Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Versjon 1 av smarthuset er ikke spesielt smart. Men vi er på lufta med en løsning som fungerer rimelig bra. Her er detaljene.

Jeg har ikke forhastet meg i smarthusprosjektet. Dels av mangel på tid, men dels også fordi man ved å ta feil valg kan ende opp med å kjøpe dyrt utstyr som må byttes ut fordi det viste seg at man burde kjøpt noe annet.

Men nå er vi altså i gang.

Hvis du her forventer å se automagiske gardiner og kaffetraktere og dørlåser og klimaanlegg og lys og varme, så må jeg skuffe deg. I stedet for å starte med alle dingsene, har jeg startet med hvordan jeg har kunnet bygge en teknologiagnostisk løsning som lar oss mikse utstyr på tvers av teknologier og produsenter. Få til noe enkelt, så supplere med mer utstyr etter hvert.

Et teknologiagnostisk hjem

Vårt mål har vært å utnytte den teknologien som ligger innebygget i Apple-produktene som vi benytter hos oss. Hjem-appen følger både med telefonen og Mac-en, og man kan benytte Siri for å styre den med stemmen.

Som tidligere beskrevet finnes det mange teknologier for smarthus, men de snakker ikke spesielt godt med hverandre. HomeKit, som er teknologien til Apple, støtter kun HomeKit-sertifiserte produkter. Z-wave, Zigbee og andre teknologier støttes ikke i HomeKit, og det er synd, fordi det er her det store produktutvalget finnes og disse teknologiene har også noen fordeler som jeg har beskrevet tidligere.

Målet har derfor vært å sette opp en løsning som, til tross for begrensningene i HomeKit, allikevel lar oss mikse inn produkter som bruker andre teknologier. Så langt har jeg lykkes med det, og du ser et eksempel lenger ned i denne artikkelen.

Hva er gjort?

Etter å ha lest artikkel opp og artikkel ned om forskjellige gateways og andre alternative plattformer, valgte jeg å teste ut Home Assistant. Dette er en open source-løsning som er gratis og som kan kjøre på en billig maskin som Raspberry Pi.

Dermed dro jeg ned i byen og handlet først en Raspberry Pi som Home Assistant skulle kjøre på.

Dernest dro jeg hjem og installerte Home Assistant som beskrevet i veiledningen. Før du tenker at du skal løpe ut og kjøpe det samme, bør du vite følgende: Home Assistant er svært lite brukervennlig. Terminalvinduer, tekst-editorer og litt koding må ikke skremme deg. Hvis dette ikke er et problem for deg, er Home Assistant den desidert mest fleksible plattformen jeg har vært borti. Funksjonaliteten og støtten for forskjellige teknologier, produkter og plattformer er uten sidestykke. Det var nettopp dette som gjorde at jeg testet Home Assistant, fordi de har funksjonalitet for å gjøre smarthusprodukter tilgjengelig for HomeKit og inn på Apple sin plattform.

I tillegg er det også et personvernaspekt ved å bruke Home Assistant. Det meste av det som skjer forblir lokalt og sendes ikke ut i en eller annen skyløsning med mer eller mindre akseptable personvernerklæringer. Noe går via Apple, men de har ikke som forretningsmodell å selge personopplysninger om meg.

En bieffekt av å ha ting lokalt, er at denne løsningen også fungerer lokalt dersom internettforbindelsen er nede. På den annen side er man selv ansvarlig for å drifte løsningen, så det må ikke skremme deg.

Det tok meg to installasjoner å bli venner med Home Assistant. Den første installasjonen fikk jeg rett og slett ikke til å fungere stabilt, men den andre kjører nå stabilt.

Litt utstyr

Jeg kunne dratt på byen og shoppet utstyr som en full sjømann, men jeg startet enkelt. Tre dør- og vindussensorer basert på Zigbee og fem stikkontakter basert på Z-wave. Hvis ikke jeg klarte å få dette til å fungere stabilt, så måtte jeg finne på noe annet. For å styre dør- og vindussensorene trengte jeg en Zigbee-gateway, og til stikkontaktene en Z-wave-gateway.

Handlelisten så da ut som følger.

I tillegg hadde vi, etter å ha pusset opp i sommer, byttet alle dimmere og termostater til ELKO sin Smart Home-serie, som beskrevet tidligere.

Målet var et oppsett som er illustrert på følgende figur. Utstyr med heltrukken linje er utstyr vi har. Forbindelser med heltrukken linje er kommunikasjon som fungerer. Stiplet utstyr er utstyr vi ønsker oss. Forbindelser med stiplet linje er kommunikasjon vi ønsker oss. Trykk på figuren for en større utgave.

Smarthus versjon 1

Dermed var det bare å sette i gang. Dør- og vindussensorene skulle dukke opp i Hjem-appen, det samme skulle stikkontaktene. Begge deler skulle via hver sin gateway, deretter gjennom Home Assistant for så å dukke opp i Hjem-appen.

Litt magi

Forfatteren Arthur C. Clarke skal i sin tredje lov ha formulert noe slikt som at

Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic.

Slik opplevdes det også når jeg puslet sammen alt her hjemme og fulgte veiledningene nøye. Først plukket jeg Xiaomi-gatewayen ut av esken og koblet den i stikkontakten. En kinesisk damestemme med streng, metallisk klang ønsket meg velkommen. Eventuelt informerte hun om at alt jeg brukte gatewayen til ble overvåket av Kina. Hva vet vel jeg, jeg kan ikke kinesisk. Det siste er sikkert sant uansett.

Deretter dukket gatewayen opp i Home Assistant automagisk. Jeg benyttet deretter gatewayens egen app for å legge til nytt utstyr, men deretter dukket også dør- og vindussensorene opp automatisk i Home Assistant.

Så satte jeg opp integrasjonen fra Home Assistant mot HomeKit, slik at utstyret skulle dukke opp i Hjem-appen, og vips så dukket de opp av seg selv. Jeg tør tippe at forsinkelsen fra døren åpnes til det synes i appen er på ca. 100 ms, noe som er imponerende med tanke på hvor mange ledd kommunikasjonen skal igjennom. Fra sensor til gateway med Zigbee, fra gateway til Home Assistant over både trådløst og kablet nettverk, fra Home Assistant til Hjem via kablet og trådløst nettverk.

Stikkontaktene fungerte omtrent på samme måte, men Z-wave-gatewayen plugges rett i Raspberry Pi og settes opp direkte i Home Assistant. Stikkontaktene ble satt opp rett i Home Assistant. Ikke bare rapporterer de status på eller av, de rapporterer også strømforbruket til den enkelte kontakt, spenningen i kontakten, med mer. Vi har plugget stuelampene i disse kontaktene, og nå styrer vi dem inntil videre fra Hjem-appen eller Siri, så skal vi også skaffe oss en fysisk bryter slik at de kan betjenes lokalt. Det fungerer sånn passe å styre dem med Siri, men aller best via Hjem-appen.

Ergo har vi klart det vi ønsket: å styre alt utstyr i Hjem-appen, ikke bare det som er HomeKit-kompatibelt. Hvorvidt dette vil fungere også med kommende utstyr gjenstår å se, men nå arbeider jeg i hvert fall videre med denne løsningen.

Hjem

Hva gjenstår?

Varme

Fortsatt gjenstår det noe vesentlig: varmestyring. Vi har som nevnt termostater fra ELKO som kommuniserer over Zigbee, men jeg har ikke lykkes med å koble disse via Xiaomi-gatewayen. En mulighet er selfølgelig å kjøpe ELKO sin egen gateway, men denne kommuniserer enn så lenge ikke med noe annet.

Tilsvarende har vi panelovner som er dumme. Vi har bestilt noen stikkontakter med termostat fra Mill, så slipper vi å kjøpe nye ovner. Mill har integrasjon mot Home Assistant. På denne måten håper vi å automatisere styring av både termostater for varmegulv og panelovner, i stedet for å administrere dette på to forskjellige steder.

Dørlås og ringeklokke

Vi skal også bytte lås på inngangsdøra. Det enkleste ville sikkert vært å kjøpe en Yale Doorman, men jeg ønsker ikke å binde meg til et vaktselskap for å få muligheten til å fjernstyre døra. Dessuten er jeg ikke interessert i at vaktselskapet skal vite når vi kommer og går.

Mest aktuell akkurat nå er norske ID Lock 150 med tilhørende Z-wave-modul. Den skal kunne la seg koble til via Home Assistant og såldes kunne dukke opp i Hjem-appen, slik at vi kan (fjern)styre den derfra og med Siri. Kjekt når man kommer hjem og sier «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøra!» når man står med hendene fulle av barn og sekker.

I tillegg har vi bestilt en ringeklokke hvor vi kan se og snakke med personen utenfor også når vi ikke er hjemme. Denne er så billig at den blir mest eksperimentell.

Av annet utstyr har vi også bestilt et overvåkingskamera, en bevegelsesdetektor, noen NFC-brikker, en knapp, noen temperatursensorer og en plantemonitor.

Du får abonnere på oppdateringer hvis du vil følge med videre.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Apple TV

20.11.18

Hva skal en familie som ikke ser på TV med en Apple TV? Svaret var ikke åpenbart da vi nylig kjøpte en.

Vi ser knapt på TV. Selv ikke streaming er noe vi driver med i særlig grad. TV-en står ikke i stua og den er sjelden på. Derfor var det ikke helt åpenbart hva vi skulle med en Apple TV, men her er noen av våre bruksområder og erfaringer.

Boksen

Selve boksen og den tilhørende fjernkontrollen ser ut som typiske Apple-produkter. Små, minimalistiske og av god byggekvalitet.

Apple TV

Boksen kobles til strømnettet og deretter TV-en via HDMI. Du kan velge å koble til et trådløst nett, eller putte en nettverkskabel baki.

Apple TV

Brukervennlighet

Også brukervennligheten er som man er vant med fra Apple-produkter. Man kobler den til og den skrur seg på selv. Oppsettet er enkelt og det er lite som skal til før man er i gang.

Den eneste koden jeg føler Apple ikke har knekt ordentlig, er håndtering av familier. Brukerne i Apple-universet er personlige, men hva når man har fellesutstyr slik som en Apple TV eller en HomePod? Det føler jeg ikke er tilfredsstillende løst ennå.

Bruksområder

Barne-TV

Vi har en fin rutine for barne-TV. Etter middag er det en halvtime hvor man sitter ned og tar det med ro, før leggetid. Det finnes mange serier og filmer som vi ønsker at barna skal kunne oppleve, og som er tilgjengelig på Apple TV. Appen NRK Super er tilgjengelig på Apple TV og det er et godt utvalg av norske barnefilmer i iTunes. Den nye utgaven av Dyrene i Hakkebakkeskogen har blitt sett mange, mange ganger.

Bilder

Vi tar mange bilder, men har få samlingspunkter hvor vi sitter sammen og ser på bilder med familien. Til jul har vi tradisjon for å samles rundt TV-en og titte på bilder fra året som har gått. Jeg har ikke funnet en helautomagisk måte å få bildene fra kameraet, via Lightroom, til bildebiblioteket som er tilgjengelig på Apple TV, men med noen manuelle steg løser jeg oppgaven.

HomeKit

Apple TV fungerer også som hub for HomeKit-kompatibelt utstyr. På denne måten kan utstyr for smarthus kobles til nett og fjernstyres og automatiseres.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

I et gammelt intervju uttaler tidligere kollega Jøran Lillesand at

– Jeg tror den neste store endringen kommer når stadig flere folk med utviklerkompetanse blir toppledere

Tradisjonelt sett har toppledere hatt økonomiutdannelse, eller noe der omkring, men økonomi er i stadig større grad et administrativt fag mange behersker. Jeg tror at Jøran har et poeng. Økonomi kan man få hjelp til, for å sikre kontroll og effektiv drift av selskaper.

Å lede et selskap gjennom de teknologiske omstillingene alle selskaper nå står midt oppe i, krever førstehåndskunnskap. Omorganisering og DevOps. Nye tjenester og The Lean Startup. Prosjektstyring og smidig. Utvikling og Cloud. Eksperimentering og Design Sprint.

Buzz-ordene er mange og de kan ikke delegeres. Ny kunnskap må forstås også av toppledere.

Uten slik kunnskap og erfaring vil toppledere komme i skade for å ta beslutninger basert på kunnskap fra en annen tid, da teknologi var noe de puslet med nede i IT-avdelingen og internett fortsatt var en flopp.

Resultatet kan være manglende utprøving av nye tjenester som eksisterende selskaper har alle forutsetninger for å lykkes med, det kan være organisering av ressurser på en måte som reduserer kvalitet og hastighet i arbeidet, eller teknologiske beslutninger som gir dyrere løsninger.

Som leder kan man til en viss grad tilegne seg ny kompetanse gjennom kurs og bøker. Men det er førstehåndserfaringen hvor man omsetter teori til praksis som skaper forståelse for det man har lært.

Jeg har eksempelvis tidligere omtalt boken The Phoenix Project, om hvordan en tradisjonelt organisert bedrift holder på å gå under fordi de ikke klarer nødvendige omstillinger. I boken sikrer hovedpersonen nødvendige omstillinger, til tross for (og ikke på grunn av) toppledelsens kunnskap. The Phoenix Project gir liten mening hvis du ikke har arbeidet i en slik bedrift før, men har du det (slik jeg har), så gir plutselig alt mening.

Tilsvarende gjelder andre fagdisipliner som er nødvendige for omstilling. Vannfall versus smidig. Dedikert jern versus cloud. Planlegging versus Design Sprint. Det er en stor palett som må beherskes og mange verktøy man må vite når man skal benytte. Det hjelper ikke å ha buzz-ordene intakt, det er kunnskapen og ikke minst erfaringen som gjelder. Blockchain og Bitcoin og Fintech og IoT og disrupsjon og innovasjon og digitalisering og et fint vokabular hjelper ikke.

Etablerte bedrifter har god tid og mye penger. Få forsvinner over natten, selv om det selvfølgelig også forekommer. Men på lang sikt tror jeg at ledelsens teknologkunnskap vil vise hvem som klarer seg og hvem som vil marginaliseres eller dø.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

Sorry, we're having trouble loading this Tumblr.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt