Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Apple Card

31.10.19

I august lanserte Apple sitt eget kredittkort, Apple Card, foreløpig kun tilgjengelig i noen utvalgte land. Hvorfor lanserer egentlig Apple sitt eget fysiske kort?

Her følger en lang vurdering av hvorfor Apple velger å lansere et fysisk kort. Vurderingen er lang, og nettopp det er illustrerende for det underliggende problemet som Apple prøver å løse: Bank og betaling er en svært sammensatt og komplisert sektor med mange sterke aktører som ikke ser seg tjent med endringer de selv ikke kontrollerer. PSD2 er et symptom på dette. Apple har alliert seg med Mastercard som er betalingsskjemaet og Goldman Sachs som er banken.

Hvorfor lanserer Apple sitt eget betalingskort?

Apple har sin egen betalingsløsning Apple Pay, som jeg har skrevet om tidligere, en heldigital betalingsløsning som dekker både betaling på nett og betaling i fysisk butikk. Det er noen forutsetninger som må være til stede for at du skal kunne bruke Apple Pay:

  • Du trenger først og fremst en bank som er villig til å støtte Apple Pay. Selv har jeg Sbanken.
  • Dernest trenger du en passende ny iPhone med støtte for Apple Pay. Du registrerer betalingskortet du har fått av banken i appen «Wallet».
  • Sist, men kanskje det viktigste, er at betalingsterminalen der du handler må støtte kontaktløs betaling og Visa eller Mastercard. De fleste gjør dette i dag, med unntak av dagligvarebutikker, men det kommer.

Visa og Mastercard er såkalte betalingsskjema. Det samme er BankAxept, som du sikkert har sett på bankkortet ditt og et bankkort kan støtte flere betalingsskjema. Et betalingsskjema er, enkelt forklart, en aktør som bestemmer regler og teknisk løsning for hvordan en betalingstransaksjon finner sted. Aktøren sikrer slike ting som at pengene faktisk flyttes fra kjøper til selger, kundeservice, tiltak mot misbruk og hvitvasking, etc.

Det siste punktet om betalingsskjema på listen over har derfor vært et problem i dagligvarebransjen. I en dagligvarebutikk finner du sjelden kontaktløse terminaler og du finner sjelden støtte for Visa og Mastercard. Der finner du kun gamle terminaler med støtte for BankAxept. BankAxept er i dag en del av Vipps som igjen eies av bankene. BankAxept har vært billig for butikkene og bankene har hatt kontroll over pengestrømmen og kundekontakten.

De store bankene har holdt Apple på en armlengdes avstand. Siden betaling med Apple Pay og tilsvarende løsninger ikke lenger skjer i bankens egne apper og løsninger, er bankene redde for å bli redusert til en infrastrukturleverandør som kun skuffer penger rundt, uten å ha skjermtid med sine egne kunder. Teleselskapene har allerede smakt på dette. Når var du sist innlogget på nettsidene til teleselskapet ditt? Bankene vil ha skjermtid med sine kunder for å selge dem produkter som for eksempel lån og pensjon. Ingen skjermtid, ingen oppsalgsmuligheter.

Ved å ikke slippe inn Apple Pay har de store bankene, som altså sitter på den største kundemassen, ikke gjort Apple Pay tilgjengelig for størstedelen av markedet, og utbredelsen av Apple Pay blir begrenset. Dog skal det sies at enkelte er på glid. Jeg vil tro at de får forespørsler fra kundene, til tross for at de forsøker å fortelle en annen historie med andre argumenter. Bankene beholder så langt både kundekontakten og kontrollen over kontantstrømmen. Så langt alt vel for bankene.

Bankene, på den annen side, har slitt med å komme inn i Apple sin telefon. I telefonen sitter en liten brikke som håndterer kontaktløs betaling i butikk. Denne brikken er forbeholdt Apple, og Apple lar ingen tredjepart utvikle apper som benytter denne brikken til betaling. Akkurat som at det er bankens privilegium å ikke tilby Apple Pay, er det Apples privilegium å ikke tilgjengeliggjøre betalingsbrikken til tredjeparter. Her i Norge er Vipps blant dem som forgjeves har forsøkt å få tilgang, og nå roter de med håpløse konsepter som QR-koder som aldri vil ta skikkelig av. Først forsøkte de å få tilgang til betalingsbrikken, så mener de plutselig at QR-koder er bedre. Interessant PR-stunt i hvert fall. (Vipps har for øvrig langt større problemer, men det er en annen historie som vi får ta senere.)

Apples fordel er at det er langt enklere bli en bank, enn det er for bankene å produsere telefoner. Apple kan, slik de nettopp har gjort, tilby sitt eget kort sammen med et kredittkortselskap og en bank. Bankene, derimot, kan ikke lage en telefon og et integrert operativsystem.

Videre har Apple arbeidet med sine partnere Visa og Mastercard i kulissene. Visa og Mastercard har pålagt alle betalingssteder å tilby kontaktløs betaling fra og med 1. januar 2020. Ingen kontaktløs terminal? Ingen Visa og Mastercard. På denne måten øker de utbredelsen av steder hvor kundene kan betale med Apple Pay. Forlengelsen av dette er at Apple og Mastercard tilbyr et fysisk kort som du kan bruke på de resterende stedene. Her ligger forklaringen på hvorfor Apple lanserer et fysisk betalingskort.

Lykkes Apple med utbredelsen av Apple Card og Apple Pay, vil de ha kontroll med pengestrømmen, fra der pengene brukes til den som får betalt.

For min egen del er jeg litt delt i synet på om dette er bra eller dårlig. Det er begge deler. På den ene siden er det mer makt og penger til en allerede stor aktør, altså Apple. På den annen side har jeg vanskelig for å se at bankene har brukt tiden sin godt til å lage gode tjenester for sine kunder. Bankene har utnyttet kundene gjennom gebyrer og priser på finansielle tjenester som først og fremst har tjent bankene selv. Valutapåslag ved utenlandshandel, transaksjonsgebyrer, etableringsgebyrer, årsgebyrer, renter. Alt som en bank er opptatt av, men som Apple ikke er opptatt av. Det er derfor Apple også går bankene i næringen ved å fjerne alle gebyrene.

Jeg faller derfor ned på at jeg tror forbrukerne i skrivende stund er tjent med at Apple gjør dette, siden bankene ikke har innovert tilstrekkelig i den tiden de har hatt til rådighet. Bankene er selvfølgelig rykende uenige i dette, men hva vil du si banken din gjør for deg utover regningsbetaling, lån og et betalingskort? Jeg har skrevet om både Curve og Revolut, to selskaper som spiser av bankenes marginer med det jeg selv opplever som innovative tjenester. Prøv dem!

Hva skiller Apple Card fra de andre?

Det var en lang bakgrunn, men så til detaljene i Apple Card som gjør at jeg er positiv.

Ved første øyekast er det lite som skiller Apple Card fra andre kredittkort. Det er en firmalogo på, det er et betalingsskjema og det er en bank. Du får dem kastet etter deg.

Går man derimot ned i detaljene er det en hel del som skiller Apple Card fra andre betalingskort. Og for å forstå fordelene må man virkelig ned i detaljene.

Når du får et Apple Card opprettes en unik ID for kortet på din iPhone. ID-en lagres i hva Apple kaller «Secure Element», et slags hvelv på telefonen hvor ingen andre enn du har tilgang. Dette hvelvet er godt beskrevet i et notat fra Apple. Videre, hvert kjøp du foretar deg med Apple Card krever at du benytter denne ID-en. I tillegg tilføres en dynamisk engangskode som telefonen genererer på stedet. Kombinasjonen benyttes av betalingsskjemaet til å verifisere transaksjonen.

Det er i denne engangskoden den store differensiatoren ligger. Siden koden er dynamisk og kun benyttes én gang, kan ikke butikken spore deg på tvers av butikker. Problemet med sporing er velkjent fra web, hvor aktører som Google og Facebook sporer deg å tvers av nettsteder. Tilsvarende finnes også i den fysiske verdenen, hvor butikker og tredjepartsaktører kan spore deg og ditt handlemønster.

Det er vanskelig å forstå at dette kan være et problem. Heldigvis har det vært gjort god journalistikk av The Washington Post som har testet to betalingskort mot hverandre: Apple Card og Amazon sitt. I artikkelen skrives det at

In a privacy experiment, we bought one banana with the new Apple Card — and another with the Amazon Prime Rewards Visa from Chase. […] I found that six types of businesses could mine and share elements of my purchase, multiplied untold times by other companies they might have passed it to. Credit cards are a spy in your wallet — and it’s time that we add privacy, alongside rewards and rates, to how we evaluate them.

Artikkelen er beskrivende for poenget. Dette er lite kjent og det er viktig at det finnes aktører med andre incentiver som forsøker å løse personvernspørsmålet i handelen, i motsetning til hva vi ser her hjemme med banker som ønsker å selge data de har fått fra deg. Det er derfor jeg mener at Apple Card er en viktig aktør i betalingsmarkedet. Jeg håper de lykkes.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Røykvarslere og smarthus, er det en forenelig kombinasjon? Svaret er ja, men det er viktig å ikke hoppe på det første man kommer over.

Erfaringene etter å ha hatt et fungerende smarthus i et halvt års tid, er at varsling av brann aldri må være avhengig av smarthuset. Livsviktig funksjonalitet skal ikke være avhengig av upålitelige systemer. Når det — bokstavelig talt — brenner på dass, så skal du være helt sikker på at røykvarslerne løser ut. Kanskje har internettforbindelsen og strømmen gått på grunn av brannen. Systemet må fungere selv om både strøm og nett er borte.

Hva er behovet?

I lengre tid har jeg sett etter nye røykvarslere. Vi hadde behov for flere enn vi hadde i dag, og de gamle var ikke lenger å få tak i. Primærbehovet er lokal varsling. Hvis det brenner når vi sover skal vi varsles, vekkes og komme oss trygt ut. Sekundærbehovet er ekstern varsling, men da kun til oss selv. Jeg har ikke med denne løsningen forsøkt å lage en løsning som varsler brannvesenet, det ville i så fall blitt en annen løsning enn den jeg her har valgt.

Hva er kravene?

Målet var et system som ville fungere helt frittstående, uten nett, uten strøm og uten en smarthus-hub. Det er ikke vanskelig å finne røykvarslere som lar seg koble til smarthuset enten med Z-Wave eller Zigbee, men det er vanskelig å finne noen som ikke koster skjorta, som lar seg seriekoble, som fungerer uavhengig av hub og som utløser alle sammenkoblede røykvarslere hvis alarmen går. Jeg fant massevis av gode røykvarslere, fra Netatmo og Fibaro og hva vet jeg. Fellesnevneren var at de ikke tilfredsstilte ett eller flere av kravene.

Valget

Etter å ha trålet markedet etter slike røykvarslere, hadde jeg lagt fra meg tanken om å få til dette til en rimelig penge. Men plutselig kom jeg over et tips om noen billige røykvarslere fra Luxorparts. 399,- kroner for to stykker. De kunne kobles sammen med inntil 12 enheter og oppfylte kravene jeg hadde til at de skulle fungere uavhengig av alt annet. I tillegg finnes det en app til Homey som lar deg koble systemet til Homey. Denne er kun til enveiskommunikasjon når røykvarsleren utløses, det vil si at du kan ikke be om batteristatus eller annen informasjon fra røykvarsleren.

Jeg handlet seks røykvarslere, pakket dem ut, puttet i batterier, testet dem og monterte dem der de skulle være. Jeg hadde også valgt en enhet som skulle være hovedenhet for kommunikasjon med Homey.

Luxorparts

Design

De vinner ingen designpris disse røykvarslerne. De er strengt tatt litt store og de tar et 9 V-batteri og 3 stykk AA-batterier. Men de er helt hvite og har en monteringsplate som faktisk får dem til å ligge helt tett mot taket. Resultatet gjør dem ganske usynlige, og det er vesentlig.

Luxorparts røykvarsler

Sammenkobling med Homey

Jeg startet med å koble hovedenheten til Homey, i henhold til veiledningen for appen. Det fungerte på første forsøk og jeg lagde en flow for å sende push-varsel til telefonen hvis alarmen ble utløst. Trykk på TEST og rett etter dukket det opp varsel. Usedvanlig enkelt.

Røykvarsling med Homey på Apple Watch

Sammenkobling av røykvarslere

I følge manualen skulle man trykke på knappene på røykvarslerne i en sekvens for å koble dem sammen. Problemet var bare at det ikke fungerte, og det tok en del dager før vi fant ut av hvorfor. En liten men vesentlig detalj manglet i manualen, det siste steget i følgende sekvens:

  1. Trykk LEARN én gang på hovedenheten. Den lyser rødt.
  2. Trykk LEARN én gang til på hovedenheten. Den lyser grønt.
  3. Trykk LEARN på enheten som skal sammenkobles. Den lyser rødt.
  4. Trykk og hold inne TEST på hovedenheten til alle sammenkoblede enheter piper.

Straks vi fant ut at det siste steget manglet, var det bare å koble dem sammen én etter én, noe som tok kun et par minutter. Enkelt og greit.

Problemet var bare at nå kom det ingen push-varsler lenger når vi testet. Alle enhetene løste ut når de testet, men varsler kom ikke lenger fra Homey. Røykvarsleren ble derfor fjernet fra Homey og lagt til på nytt, så fungerte alt igjen som forventet.

Hva skjer når røykvarsleren løser ut?

Etter at røykvarsleren ble lagt til Homey, opprettet jeg en flow. Hvis røykvarsleren løses ut, lås opp inngangsdøren, skru på alt lys og send push-varsel.

Hvordan teste røykvarslere?

Det er en knapp merket TEST på hver enhet som selvfølgelig må testes på alle enheter, og man må kontrollere at alle enheter også løser ut for hver gang man tester. Alle røykvarslere må testes månedlig og batterier byttes årlig 1. desember, som er røykvarslerens dag.

Foruten dette selges det også testspray som man bruker for å simulere røyk. Selvfølgelig kan du sette fyr på noe som vil avgi røyk, men dette er en trygg og enkel måte å teste på. Optiske røykvarslere fungerer ved at de har et kammer som fylles med røyk og deretter løses ut. Testsprayen brukes på litt avstand, uten å spraye rett på enheten, og fyller så kammeret med røyk.

På følgende video bruker jeg testspray for første gang, derav litt forsikting spraying i starten. Når røykvarsleren utløses, legg merke til at lyset skrus på og at det sendes push-varsel.

Konklusjon og terningkast

Pluss

  • Enkle og vedlikeholdsfrie
  • Billige
  • Enkelt oppsett, bare man fant rett prosedyre for sammenkobling
  • Fungerer med Homey

Minus

  • Dårlig manual
  • Store
  • Mange batterier
  • Vinner ingen designpris

Så enkelt skal teknologi være. Enkelt i oppsett, enkelt i drift og usynlig i hverdagen. Ville jeg kjøpt dem igjen? Ja, det ville jeg! Terningkast fem.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Rutiner

26.09.19

Jeg elsker rutiner! Ikke alltid og ikke til alle formål, men til helt spesifikke oppgaver elsker jeg rutiner. Det snakkes ofte om rutiner som noe negativt, men det trenger det ikke være.

Oppgaver jeg gjør igjen og igjen og igjen bruker jeg ofte mer hjernekapasitet på enn nødvendig. Stå opp om morgenen. Få barna i barnehagen. Hente barna fra barnehagen. Alt dette er oppgaver jeg gjør hver dag. Stå opp, gjør morgenrutinen, dra på jobb. Hver dag. Ikke en tanke brukt.

Jeg prøver å ha et bevisst forhold til hva jeg ønsker å bruke hjernekapasitet på. Rutiner hjelper meg til å redusere stress, frigjøre tid og bruke mindre hjernekapasitet. Vi må slutte å snakke om rutiner som noe negativt.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt