Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Ethvert smarthus har dem. Kontakter du setter i stikkontakten for å fjernstyre strømmen til utstyret som er tilkoblet. Her deler jeg mine erfaringer med Smart Plug Mini fra Develco som jeg akkurat har fått i hus.

Litt om smartkontakter

Konseptet er enkelt: Du har en stikkontakt og du har noe utstyr du ønsker å fjernstyre. For eksempel en lampe du ønsker å skru av og på automatisk. Slike ting. Mellom stikkontakten og lampen setter du en kontakt, slik du ser av bildet over. Denne lar seg fjernstyre og administreres via smarthussentralen i huset.

Smartkontakter, kalles de. Uten at de nødvendigvis er spesielt smarte i seg selv.

Markedet for slike fjernstyrte kontakter er stort, siden anvendelsesområdet er like stort. De kommer i forskjellige størrelser og utforminger, med litt forskjellig funksjonalitet. Typisk vil funksjonaliteten være hvilke protokoller den støtter for fjernstyring, som Wi-Fi, Zigbee eller Z-Wave, eller hvor mye du kan belaste kontakten.

Hvorfor Smart Plug Mini?

En av de vanlige utfordringene man møter med slike kontakter er at de er så store at de blokkerer også for nabokontakten. I noen tilfeller er de så store at du ikke får noe som helst inn i nabokontakten, i andre tilfeller får du kanskje inn en europlugg, men det er sjelden du får inn to identiske smartkontakter ved siden av hverandre.

Den siste kontakten jeg altså har fått i hus er fra danske Develco og heter Smart Plug Mini. Som navnet antyder er produktet ganske minimalistisk, men allikevel har den samme funksjonalitet som andre kontakter jeg har, ved at den lar seg fjernstyre via Zigbee.

Develco Smart Plug Mini tåler belastning inntil 10 A, eller 2300 watt, hvilket holder lenge. Jeg synes det er en uting å belaste slike kontakter med høy last, selv ikke for kortere perioder. Da velger man heller en kontakt som er egnet til formålet, slik som Aeotec Heavy Duty Smart Switch.

Det som skiller Smart Plug Mini fra andre kontakter er altså størrelsen. Den er så enkelt utført at du kan ha to stykker ved siden av hverandre, slik du ser av følgende bilde.

Develco Smart Plug Mini

Smart Plug mini har også en fysisk knapp, slik at du kan betjene kontakten manuelt om nødvendig.

Develco Smart Plug Mini

Både kontakten og emballasjen er forbilledlig minimalistisk og enkel.

Develco Smart Plug Mini

Develco Smart Plug Mini

Develco Smart Plug Mini

Smart Plug Mini og Athom Homey Pro

Et avgjørende argument for å kjøpe Smart Plug Mini er at den er støttet i Homey som jeg bruker både hjemme og på hytta. Develco har en egen app for Homey.

Som alltid er det knyttet en del spenning til det å få koblet produktet til Homey. Mine erfaringer med Zigbee og Z-Wave er sånn middels dårlige. Om det er protokollen eller produktet eller smarthussentralen jeg er usikker på, men det er strengt tatt likegyldig. Fungerer det ikke så fungerer det ikke. Jeg har ikke hatt noe utstyr som bruker Z-Wave eller Zigbee som har latt seg koble til ved første forsøk.

Develco Smart Plug Mini, derimot, var jeg nok heldig med. Jeg gjorde ingen forholdsregler før tilkobling. Jeg åpnet Homey-appen, trykket på «Enheter», trykket «Legg til», søkte opp Develco og valgte «Smart Plug Mini – type F (Schuko)» som er modellen jeg har, trykket «Koble til» og deretter satte jeg kontakten i støpselet og etter et par sekunder dukket enheten opp. Forbilledlig enkelt. Jeg føler at jeg har vært heldig, for jeg har lest om folk som har hatt problemer med tilkobling. For ordens skyld kjører Homey Zigbee-kanal 11.

I bruk

I normal drift er det ingenting å sette fingeren på. De fungerer som forventet med Homey og har ikke bydd på noen negative overraskelser.

For øyeblikket bruker jeg kontaktene til å skru av og på tre webkamera på hytta. Homey har funksjonalitet for å utføre hendelser basert på soloppgang og solnedgang, så styres dette dynamisk gjennom året.

Det er to ting jeg allikevel vil sette fingeren på.

Det ene er at kontaktene rett og slett bråker litt. Når de er på så kommer det en hørbar høyfrekvent lyd. Ikke spesielt høy, men jeg kan tenke meg at den kanskje kan høres på et helt stille soverom hvis man sover i nærheten. Irriterende, og man lurer på hvorfor. Jeg liker ikke produkter som lager lyd, for man får litt inntrykk av at det er noe galt.

Det andre er at kontaktene blir litt lunkne. Ikke varme, men lunkne. Også når det ikke er tilkoblet utstyr og kontakten er av. I mitt hode skal den være tilnærmet kald, men denne er hakket over, uten at jeg plages av det.

Disse to tingene er forhåpentligvis kun ubetydelig pirk, men det er greit å være klar over.

Pris og tilgjengelighet

Jeg kjøpte Develco Smart Plug Mini fra Elektroimportøren på salg til 99,- kroner stykket. Normalt koster de 399,- kroner, hvilket ikke er en upris for et gjennomarbeidet produkt som dette.

Konklusjon

Syretesten er den samme som alltid: Ville jeg kjøpt produktet på nytt? Ja, definitivt. Terningkast fem med trekk for summing og lunken kontakt.

Terningkast 5

Var denne artikkelen nyttig? I så fall kan du titte på artikkelserien om smarthus og abonnere på nyhetsbrevet for å få fremtidige artikler rett i innboksen.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

Det snakkes og skrives mye av viktigheten av å kunne opptre anonymt på nettet. På den annen side snakkes det også om viktigheten av å være identifisert og være sikker på hvem du kommuniserer med. Identitet og anonymitet er to motpoler, men de kan og må sameksistere. Her belyser jeg temaet.

Hva er identitet?

Jeg har i flere år jobbet med identitet og det å identifisere mennesker og bedrifter elektronisk. Jo mer man tenker over konseptet, jo mer filosofisk blir resonnementet. Dette reflekteres også godt i flere Wikipedia-artikler om identitet som filosofi, personlig identitet og identitet som logisk begrep.

La meg ta et eksempel.

Hvordan vet du at du er du? Jeg som skriver dette heter Martin Koksrud Bekkelund. Men hvordan beviser jeg det egentlig? Jeg har et pass og et førerkort. Men hvordan fikk jeg dette i utgangspunktet? Hva var det som ble lagt til grunn for utstedelsen av disse? Jeg har et fødselsnummer, som står både på passet og førerkortet. Fødselsnummeret fikk jeg, som navnet så åpenbart antyder, da jeg ble født. Men hvordan kobler man et fødselsnummer med meg som fysisk person?

Dette kan man gruble mye over, og det er det da også mange som har gjort før meg, noe som tydelig fremkommer av Wikipedia-artiklene jeg lenker til over. Identitet handler, slik jeg leser temaet, om to ting:

  • Identitet som følelse. Hvem er jeg?
  • Identitet som teknisk begrep for å entydig gjenkjenne en person.

Jeg tenker å fokusere på det siste, hvordan man er sikker på hvem andre mennesker er og hvordan andre kan være sikre på hvem du er.

Følger man den norske Wikipedia-artikkelen om identitet, kan man tenke seg at identitet defineres omtrent som følger:

En entydig identifikasjon av en person, hvor identifikasjon er oppgaven med å fastslå en identitet.

Eller, sagt på en annen måte, en identitet er hvem du er, identifikasjon er jobben med å finne din identitet.

Hva er anonymitet?

Motpolen til identitet er anonymitet. Eller, mer presist, er anonymitet en irreversibel obfuskering av en persons identitet. Du er den du er, men du skjuler det på en måte som gjør at ingen kan finne ut av hvem du er. Begrepet er, i mine øyne, enklere å beskrive enn identitet, fordi anonymitet bygger på identitet. Wikipedia har også en god artikkel om anonymitet.

Det er mange gode grunner til å kunne opptre anonymt både på nett og i den fysiske verden. Ofte brukes behov som ligger fjernt fra vår egen hverdag som eksempler, men som allikevel er viktige. Dissidenter, varslere og journalister i stater med svakt eller intet demokrati trenger anonymitet og sikker kommunikasjon. I vår del verden, hvor vi lever i et langt tryggere samfunn, er det ofte andre argumenter som brukes. For eksempel ønsket om å være anonym hvis man orienterer seg om sitt eget sykdomsbilde på nett eller på et apotek.

Hva er pseudonymisering?

I disse personverntider snakkes det ofte om at data må anonymiseres, for eksempel for statistiske formål. Eieren av et nettsted kan bruke informasjon om din bruk av nettstedet til å forbedre det, for å ta et vanlig behov.

I denne sammenheng er det mange som forveksler anonymisering med pseudonymisering. Førstnevnte er, som tidligere nevnt, en irreversibel prosess hvor man ikke kan gå tilbake og finne en persons identitet. Pseudonymisering, derimot, er en reversibel prosess hvor man kan gå tilbake og finne en persons identitet.

La meg ta et eksempel.

En bedrift har en kundeliste. Kundelisten er gjerne utformet som en tabell og kan for eksempel se ut som følger:

Fødselsnummer Kundenummer Navn
24120012345 1001 Kari Nordmann
17051454321 1002 Ola Nordmann

En vanlig feil er å tro at man kan fjerne informasjonselementer, for eksempel fødselsnummer og navn, og dermed ha anonymisert tabellen over. Men man sitter fortsatt igjen med kundenummeret, og det vil fungere som en identifikator hvor man kan reversere prosessen og finne tilbake til identiteten til kundene.

Pseudonymisering er altså en obfuskering av en identitet, men hvor prosessen er reversibel.

Når vil du være anonym?

Når du vil være anonym og når du vil være identifisert, er selvfølgelig en subjektiv vurdering. Selv har jeg en enkel føring: som standard vil jeg være anonym, men jeg vil identifisere meg ved behov.

Når jeg handler i butikken, går på gata, tar trikken og bruker internett, vil jeg være anonym. Jeg ønsker ikke at andre — privatpersoner, stater eller bedrifter — skal vite hvem jeg er, hva jeg gjør eller hvor jeg er, med mindre jeg selv velger å fortelle dem det. Å verne om denne informasjonen kalles personopplysningsvern og inngår som en del av personvernet.

For meg er anonymitet og et sterkt personvern standarden. Jeg skal ikke behøve å foreta meg noe for å være anonym, men hvis jeg vil identifisere meg skal det være en aktiv handling. Årsaken til at jeg mener dette er at alternativet hvis det hadde vært omvendt ville hatt mange utilsiktede konsekvenser, for eksempel misbruk av informasjon.

Hvorfor man velger å være anonym er også en subjektiv vurdering. Det kan være alt fra helsemessige årsaker, legning eller politisk synspunkt, til noe så enkelt som at man bare vil være fritatt fra iakttakelse. Selv lever jeg et ukomplisert liv i et fritt land, og har ingen andre årsaker til å ønske å være anonym enn at hva jeg gjør og hvor jeg er ikke vedkommer andre enn meg selv. Jeg er av den oppfatning at det er en grunnleggende rettighet for ethvert individ.

Når er identitet viktig?

Like viktig som muligheten til å være anonym, er også muligheten til å ha en sikker identitet. Det kan være for å sikre at du får utlevert rett medisin på apoteket, eller for å være sikker på at du kommuniserer med riktig person eller bedrift på internett.

Som et eksempel leverer vi på jobben en tjeneste hvor vi garanterer for identiteten til alle som benytter tjenesten, både privatpersoner og bedrifter, og sikrer og skjermer kommunikasjonen for innsyn. Ønsker du å være anonym er ikke tjenesten for deg, men ønsker du å være sikker på at du sender kopi av passet ditt til kona, eller at det faktisk er fastlegen din du får epikriser fra, garanterer vi for identiteten.

Hva er en elektronisk identitet?

Akkurat som at det finnes fysiske identifikasjonsmetoder, for eksempel pass eller førerkort, finnes det også elektroniske. For å forstå litt om de elektroniske finnes det flere begreper man bør være klar over. Identifisering, autentisering og signering står sentralt.

  • Identifisering er oppgaven med å finne ut hvem du er, for eksempel når du skal i banken.
  • Autentisering er oppgaven med å gi deg rett informasjon eller tilgang straks man vet hvem du er, for eksempel at du får tilgang til dine og bare dine helseopplysninger.
  • Signering er oppgaven med å juridisk forplikte seg til en avtale, for eksempel å signere en låneavtale i banken. En god elektronisk identitet hjelper deg med alle disse.

Det finnes forskjellige typer elektroniske identiteter, og disse er godt spesifisert av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den sterkeste identiteten vi har ligger på det vi kaller nivå 4 (LoA4) og her finner vi i Norge løsninger som BankID, Buypass og Commfides. Av andre kjente identiteter finner vi MinID på nivå 3.

