Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Varmestyring i et smarthus

20.06.22

Hjemme hos oss har vi automatisert all varmestyring. I denne artikkelen leser du om hvordan vi logikken er bygget opp og hvordan det er løst teknisk.

Hva man ønsker ut av et smarthus er selvfølgelig høyst individuelt. For meg ligger den store verdien i å automatisere oppgaver jeg ikke ønsker å gjøre manuelt. Styring av varmen faller i denne kategorien. Det er enkelt å automatisere, det gir et behagelig inneklima og det hjelper oss med å spare penger.

Det er varmegulv som utgjør grunnvarmen i huset vårt. På toppen av dette fyrer vi med ved og vi har to frittstående ovner vi kan flytte rundt ved behov. Dette er et godt utgangspunkt for automatisering, ser man vekk fra vedfyringen, selvfølgelig.

Jeg har tidligere skrevet om termostatene vi bruker fra ELKO Smart. Jeg har også skrevet om TRÅDFRI-kontaktene vi bruker. Termostatene til varmegulvene, kontaktene til de frittstående ovnene. Jeg har også skrevet om Homey som er sentralen i smarthuset. På toppen av dette bruker vi Tibber for å hjelpe oss med å spare strøm i de perioder strømmen er dyr, ved å skru av varmen automatisk.

En kartlegging av livet i huset

Før vi starter med å automatisere varmestyringen i huset, må vi gjøre det klart for oss selv hva vi ønsker å oppnå. Hvordan er døgnrytmen i huset? Hvordan ønsker vi egentlig å ha det når det er hverdag kontra når det er helg? Hva gjør vi når vi er borte bare for en natt eller to kontra en lengre ferie?

Det første jeg gjorde var å tegne opp en tidslinje, fra midnatt til midnatt altså fra klokken 00.00 til 24.00. Denne laget jeg fire utgaver av for følgende scenarier.

Hverdag

Mandag til fredag. Rytmen gjennom hverdagene i uken er stort sett lik. Vi står opp til samme tid, reiser til barnehage, skole og jobb på samme tid, kommer hjem til samme tid og legger oss til samme tid. På tidslinjen markerer jeg deretter hva jeg ønsker skal skje når, slik du ser av følgende illustrasjon.

Tidsskjema for hverdag

Illustrasjonen forklarer forhåpentligvis seg selv. Om natten senkes temperaturen for et behagelig inneklima på soverommene og for å spare penger. Litt før vi står opp skrus temperaturen opp så det er behagelig på badet og i områdene der vi oppholder oss. Så senkes temperaturen igjen når barna forlater huset, med unntak av de områdene vi oppholder oss i fordi vi jobber hjemme. Litt før lunsj skrus også varmeovnene på kjøkkenet seg på, deretter av igjen litt senere. Før barna kommer hjem igjen skrus varmen opp overalt, spesielt i de rommene hvor vi tørker tøy. Ved leggetid skrus først barnas varme av på rommene og badet deres, det samme hos oss voksne litt senere og huset returnerer til nattemperatur.

Helg

Lørdag og søndag. Helgene skiller seg fra hverdagene ved at vi er til og fra hjemmet disse dagene og at dagsenking av temperatur ikke er nødvendig.

Tidsskjema for helg

Vi står opp, eller ønsker å stå opp, litt senere enn hverdagene. Ellers er døgnrytmen lik hverdagene.

Borte i helgen

For de helgene vi reiser bort fredag kveld og er hjemme søndag kveld, er det greit å senke temperaturen en del gjennom hele døgnet. Den skal senkes nok til å spare strøm, men ikke så mye at det blir kostbart og tidkrevende å få varmen opp igjen.

Tidsskjema for fravær i helgen

Ferie

For ferier senker vi temperaturen lenger ned enn hva vi gjør hvis vi bare er borte i helgen. Normalt kan huset tåle temperaturer ned mot 5°C i områder uten vann uten at det blir kondens, mens vi i områder med vann holder temperaturen rundt 12°C. Erfaringsmessig tar det omkring 12 timer å varme huset opp igjen til komforttemperatur om vinteren.

Tidsskjema for fravær i helgen

Hvordan løses det i Homey?

Logikken jeg har laget i Homey er litt komplisert. Det er helt sikkert mulig å forenkle den, men her er hva jeg har tenkt.

I Homey gjøres all automatisering gjennom såkalte flows. Flows er en liten ingeniørkunst innpakket i et brukervennlig grensesnitt. Den største utfordringen jeg ser med flows er at det er helt opp til deg selv å forstå mulighetene i flows og utnytte dem fullt ut. Jeg kommer til å skrive en egen artikkel om nyttige flows senere. Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis, så får du med deg påfølgende artikler.

Tidsskjema

Jeg har tatt utgangspunkt i tidslinjene illustrert over. Deretter har jeg for hver tidslinje laget et sett tidsskjema i form av flows. For hvert tidspunkt markert på tidslinjen har jeg laget en flow. Jeg har en flow for morgen når det er hverdag og en flow for morgen når det er helg. For hvert tidspunkt på tidslinjen der jeg ønsker at noe i smarthuset skal endre tilstand, har jeg laget en flow. Det blir naturligvis en del flows siden det er tidslinjer både for hverdag og helg, og hvert innslag på denne tidslinjen har en eget flow. Da gjelder det å ha en god struktur på navngivningen av flows og lagre dem i en logisk mappestruktur. For eksempel kaller jeg en flow som starter 04.45 på hverdager hvor vi er hjemme for 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen. 01 indikerer rekkefølgen på flows gjennom dagen. Hjemme sier at dette er en flow som kun kjører når vi er hjemme. Hverdag at dette er en flow som kun kjører hverdager. Morgen er en beskrivelse.

Hvis vi tar utgangspunkt i samme flow igjen 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen, så gjør den som vist i følgende illustrasjon.

Logikk for varmestyring

Som du ser gjøres det en sjekk om strømmen er dyr, slik at vi ikke setter i gang varmegulvene. Jeg har skrevet om denne logikken tidligere. Til slutt starter en ny flow. Hensikten med å starte varmegulvene med en ny flow er at vi slipper å bygge logikken inn i tidsskjemaet, for da trenger vi ikke å gjøre endringer flere steder dersom vi trenger å gjøre endringer i for eksempel hvilken temperatur varmegulvene skal ha. Hvilket bringer oss over på et nytt sett med flows.

Temperaturskjema for varmegulv

Som du nå forhåpentligvis forstår har vi et sett flows som ikke gjør annet enn å utføre et sett hendelser til bestemte tider på døgnet, avhengig av om det er hverdag eller helg, om vi er hjemme eller borte. Disse flows gjør ingenting i seg selv, men til slutt starter de et sett andre flows.

For hvert tidspunkt på tidslinjen er det små variasjoner i hvilken temperatur vi ønsker i forskjellige rom. Derfor har jeg laget et sett temperaturskjema i form av flows. Når det er hverdag og morgen så kjører en bestemt flow, mens når det er helg og morgen så kjører en annen flow.

Hvis vi fortsetter eksempelet med 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen så ser vi at det starter en flow som heter 01 - Hjemme - Varmegulv morgen. Dette er en flow som starter varmegulvene i tur og orden, slik det fremgår av følgende illustrasjon.

Logikk for varmestyring

Som det fremgår av illustrasjonen har jeg valgt en forsinkelse av to årsaker. Den ene er at Homey ikke håndterer Zigbee spesielt godt. Å sende ut mange Zigbee-kommandoer på én gang pleier å gå bra, men når det ikke er noen grunn til å starte alt samtidig så legger jeg en liten forsinkelse per varmegulv. Den andre årsaken er at det er fint å ikke belaste hovedsikringen med et stort antall varmegulv samtidig.

Og hva så?

Det neste som skjer er at varmen nå står innstilt slik inntil et nytt tidspunkt inntreffer, hvor en ny flow kjører og deretter starter en ny flow med varmegulvene.

Ferie og fravær

Logikken for ferie og fravær i kortere perioder, typisk hvis vi er borte i helgen, er lik. Eneste forskjellen er at temperaturene som settes er ulike.

Homey har funksjonalitet for å starte flows automatisk og funksjonalitet for å starte flows manuelt. Det vi har sett på nå er flows som kjører automatisk hver dag gjennom hele uken. Men dersom vi skal på ferie starter vi en flow vi kaller Ferie manuelt.

Logikk for varmestyring

Logikken for kortere fravær i helgen er lik, men benytter en separat flow med andre temperaturer.

Når vi skal hjem igjen starter vi, ikke overraskende, nok en flow manuelt. Den aktiverer alle flows som ble deaktivert da vi dro vekk, og samtidig starter den et skjema med en flow jeg har kalt Booster for å raskt få opp varmen. Denne flow stiller temperaturen høyt slik at varmegulvene går uavbrutt i tre timer, deretter aktiveres riktig temperaturskjema basert på dag og tidspunkt.

Hva hvis strømmen er dyr?

Oppå alt dette har vi en X-faktor som har vært svært mye diskutert den siste høsten og vinteren: Strømprisen! Hvordan holder vi et øye med strømprisen oppi alt dette? Hva gjør vi med varmen når strømprisen er høy? Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi holder øye med strømprisen og hvordan denne logikken fungerer. Kort forklart sjekkes strømprisen hver time, og hvis den stiger 20 % over dagsgjennomsnittet kjøres en flow som skrur av varmen og varmtvannsberederen.

Men når strømmen ikke lenger er dyr, skal vi tilbake til tilstanden vi hadde før strømmen ble dyr. Det er derfor hvert tidsskjema setter en variabel kalt Klokkeslett til for eksempel 01-Morgen. Denne variabelen forteller hva som var siste gjeldende tilstand. Det er også derfor hvert tidsskjema sjekker en annen variabel kalt Er strømmen dyr og ikke starter dersom denne er TRUE.

For hver time sjekkes strømprisen, og idet den synker under 20 % over dagsgjennomsnittet startes en ny flow som forteller hva som skal skje når strømprisen er normal. Denne starter så enda et sett med flows som looper igjennom alle temperaturskjemaene og starter riktig skjema basert på variabelen Klokkeslett. Alle skjemaene blir forsøkt kjørt, men det er kun skjemaet som oppfyller variabelen 01-Morgen som faktisk blir startet.

Oppsummert

Synes du det var komplisert? Det synes jeg også, så jeg har tegnet det opp for meg selv.

Logikk for varmestyring

Ulempen er at denne logikken er komplisert. Det er mange flows involvert, i skrivende stund er det 32 av dem. Det er en av årsakene til at jeg har skrevet denne artikkelen, slik at jeg også skal huske det selv.

Fordelen er at automatikken tar hånd om absolutt alt både når det er hverdag og helg. Den setter riktige temperaturer gjennom uken og døgnet og den justerer for høy strømpris ved behov. Alt vi trenger å gjøre er å si i fra når vi reiser vekk og når vi kommer tilbake.

Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Smarthus

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2022 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler