Martin Koksrud Bekkelund

Service ser ut til å være et ord listet i fremmedordboken hos enkelte møbelselgere i regionen…

I løpet av de siste månedene har jeg handlet en del møbler. Alt fra seng, nattbord, bokhyller, garderobeskap med mer har vært på handlelisten. Skeidar har lenge vært foretrukket leverandør av disse møblene, men nå vet jeg ikke om det er verdt det lenger… Av alle steder viser det seg at IKEA er den mest leveringsdyktige møbelleverandøren i Oslo-området. Tiden da IKEA ikke hadde varer på lager, møbler som mangler deler og monteringsanvisninger som krevde cand. scient. grad er definitivt over.

Etter vårt siste besøk på Skeidar toppet det seg nesten. Jeg måtte gå ut og sette meg i bilen, hvis ikke hadde jeg tatt ut aggressiviteten over nærmeste selger. Det startet med at jeg skulle bestille meg en bokhylle til kontoret. Etter å ha ventet en evighet på en ledig selger får jeg endelig hjelp. (På IKEA kan man da hente varen selv på lageret, det står hvor den kan hentes på en liten lapp…) Bokhyllen var en salgsvare, men allikevel var det 6 ukers leveringstid på den. Hallo! 6 uker! Man bør da forvente at de har annonserte salgsvarer på lager, eller…? Videre skulle min bedre halvdel bestille en halv sofa (!) som også var annonsert. Denne viste det seg å være hele 8 ukers leveringstid på.

Lettere oppgitt innfinner jeg meg med ventetiden mens Elisabeth skal hente to bein til et par bokhyller som Skeidar hadde bestilt feil. Etter nesten 6 måneder har endelig beina kommet… Når vi skal hente beina på lageret kommer lagerekspeditøren med ett sett bein. Hvor er det andre? Etter litt kjapp tasting finner fyren ut at det kun er reservert ett par bein til Elisabeth. Hun får beskjed om å gå opp til selgeren i møbelavdelingen, og jeg finner det klokt å bli igjen på lageret. Etter 20 minutter kommer hun tilbake, nesten like amper som meg. Selgeren mente at hun allerede hadde vært og hentet det første beinparet. Da kokte det fint i toppen min, og jeg sa “Dette ordner du. Jeg venter i bilen!”. Hvis ikke kunne jeg kanskje blitt tiltalt for å ha forsøkt å stikke en hel sofa opp unevnelige kroppsdeler på en viss selger… Etter nye 20 minutters venting i bilen kommer hun endelig ut med to sett bein. Heldigvis hadde de fått begge parene, men det ene var ikke merket vårt navn.

Jeg dristet meg til å spørre selgeren om å få litt rabatt på møblene vi hadde i bestilling, for å godtgjøre all venting, ekstra turer til Skeidar og ikke minst noen sprengte blodkar i topplokket. Rabatt? Nei, det gir vi ikke…

Neste gang er det en overhengende fare for at vi legger igjen gode penger på Bohus eller IKEA. Om ikke lenge kommer det en ny møbelforhandler i regionen, Idé-kjeden. Ser for meg at jeg legger igjen noen kroner her.

Martin :-(

Generelt