Martin Koksrud Bekkelund

En hel generasjon blir uthengt på nett av ukritiske foreldre. Er alt håp for privatlivet ute?

Jeg står på Majorstuen T-banestasjon og venter på banen. Eller trikken, som linje 1 kalles. Foran meg står en familie på fire. Mor er i ferd med å ta bilde av eldstemann, en fersk tenåring som er tydelig ukomfortabel med situasjonen. Han gir høylytt uttrykk for at han ikke vil bli tatt bilde av, men han slipper ikke unna. Mor sleper ham foran kameraet, hvor han mistilpass blir avfotografert.

Det får meg til å tenke. Det har lenge vært uttrykt bekymring for hvilket forhold den oppvoksende generasjon vil ha til privatlivets grenser. Deler av dagens foreldregenerasjon har tilsynelatende få, om ingen, filtre for hva de legger ut av bilder av barn og familie. Dermed havner deres nærmeste omgangskrets ufrivillig på Facebook, Instagram eller andre steder hvor de kan beskues av offentligheten.

Kritikken er legitim, men det er ikke poenget denne gang.

For jeg øyner håp. Barn har tidvis en tendens til å komme med motreaksjoner til foreldrenes handlinger, spesielt når de er tenåringer. Det er lov å håpe at barn som føler misnøye over foreldrenes ukritiske publisering av dem på nett, vil få dem til å trekke sine egne grenser for privatliv. At de selv vil sette strengere grenser mellom offentligheten og privatlivet når de selv blir foreldre.

Generelt