Elektroniske identiteter er et fag i seg selv. Min beskrivelse er min subjektive og ikke helt presise, men det finnes mange gode artikler om temaet for deg som vil lære mer.

Oppsummering

Poenget jeg vil frem til med denne artikkelen er enkelt: Av og til vil du at andre skal vite hvem du er, og du vil vite hvem andre er, og av og til vil du være anonym. Disse to er ikke forenelige med hverandre, men de kan og må sameksistere som viktige egenskaper på internett og i den fysiske verden.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

Ooni Karu 12

02.07.21

Det er sommer og sommer er grilltid. Men hvorfor bare grille om sommeren? Og hvorfor kjøpe en tradisjonell grill?

Planen var egentlig svært tradisjonell. Å kjøpe et utekjøkken fra IKEA og deres grill GRILLSKÄR. Enkelt, raskt og billig. Problemet var bare at grillen var og er utsolgt.

I parallell med dette har vi lenge vurdert å pimpe pizzastekingen. Vi har i mange år hatt som tradisjon å lage pizza fredag kveld, etter at ungene har lagt seg. Italiensk pizza og en god rødvin. En sikker vinner.

Problemet er bare at etter vi flyttet for et år siden så har vi fått en stekeovn som ikke går høyere enn 250°C. Det er omtrent halvparten av hva en italiensk pizza bør stekes på.

Som en konsekvens av disse to tingene, har vi brukt lang tid på å vurdere alternativene. Skal vi gå for en tradisjonell grill og prøve å steke pizza på den? Eller skal vi gå for en pizzaovn og prøve å grille i den?

Vi hadde egentlig konkludert med det første. En tradisjonell grill er anvendelig, rask og enkel i bruk. Spesielt i hverdagen hvor man ofte vil ha noe raskt og enkelt. Men når grillen vi hadde tenkt oss var utsolgt så kom igjen tankene snikende om en egen pizzaovn. Selv om vi gikk for en grill ville vi fortsatt hatt lyst på en vedfyrt pizzaovn.

Det finnes et stort marked for pizzaovner. Fra de små, nette og billige, til de store, dyre og tidkrevende. For oss var det helt uaktuelt å trekke et digert, dyrt beist inn i hagen som vi i tillegg måtte fyre i et par timer for å få opp varmen.

Etter å ha trålet markedet etter passende alternativer, og sett litt for mange videoer på YouTube, handlet vi til slutt en Ooni Karu 12 pizzaovn.

Dette er en fleksibel ovn som kan fyres med ved, kull eller gass. Den er liten, lett og kan pakkes sammen og transporteres i transporttrekket. Den er billig og enkel i bruk, og den er ikke minst enkel å bruke som grill. Den blir heller ikke så varm under at den varmer opp underlaget den står på, så du kan fint ha den på et bord.

Handlelisten

I tillegg til grillen handlet vi også en del utstyr for både å steke pizza og grille. Her er listen, med lenker til de aktuelle produktene.

  • Ooni Karu 12. Pizzaovn tilpasset pizza inntil 12 tommer.
  • Grillpanne i støpejern. Til å grille annen mat på. Stor og anvendelig og kan brukes på begge sider.
  • Transporttrekk. Praktisk når man skal pakke vekk ovnen eller ta den med seg på tur.
  • Pizzaspade. Den desidert enkleste måten å ta pizzaen ut av ovnen på.
  • Pizza-peel. Vendespade ville vi kanskje kalt det på norsk. Til å snu pizzaen under steking.
  • Termometer. Praktisk for å se når ovnen er klar til steking eller grilling.
  • Hansker. Praktisk når du trenger å rote rundt i en ovn som holder 500°C.
  • Børste og skrape. Fordi alle liker en rengjort ovn.

Hvordan gjør man det?

Hvis du vet hvordan du fyrer i peisen, så er det enkelt å fyre opp i en Ooni Karu. Prinsippet er det samme. Man fyrer et lite bål med god trekk i ovnen og bålet varmer ovnen og stekeplaten.

Når ovnen er montert, lokket til pipa er tatt av, luken foran på ovnen er igjen og vedkurven er plassert bakerst i ovnen, er du klar. Skal du grille setter du også inn grillpannen.

Fyll opp vedkurven med finkløyvd småved inntil 12 cm lang. På bildet ser du veden vi bruker. Vi fyrer for tiden med ask som vi hadde noen rester av, den brenner lett og med høy varme.

