Martin Koksrud Bekkelund

De leser bloggen din, de følger deg på Twitter, de slakter dine avisinlegg i kommentarfeltet. Det er på nett de kommer ut av skyggen. Anonymt og nærmest usynlig sprer de ufinheter, usannheter og usaklig kritikk. Noen ganger subtilt, andre ganger åpenbart. Noen ganger for allmenn beskuelse, andre ganger så bare du ser det. For det er det viktigste — at du ser dem, at du reagerer. Din irritasjon er deres føde.

Konsekvensen av å stikke nesa frem er at du møter haterne. Haterne er mennesker som er uenige med deg, men som ikke ønsker eller evner å ta debatten på saklig grunnlag. Det er vanskelig å forstå haterne, for ofte er de uenige med deg, og skifter du standpunkt er de fortsatt uenige. Haterne går etter mannen, ikke ballen. Anonymitet og personlig hat er deres varemerker, selv om enkelte hatere også identifiserer seg med navn. Det er synd på haterne, for det må være anstrengende å sitte inne med så mye bitterhet, hat og uenighet som de kanaliserer gjennom tastaturet.

I stedet for å irritere deg over haterne skal du sette pris på dem. Usaklig og anonym kritikk er en god indikator på at du lykkes med det du driver med, og når den øker i omfang skal du bruke det som en målestokk på din egen suksess.

Overse dem, ignorer dem, nyt det!

Generelt