En blogg om teknologi og ledelse

Det er ikke ofte strømmen går, men når den først går så gremmes jeg hver eneste gang over at jeg ikke har en UPS. Det har jeg endelig gjort noe med, og her deler jeg erfaringene.

Hva er en UPS?

UPS står for Uninterruptible Power Supply og er, som navnet indikerer, en innretning som beskytter teknisk utstyr mot forstyrrelser og driftsavbrudd. En UPS gjør enkelt forklart to ting:

• Den kan levere strøm til tilkoblet utstyr i en viss periode ved hjelp av et batteri.
• Den beskytter tilkoblet utstyr mot over- og underspenning.

Teknisk utstyr liker verken strømbrudd eller variasjoner i strømforsyningen. En UPS kan beskytte mot begge deler. Spesielt det første punktet om strømbrudd er interessant, da en UPS kan levere strøm via et innebygget batteri og fortelle tilkoblet utstyr hva som skal skje hvis strømmen forblir borte og batteriet er i ferd med å gå tomt.

Hvorfor trenger du en UPS?

Teknisk utstyr liker som nevnt verken strømbrudd eller variasjoner i strømforsyningen. Harddisker og minnekort er spesielt utsatt, da innholdet kan bli korrupt og ødelagt ved et strømbrudd. Datamaskiner og servere er spesielt utsatt.

En UPS hjelper deg med å beholde stabil strømforsyning og å ta ned tilkoblet utstyr på en kontrollert måte så du unngår korrupt og ødelagt utstyr. En UPS er billig og enkel i bruk.

Hva er forskjellene på forskjellige UPS-er?

Det finnes en ufattelig stor mengde UPS-er med forskjellig funksjonalitet og kapasitet. Ikke la deg forvirre av alt du leser. Du bør vite at det finnes enkelt forklart tre typer UPS-er.

• Offline
• Line-interactive
• Online

Jeg skal ikke gjenta forskjellene her, da Wikipedia har en grundig redegjørelse, men for det bruksområdet vi her snakker om er det typen line-interactive som er den mest aktuelle, da den har en fin avveiing mellom funksjonalitet og pris.

Hva bør du koble til?

Når du vurderer en UPS og kapasiteten på batteriet, må du ta i betraktning hvor mye utstyr du ønsker å koble til. Slikt utstyr kan du dele i to kategorier:

• Utstyr som ikke tåler at strømmen går. Dette er typisk datamaskiner uten innebygget batteri slik som Raspberry Pi, NAS og liknende.
• Utstyr som tåler at strømmen går, men som du allikevel vil skal være oppe. Typisk nettverksutstyr som ruter, svitsj, brannmur eller Homey.

Mitt tips er å holde antall enheter som skal kobles til på et minimum for hva du har behov for. Flere kontakter og større batteri driver opp prisen.

Hvordan velge en UPS?

Man skulle tro at det er lett å velge en UPS, men straks man dykker ned i detaljene er det mange spørsmål som melder seg. Jeg skal gå igjennom de viktigste her.

Summen av belastningen i watt

Det første du trenger å gjøre er å se på strømforbruket til enhetene du vil koble til. Typisk finner du dette på strømforsyningen til enhetene. Her står det maks belastning, men normal belastning er gjerne litt lavere. Gå over enhetene og summer opp forbruket. Du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor lavt forbruket egentlig er. Hos meg har jeg et NAS, tre Raspberry Pi og litt nettverksutstyr som ikke bruker mer enn kanskje 300 watt på det meste.

Det neste du trenger å tenke på er hvor lenge du vil at utstyret skal være oppe når strømmen går. Er det viktigste at utstyret kan skrus kontrollert av umiddelbart ved et strømbrudd, eller ønsker du at det skal være på så lenge som mulig? Jo lengre det skal være oppe, jo større batteri trenger du, som igjen driver prisen opp. Dette må du nesten svare på selv, men for meg er det viktigste at utstyret kan skrus kontrollert av så det ikke tar skade. Eventuell oppetid blir bare en bonus. De gangene strømmen går, er det sjelden den er lenge borte. Sånn sett er det kanskje bare nødvendig med batteridrift i noen få sekunder eller minutter.

Når du skal velge UPS, må du altså ta i betraktning strømforbruket til enhetene dine, og hvor lenge du ønsker drift ved et strømbrudd. Hvis vi tar 300 watt som et eksempel, så trenger du 300 wattimer for å drive utstyret i én time. I nettbutikken eller hos produsenten, ser du dette typisk oppgitt som «300 W» eller noe liknende.

Kontakttype

En annen ting du må se etter, er hvilken kontakttype som finnes bakpå UPS-en. Det finnes flere varianter, men det som kanskje er mest relevant for deg, er helt vanlige stikkontakter med jording, kalt schuko. Sjekk også at du velger en UPS med nok kontakter på baksiden. Ideelt sett skal du ikke koble til en forgrener, men det er slik jeg ser det ganske uunngåelig. Jeg har en UPS med fire kontrakter.