Ved

Legg inn godt med opptenningsved slik som never mellom vedstykkene. Fyll opp hele vedkurven slik at du akkurat får igjen lokket på toppen.

Opptenning

Tenn opp! Jeg bruker en liten gassbrenner til formålet, men fyrstikker eller lighter funker også.

Legg på lokket straks du ser det er fyr. Når lokket er på og trekken er god, ser du at det kommer røyk opp pipa.

Du må fyre etter relativt hyppig, sannsynligvis hvert femte minutt eller oftere. Ta av lokket og se om bålet har sunket litt sammen og topp opp med mer ved på bålet om nødvendig. Ha på lokket igjen og ha det mest mulig på, så sikrer du at varmen og trekken går inn i ovnen i stedet for opp fyringsluken. Det samme gjelder for luken der du legger inn pizza. Den skal være igjen mest mulig.

Etter et kvarters tid kan du bruke termometeret og måle temperaturen på stekeplaten. Skal du steke pizza vil du ha temperaturer opp mot 500°C, mens du for grilling vil ha litt lavere, kanskje 300°C. Temperaturen kan du regulere på to måter. Ved å regulere trekken i pipa og ved å åpne luken foran. Når det kommer røyk opp pipa brenner det fortsatt i bålet, men når det ikke lenger kommer røyk har bålet blitt til glør.

Når du lager pizzaen bør du klargjøre den for steking på en pizzaspade av tre som du har melet godt. Da er det bare å skli den raskt av spaden og rett inn i ovnen og lukke igjen luken.

Nå gjelder det å følge nøye med. Venter du mer enn 30 sekunder blir pizzaen svidd nærmest vedkurven. Dermed snur du pizzaen med den dedikerte spaden, lukker igjen og venter nye 30 sekunder. Ved denne temperaturen trenger du sjelden mer enn minuttet for å få stekt ferdig en pizza. Når vi har hatt besøk har vi stekt seks pizzaer etter hverandre, og det går så raskt at ingen trenger å vente på maten.

Pizza

Grille gjør du på samme vis, men du setter altså inn grillplaten fra kald ovn. Det følger en trefjøl med grillplaten til å sette den på når du tar den ut av ovnen, slik at du kan legge på grillmat og så sette platen tilbake i ovnen.

Grilling

Grilling

Grillmat

Utekjøkkenet

Som nevnt var den opprinnelige planen å kjøpe grill og en ekstra kjøkkenmodul fra IKEA. Jeg vurderte å kjøpe kjøkkenmodulen, men størrelsen ble da litt for liten når ovnen skulle stå oppå. Jeg tittet rundt på forskjellige alterenativer på nett, men enten dekket de ikke våre behov eller så kostet de skjorta.

Jeg endte derfor opp med å bygge utekjøkkenet selv. En enkel konstruksjon hvor jeg fikk brukt en del restmaterialer og lagt en benkeplate fra IKEA på toppen. Platen ble oljet godt så den tåler å stå ute. Kjøkkenet har egen nisje for ved og god plass til pizzaovn, utstyr og andre ting man ønsker av et utekjøkken. Det er lagt inn strøm, så her har vi musikk og isbitmaskin.

Utekjøkken

Nå har vi kun hatt ovnen en drøy måned, så vi har ikke testet den gjennom et helt år ennå. Men planen er å bruke den året rundt, gitt at vi klarer å holde utekjøkkenet og adkomsten dit snøfri.

Konklusjon

Som pizzaovn er den et åpenbart kjøp, gitt at du er ute etter det samme som oss. Den er billig, den er enkel i bruk og den er rask både å varme opp og steke i. I tillegg er konstruksjonen enkel, så det er lett å holde den ren. Det er enkelt å lage en autentisk italiensk pizza som smaker knallgodt. Som en bonus kan du ta den med deg på tur eller på hytta.

Som grill var vi spent på om vi kom til å faktisk bruke den som en grill, og like mye som vi hadde brukt en gassgrill. Heldigvis er vi flinke til å fyre den opp. Selv om det er litt mer jobb enn å tenne en gassgrill, er terskelen allikevel lav for å fyre opp ovnen for å grille. Den blir raskt varm og får en fin varme på grillplaten og det er lett å grille i den.

Jeg har ingenting negativt å si om Ooni Karu og hadde definitivt kjøpt den igjen. Terningkast seks.

Terningkast 6

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2021 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler