Politikk

Den siste tiden har EU-direktiv DIRECTIVE 2006/24/EC, best kjent som Datalagringsdirektivet (DLD), vært debattert både i media, på internett og i politikken.

Debatten har i hovedsak dreid seg om de prinsipielle og ideelle problemstillingene relatert til personvernet. Noen mener DLD vil føre til en uakseptabel svekkelse av personvernet, mens andre mener svekkelsen veies opp av fordelene politiet vil få i bekjempelse av terrorvirksomhet og alvorlig kriminalitet.

Man kan være enig eller uenig i de ideelle og prinsipielle argumentene omkring innføringen av DLD. Imidlertid er det et uomtvistelig faktum at det er enkelt å omgå overvåkingen DLD medfører. I beste fall sitter man igjen med en enorm mengde ubrukelige data om uskyldige personer. I verste fall sitter man igjen med plantede, villedende og falske bevis.

I denne kronikken belyser jeg hva DLD er og beskriver hvordan du omgår det. For den som vil lese mer om de prinsipielle og ideelle problemstillingene rundt innføringen av DLD anbefaler jeg boken Til forsvar for personvernet (Clemet, Egeland [red] et al).

Hva er DLD?

DLD ble vedtatt av EU 15. mars 2006 og pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og geodata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett. Det vil si informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, hvor kommunikasjonen finner sted, samt når og hvordan det kommuniseres.

Formålet er å gi politi- og påtalemyndighet et verktøy for å bekjempe det medlemslandene selv definerer som «alvorlig kriminalitet», opprinnelig definert som terrorvirksomhet. Hvert land kan selv avgjøre hvem som skal ha tilgang til de innsamlede dataene og hvor lenge dataene skal lagres, minimum 6 og maksimum 24 måneder.

Det kan være vanskelig å sette seg inn i hva dette betyr for for den enkelte. Dersom DLDs betemmelser hadde funnet sted med fortidens teknologi ville den vært enklere å forstå. Man kan forestille seg en kontrollør ved telefonen som noterte hvem du ringte til, når du ringte og hvor lenge samtalen varte. Eller en kontrollør ved postkassen som noterte hvem du sendte brev til og hvor brevet ble postet. I prinsippet vil det samme foregå med DLD. Forskjellen er at det vil skje med moderne teknologi som er usynlig.

Debatten omkring DLD er prinsipielt svært viktig. Våre politikere må ikke ta standpunkt før de forstår alle aspekter av en problemstilling som vil få store konsekvenser for personvernets fremtid.

Slik omgår du DLD

Det er mulig å omgå overvåkingen, også for de uten nevneverdig teknisk kompetanse. Her omtaler jeg fem eksempler på hvordan:

Proxy

Proxy betyr stedfortreder. En proxy-tjener er en internettbasert tjeneste hvor den som bruker tjenesten kan kommunisere med andre deler av internett via denne tjenesten. DLD vil således kun lagre informasjon om kommunikasjon mellom meg og proxy-tjenesten, ikke hvem jeg kommuniserer med mellom proxy-tjenesten og videre.

Anonymiseringstjenester

Det finnes flere anonymiseringstjenester på internett som fungerer som lukkede nettverk hvor brukere kan kommunisere med andre mennesker uten å bli overvåket. Blant de mest kjente anonymiseringstjenestene finner man Tor (The Onion Router), I2P (Invisible Internet Project) og Dold.se.

Usikre trådløse nettverk

De aller fleste benytter i dag trådløse nettverk. For å sikres mot misbruk må trådløse nettverk sikres med passord og kryptering. Imidlertid vet vi at det finnes åpne, usikrede nettverk praktisk talt overalt. Dette er nettverk hvor hvem som helst, innenfor rekkevidden av nettverket, kan koble seg til og få tilgang til internett. Man kan da begå lovbrudd via det usikrede nettverket, mens det er eieren av nettverket som vil bli overvåket med DLD, og således bli dømt for misbruk. Eksempelvis kan man i Oslo reise opp til Holmenkollen og koble seg til det trådløse nettverket som på stadion også er åpent for publikum.

IP spoofing

En mer sofistikert teknikk er kjent ved navnet IP spoofing. Ved hjelp av denne teknikken kan man forfalske såkalte IP-adresser. Med denne teknikken kan man således plante falske beviser.

Forfalsking av e-postadresse

Å forfalske en e-postadresse er svært enkelt. I kombinasjon med ovennevnte teknikker er det svært enkelt for en kyndig person å utgi seg for å være en annen, og således plante falske bevis eller å forlede overvåkingen.

Teknikkene satt i system

Ved å kombinere de ovennevnte teknikkene er det enkelt å omgå DLD. Selv vil jeg — dersom DLD innføres i Norge — sette opp min egen, private proxy-tjener i et land som ikke omfattes av DLD. På denne tjeneren vil jeg opprette en anonymiseringstjeneste som kun jeg og min husstand har tilgang til. Deretter vil jeg opprette en kryptert forbindelse mellom mitt hjem og denne tjeneren, slik at all kommunikasjon mellom hjemmet og resten av nettet skjer på en sikker forbindelse som ikke kan overvåkes og loggføres med DLD. Dette er lovlig og jeg vil gjøre det fordi jeg ikke liker at alle mine aktiviteter blir overvåket.

De kriminelle omgår DLD

Konsekvensen av de ovennevnte punktene er at de man faktisk ønsker å overvåke med DLD ikke omfattes av overvåkingen. Man vil således sitte igjen med en enorm mengde ubrukelige data som i sin tur kan misbrukes hvis den havner i feil hender. Når de man ønsker å overvåke omgår overvåkingen, bør ikke overvåkingen finne sted. Anslag fra den tyske Bundeskriminalamt anslår at DLD kun vil øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55 % til 55,006 %. Også EuroCOP, hvor Politiets Fellesforbund er medlem, påpeker at «The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them». Det kan vi ikke la være prisen for personvernet. I de landene hvor DLD allerede er innført kan heller ikke EU vise til saker der alvorlig kriminalitet eller terror har blitt avverget.

Intensjonen med DLD er god, men med tanke på hvordan privatlivet innskrenkes og at det er en teknisk trivialitet å omgå direktivet, må Norge benytte sin reservasjonsrett til å si nei til innføringen av det.

Denne kronikken er også publisert i Politiets Fellesforbunds medlemsblad

Følg Martin på Twitter
Følg @MartinBekkelund på Twitter!

42 kommentarer

  1. Gode tips å ta med seg. I tillegg er det vel et poeng i å bruke Gmail, og påse i innstillingene at all kommunikasjon skal skje kryptert? Men det er ett problem, som vel heller ikke du har noen oppskrift på:

    Mobiltelefoner med mer eller mindre kontinuerlig nett-tilgang.

    Hvis man har en «smart telefon» med mer eller mindre konstant oppdatering mot Mail, twitter, Facebook og lignende, vil det lagres et kontinuerlig spor etter deg i teleselskapets logger. Der går det altså an å se i detalj hvordan du bevegde deg for fem måneder siden. En hyggelig tanke?

  2. Hei.
    Flott du tar dette opp. Jeg er selv kjent med proxy-tjenester etc. Et av de hardeste motargumentene bl.a. jeg blir møtt med (jeg er selv mot DLD) – er om folk ikke har noe å skjule, har de dog heller ingenting å frykte med DLD,- jeg personlig synes det er prinsipielt feil å kjøre et massivt lagringssystem over hva vi foretar oss på nett. Det kan vel spores av ISP også da? Men hvordan angår da det svenske FRA-direktivet oss? En stor del av informasjonen går gjennom svenske servere- etter at direktivet ble implementert i vinter.

    Stå på. Jeg kommer definitivt til å holde meg oppdatert om DLD

    • “Et av de hardeste motargumentene bl.a. jeg blir møtt med (jeg er selv mot DLD) – er om folk ikke har noe å skjule, har de dog heller ingenting å frykte med DLD”

      Ett ord: wikileaks.

      Det var i prinsippet umulig. Det samme gjelder DLD. Alt vanlige folk gjør, hvem de skriver til, hvem de har kontakt med, KAN bli frigitt i en massiv infofil. Da kan hvem som helst søke seg opp til hva naboen har gjort på…

  3. Med dette innlegget vant du meg, ettersom jeg har styrt litt unna denne debatten til nå. Det må være lov å ha en privat sfære på internett, som i den “virkelige verden”.

  4. Veldig bra! Digger at denne også er publisert i PF sitt blad!

    Men det Lasse nevner er jo et problem uansett hvaslags mobil du har. Teleselskapene lagrer hvor du er basert på basestasjoner, og i byområder er det veldig nøyaktig.

  5. VPN er et mer moderne alternativ til Proxy, da er all kommunikasjon mellom din PC og VPN tjener godt kryptert, så det gjør ingenting om du sitter på et åpent trådløse nettverket, eller at man blir overvåket som følge av DLD.

    Priseksempel på OpenVPN hos http://hidemyass.com: 460 NOK pr. år.

    Årsaken til at jeg bruker HMA er at man da får tilgang til OpenVPN tjenere i mange land, så om man vil se en amerikansk tv-serie i nettleseren, og den er blokkert i Norge, kan man bare velge å koble seg opp mot en amerikansk OpenVPN tjener.

    Land der HMA har OpenVPN tjenere:
    * USA (11 steder)
    * England (3 steder)
    * Nederland (2 steder)
    * Canada
    * Irland
    * Tyskland
    * Sverige

    Det finnes mange andre VPN tilbydere, dette er den jeg foretrekker. VPN er iallefall veien å gå for å komme seg rundt DLD.

    OpenVPN fungerer på de fleste platformer.

  6. Jeg må si jeg ikke skjønner helt poenget med det du har skrevet her. Hvilke typer lagring i regi av datalagringsdirektivet har du tenkt at metoden din unngår?

    Ift. Internett, er det følgende som skal lagres:

    1. Bruker-ID tilknyttet konto hos ISP
    2. Telefonnummer benyttet til oppkobling mot ISP
    3. Navn/adresse til kontoinnehaver hos ISP
    4. Bruker-ID eller telefonnummer du ringer via ISP-basert IP-telefoni
    5. Bruker-ID til mottaker av ISP-basert e-post
    6. Av- og påloggingstidspunkt til Internett via ISP
    7. IP-adresse benyttet ved oppkobling via ISP
    8. Tilkoblingstidpunkt for ISP-basert e-post og IP-telefoni
    9. Hvilken type tjeneste brukt til ISP-basert e-post/IP-telefoni (POP, IMAP, osv.)
    10. DSL-sentralen benyttet gjennom ISP

    Det er en drøy liste over det DLD krever lagret som har noe med Internett å gjøre. Hvilke av disse unngår du ved å bruke proxy og den slags? Ingen av dem.

    Det hjelper ikke med IP-spoofing når det er fremdeles din ISP som vet hva IP-adressen din har vært. Du må ha misforstått: ingenting om din atferd på nettet skal lagres. Dermed hjelper ikke proxy og spoofing.

    Du nevner å bruke andres trådløse nett som en løsning, men dette er i beste fall en sikkerhetsrisiko i seg selv, i verste fall ulovlig.

    Som datakyndige kan se fra listen, utgår de aller fleste typer lagring hvis man: bruker tjenester som Gmail eller Skype, og har bredbåndslinje som ikke krever pålogging.

    Det eneste som strengt tatt vil lagres i regi av DLD er:

    1. IP-adresse du benytter til en hver tid
    2. DSL-linjen/sentralen du koblet opp til (som vil være den samme hver gang…)
    3. Navn/adresse for kontoinnehaver hos ISP

    Og absolutt ingen av disse klarer du å unngå, med mindre du låner nettet til andre, som ikke er en sikker løsning. Av disse, er det kun IP-adresse som det er i det hele tatt interessant å ikke lagre, siden de andre to lagres så godt som permanent nå uansett. Denne klarer du ikke unngå.

    Sorry!

    Men dette betyr også, som jeg har skrevet før, at det aller meste som har med Internett å gjøre i DLD er fullstendig meningsløst tull.

    • Du nevner å bruke andres trådløse nett som en løsning, men dette er i beste fall en sikkerhetsrisiko i seg selv, i verste fall ulovlig.

      Om du er kriminell, som DLD er for, så tror jeg ikke man bryr seg stort om det er ulovlig. ;)

    • Man unngår jo egentlig alle punktene med å bruke VPN. ISP vil fortsatt lagre at man er koplet til nettet, og hvilken IP adresse man har, men denne informasjonen er da helt ubruklig til annet enn evt. fakturering.

      Med å bruke VPN, så kommuniserer man alltid med VPN serveren, og etter det, så vet ikke politiet, eller noen andre, hvilke nettsider man besøker, eller hva man laster ned.

      Om politiet overvåker f.eks. din nedlasting av en ulovlig film fra en torrent site, så kopler de IP adressen din til det som er lagret hos ISP.
      Kjører man VPN, så kommer aldri politiet til å finne din IP adresse (det nærmeste de kommer er VPN serveren, som står i Uganda), og da spiller det ikke noen rolle at ISP lagrer din IP.
      Den er nå helt verdiløs.

  7. På oppfordring: Dette er en tjeneste jeg bruker, etter tips fra noen andre: http://www.cotse.net/

    Den er litt treig, fordi den holder til over dammen. Men den virker bra.

  8. Det med åpne trådløse nettverk er interessant, og viser en klar svakhet med DLD – både i forhold til internettbruk og telefonbruk.

    I dagens Norge er det slik at de aller fleste av oss har vår egen mobil, noen sågar flere. Men det DLD ikke tar hensyn til, er hvem som bruker vedkommendes abonnement.

    I en husstand med flere beboere, er det ikke sikkert at det er abonnementsinnehaveren som er årsak til eventuelle lovbrudd – selv om det er vedkommende som blir stående ansvarlig. Er nettverket i tillegg åpent, har vedkommende ingen kontroll på hvem som bruker det (Såfremt det ikke føres lokal logging – men hvem gjør det? Og hvor enkelt er det ikke å endre en MAC-adresse?).

    Denne ulempen vil man også oppleve hvis mobilen lånes bort til andre eller man får frastjålet mobilen sin.

    For hvem går vel rundt og husker hvem som brukte nettet eller lånte mobilen på en spesifikk dag flere måneder tilbake i tid?

  9. En mulighet er å bruke Incognito. Det er en gratis Linux distro som sender all trafikken din gjennom Tor-nettverket.

    Sakset fra siden deres: “First of all, true anonymity is impossible. Given enough resources an attacker will get you. What one can do is to make the cost of doing that so high that it becomes infeasable. Incognito tries to do this by sending all your Internet traffic through the Tor™ network which makes your Internet traffic very hard to trace. So if someone tries to trace you when you are using Incognito, the trail will stop somewhere in Tor network with the IP address of some of its participants, not your. Similarly, if someone tried to see where you ultimately want to send your traffic, they will only reach as far as some computer in the Tor network. In fact, you will be the only one knowing exactly what is going on – not even the computers in the Tor network that you send your traffic through will know the whole picture!”

    Her er adressen: http://www.browseanonymouslyanywhere.com/incognito/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1

  10. Viktig diskusjon, men det er vel riktigere å si at de “registrerer” hvem du snakker med. Kontroll innbærer vel mer aktiv styring?

    Men jeg savner tydelighet på hva dataene skal kunne brukes til. Det er først når en har en klarhet på hva dataene skal og ikke skal brukes til det går an å ha en klar mening.

    Jeg er nemlig litt for og litt imot. Liker ikke overvåking av privatsfæren til folk, men kan teknologi brukes til å ta terrorister og kriminelle så er det greit for meg. Hvis den 0,006 økningen i oppklaringsprosent kan fakke Muhammed Atta junior så er det verdt det.

    Personlig gir jeg beng i om noen vil følge med på hvem jeg skriver og snakker med, hvor jeg går og alt det der. Men så er det også fint lite lysskye aktiviter i mitt liv for tiden.

  11. Vel skrevet. Det er veldig merkelig at det ikke er større bekymring for at DLD kun rammer de som ikke tar seg bryet å unngå det. Dermed blir det bare folk med rent mel i posen samt de dummeste blant de kriminelle som rammes.

  12. Hei, Gooding, poenget her er vel at mange nettsteder (f.eks. GMail og de fleste nettforum og kommentarsider) lagrer hvilken IP du kobler opp fra. Hvis den IP-en de lagrer ikke korresponderer med den du har fått utdelt fra ISP-en din (fordi du går via proxy eller VPN) går informasjonen som lagres pga DLD fra å være lite brukbar til helt ubrukelig.

    -Magnus

  13. Rett og slett noe av det aller beste og mest informative jeg har lest om #DLD.
    mvh Merethe B. Ranum

  14. Lasse skrev:

    Men det er ett problem, som vel heller ikke du har noen oppskrift på: Mobiltelefoner med mer eller mindre kontinuerlig nett-tilgang.

    Ja, dette er dessverre ikke en uttømmende liste for omgåelse av all overvåking DLD medfører, slik andre også er inne på i senere kommentarer.

    Simon skrev:

    Et av de hardeste motargumentene bl.a. jeg blir møtt med (jeg er selv mot DLD) – er om folk ikke har noe å skjule, har de dog heller ingenting å frykte med DLD,- jeg personlig synes det er prinsipielt feil å kjøre et massivt lagringssystem over hva vi foretar oss på nett.

    Dette er klassisk retorikk, men som allikevel kan tilbakevises. At man ikke har noe å frykte er ikke det samme som at man skal åpne for overvåking der det er mulig. Retten til et privatliv innebærer nemlig også retten til å slippe å tenke over om man har noe å skjule.

    Som menneske har jeg krav på et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake, være meg selv, alene eller med venner. Denne private sfæren er et svært viktig rom for oss alle. Et rom ingen andre har tilgang til. Et rom hvor jeg kan ikle meg fritidstøy, klø meg i rompa, pille meg i nesen og være politisk ukorrekt.

    Det fremholdes ofte at «har man ikke noe å skjule, har man heller ikke noe å frykte». Uansett om man ikke har noe å frykte vil de færreste føle at de har et privatliv hvis man vet at alle ens aktiviteter blir overvåket. Alle vet at overvåking resulterer i endret atferdsmønster. En undersøkelse av Forsa Institute i Tyskland viser at 52 % mener at de ikke kommer til å bruke telekommunikasjon for å komme i kontakt med narkotikarådgiver, psykoterapeut eller ekteskapsrådgiver, dersom de vet at deres kommunikasjon blir overvåket.

    Mia skrev:

    Med dette innlegget vant du meg, ettersom jeg har styrt litt unna denne debatten til nå.

    Takk for det, Mia! :-)

    Robert skrev:

    Priseksempel på OpenVPN hos http://hidemyass.com: 460 NOK pr. år.

    Tøft! Da er det rett frem for hvem som helst. :-)

    George skrev:

    Jeg må si jeg ikke skjønner helt poenget med det du har skrevet her.

    Poenget er å forhindre DLD fra å innføres i norsk rett. Sånn hvis det skulle være noen tvil.

    Hvilke av disse unngår du ved å bruke proxy og den slags? Ingen av dem.

    Jovisst! Som beskrevet av blant annet meg selv i kronikken og Robert i en kommentar setter du opp en VPN-forbindelse fra deg selv til en server i et land som ikke omfattes av DLD. Det eneste ISP-en vil loggføre er at tunnelen er oppe, hvor den går fra og til og at det er trafikk i den. Hva som skjer inne i den synes ikke. Ei heller hva jeg gjør fra VPN-tunnelens endepunkt og videre ut i verden.

    Det hjelper ikke med IP-spoofing når det er fremdeles din ISP som vet hva IP-adressen din har vært.

    Hvis jeg bedriver IP-spoofing fra serveren i enden av VPN-tunnelen vil ISP-en min aldri se det.

    Du nevner å bruke andres trådløse nett som en løsning, men dette er i beste fall en sikkerhetsrisiko i seg selv, i verste fall ulovlig.

    Smak litt på det. Det er vel akkurat det de bedriver, de man ønsker å ta med DLD; bedrive ulovlige aktiviteter. :-P

    Så, gitt at jeg vil gjøre noe ulovlig:

    1. Jeg kjøper meg en ny, billig datamaskin anonymt hos en elektroforhandler
    2. Jeg tar den med meg til Holmenkollen, hvor det er fri og lovlig tilgang
    3. Jeg bedriver ulovligheter via det trådløse nettet

    Risiko for å bli tatt: Ingen!

    Sorry!

    Ditto!

    Kjetil skrev:

    Dette er en tjeneste jeg bruker, etter tips fra noen andre: http://www.cotse.net/

    Flott! Takk! :-)

    Håvard skrev:

    I en husstand med flere beboere, er det ikke sikkert at det er abonnementsinnehaveren som er årsak til eventuelle lovbrudd – selv om det er vedkommende som blir stående ansvarlig.

    Det er sant, men det bør i slike tilfeller være enkelt å finne brukeren, med mindre man har en anonym utlånstjeneste i bedriften.

    Stian skrev:

    En mulighet er å bruke Incognito. Det er en gratis Linux distro som sender all trafikken din gjennom Tor-nettverket.

    Stilig! Takk for tipset! :-)

    Kåre skrev:

    Viktig diskusjon, men det er vel riktigere å si at de “registrerer” hvem du snakker med. Kontroll innbærer vel mer aktiv styring?

    Registrering er nok det riktige ordet, men jeg tror nok kontroll er et ord de fleste vil føle nær i denne sammenhengen.

    Men jeg savner tydelighet på hva dataene skal kunne brukes til. Det er først når en har en klarhet på hva dataene skal og ikke skal brukes til det går an å ha en klar mening.

    Nemlig! Det er enda et argument for ikke å innføre DLD, for det vitner om at man faktisk ikke vet hva og hvordan det skal brukes. Inkompetanse fikk vi blant annet avslørt i dag.

    Jeg er nemlig litt for og litt imot. Liker ikke overvåking av privatsfæren til folk, men kan teknologi brukes til å ta terrorister og kriminelle så er det greit for meg. Hvis den 0,006 økningen i oppklaringsprosent kan fakke Muhammed Atta junior så er det verdt det.

    Der er jeg uenig. Masseovervåking med sine uheldige konsekvenser rettferdiggjør ikke å ta én terrorist. Skal vi videoovervåke hvert hjem for å se at det ikke skjer noen overgrep også, kanskje? For som Helga Pedersen argumenterer kan vi redde ett barn er det verdt det. Klassisk soft on crime-retorikk som er helt håpløs.

    Dessuten har det kommet breaking news i dag: Et «room document» fra EU har lekket ut og avslører — til alles store overraskelse — at DLD ikke bidrar til oppklaring overhodet. Jeg siterer Aftenposten:

    Den mest overraskende konklusjonen i rapporten er at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden.

    Så vet vi det.

    Personlig gir jeg beng i om noen vil følge med på hvem jeg skriver og snakker med, hvor jeg går og alt det der. Men så er det også fint lite lysskye aktiviter i mitt liv for tiden.

    Kanskje ikke i dag. Hva med i morgen? Det er ikke sikkert de er lyssky en gang, det kan bare være noe så enkelt som kommunikasjon med legen din. Hvor interessert er du i at det lagres opplysninger om at Kåre Garnes sendte e-post til en lege med spesialisering i kjønnssykdommer? Hadde du i tillegg vært kjendis kunne du jo tenkt deg salgsverdien slike data har til f.eks. den kulørte pressen, slik Ari Behns bankkontoinformasjon ble solgt for noen år siden.

    Jan Henrik skrev:

    Dermed blir det bare folk med rent mel i posen samt de dummeste blant de kriminelle som rammes.

    Synd det sjelden er de dummeste kriminelle vi trenger å ta, da. :-)

    Merethe skrev:

    Rett og slett noe av det aller beste og mest informative jeg har lest om #DLD.

    Tusen takk! :-)

  15. Med litt statistisk analyse av DLD trafikkdata er informanters kildeværn et avsluttet kapittel, så noe er jo oppnådd!

  16. Forsåvidt interessant å vite hvordan man kan unngå å bli overvåket, men mer interessert i å unngå å bli overvåket. Spurte vår russiske kollega ved lunsjbordet i dag om hun hadde noen meninger og Datalagringsdirektivet, hun svarte at for henne spilte det ingen rolle. Det var innebygget i alle russeres vesen at de var overvåket. Slik ønsker vi vel ikke at vi også skal bli. Det er også interessant å diskutere hvordan lagring av mobilbruk og nettsurfing skaper splid mellom maktglade venner. Se

  17. Denne saken har mange sider.

    Vi kan for det første fastslå at internett og telefoni ikke er private rom, men offentlige rom på linje med gater, burikker, parker osv. I offentlige rom oppfører man seg annerledes i private rom. Når man har forstått at man blir iaktatt vil man oppføre seg deretter på internett og telefonen.

    Vi kan for det andre fastslå at selv om politiet er litt for optimistiske når det gjelder oppklaring av forbrytelser med DLD, så kan de hurtigere sjekke uskyldige personer ut av saken. Nylig ble en norsk-fillipinsk par “reddet” fra drapsmistanke på Fillippinene takket være et overvåkingskamera på et hotell. Som uskyldige kan vi faktisk ha noe å vinne på DLD.

    For det tredje kan vi fastslå at politiet kan fakke dumme kriminelle. Men de smarte vil alltid finne metoder for å omgå DLD. Jeg husker en artikkel om et terroristmiljø i Afrika. Terroristene kalte ikke våpen for “våpen”, men “poteter”. Og disse menneskene jobbet med poteter når de ikke “jobbet” med terror. Å omgå DLD dreier seg ikke bare om tekniske løsninger, men også om ikke-tekniske løsninger som f.eks. å forandre på språket.

    Men vi kan jo om ikke annet ønske politiet lykke til!

  18. “Det er bare folk som har noe å skjule som er imot DLD!”

    Hva om alle bolighus ble bygd med glassvegger, kunne du tenkt deg og bo der? Ikke det? Har du noe å skjule?

Martin Bekkelund

Martin Bekkelund

Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

Følg Martin

Facebook Twitter Instagram LinkedIn Flickr
Vimeo GitHub Google+ SlideShare Martin Bekkelunds RSS-kanal

 

© 1995-2014 Martin Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt