Martin Koksrud Bekkelund

Statistikken fra mitt nettsted forteller meg at det er et par mennesker innom bekkelund.net i løpet av en dag, noe jeg merker i form av økt aktivitet i alle kanaler. Det er en god ting.

Blant alle menneskene som er innom, ferdes det også mennesker som tilsynelatende ikke har det like godt. På uregelmessig basis får jeg henvendelser via kontaktskjemaet fra mennesker som åpenbart ikke er i takt med omgivelsene rundt seg.

Selv om de er på nett, er de allikevel ikke helt på nett, om du forstår.

I tillegg til alle de hyggelige meldingene jeg får, kommer det også sjikane, trusler og fullstendig intetsigende henvendelser. Det er ikke en like god ting.

På den ene siden tar jeg dette med stor ro. Jeg har aldri tatt meg nær av forstyrrede mennesker, nettopp fordi de er akkurat det; forstyrret.

På den andre siden føles det ille. Ille fordi jeg selvfølgelig tenker på disse henvendelsene, men også fordi en liten del av meg synes synd på disse menneskene.

Med det gode kommer altså også det vonde. Det er åpenbart prisen for å stikke trynet sitt frem. I begge tilfeller tenker jeg av og til på om det er verdt det.

Etter nesten 15 år på nett er jeg allikevel ikke i tvil.