Tilkobling med USB

For at tilkoblet utstyr skal kunne utføre automatiske handlinger basert på hva som skjer via UPS-en, må det være en tilkobling mellom UPS-en og en kompatibel enhet. Typisk skjer dette via én og bare én USB-kabel. Selv har jeg koblet UPS-en til NAS-et, og i administrasjonsgrensesnittet til NAS-et angir jeg oppførsel. Det viktige her er at du sjekker om utstyret du skal koble til via USB-kabelen er kompatibelt. Tilkoblet utstyr kommuniserer typisk via HID over USB-kabelen.

Basert på ovennevnte vurderinger, endte jeg opp med en UPS fra anerkjente APC, med den lettfattelige modellbetegnelsen BX750MI-GR.

Hva skjer når strømmen går?

Det korte og litt forenklede svaret er: Ingenting, du må selv konfigurere eller lage logikken.

Selv har jeg koblet mitt NAS til UPS-en via USB-kabelen, og konfigurert NAS-et til å være en såkalt NUT-server. NUT står for Network UPS Tools og er en verktøykasse som enkelt forklart hjelper forskjellige typer utstyr å bestemme hva som skal skje ved et strømbrudd. Jeg har valgt NAS-et som NUT-server ettersom NAS-et har denne funksjonaliteten innebygget. Det NAS-et da gjør er å distribuere informasjon om UPS-ens status, slik at nettverkstilkoblede enheter kan lytte etter informasjon og deretter utføre automatiske handlinger som for eksempel å skru seg av. Slik ser det ut.

Installasjon og oppsett

Installasjon forløp omtrent som følger:

1. UPS-en pakkes ut og kobles til strømnettet i henhold til bruksanvisningen. Så skal den lade opp batteriet før utstyr tilkobles. 16 timer stod det for min UPS.
2. UPS-en plasseres sammen med utstyret du skal koble til. Ta ned alt dette utstyret på kontrollert vis og koble fra strømmen til utstyret.
3. UPS-en kobles til strømnettet.
4. Enheten som skal fungere som NUT-server, i mitt tilfelle NAS-et, kobles til UPS-en både med strømkabel og USB-kabel.
5. Andre enheter kobles til UPS-en, husk at også nettverksutstyr som skal distribuere informasjon om UPS-ens status må være tilkoblet for å være oppe når strømmen går.

Nå er alt utstyr tilkoblet og beskyttet, men ingenting skjer av seg selv før det er konfigurert korrekt.

I administrasjonsgrensesnittet til Synology, finner man under Kontrollpanel → Maskinvare & strøm → UPS oppsettet for å koble UPS-en til NAS-et. Det skal se slik ut:

Merk at du under Tillatte Synology NAS-enheter skal legge inn IP-adressen til det utstyret som skal få lov til å lytte på UPS-ens status via NAS-et. Tittelen kan være forvirrende, men har du for eksempel en Raspberry Pi med IP-adressen 192.168.1.123, så skal denne IP-adressen legges inn her.

Når UPS-en er tilkoblet, vil du under Enhetsinformasjon se status fra UPS-en.

Det neste jeg gjorde var å installere NUT client på Raspberry Pi. Det gjøres slik:

1. I et terminalvindu skriver du først sudo apt update og deretter sudo apt install nut-client, da installeres bare NUT-klienten og ikke serveren.
2. I konfigurasjonsfilen til NUT client trenger du å legge inn informasjon om hvilken modus NUT skal operere i (altså klient, ikke server), ved å skrive sudo nano /etc/nut/nut.conf. Her skal du lete etter MODE og sette denne til MODE=netclient.
3. I konfigurasjonsfilen for nettverkstilkoblingen for NUT skal du legge inn informasjon om hvilken server den skal koble seg til, ved å skrive sudo nano /etc/nut/upsmon.conf. Legg til en linje på formatet MONITOR @ 1 slave, der du bytter med UPS, med IP-adressen til din server, for eksempel NAS-et, skal være monuser og skal være secret.
4. Nå starter du NUT med først sudo systemctl restart nut-client og så sudo systemctl restart nut-monitor.
5. Når klienten kjører kan du teste oppsettet ved å skrive upsc @. Hvis alt er riktig satt opp, vil du nå se status til UPS-en rett i terminalvinduet.
6. Som standard vil NUT ta ned klienten umiddelbart når den får signal om batteridrift, men dette kan endres i /etc/nut/upsmon.conf.

Nå gjenstår det bare å teste hele oppsettet, på brutalt vis ved å trekke ut strømforsyningen til UPS-en.

Duppeditter Smarthus