Martin Koksrud Bekkelund

Spør ikke meg, jeg bare jobber her…

Det er utrolig hva man opplever på tur. Ikke minst er det utrolig hva ens medmennesker klarer å lire av seg av ugjennomtenkte setninger.

På besøk hos en kunde, nå nylig, satt jeg på et kontor for meg selv og gjorde noen notater på slutten av dagen, på min bærbare PC. Mens jeg sitter der, kommer det inn en fyr, kanskje rundt 40. Han ser lettere anpusten ut, ser på meg og sier “Jeg kommer ikke inn på server’n”. Jeg ser på ham og svarer “Neivel”, og fortsetter med det jeg drev med.

Jeg har aldri vært hos denne kunden tidligere og har aldri møtt fyren før. Hva er det med meg som gjør at folk tror at jeg kan hjelpe de med “data’n”, uten at jeg engang har møtt de?

Jeg forklarer høflig (selvfølgelig) hvem jeg er, hva jeg gjør og at jeg ikke kan hverken hjelpe ham med å “komme inn på server’n” (hva pokker skal han der inne uansett?), eller å finne en egnet person.

Hvorvidt jeg faktisk kan hjelpe vedkommende er en ting, men jeg tror neppe han ville spurt igjen, dersom han hadde visst at jeg tar betalt pr. time og timeprisen er 1150,-. Klart, å være konsulent er det nærmeste man kommer legal prostitusjon. Konsulenter gjør nær sagt hva som helst for penger. Også å hjelpe folk inn i servere, dersom de måtte ønske det.

Så, har du ikke peiling på “data”, og trenger hjelp; spør noen du kjenner først! Og du: Hva betyr egentlig data?
;-)

Martin – peiling på “data”