Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Litt om lading

07.11.22

Av alle merkelige ting har elbil blitt et polarisert tema. At drivstoffet til en bil har blitt en identitetsmarkør slår meg som meget spesielt, og argumentene i debatten baserer seg på feil antakelser.

I over tre år har vår familie på fire hatt elbil som eneste bil, og det har vært helt uproblematisk. La oss derfor se litt på påstandene vi ofte møter. En gjenganger er kommentarer om hvor problematisk mange tror det er å lade en elbil. Selv har jeg aldri brukt mindre tid på å tilføre energi til bilen som etter at vi fikk elbil.

Oljens overlegenhet

Sammenliknet med det å fylle drivstoff på en fossilbil, tar lading av en elbil lang tid. Oljens største styrke er energitettheten og hvor raskt det er å overføre energien fra én tank til en annen. Hvor lang tid det tar å lade en bil avhenger selvsagt av effekten på laderen og hvor mye du skal lade.

Men at tanking av fossilt drivstoff er raskere enn å lade en bil, er kun et gyldig argument dersom du står og ser på mens du gjør det. Det kommer vi tilbake til.

Bensinstasjon i garasjen

Bensin og diesel er, i motsetning til strøm, ikke noe du har hjemme. Det vil si at du ikke kan tanke bilen hjemme, og når du først stopper for å tanke så kan du like gjerne tanke en del fordi du før eller senere allikevel må stoppe og tanke igjen. Med elbil er dette helt omvendt.

Når vi stopper langs veien for å lade, så lader vi bare det vi trenger for å komme frem dit vi skal, fordi vi vet at der vi parkerer bilen for kvelden får vi også ladet og neste morgen er batteriet fullt. Dermed har man sjelden behov for å lade veldig mye langs veien, og tiden for lading går dermed ned.

Det andre og kanskje viktigste poenget er at tanking av fossilt drivstoff er en aktiv handling, mens lading av elbil er en passiv handling. Med det mener jeg at du må stå ved bilen når du tanker drivstoff og må holde inne et grisete håndtak under hele prosessen. Du har ikke noe annet alternativ enn å stå og vente mens du tanker bilen.

Med en elbil kan du legge deg til helt andre vaner, fordi du ikke trenger å være ved bilen når den lader. Dersom du lader hjemme kobler du til bilen i garasjen og gjør noe annet enn å stå og glo på bilen. Dersom du lader langs veien kombinerer du det med noe du allikevel har behov for å gjøre. Handle. Spise. Gå på do. Ting du allikevel trenger å gjøre, men som du ikke kan gjøre dersom du blir nødt til å holde inne et grisete håndtak på en bensinstasjon.

Denne sommeren kjørte vi 2000 kilometer på norgesferie med elbil. Vi stod ikke et eneste minutt i ladekø og vi ventet ikke et eneste minutt på at bilen skulle lade. I Lom ladet bilen mens vi selvfølgelig besøkte bakeriet og deretter hoppet på trampoline. På Grotli koblet vi til laderen da vi skulle ta med oss en kaffe. I Fjærland ladet bilen mens vi var inne på Norsk bremuseum. Poenget er enkelt: sørg for å lade bilen når den allikevel står stille, og du gjør noe annet du uansett ville gjort. Dette prinsippet gjorde at vi aldri var under 50 % på batteriet i sommer.

Du trenger ikke høy effekt

Tiden det tar å lade en bil avhenger av effekten under ladingen. Jo høyere effekt, jo mer tilført energi på kortere tid. Å lade med høy effekt er for meg kun interessant dersom jeg ikke har noe annet å gjøre enn å vente på ladingen. Og det er som nevnt sjelden nødvendig, dersom man klarer å endre tankesettet fra at lading ikke er en aktiv men en passiv handling, som nevnt tidligere.

Selv om bilen vår kan lade med en effekt på inntil 150 kW, så velger vi alltid en lader med lavere effekt, dersom vi kan. Hvis vi skal inn og spise så bruker vi aldri mindre enn en time. Velger vi en lader med høy effekt må vi derfor ut og flytte bilen fordi den blir ferdigladet før vi er ferdigspist. Selv 50 kW er mer enn vi normalt trenger, som oftest klarer vi oss med så lite som 11 kW langs veien mens vi spiser.

Tilsvarende hjemme. Vi har aldri hatt behov for høy effekt i garasjen, siden bilen står der over natta uansett. I garasjen hjemme har vi 3,2 kW, mens vi på hytta har 11 kW siden vi av og til har gjester som også skal lade og dermed ønsker litt mer fleksibilitet.

Samtidig skjer det naturlig utvikling også innen hurtiglading. Xpeng G9, som vises frem til norske kunder for første gang i disse dager, skal kunne lades med 400 kW. Ingen ladestasjoner leverer 400 kW i dag, så Xpeng har satt grensen til 300 kW. Også det er en rekord. Ingen andre biler lader med så høy effekt. I teorien lader man en bil med 100 kWt batteri på 33 minutter fra 0 til 100 %, men ingen gjør dette. Med en slik effekt trenger du ikke stå lenger ved ladestolpen enn det tar å tanke fossilt drivstoff.

Det er ikke vanskelig å lade en bil

Vi både leser og hører om hvor vanskelig det er å lade en bil. Det er riktig nok et virrvarr av apper og brikker, men er det egentlig så vanskelig å bruke en app eller en brikke?

På den negative siden kan vi si at lading er vanskeligere enn hva det trenger å være. Uansett hvilken bil du har, er du nødt til å ha en konto hos ladeoperatøren eller bilprodusenten, og du må ha et tilknyttet betalingskort som ladingen belaster. Det vil si at du trenger én eller flere apper der du har en konto og et registrert betalingskort, fremfor et system der man kun hadde betalt med kort direkte på laderen. Enkelte steder får du også en liten brikke som du bruker til å starte lading.

Men når dette først er gjort, så er lading enkelt og enklere enn å fylle fossilt drivstoff. I aller enkleste form har vi Plug & Charge, det vil si at du kobler laderen til bilen og så lader den uten at du trenger å gjøre noe mer. Flere bilprodusenter har dette i dag, for eksempel Ford, Audi, Mercedes, BMW, Porsche og Tesla. Alternativt kobler du til laderen, sveiper brikken foran laderen og lading starter. Selv sverger jeg til brikke fordi det er det enkleste og raskeste, foruten Plug & Charge, selvfølgelig.

Hvis man plages med at det å gjøre et engangsoppsett i en app er krevende, så sliter man også med mye annet. Alt vi gjør i dag gjøres i en app.

Elbilismens flaskehals

I skrivende stund er den største svakheten innen lading kvaliteten på ladestasjonene. Med det mener jeg at det burde være flere ladepunkter per ladestasjon. Det burde være tak akkurat der man står for å koble til bilen og sveipe brikken. Det burde være gjennomkjøring på alle ladepunkter, slik at det er enkelt å kjøre igjennom hvis man kjører med noe på hengerfestet. Hvis disse banale tingene er på plass vil det være god flyt på stasjonen og ingen kø.

Et problem er først og fremst et problem for dem som har bestemt seg for at noe er vanskelig. I sommer kjørte et familiemedlem av oss på 80 år alene i sin elbil fra Ålesund til Arendal og tilbake igjen. Hvis du da tenker at det fortsatt er vanskelig å lade en bil, kan du jo spørre deg om det faktisk er vanskelig, eller om du baretror det er vanskelig.

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

I denne artikkelen redegjør jeg for hvordan vi hos oss tenker å bruke hytta til vinteren og hva vi gjør for å spare strøm.

Strømpris på hytta er et tema som går igjen i svært mange samtaler om dagen. Fra samtaler med hyttenaboer på fjellet, til lunsjsamtaler på jobben. Alle hyteeiere med innlagt strøm venter nervøst på vinteren, og det med god grunn. Vi har allerede sett strømpriser over 10,- kroner per kilowattime og analytikere utelukker ikke priser over 20,- kroner til vinteren. Når man ikke har strømstøtte på hytta kan fakturaen bli ordentlig stygg i de kaldeste vintermånedene.

Man kan like eller mislike at det ikke er strømstøtte til hytter, men det er nå engang ikke mer vann i magasinene enn det er. Det beste vi kan håpe på er en våt høst og snørik vinter, kombinert med masse vind på kontinentet.

Har du råd til hytte…

Et argument man ofte hører er at «har du råd til hytte, har du råd til strømmen». Det synes jeg er en uriktig påstand. Vi har over 400 000 hytter i Norge, med tilhørende 600 000 hytteeiere. Det offentlige ordskiftet elsker å trekke frem de store hyttepalassene på Geilo, i Hemsedal og på Kvitfjell, men det er nå engang ikke flest slike. Hytter flest eies av folk flest og er normale hytter med gjennomsnittlig standard. Mange har arvet hytter, og de fleste skaffet seg hytte basert på andre økonomiske premisser enn ekstreme strømpriser. Det er derfor ikke gitt at hytteeiere flest har råd til ekstreme strømpriser på hytta. Konsekvensen er at hytteeiere ikke kan bruke penger på annet forbruk, som igjen går ut over blant annet kommunene der folk har hytte.

Hva kan det koste?

For å forstå hva det kan komme til å koste, har jeg sett på forbruksstatistikken fra min egen hytte. Jeg har logget inn på nettsidene til kraftselskapet og hentet ut forbrukstall, time for time, for de siste fire årene.

Jeg er vel vitende om at jeg er en geek når jeg sier at det er spennende å visualisere disse tallene. 24 kolonner som viser time for time og omlag 1500 rader som viser dagene. Cellene fargelegger jeg automatisk basert på spennet mellom laveste og høyeste verdi. Det ser slik ut, og viser et tilfeldig utsnitt av regnearket:

Regneark med timesverdier for strømforbruk på hytta

Det er mye interessant som kan leses ut av disse tallene. For eksempel at jeg har noen kroner å hente på å komme meg et hakk ned i effektledd på nettleien. Det er 125,- kroner måneden per nivå. Det kommer en egen artikkel om akkurat dette litt senere, sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet.

I denne sammenheng er det mest interessante hva hytta forbruker av strøm i sparemodus på en kald vinterdag. Hva koster den per dag som et absolutt minimum om vinteren?

Jeg har hentet ut et gjennomsnittsforbruk for de siste fire årene, og ut i fra dette laget et estimat for hva strømregningen kan komme på i de dyreste månedene i året. De dyreste månedene er naturligvis de kaldeste månedene. Jeg har derfor sett på statistikken fra værstasjonen og ser at desember, januar og februar ikke overraskende er de kaldeste månedene. Dette gjenspeiles også i forbrukstallene. Disse tre månedene er de eneste månedene som har et gjennomsnittsforbruk på over 1000 kilowattimer i måneden, gjennomsnittet er på 1105 kilowattimer per måned, eller omtrent 36 kilowattimer per dag. Dette er for vår hytte. Dine tall ser helt sikkert annerledes ut.

Hvis vi så ser på normal bruk, uten sparetiltak, er det med 1105 kilowattimer som utgangspunkt enkelt å lage en modell for best case, et realistisk case og worst case.

Best case regner det masse i høst, det blåser mye på kontinentet og vi har en tilnærmet løst kraftsituasjon i Europa. For meg er et realistisk best case 2,- kroner per kilowattime i snitt. Situasjonen vi ser i skrivende stund, hvor snittprisen akkurat nå er 1,74 kroner per kilowattime, gir meg ikke forhåpninger om nevneverdig lavere pris til vinteren.

Worst case ser vi, som analytikeren hinter om, en situasjon med lite vann i magasinene, lite vind på kontinentet og en fortsatt uløst kraftsituasjon i Europa. At snittet blir 20,- kroner tror jeg lite på, gitt at det har regnet en del så langt denne høsten og at NVEs magasinstatistikk viser en positiv utvikling så langt denne høsten. Men som med aksjekurser sier historiske tall ingenting om hva fremtiden bringer. Om det blir fortsatt mye regn og en snørik, våt vinter vet vi ikke. At vi kan få ekstreme timespriser til vinteren utelukker jeg ikke, men jeg tror neppe vi ser en snittpris over 12,- kroner kilowattimen. Det skal bli spennende å se til våren.

I det mer realistiske caset, der jeg legger til grunn hva jeg faktisk tror kommer til å skje til vinteren, tror jeg vi ser priser litt over dem vi hadde vinteren i fjor. Hvis vi igjen titter på NVEs magasinstatistikk, ser vi at fyllingsgraden er høyere i år enn i fjor, men vi har krig på kontinentet og en uløst energikrise. Jeg har også sett på de såkalte forward-prisene, altså strømselskapenes egne antakelser for fremtiden. Den hydrologiske balansen som inneholder akkumulerte vann-, snø- og grunn- og markvannmagasin er ingen lystig lesing, men ser ut til å være på bedringens vei i oktober. Makroøkonomiske forhold som inflasjon og rentehevinger tilsier svakere økonomisk vekst. Samtidig ser energisituasjonen i Europa ut til å være under kontroll. Jeg stikker fingeren i været og gjetter 5,- kroner i snitt i de tre kaldeste månedene. Europa har fokus på energikrisen og det har regnet såpass i høst at jeg tror brodden er tatt vekk. Akkurat nå er jeg optimist, men et par år med pandemi og en krig i Europa har lært meg at situasjonen kan endres bokstavelig talt over natten.

Det vil si at best case har vi en strømregning på 2210,- kroner måneden, worst case 13 260,- kroner og mer realistisk 5525,- kroner. Eksklusive nettleie, selvfølgelig.

Hvorvidt disse prisene velter noe budsjett har jeg liten forutsetning for å mene noe om, men hvis jeg skal driste meg litt litt gjetting tipper jeg at de fleste kan klare å betjene regningene, muligens med noen sparetiltak.

Slik kutter vi i strømregningen på hytta

Vårt aller viktigste verktøy for å kutte strømforbruket og dermed fakturaen, er å vite hva strømmen til enhver tid koster. Vi bruker Tibber både hjemme og på hytta, der du kan følge med og få varsler om både høy og lav strømpris. Dette er det billigste og enkleste tiltaket du kan gjøre! Er du ikke kunde allerede kan du registrere deg via denne lenken, så får vi begge en hyggelig bonus. Jeg har skrevet om Tibber tidligere og hvordan man også kan bruke deres verktøy for å spare strøm i et smarthus.

Hjemme hos oss har vi diskutert hva vi kan gjøre for å unngå at fakturaen ender opp en plass rundt 13 260,- kroner i worst case.

Det desidert billigste er å ikke bruke hytta og holde temperaturen på et minimum. Men utover det, hvordan tenker vi å bruke hytta? Her er hva vi tenker:

  • Med en strømpris omkring best case, altså rundt 2,- kroner per kilowattime, tenker vi å bruke hytta omtrent som normalt. Det eneste vi har av luksus på hytta er badstue, og i dette tilfellet kan den også brukes omtrent som vi pleier.
  • Med en strømpris omkring realistisk case, altså rundt 5,- kroner per kilowattime, tenker vi at vi kan bruke hytta, men at vi gjør enkle tiltak som for eksempel å senke temperaturen både når vi er der og når vi ikke er der, samt ikke å bruke badstua.
  • Med en strømpris omkring worst case, altså rundt 12,- kroner per kilowattime, tenker vi at redusert bruk av hytta er det mest effektive for å spare penger. Vi planlegger nå for at vi kan vi bruke hytta gjennom hele vinteren, men med redusert varme og gjennomtenkte måltider som ikke krever stekeovnen i tre timer. Et alternativ er å la hytta stå i sparemodus, altså ikke skru opp varmen, og heller bruke vedfyring som eneste varmekilde over grunnvarmen. Vi klarer oss også en helg uten dusj. I verste fall ser vi for oss å ikke reise på hytta, og å senke temperaturen til et absolutt minimum for å holde den frostfri. Dette være kjedelig for oss, men fullstendig katastrofe for næringslivet i hyttekommunen hvis mange nok tenker som oss og blir hjemme.

Som nevnt flere steder er det billigste tiltaket å ikke bruke hytta. Kjedelig, men billig. Forbrukstallene over er inkludert bruksdøgn, det vil si forbruk også for de dagene vi har brukt hytta. Hvis jeg ser på dagene vi ikke er på hytta, ser jeg at det er mulig å få forbruket ned til 30 kilowattimer per døgn før sparetiltak. Med sparetiltak kanskje 28 kilowattimer. Da ender vi opp med et forbruk på omtrent 860 kilowattimer per måned og ikke 1105 som har vært det historiske snittet. Det er 245 kilowattimer spart, og worst case nesten 3000,- kroner måneden. 9000,- kroner for de tre kaldeste månedene spart ved å ikke dra på hytta og gjøre noen enkle sparetiltak, for eksempel som følger.

Vi har gått over samtlige varmekilder i samtlige rom i hytta. Det er viktig at det ikke kommer frost, heller ikke inne, da det går rør i vegger og gulv. Vi har redusert varmen og enkelte varmekilder er skrudd helt av. Vi har også senket temperaturen på den sentrale styringsenheten med 2°C. Det er også viktig at temperaturen ikke faller under 4-5°C da det under denne temperaturen kondenserer og det kan bli rått innendørs. Vi har så langt ikke stengt igjen lufteventiler, da det er viktig å ha litt sirkulasjon for å unngå oppsamling av fukt.

Resultatet avhenger egentlig av utetemperaturen. Lavere temperaturer krever naturligvis mer strøm til varme for å holde hytta frostfri. Jeg ser det er store variasjoner i døgnforbruket når det er mildt, sammenliknet når det er kaldt. I vår hytte kan forbruket ligge ned i 4 kilowattimer per døgn i sparemodus om sommeren, men over 40 kilowattimer i sparemodus de kaldeste døgnene i februar.

Husk at en strømregning på 13 000,- kroner tross alt er billigere enn en frostskade. Ikke ta noen sjanser!

På hytta har vi ingen smart styring av verken lys eller varme, men dersom du har det og trenger tips, kan du lese seksjonen for smarthus for å få tips til for eksempel varmestyring.

Uaktuelle tiltak

Uansett strømpris til vinteren kommer vi ikke til å stenge hytta helt ned, altså tømme den for vann og skru av strømmen. Vi anser det som alt for risikabelt ettersom det er svært vanskelig å sikre at absolutt alle rør og koblinger blir fullstendig tomme for vann. Sannsynligheten er for høy for at noe kan gå galt, og konsekvensen av at det skjer er for stor.

Uansett strømpris vil vi heller ikke ty til mer kreative løsninger, slik som å melde flytting til hyttekommunen. Vår rett til barnehage- og skoleplass hjemme i Oslo betinges av at vi bor der, og eventuelle kreative løsninger synes vi ikke vil se spesielt pent ut. Syretesten er den såkalte «VG-testen», altså hvordan ville det sett ut hvis VG skulle laget en sak om kreativiteten vår. «Familie på fire meldte flytting til hytta i Hallingdal; krever barnehage- og skoleplass i Oslo». Dette er ikke en kritikk av dem som måtte velge dette alternativet, det er kun en betraktning av at det ikke vil se spesielt ryddig ut for vår familie. Jeg har både respekt og forståelse for at folk gjør det, men for oss er det ikke et alternativ.

Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Styring av lys er ikke i nærheten like omfattende som det å styre varme i et smarthus. Allikevel fortjener det en artikkel om hvordan jeg har tenkt her hjemme.

Hjemme hos oss betjenes alt av faste installasjoner med en dimmer fra ELKO, som jeg har skrevet om i artikkelen om ELKO Smart. Denne betjener alt taklys, spotter med mer.

I tillegg til dette har vi en lang rekke installasjoner som ikke er faste, det vil si lamper og løs belysning som kun er koblet til en stikkontakt. Disse er tilkoblet smartkontakter som skrur lyset av eller på. Jeg har blant annet skrevet om kontakter fra IKEA og Develco, og jeg har en rekke kontakter fra NEO Coolcam. Disse bruker jeg til å betjene hyllebelysning i boden, ved flere sofaer, i TV-stua og så videre.

Trådløse brytere

Fellesnevneren for smartkontaktene er at de enten ikke har bryter for manuell betjening, eller at de sitter uhensiktsmessig plassert i skap eller under sofaer. Derfor bruker jeg trådløse brytere fra Xiaomi til å skru kontaktene av og på. Dette er knapper som ikke har annen funksjon enn å sende et signal til Homey når de blir trykket. Deretter lager jeg en flow i Homey som forteller hva som deretter skal skje. Knappene er billige og koster i skrivende stund USD $ 37 for fire stykker inkludert frakt og moms, omtrent 90,- kroner stykket med dagens valutakurs.

Xiaomi trådløs bryter

I boden har jeg integrert hyllebelysning som betjenes med en slik knapp, og i TV-stua har jeg tre vegglamper og en bordlampe som alle betjenes tilsvarende. Langt mer praktisk å ha én lett tilgjengelig knapp, enn å gå rundt og trykke på fire knapper på hver lampe.

Brytere som gjør litt mer

Jeg har også to slike knapper som jeg bruker til litt mer. Ved sengen har vi en knapp som jeg bruker som nattbryter. Som nevnt sender kun bryteren et signal til Homey, og det er i Homey man bestemmer hva som skal skje via en flow. Når vi legger oss trykker vi på nattbryteren og bilen låses, inngangsdøren låses, det sjekkes for åpne vinduer og dører, så skrus det meste lyset av og til sist skrus noe lys på og dimmes til nattbelysning for eksempel på badet til barna. Vi har også en knapp ved utgangsdøren. Trykk på den når du er sistemann som forlater huset, så sjekkes det for åpne dører og vinduer og det meste av lys skrus av.

I Homey har jeg organisert all avskruing av lys i en separat flow. Da slipper jeg å legge til ny belysning mer enn ett sted. Jeg vet at Homey har en funksjon for å skru av alle enheter som er definert som belysning, men jeg opplever ironisk nok at den ikke alltid får med alle lys. Når jeg for eksempel trykker på nattbryteren så gjennomføres først nevnte sjekker. Deretter startes nevnte flow for å skru av lys og så gjøres eventuelle justeringer til slutt, slik som å skru på igjen lys på badet til barna og sette et lavt dimmenivå.

Lysstyring med Siri og HomePod

Jeg har tidligere skrevet om integrasjonen mellom Homey og HomeKit. Denne integrasjonen gjør at alle enhetene man har i Homey blir tilgjengelig i Hjem-appen på telefonen, og dermed også for Siri for stemmestyring. Vi har en HomePod som fungerer helt fint for å skru lys av og på, enten alt sammen, i bestemte soner, eller enkeltlys.

Stort mer avansert har jeg ikke gjort det med lys hjemme hos oss. Har du smarte tips må du gjerne sende dem til meg.

Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er SVP Business Development, International Growth hos Documaster. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2022 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler