En blogg om teknologi og ledelse

Hvor ofte ringer det egentlig på døra? Vel, ikke veldig ofte, men nok til at jeg gikk til anskaffelse av en videoringeklokke.

Det mangler ikke på utvalg i dette markedet. Mer eller mindre kjente produsenter leverer sitt produkt over omtrent det samme konseptet: noen trykker på knappen og du kan snakke med dem via telefonen.

Hvilket problem løser den?

Behovet er enkelt: noen ringer på, men du er ikke hjemme. Kanskje er det et bud med en pakke, eller matleveranse fra Kolonial.no. Uansett hvem det er så er du ikke hjemme.

Da er det praktisk å få melding på telefonen, åpne en app og du har lyd og bilde og kan snakke med vedkommende som står hjemme på døra. Og er det et bud kan du slippe vedkommende inn med smartlåsen.

Alternative ringeklokker

Etter å ha orientert meg litt i markedet for slike ringeklokker, er det noen kameler å svelge. Du vil som oftest være avhengig av en skytjeneste for å få ringeklokken til å fungere, noe som igjen gjør det potensielt mulig for dem som driver tjenesten å kikke på kameraet. Det har visstnok skjedd.

Spørsmålet er hvem du i så fall stoler mest på, eller hvem du bryr deg minst om kikker på det som skjer.

Valget

Jeg endte opp med å kjøpe et billig kamera fra Kina, fra ukjent produsent. Kan hende sitter det en kineser og ser på snøværet utenfor huset akkurat nå. I tillegg kjøpte jeg en ringeklokke som ringer inne, slik at vi ikke er avhengige av telefonen. Kameraet kan kobles til strømnettet med en transformator, men jeg valgte i første omgang å utstyre det med to stykk 18650-batterier.

Kvalitet

Kvalitetsfølelsen på elektronikk man kjøper fra Kina varierer veldig. Noe er så kjipt at man kaster det uten å ha tatt det i bruk. Annet er så bra at det gjør skam på det man kjøper her hjemme.

Denne ringeklokken plasserer seg på den positive halvdelen av skalaen. Den kommer i en veldesignet eske med skikkelig emballasje, noe som slett ikke er typisk varer fra Kina. I esken ligger alt som trengs for montering, men ikke batterier.

Selve ringeklokken er i hardplast og virker robust. Det følger med en vegbrakett som tetter det mot vær og vind på baksiden, og ringeklokken skal tåle både regn og snø og kulde. Det har i hvert fall fungert her hjemme i en måneds tid.

For meg var også designet avgjørende. Den skulle gjøre så lite ut av seg som mulig, og som det fremgår av bildet er den helsort og har omtrent samme farge som veggen.

Batterilevetid

Batterilevetiden avhenger selvfølgelig av bruk, men det ser ut til at det fint klarer en måned om vinteren. Og når det må lades er det bare å hekte det av veggbraketten og koble en mini-USB rett inn bak, uten å åpne det.

I bruk

Brukervennligheten på appen man skal bruke er grei nok. Man forstår hva som skal gjøres og det er mulig å gjøre en rekke innstillinger på både lyd og bilde. Jeg liker godt at du kan svare, men må trykke på en knapp for å starte en samtale. Da kan du vurdere først om du vil snakke med den som ringer på.

Ringeklokken kobles til det trådløse nettverket og settes enkelt opp med den medfølgende appen.

Denne ringeklokken har to svakheter:

• Den ene er at det er i overkant lang forsinkelse mellom telefonen og ringeklokken. Det er akseptabelt, men bare så vidt.
• Den andre er at bildet er liggende. Folk som ringer på er, forhåpentligvis, stående. Nest har løst dette, så det burde en kineser ha kopiert.

Alt i alt synes jeg at ca. 500,- kroner er en akseptabel pris for å teste ut konseptet med videoringeklokke.

Duppeditter IoT Smarthus