Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

I dag er det ett år siden vi flyttet inn på hjemmekontoret. Jeg bruker anledningen til å dele mine beste tips fra hjemmekontoret.

Under normale omstendigheter foretrekker jeg å arbeide på kontoret. Det gir et fint skille mellom jobb og fritid, og har selvfølgelig også mange fordeler som sosialt samvær, lett å samarbeide med kollegaer og gode kontorfasiliteter.

Utover dette har jeg alltid jobbet mye på hjemmekontoret, og i disse koronatider er hjemmekontoret det eneste kontoret jeg har. Kanskje har du, akkurt som meg, fått dine vaner og etablert et godt hjemmekontor. Men aldri så godt at det ikke kan bli bedre. Kan hende får du her noen tips for en forandring til det bedre.

I disse tider er det å ha et eget sted til hjemmekontoret en luksus. Mange sitter ved kjøkkenbordet, i sofaen eller på andre steder som er mer eller mindre egnet som en kontorplass hvor man tilbringer mange timer daglig. Jeg håper at du, uansett hvor du måtte sitte, finner noen tips som du kan ta med deg.

Hvilke krav stiller du til hjemmekontoret?

Hvilke krav man stiller til et hjemmekontor er selvfølgelig individuelt, men det er noen fellesnevnere som er uavhengig av egne preferanser. Jeg har fått noen ergonomitips fra en fysioterapeut som inngår i tipsene. Dette er altså en artikkel om den fysiske og praktiske utformingen av hjemmekontoret, og ikke hvordan du bruker det og samarbeider med andre. Er du ute etter noen gode rutiner har Dagens Næringsliv en god artikkel. I tillegg får du noen bonustips.

Å bygge et hjemmekontor fra bunnen

Sist sommer flyttet vi inn i nytt hus. Den opprinnelige planen var et enkelt hjemmekontor for én person, men av åpenbare årsaker måtte vi gjøre litt om på planene. I den reviderte planen kan vi sitte to personer relativt uforstyrret og ha et arbeidsmiljø hvor vi unngår plager og belastningsskader som følger av at vi tilbringer det vesentligste av arbeidstiden her.

De vesentligste endringene i den reviderte planen er:

  • Fullverdig plass til to personer samtidig
  • Skikkelige kontorstoler til begge
  • Hev- og senkpulter til begge
  • Bedre belysning
  • Bedre luftkvalitet

Rett nok ser slike kontormiljø nettopp ut som kontor og er kanskje dårlig egnet i en interiørblogg, men etter en dag med en dårlig stol og et dårlig bord så innhenter realitetene deg raskt.

Hjemme hos oss startet vi helt fra bunnen av. Opprinnelig hadde vi tenkt loftstuen som, nettopp, stue, men av åpenbare årsaker måtte vi prioritere annerledes. Det gikk omtrent som følger.

Stol

Det første du trenger er en god kontorstol. Den trenger verken være dyr eller fancy, men stolen må ha noen grunnleggende funksjoner. IKEA har mye bra, for eksempel JÄRVFJÄLLET.

Hev og senk. Senk stolen helt ned, slik at fotsålene har full kontakt mot gulvet. Deretter heiser du stolen sakte opp, mens fotsålene fortsatt har full kontakt mot gulvet, helt til hoften er litt høyere enn knærne. Når du sitter med ryggen til ryggstøtten og har beina flatt mot gulvet, skal knærne nå ha en vinkel litt større enn 90°, men ikke så mye at blodsirkulasjonen stopper.

Kontorstol

Justerbar setedybde. Du bør understøtte nesten hele låret når du sitter med ryggen til ryggstøtten.

Kontorstol

Ryggstøtten. Må kunne strammes og låses, slik at man kan sitte oppreist å jobbe, men også vippe bakover ved behov. Riktig sittestilling er å holde ryggen i lodd og at hodet balanserer på toppen av ryggsøylen. Ryggstøtten bør følge ryggen og gi god støtte i korsryggen. Dette er vesentlig for god ergonomi!

Kontorstol

Nakkestøtte. Trenger du ikke, men i visse situasjoner er det deilig å ha, for eksempel når du sitter i telefon eller videomøte.

Hjemmekontoret

Så en liten detalj, men velg en stol som ikke blir klam når du sitter lenge i den. Skinn og kunstskinn ser kanskje bra ut, men blir fort klamt og ubehagelig.

Kontorstol

Bord

Når stolen er riktig justert som beskrevet over kan du ta fatt på bordet. Du skal ha understøttelse av mesteparten av underarmen mot bordet, og armen må hvile mot bordet uten at du trekker på skuldrene.

Armer på skrivebordet

For å oppnå dette trenger du et justerbart bord. Du trenger ikke nødvendigvis et elektrisk justerbart bord, mange bord har justering i beina som du kan skru opp og ned, eller du kan kjøpe et som lar seg heve og senke manuelt med en sveiv. IKEA har slike til en overkommelig pris, og det er IKEA SKARSTA du ser på bildene. Velg helst et som lar deg stå og jobbe i perioder, det er bedre for helsa.

Bordet må, naturligvis, være stort nok til at du får plass til alt du tenker å ha på det, uten at det blir trangt. Samtidig er det grenser for hva du kan ha på pulten. En ekstern skjerm? Selvsagt. Men printer? Næh. 3D-printer? Nope. Tenk alternative plasseringer av utstyr du ikke trenger å ha tilgjengelig.

Tenk også på dybden på bordet. Har du ekstern skjerm og skal ha tastatur og mus foran bør det være minst 80 centimeter dypt.

Skjerm

Når stolen og bordet er justert riktig, bør du ha en ekstern skjerm dersom du har en bærbar datamaskin. Den bærbare datamaskinen blir for liten og sitter for lavt på bordet, slik at man vil bli sittende for mye bøyd forover med krum rygg.

Toppen på en ekstern skjerm skal være i høyde med øynene dine når du sitter skikkelig oppreist. Kan hende må du finne en måte å heve skjermen på, og det finnes enkle sokler til formålet. Jeg har også sett folk bruke papirstabler under, slik at du kan finjustere høyden nøyaktig. Men er du av den estetisk interesserte typen vil du helst ha noe penere. Hva med å snekre noe selv? Eller 3D-printe noe?

Skjerm

Tastatur og mus

Når du har stol, bord og skjerm på plass, bør du ha eksternt tastatur og mus, slik at du slipper å bruke den bærbare datamaskinens tastatur og mus. De bør ligge såpass langt inn på bordet at underarmen for det vesentligste er understøttet.

Tastatur og mus

For videomøtene

I disse koronatider tar jeg alle møter via video. Sannsynligheten er stor for at du enten har en ekstern skjerm med innebygget kamera, eller at du har det på datamaskinen. I så fall er det liten grunn til å ansaffe et separat kamera. Har du ikke dette, har Logitech StreamCam fått god omtale, det samme har den dyrere modellen Brio. På bildet ser du et Polaroid Cube, som egentlig er et action-kamera, men som er hacket for å også fungere som webkamera. I bakgrunnen ser du også lysringen som kona bruker for å få nok lys i videomøter.

Webkamera

I tillegg trenger du lyd. Selv benytter jeg et par AirPods som har innebygget mikrofon og som sitter godt i ørene over lang tid. Når jeg har møter over lengre tid, blir store høretelefoner for klamme, så AirPods gir god bevegelsesfrihet og sitter bra og låter bra. AirPods lar seg koble rett til Mac-en. Jeg bruker også AirPods til telefonmøter hvor jeg ikke trenger å sitte ved skjermen. Da går jeg meg en tur under møtet, så får jeg litt bevegelse og et avbrekk samtidig.

AirPods

Ha nok strøm

Er du som meg, lever du et liv i evig jakt på strøm. Til telefonen. Til klokka. Til nettbrettet. Til lesebrettet. Til bilen. Til dronen. Til værstasjonen. Til kameraet. Til tastatur og mus. Alt trenger strøm og mye går på batterier. Dermed melder også behovet seg for en skikkelig lader og nok strømuttak.

Du trenger noe som kan forsyne deg med nok USB-uttak med tilstrekkelig effekt, og du trenger en plass å lade standardbatterier som AA eller AAA. Du trenger også nok stikkontakter for å koble til andre typer ladere. Videre trenger du stikkontakter til andre dingser, enten det er lamper eller Raspberry Pi eller høyttalere.

Det er selvfølgelig vanskelig å lage en uttømmende oversikt som er gyldig over tid, men et tips er å lage en liten oversikt over hvilket utstyr du har og hvordan du tenker å koble det. Da slipper du en spaghetti av ledninger uten system. Under ser du en figur som viser hva vi har på kontoret og hvordan det er koblet.

Strøm på hjemmekontoret

Først og fremst har elektriker lagt opp nok uttak i veggen og sikringen og kablingen er dimensjonert for forbruket. Vi har åtte uttak i veggen til å forsyne to kontorplasser. Herfra har vi skjøteledninger til hver pult, pent nok pakket inn i kanaler og ledningsamlere. Til hver ledning er det koblet en forgrener med overspenningsvern. Den er skrudd fast under pulten og tilkoblet det utstyret som hører permanent til pulten, slik som belysning, lader til maskinen, ladeboks til telefon, klokke, AirPods eller skjermen.

Plugg dem i og merk hver ledning med en liten tape som beskriver hva ledningen går til, så slipper du å trekke ut feil.

Kabelspaghetti

For å ha nok USB-uttak har jeg en variant av denne. For å lade AA- og AAA-batterier har jeg en lader fra IKEA.

Skal du ha alt dette tilgjengelig bør du også vurdere hvordan du skjuler det, slik at det ikke blir liggende synlig fremme og ta plass og ødelegge et ellers pent arbeidsmiljø. Det finnes esker for slikt eller du kan skaffe en stand hvor du kan plassere utstyret.

Et tips til slutt er å ha automatikk som skrur av det som kan skrus av om natten. Ingen grunn til å øke brannfaren ved å ha ladere og annet stående med strømmen på. Du kan for eksempel ha en forgrener med bryter, eller som meg ha en fjernstrømbryter som skrur seg av når man legger seg.

Lys og bakgrunnslys

Et undervurdert element, som man først legger merke til når det er dårlig, er belysning. Skjermen du titter på lyser mye, og derfor bør også omgivelsene på bordet og bakgrunnen være godt opplyst. Du trenger direktebelysning på bordet og indirekte belysning av omgivelsene. Unngå belysning der du kan se rett på lyskilden, altså lyspæra eller LED-diodene.

Vi har tre taklamper som kaster generell bakgrunnsbelysning. I tillegg har vi hver vår arbeidslampe og noen pyntelamper og en lavalampe som står på pulten.

Kona har som nevnt også en billig lysring kjøpt fra AliExpress, noe som er praktisk hvis ansiktet er litt mørkt i videomøter.

Temperatur og luftkvalitet

En detalj du kanskje ikke tenker på når du sitter på kontoret, men raskt legger merke til hjemme, er riktig temperatur og luftkvalitet i rommet. Hva som er riktig arbeidstemperatur er opp til den enkelte, men selv har jeg det best når det ikke er for varmt, og jeg skal selvfølgelig ikke fryse heller. Sørg for å kunne lufte — helst på skyggesiden — hvis det blir for varmt, eller ha en liten varmeovn hvis det blir for kaldt.

Hjemme hos oss har vi et balansert ventilasjonsanlegg i huset. Det sørger for tilførsel av frisk luft, men det hjelper lite i perioder hvor det er litt for varmt eller litt for kaldt. Derfor har vi en gulvstående ovn og et portabelt klimaanlegg. Sistnevnte er håpløst å bruke når man sitter der, så enten får det gå mens man hører på musikk eller kjøre det i pauser. Vi har tilfeldigvis også en peisovn på hjemmekontoret, og den har vi brukt mye i vinter, men det er ikke akkurat noe man bare installerer sånn uten videre.

Hvis du vil gå litt avansert til verks, skaffer du deg en værstasjon fra Netatmo og plasserer en modul på hjemmekontoret. Da får du oversikt både over temperatur, luftkvalitet og luftfuktighet.

Netatmo

Maskin

Datamaskinen din er hele forutsetningen for å kunne jobbe på hjemmekontoret ditt, sannsynligvis akkurat slik det er på kontoret. Når alt annet er på plass må du sørge for at maskinen ikke blir plassert et tilfeldig sted, men står et sted hvor det er enkelt å koble til strøm og skjerm og den ikke står i veien. Det må se ut som at maskinen har fått en gjennomtenkt plass og ikke bare får den plassen der det tilfeldigvis er ledig i dag. Sjekk gjerne min gode venn Per sitt 3D-printede stativ eller kjøp et fint et hos Eplehuset.

En plante eller tre

Mennesker trives med trær. Og planter. Alt som er grønt og fint. Det finnes sågar forskning som viser dette. Skaff deg noen planter og stell godt med dem og sørg for at de får nok lys og vann.

Plante

Kaffekoppen

Du drikker kaffe på hjemmekontoret. Selvsagt gjør du det. Det gjør vi alle. Uten kaffe stopper landet. Sørg for at du ikke har koppen nær noe som tar skade den dagen du velter den. For det kommer du til å gjøre. Og da bør den ikke velte over maskinen, tastaturet eller musen. Ha en fast plass til den, gjerne godt innpå bordet.

Kaffe kverner du selvfølgelig på kjøkkenet og brygger på en Aeropress eller Chemex. Eller du lager deg en espresso. Selve kaffen handler vi i nettbutikkene til Kaffebrenneriet, Mukasa eller Maridalen kaffebrenneri.

Og når vi først snakker om kaffekoppen, du har ikke en hvilken som helst kaffekopp. En kaffekopp en identitetsmarkør. En måte å uttrykke noe som er viktig for deg på. Velg din med omhu.

Kaffekoppen

Nettverk

Det trådløse

Når to eller personer sitter hjemme, og typisk også har videomøter samtidig, stilles det høye krav til nettverket. Det må kunne håndtere flere tale- og videostrømmer samtidig, uten forsinkelse og hakking. Jeg har skrevet om hvordan du bytter ut internettleverandørens ruter med din egen, og hvordan du bytter DNS-tjener til en raskere tjener. Begge deler påvirker all din trafikk mot internett.

Hjemme hos oss hadde vi to stykk AirPort Extreme, og dette var aldrende enheter hvor vi merket hyppige dropp i trafikken når begge satt i videomøter samtidig. De ble byttet ut med et mesh-nettverk fra Asus som vi er meget fornøyd med. Null problemer etter flere måneders drift.

Det kablede

De fleste har trådløst nettverk, og det fungerer for de aller fleste formål. Men det finnes oppgaver som krever mer stabilitet og ytelse enn hva det trådløse nettet kan gi. For tiden har ikke jeg kablet nettverk hjemme, og jeg er usikker på om jeg skal ha det. Men det kan være verdt å vurdere hvis du for eksempel etterbehandler bilder med Lightroom, eller redigerer video, og trenger å flytte store datamengder raskt mellom maskinen og ekstern lagring som et NAS.

Sikkerhet på hjemmekontoret

Når ansatte flytter ut av det faste kontoret og inn på hjemmekontoret, åpner nye muligheter seg for mennesker med dårlige hensikter. Teorien er at hackere har enklere tilgang til hjemmenettverket enn til kontornettverket, da mange kanskje sitter med dårlig sikrede nett og gamle rutere.

Du trenger en brannmur og jeg har tidligere skrevet om Firewalla. Kjøp en slik, for problemet er ikke teoretisk, det er reelt.

Og nei, jeg har det ikke alltid like ryddig på hjemmekontoret. Jeg har ryddet fordi du skulle komme på besøk.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

Ved en slags tilfeldighet kjøpte jeg en Aeotec Heavy Duty Smart Switch for en tid siden. Men hva er det og hva skal man med den?

Hva er det?

En Aeotec Heavy Duty Smart Switch er, enkelt forklart, en fjernstyrt bryter som er dimensjonert for høy belastning. Der andre brytere som er ment å settes i vanlige stikkontakter ofte er dimensjonert for belastning mellom 10 og 16 A, altså mellom 2300 og 3680 watt, er Aeotec Heavy Duty Smart Switch beregnet på fast tilkobling og belastning inntil 40 A eller 9200 watt.

Fast tilkobling vil si at Aeotec Heavy Duty Smart Switch er permanent tilkoblet direkte til ledningsnettet, i motsetning til en kontakt du putter i stikkontakten. Den viktigste fordelen med dette er at du unngår varmgang i stikkontakten dersom du kobler til utstyr med høy belastning, for eksempel varmtvannsberederen eller elbilen. Det er nok av skrekkhistorier med varmgang og påfølgende brann som følger av høy belastning av vanlig stikkontakt.

Hva kan den?

Det er en bryter. Du kan skru den av og på. Intet mer eller mindre. Men den er fjernstyrt og benytter Z-wave for kommunikasjon, hvilket betyr at du kan koble den til smarthuset ditt og automatisere bruken av utstyret som er tilkoblet. Selv har jeg koblet den til Homey. Den repeterer også Z-wave-signaler, noe som gir deg bedre dekning for andre tilkoblede Z-wave-enheter. Den har også innebygget strømmåler, slik at den kan rapportere om strømforbruket til det tilkoblede utstyret. Mer om det senere.

Bruksområder

Hva du vil bruke en Aeotec Heavy Duty Smart Switch til får nesten være opp til hva du har behov for. Jeg har allerede vært innom varmtvannsbereder og elbil, eller kanskje jaccuzzi, svømmebasseng, komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, varmepumpe, radiatorer eller annet utstyr som enten har høy belastning i en kort periode eller jevnt høy belastning over en lang periode. I den førstnevnte kategorien finner du blant annet komfyr og vaskemaskin, mens i den sistnevnte finner du varmtvannsbereder og ikke minst elbil. Elbilen er i en klasse for seg selv. Ingen andre ting kan belaste strømnettet så heftig som en elbil.

Hva bruker jeg den til?

Hos oss hadde vi en varmtvannsbereder som var tilkoblet via vanlig stikkontakt. I dag, derimot, er det et krav at nye hus som bygges har varmtvannsbereder med fast tilkobling og ikke via stikkontakt. Har du en varmtvannsbereder som er tilkoblet via stikkontakt er det anbefalt å få en elektriker til å gjøre det om til en fast tilkobling. Siden vi allikevel skulle ha en elektriker til å koble om vår bereder, valgte jeg å få elektrikeren til å montere en Aeotec Heavy Duty Smart Switch samtidig, siden jeg ikke kan gjøre det selv.

Resultatet er at jeg kan fjernstyre varmtvannsberederen til å skru seg av i perioder hvor strømmen er dyr. Jeg kan også se forbruket på varmtvannsberederen. Slik du ser av følgende graf ser du at varmtvannsberederen normalt ikke bruker mye strøm. Men bruker jeg badekaret med påfølgende dusj står berederen på i to og en halv time etterpå.

Homey Insights

Er det penger å spare?

Hvis du kjøper en Aeotec Heavy Duty Smart Switch utelukkende for å spare penger, så må du nok vente veldig lenge før du har spart inn det den kostet deg. I skrivende stund koster den kun en drøy tusenlapp, men omsatt til strøm får du mye strøm for en tusenlapp. Strømmen kommer du til å bruke uansett, så selv om du betaler litt mindre for den på et annet tidspunkt vil det allikevel ta lang tid før du har tjent inn kostnaden. Det avhenger egentlig av hvor god du er til å automatisere strømforbruket og hva du kobler til den. Er du flink og får den til å lade elbilen om natten er det kortere inntjeningstid enn om du kun bruker den til varmtvannsberederen.

For mitt vedkommende kjøpte jeg den først og fremst fordi jeg synes det er interessant å forstå strømforbruket i huset, slik du ser av grafen over, men også fordi jeg synes det er tilfredsstillende å automatisere det som automatiseres kan.

Hvor kjøper jeg en?

En Aeotec Heavy Duty Smart Switch kan du kjøpe mange steder. Selv anbefaler jeg nettbutikken til Tibber. Ved å bli strømkunde av Tibber via denne lenken får vi begge 500,- å handle for i nettbutikken deres, som du kan bruke på en Aeotec Heavy Duty Smart Switch.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

En morgen våknet jeg til død telefon. Min gamle traver iPhone 7 Plus var stein død og lot seg ikke vekke til live. Er du forberedt dersom telefonen din plutselig dør?

«Selvfølgelig er jeg forberedt! Jeg har jo backup av telefonen!» tenker du sikkert nå. Da kan jeg fortelle deg at backup alene ikke er nok. Her deler jeg mine erfaringer.

I løpet av de påfølgende timene denne morgenen bredte panikken seg, for telefonen har blitt det mest sentrale verktøyet jeg har. BankID på mobil er nøkkelen ikke bare til bank, men til alle offentlige tjenester på nett. Apple Pay og «Wallet» har vært min eneste lommebok det siste halvannet året. Ymse tofaktortjenester for tilgang til jobbtjenester. Administrasjon av nettverk og brannmur hjemme. Billetter til kollektivtransport.

Alt gikk offline denne morgenen. Dermed ble det en panisk start på dagen. Hvor har jeg et fysisk betalingskort så jeg kan kjøpe ny telefon? Er det dekning på konto? Aner ikke, for jeg har ikke BankID på telefonen for å logge inn i banken. Hva er PIN-koden til kortet?

Backup

Du kommer aldri unna backup. Du skal ha backup! Det aller, aller viktigste er backup, og du skal vite hvordan du gjenoppretter fra den. Backup hadde jeg i iCloud og den tas automagisk. Backup skal være en automatisk prosess og den skal gjøres til en skytjeneste, slik at du like enkelt kan gjenopprette data. Tidligere tok jeg den manuelt til Mac-en, men dette er en risikabel prosess. Da er man avhengig også av Mac-en. Derfor byttet jeg til iCloud for noen år siden.

På iPhone går du inn i Innstillinger, trykker på profilen din øverst, trykker iCloud og deretter iCloud-sikkerhetskopi. Et steg tilbake kan du også be telefonen om å ta backup av bilder og apper du bruker. Jeg anbefaler at du først setter deg inn i hvordan backup til iCloud fungerer og deretter aktiverer det.

Erfaring: Fortsett med iCloud-backup for alle familiens enheter.

1Password

Videre hadde dette også vært vesentlig vanskeligere uten 1Password. Dette hvelvet tar ikke bare vare på passord, det inneholder all informasjon om alle betalingskort, tofaktorautentisering, backup-koder og sikre notater. Også for 1Password benytter jeg deres skytjeneste for å lagre data, hvilket sikrer at det som lå på telefonen også var tilgjengelig på Mac-en. Her hadde jeg vært flink og notert PIN-koder til betalingskort, lagret alle innlogginger til nettjenester jeg bruker og flyttet tofaktorautentisering fra Google Authenticator til 1Password. Spesielt dette siste var vesentlig, for Google Authenticator var bare på telefonen, mens 1Password har dette både på Mac-en og telefonen. Alt som har med brukernavn, passord, koder og tofaktorautentisering skal lagres i 1Password! Vi har familieabonnement.

Erfaring: Fortsett å lagre all viktig informasjon i 1Password.

BankID

BankID på mobil finnes det ingen smidig løsning på. I hvert fall ikke der og da. Man kan riktignok ta SIM-kortet fra telefonen og putte i en annen telefon, men det er mer et hack enn en designet reserveløsning. Det fikk meg til å tenke på at BankID på mobil for meg er eneste inngang til offentlige nettjenester via ID-porten. Hadde det tatt lenger tid å komme online igjen kunne det blitt problematisk. Jeg har sendt mine innspill til Vipps, som utvikler BankID, og til Digitaliseringsdirektoratet som utvikler ID-porten.

Erfaring: Skaffe meg vanlig BankID i tillegg til BankID på mobil og ha det liggende som reserveløsning.

Betalingskort

Jeg bruker Apple Pay og 1Password til alle betalinger, enten det er i butikk eller på nett. Apple Pay på telefonen er usedvanlig enkelt, og med betalingskortene lagret også i 1Password blir netthandel like enkelt. Men de fysiske kortene, derimot, husket jeg lite av. Jeg visste hvor de var, men jeg husket ikke PIN-kodene. De lå heldigvis i 1Password. Uten 1Password ville det blitt vesentlig mer prosess å få tak i dem når jeg ikke kom inn i banken uten telefonen. Men hva var saldoen på kortet? Var det dekning til å kjøpe ny telefon? Vet ikke, for jeg fikk ikke logget inn i banken og sjekket.

Erfaring: Lagre fysiske betalingskort sammen med BankID-kortet på sikkert sted.

Firewalla

Som jeg har skrevet om tidligere bruker jeg brannmuren Firewalla hjemme. Den har en fiffig funksjon som heter «Device Quarantine» som jeg selvfølgelig har aktivert. Nye enheter som kobler seg til nettverket blir satt i karantene, slik at de verken får tilgang til internett eller andre enheter på nettverket. Praktisk til vanlig, men ikke i dag når den nye telefonen ble satt i karantene. Da fikk den ikke startet gjenoppretting av sikkerhetskopi og den fikk heller ikke tilgang til å administrere Firewalla. Løsningen var et hack. Firewalla ble tatt ned og telefonen fikk igjen tilgang til internett. Sikkerhetskopi ble gjenopprettet og med det også Firewalla-appen. Firewalla-boksen måtte legges til på nytt, men alle data på boksen var bevart, så da fikk jeg tilgang til administrasjon av «Device Quarantine» og kunne flytte telefonen ut av karantenen.

Erfaring: Sørg for at mer enn én telefon kan administrere Firewalla.

Med ny telefon gikk resten av dagen med til å gjenopprette telefonen fra sikkerhetskopien og deretter reaktivere og logge på appene jeg er avhengig av. Deretter skrev jeg denne artikkelen for å samle egne erfaringer og tiltak, og dele dem med deg så du også kan ha lavt blodtrykk den dagen din telefon dør.

Ikke vent til det skjer, det koster deg mindre frustrasjon nå enn å vente til du faktisk trenger det.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2021 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler