Martin Koksrud Bekkelund

Mobiltelefoner er en flott oppfinnelse, syntes min arbeidsgiver. Ja, det er faktisk en så god oppfinnelse at vi har byttet ut alle fastttelefonene med mobiltelefoner. Dette fordi min arbeidsgiver er så glad i å høre stemmen min, og vil ha muligheten til å ha meg på øret til alle døgnets tider.

Ettersom min arbeidsgiver er så glad i å høre stemmen min, viser arbeidsgiver også storsinn ved å betale alle mine private samtaler. Og så jeg som snakker som en foss, da. Dette er rause greier, altså.

Derimot finnes det ei dame som heter Kristin, og Kristin bestemmer over alle pengene våre. Dette er visstnok ikke bra, skal man forstå kvalifiserte rikssynsere. Men hva vet jeg, jeg er jo bare en enkel gutt.

Kristin syntes derimot det er ille at arbeidsgiveren viser meg storsinn ved å betale de private telefonsamtalene jeg måtte ha med mobiltelefonen min. Ja, faktisk er det så ille at hun vil ha betalt for det. Kristin vil altså at jeg skal betale gamle Norge en god slant penger hver måned, som takk for at jeg får betalt mine private telefonsamtaler. Innkasseringen rettferdiggjøres med ord som “solidaritet”, “rettferdighet”, “likhet” og “bidrag til samfunnet”. (Legg eventuelt til det som har gått meg hus forbi.)

Da jeg var liten gutt, og gikk på barneskolen, lot jeg meg overbevise om at skatt var noe man betalte for å tjene et bestemt formål. For eksempel betaler jeg veiavgift for å betale for slitasjen på veiene. Nå er jeg jammen ikke sikker lenger, for Kristin klarer ikke å overbevise meg om at hun har et godt formål med pengene hun vil ha for all denne ringingen min. Arbeidsgiveren min betaler jo for både abonnementet og ringingen, og denne er jo momsbelagt, så Kristin får jo penger uansett.

Nei, det er nok bare meg det er noe galt med. Jeg er nok en enkel gutt fra landet som ikke klarer å regne skikkelig, og forstå hvorfor det er så galt å ha en gode her i livet. Skjønt, jeg lurer noen ganger på om kanskje ikke Kristin kan regne hun heller, for på radioen for noen dager siden hørte jeg en av hennes disipler lure på hvorfor staten skal subsidiere private telefonsamtaler. Så vidt jeg kan forstå gjør de heller ikke det, all den tid staten ikke har noen utgifter eller kostnader forbundet med all pratingen min.

Men lese kan jeg, og jeg har lest et godt sitat av en som het Ludwig von Mises:

“Sosialisme er intet annet enn storslagen rettferdiggjørelse av smålig misunnelse”

Heldigvis finnes det ikke problemer, kun utfordringer, og denne utfordringen lar seg også løse på magisk vis. ;-)

Frustrasjoner Politikk