Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Før du kjøper en eneste lyspære eller dørlås eller termostat, er det en del ting du bør vite om den underliggende teknologien. Kanskje ikke så spennende, men det kan spare deg for mye frustrasjon senere.

Dette er del 4 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1, del 2 og del 3

Etter å ha lest artikkel etter artikkel og spesifikasjon på spesifikasjon, har jeg konkludert med at markedet er svært uoversiktlig. Det er forskjellige teknologier og forskjellige plattformer med forskjellig grad av åpenhet. For noen av teknologiene og plattformene finnes det overbyggende produkter som binder dem sammen, mens andre igjen enten er helt lukkede, eller lisensierte. Som forbruker risikerer man å kjøpe produkter som ikke snakker med hverandre.

I denne artikkelen forsøker jeg å bli klok på hva som fungerer med hva. Jeg håper jeg har forstått alt riktig, for det er søren ikke lett å komme fullstendig til bunns i alt som finnes i smarthusmarkedet.

Ideelt sett burde man finne én leverandør som fikser alt, for det finnes selvfølgelig. I hvert fall nesten. Det uheldige med dette er at du låser deg til én leverandør og gjør deg avhengig av leverandørens eksistens og vilje og kunnskap til å vedlikeholde sine løsninger over tid. For ikke å snakke om hva som skjer hvis de går konkurs. For det skjer før eller siden. Å fordele eggene i flere (men ikke for mange) kurver ser ut til å være en god strategi.

Samtidig som man prøver å ta ned risiko ved å velge flere teknologier og leverandører, er det fint å ta enkelte valg for å standardisere litt. Det er mulig å velge en teknologi eller to eller tre hvor man kan mikse utstyr fra forskjellige produsenter med godt resultat.

Når man leser om forskjellige teknologier, er det en del gjengangere i det man leser. Samtidig leser man om masse forskjellige løsninger i media. Hva er Z-wave? Hvorfor kan ikke alt bare snakke sammen over Wi-Fi? Hva er forskjellen på Bluetooth og Zigbee? Hvor passer Apple HomeKit og Google Home inn i puslespillet?

Hva er egentlig hva? Jeg har gjort et forsøk på å visualisere brikkene.

  • La oss starte med det mest konkrete: produktene. Dette er produktene som gjør selve jobben, for eksempel dørlåsen ID-lock, dør- og vindussensorer fra Sensative, lysstyring med Philips Hue, brytere fra Aeotec, smarthøyttaleren Apple HomePod, værstasjonen fra Netatmo og så videre. Uten produktene, ingen smarthus.
  • Produktene snakker sammen over forskjellige kommunikasjonsprotokoller og -spesifikasjoner. Du har sikkert hørt om både Wi-Fi og Bluetooth, men i dette markedet finner du også gjengangere som Z-wave, Zigbee, Thread, RF 433,92 MHz, X10 og Insteon. Produktene trenger kommunikasjonsprotokoller for å kunne snakke sammen.
  • Så finnes det rammeverk som hjelper utviklere å lage løsninger på de underliggende protokollene og spesifikasjonene. Det som kan være forvirrende her er at det ofte er en miks av rammeverk og produkter, slik som Nest fra Google. Apple har også sitt rammeverk HomeKit. Et slikt rammeverk danner gjerne grunnlaget for ett brukergrensesnitt over mange produkter, i stedet for mange brukergrensesnitt (apper) for det enkelte produkt. Én app til panelovnen, en annen til lyspærene og en tredje til dørlåsen, for eksempel. I motsetning til produkter og kommunikasjonsprotokoller, er ikke et smarthus avhengig av et slikt rammeverk, det er mer til hjelp for dem som utvikler løsninger.
  • Så har du plattformene på toppen som benytter de underliggende kommunikasjonsprotokollene og kanskje rammeverkene for å styre produktene. Forvirrende nok kan en plattform for eksempel både være en app for å styre produktene, men også selve produktet i seg selv, slik som for eksempel Apple HomePod og Google Home. Dette er to proprietære eksempler, mens løsninger som Home Assistant er et åpent forsøk på å binde sammen all underliggende teknologi.

Forvirrende? Ja, litt, men jeg har gjort et forsøk på å visualisere lagene i denne figuren.

Smarthus-stack

Litt om kommunikasjonsprotokoller og -spesifikasjoner

Wi-Fi, Bluetooth, Z-wave, Zigbee og Thread er alle trådløse kommunikasjonsteknologier. Men de skiller seg vesentlig fra hverandre fordi de har forskjellige egenskaper.

Wi-Fi og Bluetooth er laget for høy båndbredde. Dette gjør dem også energikrevende og utstyret som benytter disse protokollene bør være tilkoblet strøm. Samtidig er Wi-Fi noe alle har hjemme allerede, så man trenger ikke en ny, dedikert kontroller for å styre utstyret.

Z-wave, Zigbee og Thread, derimot, har motsatte egenskaper. De er laget for lav båndbredde, noe som gjør dem godt egnet i batteridrevet utstyr. Slikt utstyr har typisk mange års batterilevetid. Å låse en dør eller se om et vindu er åpent eller lukket, krever ikke mye båndbredde. Innad i disse protokollene igjen, er det kun mindre nyanser i egenskapene som skiller dem fra hverandre, slik som antallet enheter i et nettverk, båndbredde, rekkevidde og så videre. Disse teknologiene er utviklet for industrien, som f.eks. helse, så de bør være stabile og ha god kvalitet.

Rammeverk

Apple har med HomeKit valgt å benytte Wi-Fi som underliggende protokoll. På den ene siden er det et klokt valg, da man som nevnt ikke trenger en dedikert kontroller. Alle har Wi-Fi hjemme i dag. På den annen side begrenser det hva man kan koble til av utstyr, da Wi-Fi som nevnt er energikrevende. Apple har allerede bygget inn støtte for HomeKit i Apple TV og i den kommende HomePod, så da virker det merkelig at de samtidig ikke har tatt seg bryet med å støtte en protokoll med lavere energibehov slik Google har med Nest som, så vidt jeg forstår, benytter Thread. Thread bygger i sin tur på 6LoWPAN som både virker mer egnet for denne typen utstyr og er mer fremtidsrettet.

Bro mellom teknologier

Som du sikkert har forstått, er det vanskelig å finne én løsning som fikser alt for deg. Du vil gjerne mikse utstyr fra forskjellige produsenter, enten de bruker Wi-Fi, Bluetooth, Z-wave eller Zigbee. Og du vil gjerne kunne styre dem med løsninger som Apple Home og Google Home. Legger du alle eggene i én kurv og bare velger utstyr som er kompetabilt med HomeKit eller Z-wave, velger du samtidig vekk noe annet.

Dermed må du finne én eller flere løsninger som kan bygge bro mellom teknologiene, slik som kontrollerne fra Vera. Imidlertid bygger de ikke bro mot verken Apple eller Google sine løsninger ennå, noe jeg ser som relativt viktig. Den som lykkes i å binde sammen flest mulig teknologier vil få pengene mine når jeg skal finne en kontroller eller to. Foreløpig har jeg ikke klart å finne den ultimate kontrolleren. Jeg setter stor pris på tips, dersom du har førstehåndserfaring med en god kontroller.

Proprietær eller åpen

Når du kjøper fysisk utstyr som du sannsynligvis ikke verken kan eller vil bytte ut rett som det er, er det et poeng at du har tatt noen valg som gjør at du har forutsigbarhet og ivaretar sikkerhet og kompatibilitet over lang tid. Hva skjer hvis leverandøren går konkurs? Eller at leverandøren ikke retter feil i produktene, slik at du sitter med åpne sikkerhetshull?

Et stikkord er om teknologien er proprietær og lukket, eller åpen. Så vidt jeg forstår er de fleste teknologiene omtalt over proprietære i større eller mindre grad. Wi-Fi og Bluetooth er kanskje det nærmeste man kommer noe åpent.

Samtidig gjelder det å være pragmatisk. Så lenge poengene omtalt over er ivaretatt, og det ikke er hindre i hvordan du skal bygge og bruke løsningene du lager, er det for meg viktigere at alt fungerer smertefritt og har god brukervennlighet, enn at jeg skal forfølge poenget om åpenhet lenger enn det faktisk er behov for.

Hva nå?

Som du nå sikkert har forstått er det vanskelig å finne én leverandør av alt. Spørsmålet koker nå ned til om det er mulig å finne produkter som gjør det mulig å binde sammen forskjellige teknologier på en brukervennlig og stabil måte. Det kommer jeg tilbake til i senere artikler.

Slik jeg ser det nå, gjør jeg lite galt i å velge noe basert på Z-wave og Zigbee, men som også kan styres med Apple Home, siden vi for det vesentligste har Apple-utstyr.

Jeg tenker å handle en HomePod når den blir lansert, fordi det ser ut til å være den enheten som har best personvern i tillegg til at vi allerede har mye utstyr fra Apple. (Personvern har for oss vært en grunn til å velge Apple i utgangspunktet.) Med en HomePod håper jeg å kunne styre en god del med Siri. «Lås inngangsdøra!» «Skru av lyset!» Slike ting.

Deretter starter jakten på en kontroller som kan binde disse teknologiene sammen. Kan jeg bruke HomePod til å styre utstyr som ikke er støttet av HomeKit? Kan hende finner jeg det, kan hende ikke. Føljetongen fortsetter, følg med. Og sitter du på kunnskap er du hjertelig velkommen til å sende den i min retning.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Etter å ha brukt en del tid på å sette meg inn i teknologier og produkter for smarthus, slår det meg at teknologien er moden, men måten vi bruker den på fortsatt er ganske dum.

Dette er del 3 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1 og del 2.

Kan hende er det kult å skru av og på lyset og velge hvilken farge det skal ha. Eller å la naboen få en egen kode til døra fordi han skal vanne plantene. Eller å la temperaturen styre seg selv enten du er hjemme eller borte.

Selv om man selvfølgelig ikke skal undertrykke fordelene med dagens smarthusteknologi, klarer jeg allikevel ikke å fri meg fra tanken om at alt dette er allikevel bare er inkrementelle forbedringer i større eller mindre grad.

Den dagen teknologien blir virkelig smart, er den dagen det eksterne strømnettet, det interne strømnettet og enhetene man kobler til, snakker sammen. På den måten kan teknologien planlegge ut i fra hva som er billigst og utjevne bruk for å unngå peaks.

La meg ta et eksempel.

Det er en kald februardag og du kommer kjørene hjem i el-bilen din. Idet du parkerer i garasjen kobles bilen til strømnettet, men før nettet gir fra seg strøm må bilen fortelle strømnettet i huset litt om hvem den er og hvor mye strøm den tenker å bruke.

«Hei, jeg er en el-bil og jeg trenger 7 timer med 10 A for å bli fulladet!»

«Greit det, men nå er maten i ovnen, vaskemaskinen går, støvsugeren er i gang og varmegulvene står på. Ute er det -10°C og det er meldt kaldere, så jeg må holde varmen ut kvelden. Du må vente til kl. 21.00 før du får strøm!»

Jeg tror knapt vi har sett konturene av hva teknologien kan by på både for smart strømstyring, men også for utjevning av topper. En smart sentral i huset kan holde styr på hvilke enheter som har behov for hva, hvor mye og når.

Kobler man dette sammen med når på døgnet strømmen er dyr og når den er billig, noe som foreløpig ikke er aktuelt i Norge, kan forbruket også fordeles deretter. Tilsvarende kan man også shoppe rundt mellom leverandører, basert på hvem som til enhver tid er billigst. Det finnes tjenester som gjør dette allerede.

Dette vil selvfølgelig kreve at alle enheter som kobles til blir kapable til å rapportere litt om seg selv, noe vi ikke er i nærheten av i dag. Det vil også kreve reelt åpne standarder, noe jeg ikke klarer å finne i smarthusmarkedet i dag.

Arthur C. Clarke har formulert tre lover, hvor den tredje sier at «Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic». Hvilken teknologi som gir deg følelsen av å ha et smarthus får være opp til deg selv å avgjøre, men det slår meg at vi foreløpig ikke har sett potensialet.

Men å vente på noe bedre er ingen grunn til å vente med å boltre seg i morsom teknologi allerede i dag. Føljetongen om smarthus fortsetter, sørg for at du holder deg oppdatert.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Før du kjøper en eneste lyspære, dørlås, termostat eller stikkontakt, er det en del ting du må ha tenkt igjennom og noen prinsipielle spørsmål du bør ha tatt stilling til.

Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.

Det er en gigantisk skog av teknologier og produkter og tjenester i markedet for smarthus. Det er tidkrevende å få oversikt og det er liten grad av standardisering, noe jeg kommer tilbake til i en senere artikkel.

Men før man gir seg inn i denne skogen, er det viktig å vite hva man vil. Hva skal et smarthus løse for deg? Er det så enkelt som litt avansert lysstyring, eller vil du ha nytraktet kaffe hver morgen, mens radioen skrur seg på og gardinene glir til side?

Og enda før det igjen er det viktig å se hvordan hverdagen er i hjemmet.

Vårt bruksmønster

Når man skal sette opp et smarthus, virker det for meg naturlig å ta utgangspunkt i hvordan vi lever livene våre, og hvordan vi gjør det i tilknytning til huset. Når er vi hjemme? Når er vi borte? Når sover vi? Hva når vi drar på hytta i helgen? Eller på ferie?

Etter å ha tenkt litt igjennom akkurat dette, har jeg endt opp med en liste over forskjellige tilstander huset må kunne befinne seg i. Illustrasjonene under er kun for å vise hvordan dagene kan deles inn. Hva som skjer når de forskjellige dagene kan selvfølgelig tilpasses.

Smarthus hjemmehelg

Smarthus bortehelg

Smarthus ferie

Skal man omsette dette til en liste som kan la seg programmere til tilstander i et system, kan en liste se slik ut.

  • Hverdag høy: Hverdager hvor vi er hjemme og befinner oss i oppholdsrom. Typisk om morgenen og etter jobb. Varme styres automatisk, lys manuelt.
  • Hverdag lav: Hverdager hvor vi enten er borte eller sover. Typisk på jobb eller om natten. Varme styres automatisk, lys manuelt.
  • Helg høy: Som for hverdager, men med andre klokkeslett.
  • Helg lav: Som for hverdager, men med andre klokkeslett.
  • Helg borte: Fravær over helgen. Tilstanden aktiveres manuelt.
  • Hjemme: Generisk tilstand hvor det ikke differensieres mellom høy og lav, tilstedeværelse eller ikke. Typisk supplement til andre tilstander.
  • Ferie: Fravær over lengre tid, med lavere temperatur enn «helg borte». Tilstanden aktiveres manuelt.

Noen av tilstandene samtidig, andre kun alene. Navnene er foreløpige og kun ment som forklaring.

Hva bør automatiseres?

Det viktige, slik jeg ser det, er at det ikke må bli for detaljert og for mye som skal automatiseres. En tilstand bør ikke omfatte mer enn varme og kanskje lys. Blir det for detaljert med gardiner og musikk og kaffetrakting og bevegelse og what not ender man opp med å miste følelsen av kontroll. Teknologien skal være usynlig og brukerne skal oppleve å ha kontroll, ikke at man skal måtte trenge å stå opp til et gitt tidspunkt fordi «det er da huset skrur seg på».

En smarthusløsning må altså kunne støtte flere samtidige tilstander og da dem som er beskrevet over.

Videre bør huset i liten grad være avhengig av konstant tilstedeværelse — eller fravær, for den saks skyld — av en telefon, for eksempel for geo-fencing.

Hva kan et smarthus hjelpe oss med?

Etter å ha sett igjennom lister på lister på lister med forskjellige typer utstyr og løsninger, slår det meg at det finnes mye utstyr som ikke er aktuelt i det norske markedet. Klimaanlegg, vifter, svømmebassengsensorer, luftfuktere og luftrensere er utstyr vi sjelden ser i norske husstander.

Jeg har endt opp med en liste over potensielle ting et smarthus kan hjelpe oss med. Jeg skriver kan, ikke skal.

  • Lys og lysbrytere: av og på, dimming, farger og temperatur.
  • Varme: termostater i varmegulv og panelovner.
  • Underholdning: musikk, belysning, bilder, film.
  • Adgangskontroll: dørlås, sensorer for åpne dører og vinduer, overvåking, ringeklokke, garasjedør.
  • Stikkontakter: innebygget i vegg eller løse.
  • Stemmestyring: f.eks. via Siri på HomePod eller Apple Watch.
  • Forbruksmåling: hvor mye trekker varmtvannsbeholderen, varmegulvene eller panelovnene?
  • Sikkerhet: overvåking, brann, innbrudd, vannlekkasjer, etc.
  • Infotavle: hva er utetemperaturen? Når går banen? Blir det regn i dag?

Jeg har foreløpig ikke kartlagt alle enhetene som potensielt kan benyttes i hvert enkelt rom, slik som for eksempel to stykk lamper på loftstue eller tre stykk termostater for varmegulv i første etasje. Jeg tenker å forstå teknologien bedre først, slik at jeg ser om det i det hele tatt er noen behov for alt utstyret, så kommer jeg tilbake til hvordan jeg tenker å kartlegge huset senere.

Av det jeg har listet opp over, tenker jeg varme og lys er de mest nærliggende å starte med.

Er det penger å spare?

Svaret er åpenbart ja. Senker du temperaturen når du ikke er hjemme, eller når du sover, bruker du naturligvis mindre strøm. Samtidig har utstyret som skal til for å gjøre dette en kostnad som må tas med i regnestykket.

I juleferien testet vi manuell senking av varmegulv og panelovner da vi reiste vekk. Resultatet var, ikke overraskende, at strømforbruket ble mer enn halvvert. Samtidig var lyset av og vi brukte heller ikke andre apparater eller varmtvann.

Men strøm er ikke dyrt i Norge. Selv en periodevis halvvering av strømprisen gjør ikke en investering i smarte termostater eller panelovner lønnsom på kort sikt. Nå som AMS har kommet kan du jo gjøre som oss og teste selv og sette opp ditt eget regnestykke.

Krav til brukervennlighet

Dette punktet er kanskje det viktigste. Hvis ikke dette løses godt, jobber løsningen bare mot oss som bor i huset og vi ender opp med å bruke mer tid på å supportere hverandre, fikle med løsningen og i verste fall ikke bruke den.

God design er usynlig, sies det. Teknologien skal så langt det er mulig være usynlig og automatisert og hjelpe oss med enklere bruk av huset og spare oss for penger.

Det viktigste er den fysiske brukervennligheten når man er hjemme. Den primære interaksjonen skal fortsatt være via fysiske brytere og dette må være latterlig enkelt så både barn og gjester forstår hvordan det fungerer. Sekundært kommer betjening via apps og nett og stemmestyring. Det er fullstendig uaktuelt å dra opp en app for å gå på do, eller for å dimme lyset. Men alternativene utelukker selvfølgelig ikke hverandre. Begge deler skal være mulig.

Det er også helt uaktuelt å ha mange apps for forskjellige formål. En for lys og en for varme og en for hva vet jeg? Ideelt sett bør alt, for min del, samles i Apple Home, slik at det kan betjenes med Siri som både er innebygget i klokka og i den kommende HomePod.

Hva mener du om personvern?

Før du begir deg ut på smarthuskjøret bør du gjøre det tydelig for deg selv hvilket forhold du har til personvern. Er det viktig for deg at leverandørene av løsningene du gjør deg avhengig av vet minst mulig om deg og dine kjæres liv? Eller er det mindre viktig så lenge du får det smarthuset du ønsker deg?

Grunnen til at jeg tar opp akkurat dette er nemlig at det er forskjell på leverandørene, og dette gjenspeiles også i utstyret de leverer og hvilken informasjon som sendes fra utstyret og blir tilgjengelig for leverandørene. Noen lever av kunnskap om deg, mens andre hevder å selge deg personvern. Det er alltid kjipt å lese avtaler med liten skrift, men se hva du finner av personvernerklæringer og kontrakter på forhånd.

Med fare for å starte en helt egen diskusjon på siden av temaet, tør jeg påstå at Google og Amazon leverer utstyr som gir dem mer innsikt om deg. Deres forretningsmodeller er sentrert omkring kunnskap om deg, og slikt utstyr blir deres forlengede arm inn i ditt liv dersom du skulle velge for eksempel Google Home eller Amazon Echo. De har begått den genistreken å først få kundene til å betale for produktet, før kundene deretter blir produktet med data de samler inn. Apple befinner seg i en annen kategori. De selger deg utstyret, men markedsfører personvern i motsetning til de andre aktørene. Det er selvfølgelig mange nyanser i begge kategoriene, men poenget bør være klart.

Dernest følger personvernerklæringene til alle løsningene eller utstyret du videre anskaffer. Leser du det med liten skrift? Det er en grunn til at løsninger som Home Assistant eksisterer. Mer mikk selv, men full kontroll over dine data.

Hva hvis du flytter?

Og så bør vi finne ut på forhånd hva vi gjør hvis vi skulle komme til å flytte. Kan løsningen overdras i sin helhet til nye eiere? Kan og bør den avvikles i sin helhet? Skal noe bli med på flyttelasset? Det er enklere å ha tenkt igjennom dette før man annonserer huset for salg.

I senere innlegg kommer jeg tilbake til hva du trenger å vite om forskjellige teknologier, slik at du er i stand til å ta et kvalifisert valg og kan bygge en skalerbar og robust løsning som du kan endre over tid. Sørg for at du abonnerer på innlegg jeg skriver, så får du med deg fortsettelsen.

Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

  • How To Beat Decision Fatigue With Better Brain Habits

    Coined by Roy F. Baumeister, social psychologist and author of Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength, decision fatigue occurs after a long session of decision-making which results in low self-control and willpower.

  • Seth's Blog: Quick or smart?

    Every time you pick up your quickphone, you stop inventing and begin transacting instead.

  • Hvorfor er utenlandskabler så viktig?

    I forbindelse med at Stortinget skal stemme over tilknytning til EUs energibyrå har det oppstått flere kampanjer mot dette. Jeg mener at utenlandskablene er meget viktig for å gjennomføre et grønt skifte i Europa, og selv om jeg ikke har noen mening om tilknytningen til EUs energibyrå, så vil jeg imøtegå kritikken av utenlandskablene.

  • The big secret of small improvements – Hacker Noon

    We have a backlog full of ideas, stories and tasks to last a life time. Every day we see opportunities for small improvements that can be done, but aren’t significant enough to rise above the main feature roadmap and get prioritized. What can we do?

  • Do You Really Know Who’s Tracking Your Every Move? – Hacker Noon

    With GPS data increasingly falling into the wrong hands, cyber-criminals can easily use GPS to build a larger picture of their victims and prepare phishing attacks.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt