Martin Bekkelund

Da vi gikk på skolen lærte vi om røde kjemper — stjerner som sluker alt på sin vei i desperasjon etter drivstoff for å overleve, mens de blir stadig større og større. Å være en rød kjempe er den nest siste fasen i en stjernes liv. Den siste fasen kan sees på som døden, hvor den ender opp som en hvit dverg.

Tilsvarende fenomener ser vi også blant bedrifter. Etter å ha vokst seg store og fremdriften og gründerånden er i ferd med å dø ut, er oppkjøp neste fase. Hvem kan man kjøpe for å få ny fremdrift og ny innovasjon? Hvem kan man kjøpe for å fjerne konkurranse?

Oppkjøp trenger ikke være en negativ ting. Men for mange bedrifter som befinner seg i en overgangsfase, hvor fremdriften og innovasjonen uteblir, sliter man også med å gjøre oppkjøpsprosessene skikkelig.

Oppkjøp kan være helt legitimt for bedriften, men oppkjøp bør aldri skje ut av desperasjon fordi ens egen vekst er i ferd med å avta. I så fall vil oppkjøp forverre problemene, fordi oppkjøp bringer med seg andre utfordringer som for eksempel forskjeller i arbeidsprosesser og kultur. Og slike prosesser blir definitivt ikke enklere av at man allerede har problemer.