Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Denne høsten har strømprisen vært unormalt høy, og det har tidvis vært store prisvariasjoner gjennom døgnet. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan du lader elbilen når strømmen er billigst.

Sammenlikner du elektriske apparater du har i hjemmet, er det få eller ingen ting som bruker så mye strøm som en elbil. Hvor mye strøm du bruker avhenger selvfølgelig av bilen du har og hvor mye du kjører hver dag.

Når bilen skal lades er det derfor et poeng å lade den når strømmen er billigst. Når på døgnet du lader bilen er sannsynligvis likegyldig når bilen står parkert. Den kan fint lades om natten mens du sover.

La oss ta en titt på et eksempel fra et par dager nå i oktober. Trykk på bildene for å forstørre.

Prisvariasjon vist i Tibber

Den første dagen var gjennomsnittlig strømpris 1,12 kroner per kilowattime og 1,25 på sitt høyeste, mens det påfølgende natt var negativ strømpris med -0,01 kroner per kilowattime. Det vil si at du i sistnevnte tilfelle ville fått betalt for å ladet elbilen din, dersom du ventet med å lade til natten. Dette er selvfølgelig et spesielt tilfelle, men jeg har brukt det for å understreke poenget.

Det finnes tre alternative måter å lade elbilen når strømmen er billigst, og jeg viser deg her hvordan du går frem.

Forutsetningen

Forutsetningen for å kunne lade elbilen når strømmen er billigst, er at du kjenner strømprisen nå og en stund frem i tid. I appen til Tibber, som jeg har skrevet om tidligere, ser du strømprisen og Tibber-appen er forutsetningen for de tre alternativene som følger.

Er du ennå ikke kunde av Tibber benytter du denne lenken, så får vi begge 500,- kroner av Tibber og du kan bruke dem i nettbutikken deres.

1. Ved hjelp av bilen

Dersom du har en elbil som er støttet av Tibber så kan du koble bilen direkte til Tibber-appen. Det vil si at appen kommuniserer direkte med bilen din og når strømmen er billig så gir appen bilen beskjed om å lade. Enkelt og greit.

Smartlading av elbil med Tibber

Slik gjør du det:

  1. Du åpner Tibber-appen og velger «Power-ups».
  2. Bla nedover til du finner ditt bilmerke og trykk «Koble til». Når bilen er lagt til finner du den under «Hjem».
  3. Trykk på bilen og du ser nederst «Smartlading: av». Trykk på denne og aktiver smartlading. Husk å angi når bilen må være ferdigladet.

Fordeler

Fordelen med denne løsningen er at du kan velge en hvilken som helst lader og bilen lades når strømmen er billigst.

En annen fordel er at bilen blir ladet når strømmen er billigst, uten at du trenger å løfte en finger. Automatikken gjør det for deg.

Ulemper

Ulempen med denne løsningen er at du må finne deg i at bilen kanskje lades på andre tidspunkter enn du selv skulle ønske. Kommer du for eksempel til hytta fredag kveld, men skal ikke dra igjen før søndag kveld, må du finne deg i at bilen blir ferdigladet til tidspunktet angitt i appen, fordi strømprisen ikke er kjent mer enn et døgn i forveien og at det ikke er funksjonalitet for å vente mer enn et døgn med å lade.

2. Ved hjelp av laderen

Dersom du har en lader som er støttet av Tibber, så kan du koble laderen direkte til Tibber-appen. Det vil si at appen kommuniserer med laderen og når strømmen er billig så gir appen laderen beskjed om å lade bilen. Like enkelt og greit som for forrige alternativ. Hvorvidt du velger dette eller forrige alternativ er likegyldig da resultatet blir det samme.

Smartlading av elbil med Tibber og Easee

Så vidt meg bekjent er det kun Easee som er støttet av Tibber i skrivende stund. Jeg har selv denne laderen og er strålende fornøyd.

Slik gjør du det:

  1. Du åpner Tibber-appen og velger «Power-ups».
  2. Bla ned til du finner Easee og trykk «Koble til». Når laderen er lagt til finner du den under «Hjem».
  3. Trykk på laderen og nederst ser du «Smartlading: av». Trykk på denne og aktiver smartlading. Husk å angi tidspunkt for når bilen skal være ferdigladet.

Fordeler

Fordelen med denne løsningen er at dersom du har en Easee-lader så kan du lade en hvilken som helst tilkoblet bil.

Også her blir bilen ladet når strømmen er billigst, uten at du trenger å løfte en finger. Automatikken gjør det for deg.

Du har litt flere innstillinger med en Easee-lader, sammenliknet med alternativ 1. Du kan velge bil som skal smartlades og du kan aktivere lastbalansering med Tibber Pulse.

Ulemper

Ulempen med denne løsningen er som for alternativ 1 at du må finne deg i at bilen kanskje lades på andre tidspunkter enn du selv skulle ønske.

3. Manuelt

Hvem sier at smartlading må være automatisk? Selv om vi kanskje vil være enige i at det bak begrepet «smart» også ligger «automatisk», så er det fullt mulig å bruke informasjonen om fremtidig strømpris til å selv velge når bilen skal lades.

Du kan selv åpne Tibber-appen før du plugger inn bilen og så sjekke fremtidig strømpris. I Tibber-appen trykker du på strømprisen. Her ser du dagens pris og etter klokken 13.00 ser du også morgendagens pris. Liker du ikke noe av det du ser, og du har anledning til det, kan du vente med å plugge inn bilen. Jeg gjør dette på hytta, siden det ofte går mer enn en dag til vi trenger fulladet bil igjen.

Fordeler

Fordelen med å lade manuelt er at du har full kontroll over når bilen faktisk blir ladet.

Ulemper

Ulempen med denne løsningen er at det er vanskelig å stå opp klokken 02.00 om natten og så koble til bilen, dersom det er da strømmen plutselig blir billig. Når det er sagt kan du fint kombinere manuell lading med smartlading, det vil si at du kan skru smartlading av og på som det passer deg.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

I skrivende stund er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i gang med å etablere ny regjering. Et av forslagene som ser ut til å bli gjennomført er moms på elbiler over 600 000,- kroner. Jeg forklarer hvorfor det er en dårlig idé.

Innenfor faget produkt- og forretningsutvikling er det flere strategier for å skape lønnsom drift i et selskap som ønsker å utvikle en produktportefølje.

Én strategi er å starte med produkter for kundesegmentet som har høyest betalingsvilje. Du lager et kostbart produkt hvor de potensielle kundene er villige til å betale vesentlig mer enn hva produktet objektivt sett er verdt. Her kan man lykkes med å selge færre produkter fordi hvert produkt har høyere dekningsbidrag per enhet, altså at produsenten sitter igjen med mye penger per solgte enhet.

En annen strategi er å starte i motsatt ende, med billige produkter i en del av markedet med mange konkurrenter og pressede priser. Her må man lykkes med å selge mange produkter for å oppnå tilsvarende samlet dekningsbidrag.

Det er dekningsbidraget som gjør det mulig for en produsent å investere i utvikling av nye produkter. Er dekningsbidraget lavt vil det være vanskelig å utvikle nye produkter fordi man mangler penger.

Bilbransjen er ikke noe unntak, og jeg skal ta to eksempler.

Alle husker den norske bilprodusenten Th!ink. Selv om problemet til Th!ink selvfølgelig var mer sammensatt enn hva jeg her fremstiller det som, var hovedproblemet at de produserte små, billige biler for et kundesegment med lav betalingsvilje. Klimaentusiaster som skal handle en liten bil hadde liten eller ingen betalingsvilje for produktet Th!ink leverte. Og når betalingsviljen var lav og konkurrentene (med forbrenningsmotor) mange, ble det også vanskelig å selge biler. Få salg og lavt dekningsbidrag per enhet gjorde det vanskelig å få lønnsomhet i Th!ink Nordic AS.

Et nyere eksempel er bilprodusenten Tesla. Ser man vekk fra Tesla Roadster som mer kan betraktes som en slags prototyp, var Tesla Model S produsentens første volummodell. Tesla Model S var et produkt kundene oppfattet som et attraktivt premiumprodukt. Premiumprodukter er typisk dyrere fordi kundene som nevnt har høyere betalingsvilje enn produktet objektivt sett er verdt, og altså blir dekningsbidraget per enhet også vesentlig høyere. Og med et høyere samlet dekningsbidrag kunne Tesla utvikle først Model X og senere også de billige modellene Model 3 og Model Y som ikke markedsføres som premiummodeller. Eksempelet er ikke unikt. Se på Audi e-tron, fjorårets mest solgte bil. En dyr SUV, sammen med e-tron GT, finansierer nå lillebroren Q4 e-tron og så videre. Se også på de kinesiske modellene som kommer på markedet. Jevnt over det samme der.

Og her er vi ved poenget: Kunder med mye penger og høy betalingsvilje kjøper dyre produkter som i sin tur finansierer produksjonen av rimeligere produkter. I dette tilfellet snakker vi om at dyre biler finansierer produksjonen av rimeligere. Det er slik produktutvikling fungerer, enten man er en etablert produsent med mye penger som Volkswagen AG eller nye produsenter som Tesla.

Videre er det heller ikke slik at nullutslipp er noe som skal gjennomføres av folk som kjører biler som koster under 600 000,- kroner. Alle må bidra og skal man få med seg alle må man også ha attraktive modeller for dem som enten trenger eller ønsker dyrere biler. Barnefamilier trenger plass og plass koster penger. Alternativet er at de kjører både nyere og eldre SUV-er som forurenser.

Ser vi tilbake til forslaget om moms på elbiler over 600 000,- kroner, mener jeg derfor det er en dårlig idé å avgiftsbelegge dyre elbiler nå. For at folk flest skal kunne kjøpe seg en elbil, må utvalget fortsatt bli bedre og skal utvalget bli bedre må noen finansiere produksjonen, altså kundene som er villige til å betale mer for dyrere introduksjonsmodeller. Man kan selvfølgelig innvende at det ikke er den norske stats oppgave å bidra til finansieringen gjennom avgiftsfritak, men vi er fortsatt ikke der at bilparken for det vesentligste består av nullutslippskjøretøy. Vi er langt unna! Jeg argumenterer altså ikke for fritak i all fremtid, men jeg vil understreke at vi ikke er i mål ennå.

Jeg håper noen har innsikt nok til å forstå strategier for produktutvikling og hvordan politikk kan virke mot sin hensikt, slik som i dette tilfellet. Færre solgte dyre elbiler kan potensielt sett føre til færre billige elbilmodeller.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Jeg hører ikke på mange forskjellige podcaster. Men dem jeg hører på er jeg til gjengjeld glad i. Her er min liste over hva jeg hører på, enten alle eller enkelte episoder.

Det finnes en skog av podcaster for dem som vil ha kunnskap og innsikt på øret fremfor i skriftlig form. Selv lytter jeg typisk på podcaster når jeg sitter på T-banen, selv om det i disse tider ikke blir så mye kollektivtransport. Jeg har en lang rekke podcaster i biblioteket. For de fleste lytter jeg til utvalgte episoder, mens for de beste lytter jeg til alle. Her får du et håndplukket utvalg podcaster som jeg synes gir verdi.

1. Akimbo fra Seth Godin

Akimbo

Seth Godin lager podcasten Akimbo. En motiverende podcast om kulturen og hvordan vi endrer den. Den desidert beste podcasten jeg lytter til.

2. Shifter

Shifter

Shifter er en nettavis med fokus på oppstartsbedrifter innen teknologi. De lager sin egen podcast som har mange bra gjester. Programlederne er til tider vel så ivrige i sine egne meninger om temaet gjestene skal snakke om, men ser man vekk fra det er Shifter vel verdt å lytte til. Jeg lærer mye.

3. Pengerådet fra Dine Penger

Pengerådet

God personlig økonomi er nøkkelen til en god natts søvn. Pengerådet fra Dine penger gir deg de beste rådene for din økonomi og har også dagsaktuelle tema.

4. Ideacast fra Harvard Business Review

HBR IdeaCast

HBR IdeaCast fra Harvard Business Review er en podcast om teknologiledelse. Jeg er litt selektiv med hvilke episoder jeg lytter til, men av og til har de veldig bra gjester.

5. Utestemmer fra DNT

DNT Utestemmer

Utestemmer fra DNT er en fin podcast som er ekstra relevant i en tid hvor flere mennesker enn før bruker naturen som rekreasjonsområde.

6. Ståle Utlagsnes og Jan Olsen fra NRK

Ståle Utslagsnes Jan Olsen

Ikke alt må være læring og fag. Det må være moro også. Mine favoritter er Ståle Utslagsnes og Jan Olsen fra Lønsj

7. Fimbul

Fimbul

Skamløs egenpromotering av min egen podcast Fimbul om teknologi og teknologiledelse. Jeg håper du abonnerer og deler med dine venner.

Har du noen tips? Send dem til meg!

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2021 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler