programmering bør inn som obligatorisk fag i grunnskolen. Ikke fordi alle nødvendigvis skal ende opp med å lage maskiner eller programvare, men for å forstå det som allerede utgjør en viktig del av samfunnet. Og skal Norge henge med i den teknologiske utviklingen også etter oljen, bør vi allerede nå lære kommende generasjoner å forstå teknologien som både benyttes i samfunnet vårt og som vi omgir oss med til daglig.

Det snakkes mye om programmering i skolen. Teknologi handler ikke bare om programmering, men om hvordan programvare og maskinvare utfyller hverandre, og hvordan disse understøtter behovene til dem som bruker dem. Å forstå hvordan en datamaskin er bygget opp og hvordan man styrer den med programvare. Å leke med elektronikkomponenter og eksperimentere med programvare for å styre dem.

Programmering trenger ikke være vanskelig

Hvis du som leser dette ikke kan programmere, er sannsynligheten stor for at du tenker at programmering er komplisert og kanskje ikke noe barn bør lære. I så fall tar du feil. Programmering spenner fra banal logikk til det ekstremt kompliserte. Kodeklubben har noen gode eksempler på dette spennet. I enkelte tilfeller handler det ikke en gang om å programmere, men om å forstå logikken: «Hvis dette inntreffer, så skal dette skje. Hvis ikke skal noe annet skje.» Og så videre.

I disse dager snakkes det mye om omstilling. Olje og gass, vår tradisjonelle primærnæring, blir ikke like viktig i fremtiden som det har vært så langt. I stedet for å utdanne mennesker til å hente olje opp fra havbunnen, bør denne omstillingen starte allerede med grunnleggende teknologiforståelse som obligatorisk fag allerede i grunnskolen. Da sikrer vi i større grad at vi ikke bare forblir teknologikonsumenter, men i fremtiden også kan videreutvikle et næringsliv som teknologiprodusenter her i Norge.

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Bekkelund.net er en blogg av Martin Koksrud Bekkelund, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

Følg Martin

Facebook Twitter Instagram LinkedIn Vimeo GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

Søk

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt