De siste månedene har aksjeverdiene på tech-selskaper rast på børsene verden over. Bak den massive nedgangen ligger en frykt for at AI vil ta livet av den svært populære forretningsmodellen «Software as a Service», forkortet SaaS. Hva bør programvareprodusenter tenke på nå?
La oss starte med en titt på aksjekursen til tre tilfeldige SaaS-selskaper for å se hva markedet tror om fremtiden til selskapene.
Salesforce
Intuit
Workday
Alle disse er kategorisert som SaaS-selskaper, men tar vi en bredere titt på utviklingen i teknologiselskapenes aksjekurser, så mener jeg at vi kan se den samme trenden også på bransjefond som Nordnet Teknologi Indeks:
Før vi går videre skal vi bruke et par avsnitt på å forklare hva SaaS er, og hva som er alternativet. Før SaaS var programvare noe man typisk kjøpte en lisens på, og så fikk man en kopi man kunne installere på ens egen datamaskin eller bedriftens server, såkalt on-prem. Man måtte laste ned, installere og drifte den selv, med alt det innebærer for kapasitet på server, nettverk, backup, sikring og så videre. Jeg har selv jobbet i mange år med ERP-systemer, som er programvare for selskapsstyring og omfatter økonomi og regnskap, salg, innkjøp, logistikk, produksjon, CRM, HR og så videre. Implementeringsprosjekter for ERP gikk typisk i store bedrifter over mange år.
Med SaaS trenger man ikke lenger å stå for driften selv, men man kjøper seg tilgang til programvaren som typisk driftes av produsenten og man får tilgang for eksempel gjennom nettleseren. Forfølger vi eksempelet med ERP-programvare videre, er det fortsatt behov for omfattende implementeringsprosjekter, men med SaaS har en stor del av jobben blitt forenklet når systemet allerede er oppe og går hos produsenten. En typisk forretningsmodell for SaaS er at man betaler for antall brukere som skal benytte systemet, og gjerne også for den funksjonaliteten man har behov for.
SaaS har vært en ekstremt attraktiv forretningsmodell for investorer, ettersom det ikke er noen kobling mellom arbeidsinnsatsen til produsenten og resultatet. De er frikoblet. Man kan for eksempel med et selskap på 50 personer produsere et stykke programvare som distribueres som Saas og ha milliarder i omsetning.
For meg som driver mitt eget firma, er det aller meste av programvaren jeg benytter i selskapet SaaS som jeg aksesserer gjennom nettleseren.
Satt på spissen blir det sagt at SaaS tok livet av on-prem. Men det er bare som konsept. Mange leverandører gikk fra å tilby sin programvare som on-prem til å tilby den som SaaS. Det er kun distribusjonsmodellen som endret seg. Ta en titt på Microsoft Office. Kjørte tidligere bare lokalt, i dag får du det som SaaS også. Når det er sagt så har det selvfølgelig gått med on-prem-produsenter i dragsuget i overgangen.
Dette har blitt et stort samtaletema i tech-bransjen de siste månedene. For å forstå hvorfor må vi gå litt tilbake i historien og forstå hva et ansettelsesforhold mellom en bedrift og en privatperson egentlig er. Et ansettelsesforhold er en kontrakt som eliminerer transaksjonskostnader mellom selskaper eller mellom bedrifter og privatpersoner. Bedriften ansetter en person for å få utført en jobb slik eierne vil ha den gjort, og helst med så få folk som mulig.
Tankesettet går på at AI er et verktøy som potensielt tar ned behovet for antall folk, og dermed tar ned kostnadene og øker overskuddet.
Frykten for at AI skal ta livet av SaaS baserer seg gjerne på frykten for tre ting:
1. Det første er at bedrifter kan skrive software med AI selv som gjør SaaS overflødig. Jeg har hørt eksempler om at bedrifter potensielt skulle kunne skrive sitt eget CRM-verktøy og erstatte Salesforce. Min betraktning til dette er at det i teorien er mulig, men i praksis vurderer jeg det som ganske urealistisk av flere årsaker. Ikke fordi AI ikke har potensialet, men fordi man som bedrift selv trenger å ha kunnskapen som man tidligere kjøpte med en SaaS-løsning. Du skal kunne beskrive alt det regulatoriske, alt det funksjonelle, alt det sikkerhetsmessige og alle aspekter du har behov for. Vil du virkelig det? Jeg tror fortsatt at bedrifter vil kjøpe seg ut av behovet ved å fortsatt kjøpe SaaS.
2. Det andre er at AI over tid vil gjøre bedrifter mer effektive på generelt grunnlag, noe som vil redusere behovet for antall ansatte i en bedrift, og indirekte vil bedriften dermed ha behov for færre SaaS-lisenser enn hva de hadde før AI. Dette er et scenario jeg har større tro på enn det forrige argumentet, men jeg tror det spiller seg ut over lengre tid og mer subtilt enn det forrige. Det er ekstremt vanskelig å skulle kunne prise en slik lisensreduksjon inn i aksjekursen til et SaaS-selskap.
3. Det tredje er frykten for at en bedrift skaffer seg en SaaS-løsning og deretter setter opp noen få AI-agenter som kan gå inn i SaaS-løsningen og automatisk gjøre jobben som tidligere ble utført av mennesker. Ser man for eksempel på et regnskapsprogram, så er det fryktelig mye som er regelstyrt og som kan automatiseres uten innblanding av et eneste menneske. Med en AI-agent som jobber døgnet rundt, året rundt, for en slikk og ingenting, så er det et stort innsparingspotensial. Konsekvensen for SaaS-produsenten er at dersom man opererer med en lisensbasert forretningsmodell, så vil behovet for antall lisenser reduseres dramatisk. Oppgaver som kanskje tidligere krevde 10 personer i en SaaS-løsning kan i teorien erstattes av en AI-agent som gjør den samme jobben. Min vurdering av dette er at dette er helt reelt. Man kan diskutere hvor lurt det er å outsource beslutninger til en datamaskin, men det er en annen diskusjon. Konsekvensen for SaaS-produsenten er en kraftig reduksjon i lisensinntektene. Videre er det viktig å huske på at ikke alt som skjer i en SaaS-løsning lar seg erstatte av AI. Typisk er oppgaver som ikke er regelstyrte oppgaver som ikke er like enkle å erstatte med en AI-agent. Godkjenne en faktura i et regnskapssystem? Enkelt å erstatte med en AI-agent. Skrive et strategidokument i Google Workspace? Ikke like enkelt.
Basert på de tre punktene over har jeg sett flere hevde at dette er starten på slutten for SaaS. Det er jeg helt uenig i. Jeg mener at behovet som løses for kundene er fortsatt reelt, men forretningsmodellene til SaaS kommer til å bli bygget om. Jeg tror at vi kommer til å se en dreining fra lisens- og funksjonsbasert prising, og over til såkalt «outcome-based» prising. Det vil si at SaaS-produsenten kommer til å ta betalt for verdien de tilfører kundene snarere enn hvordan kundene benytter produktet.
La oss ta et oppdiktet eksempel: Si at en SaaS-produsent leverer en betalingsløsning for nettbutikker. Tidligere tok produsenten betalt for hvilke funksjoner kundene skulle ha, samt for hvor mange mennesker hos kunden som skulle kunne logge inn i løsningen og administrere den. AI vil kunne drive frem en overgang til en alternativ forretningsmodell der SaaS-produsenten i stedet tar en bitteliten cut av den enkelte betalingstransaksjon.
Videre er det flere andre aspekter ved SaaS som gir dem moat mot AI, altså gjør dem robuste mot AI. Det kan være at en SaaS-løsning også er en plattform som bringer sammen flere markedssider og dermed skaper en nettverkseffekt. Det kan være at SaaS-produsenten tilbyr compliance som det ellers er vanskelig å etterleve, selv med AI. Slike ting. Det er ikke slik at AI er et universalvåpen som eliminerer behovet.
Jeg tror at AI tvinger frem endringer både i forretningsmodeller og funksjonalitet hos SaaS-leverandørene. Om det er til det bedre for kundene gjenstår å se. Jeg tror AI tvinger frem funksjonalitet for mer automatisering i SaaS-løsningene. Som allerede nevnt er eksempelvis regnskapssystemer i en helt egen kategori der mye er regelstyrt og alt som er regelstyrt kan automatiseres i stor grad. Jeg ser allerede i mitt eget regnskapssystem slike funksjoner dukke opp. Det er bra.
Videre tror jeg at AI driver frem behovet for flere og bedre API-er i sameksistens med MCP. Automatisering skjer ikke lenger isolert i ett system, men skjer gjerne over flere systemer som en konsekvens av en definert og regelstyrt prosess. La meg ta et banalt eksempel: Når jeg mottar en faktura i mitt regnskapssystem, så skal den godkjennes og deretter betales i bedriftens nettbank. I en automatisert verden blir fakturaen automatisk godkjent fordi det er fra en godkjent leverandør med en godkjent beløpsgrense. Deretter blir den automatisk bokført i regnskapet og så vil regnskapssystemet automatisk snakke med nettbanken og legge faktura til betaling på forfall. Dette er som nevnt et banalt eksempel, men jeg bruker det fordi det er lett å forstå hvordan flere systemer må jobbe sammen i en verden der AI-agenter i stadig større grad vil rote rundt i mange systemer samtidig. Dette driver frem behovet for flere og bedre API-er.
Så, for å oppsummere, tror jeg aksjemarkedet grøftekjører og undervurderer behovet for SaaS, bare fordi de ser for seg konturene av hva som er mulig. Jeg tror SaaS-produsentene vil tilpasse seg tiden vi lever i og justere sine forretningsmodeller i møtet med AI. Jeg tror til og med at AI kan øke behovet for SaaS. Svaret før vi nok ikke før det har gått ytterligere fem til ti år.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Martin Koksrud Bekkelund har arbeidet med teknologi og ledelse siden 1999, og er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Jeg er friluftsmenneske og trives best ute. På fritiden er jeg opptatt av forbrukerteknologi. Les mer...
© 1995-2026 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Nyhetsbrev • Arkivet • Personvern og informasjonskapsler