Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

I disse dager venter mange småbarnsforeldre svar på søknad om barnehageplass. Da vi skulle velge barnehage benyttet vi fritt tilgjengelige data for å regne oss frem til hvilke barnehager vi skulle føre opp på listen.

Da vi skulle levere søknad om barnehageplass for vår datter, ville vi gjerne forsikre oss om at vi tok et godt valg som var fundert på mer enn bare magefølelse og synsing etter å ha besøkt barnehagene. Det finnes mye man kan søke seg frem til av informasjon på nett, men det endelige valget ville fortsatt bare bli synsing.

Det var opprinnelig kona som gikk i gang med å finne tilgjengelige data så vi kunne regne oss frem til hvilken barnehage vi burde velge. For å få til dette måtte vi først samle inn data om det som betyr noe for oss. For eksempel foreldretilfredshet, når barnehagen åpner, når den stenger, om vi trenger å kjøre bil, hvor enkelt er det å komme seg til og fra barnehagen med T-bane. Deretter måtte vi konvertere dem til målbare verdier som kan sammenliknes.

Hvilke data finnes?

Så er spørsmålet hvilke data som finnes og hva av dette som betyr noe for oss. Her er hva vi fant:

  • Foreldretilfredshet: dette er data som er hentet inn fra undersøkelser blant foreldre og sier noe om hvor fornøyde de er og hvilken kvalitet vi bør forvente.
  • Åpningstid: hvor tidlig kan vi levere? Sier noe om hvordan vi må fordele levering og henting mellom oss.
  • Stengetid: hvor sent kan vi hente? Som forrige punkt. Vi vil for øvrig understreke at dette ikke er for å maksimere tiden datteren vår er i barnehagen, kun for å vite noe om fleksibiliteten vi har.
  • Adresse: sier noe om tilgjengelighet, om vi må kjøre bil, om vi kan ta T-banen og i så fall hvor langt det er å gå. Det sier også noe om hvor nær barnehagen ligger både jobb og hjem. Ligger barnehagen nært hjemmet får du kortere arbeidsdag, og omvendt.
  • Egenandel: ikke la deg lure, her er høyere pris bedre. Ved lav egenandel må du smøre matpakke selv, de med høy egenandel har gjerne egne ansatte som lager mat til barna.

Med dette utgangspunktet satt vi opp et regneark og startet å taste inn verdiene vi fant i våre datakilder. Vi kommer tilbake til regnearket.

Hvordan lage sammenliknbare data?

Når vi hadde tastet inn alle verdier, måtte vi sette opp et system hvor vi kunne omsette ikke-målbare verdier til verdier vi kunne regne på. Eksempelvis kan man ikke regne på en adresse. Vi gjorde det enkelt og opererte med terningkast for de feltene som ikke har tallverdier. Også her var det viktig å ikke operere for mye med synsing. Hvor mange minutter gangavstand fra et T-banestopp ligger barnehagen? Verdiene tildelte vi terningkast.

Til slutt satt vi med et litt komplisert, men fullt forståelig regneark som så omtrent slik ut. Vi har anonymisert barnehagene.

Åpne gjerne regnearket i en ny fane for å se kommentarer til feltene og hvordan vi har regnet, eller for å ta en kopi og bruke selv.

Hvordan har vi regnet ut dette?

Så, når tabellen er fylt ut og vi har sammenliknbare data kan vi starte beregning. Først må vi vekte hva som er viktig for oss. Fordelt i prosent har vi vektet som følger for oss:

  • Foreldretilfredshet: 60 %
  • Tilgjengelighet: 15 %
  • Åpner: 7,5 %
  • Stenger: 7,5 %
  • Bilfaktor: 10 %

Deretter regner vi det ut på følgende måte:

(Karakter * vekting) + (tilgjengelighet * vekting) + (åpningstid * vekting) + (stengetid * vekting) + (bilfordel * vekting) = score

Den utregnede verdien viser vi i kolonnen «Vår vurd». Sorterer vi på denne kolonnen har vi et svar på hvilken barnehage vi burde velge.

Totalt brukte vi en kveld på dette. Kona, som er analytiker av yrke, satte opp en enkel utregning, og vi skrapte sammen data fra de ulike kildene. Det er ikke superhøy presisjon over arbeidet, men det er godt nok for formålet og tatt i betraktning at det ble gjort på en kveld. Ideelt sett burde vi satt opp et nettsted som aggregerte alle disse dataene og lot deg beregne det direkte i nettleseren. Noen andre får ta den oppgaven.

Har vi forholdt oss til svaret?

Nesten. Med ett avvik har vi brukt listen slik den ble regnet ut. Vi har også vært på befaring i alle de aktuelle barnehagene. Interessant nok var alle barnehagene på vår liste private.

Noen avsluttende tanker

Det kan kanskje fremstå som noe sterilt å velge barnehage på denne måten. Det viktigste er selvfølgelig at vi velger en barnehage hvor datteren vår har det bra. Men inntil vi har fått denne erfaringen har vi kun dette å forholde oss til, i tillegg til at vi som nevnt selvfølgelig også har vært på befaring i barnehagene vi har på listen. Da bruker vi inntrykket vi sitter igjen med kombinert med de data vi har benyttet i denne saken, da det vil gjøre beslutningsgrunnlaget vårt bedre og mer rasjonelt.

Kilder

Barnehagefakta
Aftenposten
VG
Oslo kommune
Ruter
Google Maps

Koding i skolen

19.05.16

Koding, vanligvis kalt programmering, bør inn som obligatorisk fag i grunnskolen. Jeg argumenterer her for hvorfor.

Det finnes mange argumenter for hvorfor man har de fagene man har i grunnskolen. Det kan være som forberedelser for senere studier eller jobb, eller for å forstå samfunnet og naturen vi lever i. Med matte, fysikk og kjemi kan vi forstå naturen og med språk kan vi kommunisere. For å nevne noe.

Teknologien er overalt

Teknologi tar stadig større plass i samfunnet vårt. Nær sagt alt vi omgir oss med er styrt av teknologi, enten det er datamaskinen eller telefonen, men også stekeovnen, heisen, drillen og bilen. Det er også teknologi som benyttes for å administrere samfunnet vårt. Eksempelvis administreres valg med dataprogrammer, selv om ikke selve avstemmingen skjer elektronisk. Lovverket følges opp av Politiets datasystemer. (Selv om Politiet sliter litt med å iverksette endringer i lovverket på grunn av sine utdaterte datasystemer.)

Programmering bør inn som obligatorisk fag i grunnskolen. Ikke fordi alle nødvendigvis skal ende opp med å lage maskiner eller programvare, men for å forstå det som allerede utgjør en viktig del av samfunnet. Og skal Norge henge med i den teknologiske utviklingen også etter oljen, bør vi allerede nå lære kommende generasjoner å forstå teknologien som både benyttes i samfunnet vårt og som vi omgir oss med til daglig.

Det snakkes mye om programmering i skolen. Teknologi handler ikke bare om programmering, men om hvordan programvare og maskinvare utfyller hverandre, og hvordan disse understøtter behovene til dem som bruker dem. Å forstå hvordan en datamaskin er bygget opp og hvordan man styrer den med programvare. Å leke med elektronikkomponenter og eksperimentere med programvare for å styre dem.

Programmering trenger ikke være vanskelig

Hvis du som leser dette ikke kan programmere, er sannsynligheten stor for at du tenker at programmering er komplisert og kanskje ikke noe barn bør lære. I så fall tar du feil. Programmering spenner fra banal logikk til det ekstremt kompliserte. Kodeklubben har noen gode eksempler på dette spennet. I enkelte tilfeller handler det ikke en gang om å programmere, men om å forstå logikken: «Hvis dette inntreffer, så skal dette skje. Hvis ikke skal noe annet skje.» Og så videre.

I disse dager snakkes det mye om omstilling. Olje og gass, vår tradisjonelle primærnæring, blir ikke like viktig i fremtiden som det har vært så langt. I stedet for å utdanne mennesker til å hente olje opp fra havbunnen, bør denne omstillingen starte allerede med grunnleggende teknologiforståelse som obligatorisk fag allerede i grunnskolen. Da sikrer vi i større grad at vi ikke bare forblir teknologikonsumenter, men i fremtiden også kan videreutvikle et næringsliv som teknologiprodusenter her i Norge.

Bærtur

12.05.16

Det hender jeg koder litt til privat bruk. For eksempel «Bærtur» som jeg bruker til å vise turer jeg har gått med GPS, på kart fra Kartverket. Strengt tatt er det ikke veldig mye koding, da det er biblioteker som gjør det vesentligste av jobben, men dette er altså funksjonaliteten jeg har skrevet for Bærtur:

  • Last opp filer i GPX-format. Disse produseres av GPS-en din og er et spor av en tur du har gått.
  • Liste over alle opplastede turer i omvendt kronologisk rekkefølge.
  • Vis opplastede turer på kart fra Kartverket.
  • Vis et bestemt punkt på kartet med en kartnål og en kartnål for parkering. Fint hvis du vil vise et turmål og et forslag til parkering.

Bærtur kjører altså i nettleseren og du trenger et webhotell eller liknende med støtte for PHP for å kjøre. Alt du trenger å vite for å komme i gang finner du på GitHub.

Utover dette har Bærtur en fri lisens, det vil si at du kan laste det ned og bruke slik du selv ønsker, inkludert muligheten til å gjøre endringer slik lisensen beskriver. Skulle du gjøre forbedringer er du hjertelig velkommen til å legge inn en pull request på GitHub.

Bærtur er igjen heftig inspirert av Atles quick and dirty hack for formålet. Takk til Atle!

God tur!

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Bekkelund.net er en blogg av Martin Koksrud Bekkelund, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

Følg Martin

Facebook Twitter Instagram LinkedIn Vimeo GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

Søk

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt