Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Elbilavgift

23.10.17

I statsbudsjettet foreslås en avgift på elbiler som veier mer enn to tonn. Det er politisk enighet om at elbiler før eller siden skal avgiftsbelegges, men jeg tror ikke dette er riktig sted å starte.

Dagens Næringsliv ironiserer litt over avgiften, når de skriver at

Skal det virkelig ikke være mulig å kjøpe en Tesla Model X som kan gå fra null til 100 kilometer i timen på 3,1 sekunder — kalt «ludicrous speed», premium oppgraderingspakke, system for selvkjøring og piggfrie vinterdekk for 1.330.440 kroner lenger? Skal virkelig staten også kreve sitt slik at ikke vanlige folk har råd til den? Er den eneste gleden disse bilkjøperne skal ha, at de slipper 25 prosent moms, kan kjøre gratis i bomringen, får parkere gratis her og der, har lav sats i årsavgiften og slipper veibruksavgift?

Det overrasker meg litt at også DN går i denne fella. I klassisk produktutviklingsteori er én måte å utvikle nye produkter på å starte i premium-markedet for så å la de med høyest betalingsvilje betale for utviklingen av nye produkter for mainstream-markedet. Lag fete produkter og la dem med fete lommebøker betale mer for produktet enn hva det objektivt er verdt.

La oss reise noen år tilbake i tid. Til tiden da elbiler var små, stygge og umulige å elske med mindre man var fanatisk miljøverner. Når man starter med produkter for low-end-segmentet, er det vanskelig å skaffe nok margin til å finansiere utviklingen av nye produkter. Buddy og Think er eksempler på produsenter som gikk i dass. Overskuddet per bil var så lite at det ikke en gang dekket kostnadene.

Dette forstod Tesla. Skal du finne finansiering til nye produkter, må du ta skikkelig betalt. Selv om Tesla fortsatt ikke er lønnsom geskjeft, har jeg tro på at strategien er riktig. Resultatet har vært åpenbart, Tesla gjorde det kult å kjøre elbil, noe som igjen ga en smitteeffekt til eksisterende bilprodusenter og har satt fart på markedet.

Poenget er ikke at noen produsenter eller modeller skal skånes fra avgifter, men at avgifter på de bilene som hittil har vært mest attraktive og drevet innovasjonen kan være uheldig for den generelle utviklingen av markedet. Det er en grunn til at Norge har vært et viktig marked for Tesla. Jeg tror ikke tiden er inne for å tukle med det ennå.

Hele avgiftssystemet for biler er modent for en totalrenovering. Det bør legges om til bruksbaserte avgifter, hvor man betaler for hvor mye man kjører (lengde) og hvilke ulemper man påfører andre (kø, forurensing, parkering). Dagens avgiftsordning gir lite incentiv for å la bilen stå. Det koster jevnt over det samme, uavhengig av når og hvor man kjører bilen. Er man flink og lar bilen stå i garasjen hele uka, skal det på flere måter lønne seg fremfor å kjøre bilen inn i sentrum i rushen.

Avgiftssystemet bør være likt for alle, så får man heller svelge kamelen dersom man synes det smerter å se at naboen har en selvkjørende bil som tar henne fra null til 100 på 3,1 sekunder med «ludicrous speed».

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Denne ukens bombe var nyheten om at sikkerhetsprotokollen WPA2 er brutt. NRKbeta skriver godt og lettfattelig om detaljene. Enkelt forklart er WPA2 defacto-standarden for hvordan et trådløst nettverk er sikret, og omtrent alle trådløse nettverk i dag benytter WPA2.

I skrivende stund fremstår det nærmest som som et ebola-utbrudd: hullet er kjent, men det finnes foreløpig ingen medisin.

Det er klientene i nettverket som er eksponert, i mindre grad ruterne. Vi må vente på at produsentene av utstyret vi omgir oss med skal komme med oppdateringer av utstyret. Noen vil være raskt ute, andre vil aldri komme med oppdateringer.

Som forbruker er det lett å riste oppgitt på hodet og resignere og tenke at dette blir for abstrakt å forholde seg til, og at «noen» kommer til å løse det for deg.

Det er ikke sikkert.

Selv har jeg satt opp en liste over det trådløse utstyret som er i hjemmet, fra ruteren til værstasjonen og overvåkingskameraene, til telefonene, datamaskinene og nettbrettene. Den trådløse bilderammen, fotoapparatene mine og printeren. (Jeg ble plutselig svært tilfreds med at jeg — blant annet på grunn av sikkerhetsrisikoen — ikke har gått all-in på et smarthus.)

Dernest kommer den kjipe jobben med å besøke produsentenes nettsider for å se hva de skriver om hullet, og hvordan de tenker å forholde seg til det. Foreløpig er det lite å lese.

Spørsmålet er hva du gjør med utstyret som er omfattet, det vil i praksis si alt utstyr du har som kan kommunisere over et trådløst nettverk. Den gode nyheten er at dem som eventuelt vil utnytte hullet, er nødt til å være i fysisk nærhet til enheten som skal utnyttes. Det vil si at hjemmet ditt neppe blir et særlig interessant mål, selv om du som bor tett på naboer som for eksempel i leiligheter, bør være klar over problemet.

Det vil si at du fint kan benytte utstyr som ikke er oppdatert, dersom du ikke anser det som noen fare for at det befinner seg noen i fysisk nærhet som vil utnytte hullet. Eksempelvis har jeg trådløst utstyr på hytta som er så langt fra folk at risikoen er tilnærmet null.

Verre er det imidlertid med utstyr du tar med deg, som datamaskinen, telefonen og nettbrettet. Følg med for oppdateringer og installer oppdateringer fra produsentene straks de blir tilgjengelige. Jeg ville også ventet litt med å kjøpe nytt utstyr som baserer seg på WPA2, før leverandøren garanterer for at de har fikset utstyret.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Debatten om annonseblokkering (adblock) har pågått en stund. Den åpenbare årsaken til at folk blokkerer annonser er at de ikke vil se dem. Men de beste argumentene for å blokkere annonser er dem du ikke ser.

For det første bruker annonser gjerne mye systemressurser på datamaskinen din, noe som i sin tur krever mer strøm og batteri og gjør maskinen treg.

For det andre har vi såkalt «malvertising», det vil si annonser hvis formål er å spre skadevare.

For det tredje sporer annonsenettverkene deg på tvers av nettsteder. Søkte du akkurat etter «barnevogner» på Google? Da er sannsynligheten stor for at du blir vist annonser med barnevogner på neste nettsted du besøker som har annonser.

Disse problemene er reelle. Et par artikler fra The Guardian og NRK beskriver problemene litt mer i detalj.

Hva bør du gjøre?

Hvis noen av punktene over plager deg, bør du vurdere ett eller flere tiltak. Selv benytter jeg tre forskjellige programmer. De har forskjellige bruksområder, men har overlappende funksjonalitet. For meg handler det om privatlivet, ytelsen og brukeropplevelsen, ikke om å skjule annonsene.

I tillegg benytter jeg Firefox, en nettleser som har fulgt meg i 14 år, fra en uavhengig produsent som ikke også har annonsesalg i sin produktportefølje.

uBlock Origin

uBlock Origin er et tillegg du installerer i nettleseren. Finnes for Firefox, Safari og Chrome.

Little Snitch

I tillegg til en tradisjonell annonseblokkerer benytter jeg også programmet Little Snitch. Det kjører i bakgrunnen på maskinen din og overvåker nettverkstrafikken. Ikke bare nettleseren din, men alle programmer som ønsker å snakke med omverdenen. Visste du for eksempel at Adobe sender logger fra din bruk av Photoshop og Lightroom til sine servere? Eller at Apple sender data fra søkeverktøyet Spotlight til Quantserve?

Jeg har ikke kikket i detalj på disse dataene, men det er for meg underordnet. Det viktige er at jeg vil ha transparens i hva jeg sender fra meg.

Crystal

Crystal er en app for iOS og Android og fungerer etter samme prinsipp som uBlock Origin.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

  • Save Space on Your iPhone By Changing this iOS 11 Camera Setting

    With iOS 11, Apple introduced the HEIF format for photos. HEIF stands for “High Efficiency Image Format,” and allows the photos you take on your phone to be squished down to the smallest possible size without losing quality.

  • Why Not to Work for a Big Tech Company – Hacker Noon

    No tech company is perfect and they all have flaws. Any publicly-traded or VC-backed company is obligated to make a profit for its shareholders. That rule applies to Silicon Valley as much as it does for big banks. If you really want to change the world, start your own company. Join a non-profit. Run for public office. Just don’t carry the delusion that by working for a big tech company you are better or different from everyone else.

  • Den siste villmarka

    Vi snakker om villmark hele tida, men nesten ingen av oss vet hva vi snakker om, meg selv inkludert. Begrepet har blitt en romantisk floskel, en referanse til noe opprinnelig og urørt, tømt for innhold, fiktivt, fordi den naturtypen det betegner om noen få år ikke lenger vil eksistere.

  • 7 Overlooked Biases That Creep Into Your Work (And Undermine Its Success)

    the brain creates shortcuts in order to make fast decisions when it hits information or inspiration overload. These shortcuts form unconscious biases so it’s easier for your brain to categorize information and make quick judgments over and over again.

  • Tre utfordringer for digitalt lederskap | Birger Magnus - Aftenposten

    Mange hevder at «digitale hoder» hurtig må erstatte ledere og styremedlemmer som er for tungbeinte til å møte de nye utfordringene. Dette er i beste fall en upresis anbefaling, jeg tror faktisk den også bommer på mål. Lederoppgavene må fornyes dramatisk for å lykkes digitalt.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2017 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt