Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Slik handler du fond

12.02.24

I tråd med tiden vi lever i, tenkte jeg å skrive litt om plassering av penger. Kan hende synes du det er gøy, kan hende synes du det er uinteressant. Og befinner du deg i den siste kategorien, er det ekstra god grunn til å lese videre.

Hva er penger?

Penger er arbeid. Det er et instrument som skal gjøre en jobb for deg. I denne sammenhengen er det hva man i samfunnsøkonomien kaller et «verdioppbevaringsmiddel». Penger du har i dag gir deg kjøpekraft i fremtiden, men for at pengene skal kunne opprettholde kjøpekraften over tid, er det viktig at du forvalter dem riktig, slik at de ikke blir spist opp av inflasjon eller dårlige investeringer.

Sagt på en annen måte: Penger er det du skal leve av den dagen du ikke lenger har en jobb med en inntekt og kanskje bare har pensjon som staten og tidligere arbeidsgivere har spart opp for deg.

Før eller siden, enten du vil det eller ei, kommer du i en situasjon der du ikke har en jobb og dermed skal leve av oppsparte midler. Oppsparte midler du enten har spart selv, eller som har blitt spart for deg for eksempel gjennom forskjellige pensjonsordninger. Siden dette for noen er så lenge til, er det kanskje ikke noe man ofrer en tanke som ung voksen. Men jo tidligere man bryr seg om dette, jo mer behagelig blir det senere.

Jeg har noen aksjer, men å handle aksjer er for meg ganske uinteressant av flere årsaker. Først og fremst viser all erfaring viser ingen slår markedet over tid, altså det å spre risiko over mange aksjer gjennom et fond. Dernest er aksjehandel tidkrevende, og saken med Sindre Finnes viser at uansett hvor ofte du gjør det og hvor mye tid du legger ned, så kommer du fortsatt ikke bedre ut enn et fond. Du har dermed kastet bort masse tid med samme — eller dårligere — resultat.

Du trenger derfor å lære deg fondshandel. Dermed har du mer igjen for tiden og pengene ved å handle noe så kjedelig som fond.

Det er enkelt å handle fond, like enkelt som å handle hva som helst på nett. Det finnes massevis av veiledninger til hvordan man handler fond. Men alt for ofte synes jeg veiledningene kun gir et lite utsnitt av hva du må tenke på før du handler.

Du trenger en plan.

Er det nyttig lese om hvordan du handler fond? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Hva skal du spare til?

Det første du trenger å tenke på er hva du skal spare til. Skal du spare til pensjon den dagen du ikke jobber lenger? Ønsker du å gå av med tidlig pensjon? Sparer du til ferie neste år? Eller til en bil eller båt eller hus eller hytte?

Hva du sparer til avgjør nemlig hva du bør gjøre med sparepengene dine. Fond og aksjer går opp og ned i verdi, basert på en rekke underliggende faktorer. Noen fond har små svingninger og dermed også lav risiko, men gjerne også lav avkastning. Andre fond svinger mye på kort tid og har dermed høy risiko, men også potensialet for høyere avkastning over tid.

Hvis målet med sparingen er kortsiktig, altså at du trenger pengene kanskje neste sommer eller om et år eller to, så trenger du ikke uforutsigbarhet. Du vil være trygg på at fondet du har handlet ikke har gått ned i verdi den dagen pengene skal tas ut.

Hvis målet med sparingen er langsiktig, det vil si at du kanskje ikke trenger pengene før om ti år eller kanskje ikke før du blir pensjonist, så tåler du mye uforutsigbarhet nå, men så stadig mindre jo nærmere den dagen du trenger pengene. Da skal vi snakke om rebalansering. Det kommer vi tilbake til.

Selv har jeg satt sammen flere porteføljer av fond, som skal tjene forskjellige formål.

  • Jeg har én portefølje med tre forskjellige fond hvis formål er å ha høyere avkastning enn boliglånet, slik at det en dag kan nedbetales.
  • Jeg har en annen portefølje med seks forskjellige fond som er pensjonssparing.
  • Så har kona og jeg fondssparing for barna, slik at de kan kjøpe seg et sted å bo og få seg en utdannelse den dagen de trenger det.

Du tenkte kanskje at jeg hadde noen saftige spennende, men det har jeg ikke. Det viktigste for meg er økonomisk forutsigbarhet og frihet.

Hvilken risiko tåler du?

Hvilken risiko man tåler eller ønsker handler kanskje om hvordan du er som person, men jeg mener det er mulig å tenke rasjonelt på hvilken risiko man bør ta på seg. Som nevnt over bør kortsiktig sparing være risikofri, mens langsiktig sparing tåler høy risiko.

Den kanskje viktigste regelen du trenger å vite om risiko, er at du aldri skal sette deg selv i en situasjon der du risikerer å tape for mye penger. Selv omsetter jeg denne regelen i diversifisering av porteføljen, altså å spre investeringene over mange fond, bransjer og sektorer, samt å unngå investeringer med stor volatilitet, altså instrumenter som svinger ekstremt mye i verdi på kort tid.

Man snakker om å ta ned risiko, men risiko handler ikke bare om å velge høy eller lav risiko på fondet man kjøper. Det handler om å spre pengene på flere fond og flere spareformer, som igjen er med på å ta ned risikoen. Sparing i fond er alltid forbundet med risiko, mens sparing på konto kan fremstå som risikofritt. (Realiteten er egentlig en annen, men det er en annen diskusjon.) Og enda bedre, og kjedeligere, er å betale ned på lånet, spesielt i en tid der renten går opp. Du kan gjøre alle tre — sparing i fond, sparing på konto og nedbetaling av lån — som en del av din langsiktige sparing. Da har du spredt risikoen.

Videre bør du ikke spare i ett fond, slik jeg skriver over om hvordan jeg selv har flere fond i hver portefølje. Med ett fond er du mer utsatt for svingninger i fondet, noe som er spesielt kjedelig hvis det går dårlig. Dermed bør du spare i flere fond, og du må vurdere å bytte dem ut over tid. Det kommer vi tilbake til. Hvor mange fond du bør ha avhenger av hvor mye du vil spare og hvor mye du vil fordele risiko, men også av om du ønsker en ekstra oppside i noen høyrisikofond som har potensialet for høyere avkastning. Det finnes ingen fasit på hvor mange fond du bør ha, men tre til seks per portefølje virker fornuftig for meg.

Selv har jeg lite penger på konto, og jeg betaler ikke ekstra på boliglånet. I stedet tar jeg et veddemål på at jeg klarer å sette sammen en fondsportefølje som skal slå både innskudds- og utlånsrente over tid, som jeg i sin tur skal bruke til å nedbetale boliglånet med. Dette er høyrentefond hvor jeg har en mellomlang sparehorisont. I tillegg har jeg som nevnt en egen portefølje for pensjonssparing. Dette er aksjefond med lang sparehorisont.

Hvordan velge fond?

Å velge fond handler ofte om personlige preferanser, men også om rasjonelle valg du bør ta. Innledningsvis skriver jeg at mange veiledninger til hvordan du kjøper fond ikke tar for seg annet enn selve handelen. De mangler det kapittelet du leser nå, om hva du bør tenke på når du velger dine fond.

I en endeløs liste av forskjellige fond med forskjellige navn med forskjellig risiko og forskjellig pris, hva bør du tenke på?

En av de første tingene du bør se etter er pris. Det er ikke gratis å eie et fond. Stedet der du handler fondene, for eksempel banken din, skal gjerne ha en liten andel av det du har stående i fondet, kalt plattformavgift. Forvalteren av fondet, altså den som driver fondet fra dag til dag skal også ha det samme, kalt forvaltningshonorar. Så finnes det noe som heter returprovisjon, som faktisk er noe du får tilbake. Summen av alt dette ender opp i en totalpris, og det er denne du skal se etter på plattformen hvor du handler. Jeg har tidligere hatt fond med høye forvaltningshonorarer, men har nå gått over til å velge fond der totalkostnaden helst ikke overskrider mer enn 0,5 %. Det vil si at jeg betaler ikke mer enn 0,5 % av det jeg har stående i fondet i avgifter hvert år. Når pengene vokser vil du være sikker på at dette tallet er så lavt som mulig. La oss for eksempel si at du har 1 000 000,- kroner stående i et fond. For hver prosent betaler du 10 000,- kroner i avgifter hvert år. Da er det stor forskjell på om du betaler for eksempel 1000,- kroner ved 0,1 % eller 15 000,- kroner ved 1,5 %. Ganger du opp disse kostnadene med antall år du er investert i et fond, så blir det mye penger. (Glem heller ikke å sjekke om du har fripoliser i form av pensjonskapitalbevis (PKB) et sted hvor de koster grusomt mye!)

En av de andre tingene, som jeg mener er viktig, er å handle fond som representerer hvordan jeg er som menneske. Det høres kanskje rart ut, men jeg handler ikke fond som investerer pengene i for eksempel kull eller andre forurensende energiformer. Det finnes nemlig fond som investerer i energibransjen, uavhengig av hva selskapene de investerer i driver med. For meg er det viktig å handle fond som bidrar til reduserte klimautslipp, som bidrar med grønn teknologi og som har etisk omgang med sine ansatte og miljøet de er en del av. Jeg har som mål å investere i fond som forholder seg til SFDR artikkel 8 eller 9.

Typer fond

Det finnes mange forskjellige fond. Bransjefond. Regionale fond. Aksjefond. Indeksfond. Rentefond. Alt dette er nesten verdt en artikkel i seg selv. Enkelt forklart er aktivt forvaltede aksjefond noe som blir forvaltet av mennesker, noe som drar prisen på fondet opp. Indeksfond blir som oftest handlet av datamaskiner, som bidrar til å holde prisen lav. Så finnes det kombinasjonsfond som gjerne er en miks, noe du ofte ser i såkalte faktorfond. Rentefond handler rentepapirer som obligasjoner og sertifikater, det vil si at det egentlig investerer i lånepapirer. Dette har blitt veldig populært den siste tiden. Hvilken type fond du velger spiller egentlig ingen rolle, så lenge det reflekterer målet ditt om for eksempel lav pris, høy risiko og så videre.

Men jeg kan legge til at jeg har omtrent 60 % av min beholdning i høyrentefond og 8 % i globale indeksfond. Under 1 % er aksjer. Resten er fordelt på fond innen spesifikke bransjer, sektorer og regioner.

Bransjer og regioner

Et fond har alltid et mandat som sier noe om hvordan det opererer, om det skal operere innenfor en bestemt bransje, for eksempel energi, eller region, for eksempel Asia. Poenget med å vite dette er blant annet at du ikke bør handle mer enn ett fond innenfor en bransje eller region, slik at du unngår å kjøpe det samme produktet to ganger. La oss si at du kjøper et globalt indeksfond som skal investere på tvers av alle markeder i verden. Da er det ikke vits i å kjøpe et annet fond som gjør det samme.

Velg dine indekser med omhu

Akkurat som at fondet har et mandat som sier noe om i hvilken bransje eller region det skal operere, forteller også fondet hvilken indeks det forholder seg til, samt hvordan det forholder seg til den. En indeks er gjennomsnittet av aksjekursen til et representativt utvalg selskaper innenfor en definert bransje eller region. Det finnes ufattelig mange indekser. Indeksen til Oslo Børs heter OSEBX. Kjøper du et fond som skriver at den skal følge OSEBX så betyr det at avkastningen skal være lik denne indeksen og at det handles aksjer som er notert på Oslo Børs.

Det er flere grunner til at du bør vite litt om indekser. En viktig grunn er at du — akkurat som for bransjer og regioner — bør sikre at du ikke handler flere fond som forholder seg likt til den samme indeksen. En annen viktig grunn er at du kan kontrollere hvorvidt fondet faktisk lever opp til mandatet sitt, ved å måle fondet opp mot indeksen. Et fond kan ha som mandat å doble avkastningen i forhold til en indeks. Klarer den det? Hos Morningstar kan man sjekke nærmest ethvert fond både mot hverandre og opp mot forskjellige indekser.

Så, da jeg valgte fond sist, så valgte jeg fond som forholder seg til forskjellige indekser. Jeg valgte noen regionale fond, jeg valgte noen bransjefond, jeg valgte noen globale indeksfond, jeg valgte rentefond, faktorfond og aksjefond.

Kategoriser dine investeringer

Før du handler bør du som nevnt fordele risiko. Jeg har gjort dette ved å dele investeringene mine i tre kategorier. Grunnmur, risiko og spekulativt. Grunnmur er penger jeg ønsker forutsigbarhet for. Penger som ikke svinger mye i verdi og hvor risikoen er lav. Risiko er penger jeg tåler svingninger for, men som jeg for all del ikke vil skal forsvinne. Spekulativt er penger jeg kan ta høy risiko med, og som jeg i verste fall tåler å tape.

Poenget med slik kategorisering er å tvinge frem en prosentvis fordeling av sparingen din. Hvor mange prosent skal du ha i grunnmur, risiko og spekulativt? For meg handler det om hvor lenge det er til jeg trenger pengene, som forklart tidligere. Som ung kan man plassere flere penger i den spekulative kategorien og risiko, og så må det over tid sakte fordeles ned til grunnmuren.

Hvor mye skal du spare?

Du bør spare penger månedlig. Hver måned, når lønnen kommer på konto, skal du sette pengene i arbeid. Noe skal brukes, noe skal spares. Jeg har skrevet om budsjetteringsverktøyet YNAB som du bør bruke. Noen ønsker kanskje å gå av med pensjon tidlig.

Hvor mye du ønsker eller klarer å spare må du nesten vurdere selv. Noen ser stor verdi i å maksimere sparingen nå og ha større frihet senere, selv ser jeg mer balansert på det. Det viktigste er at du sparer et beløp hver måned, og at du aldri slurver med dette.

Det er viktig at du følger planen for sparing. Dette kan være svært langsiktig sparing, og da skal du aldri, aldri, aldri falle for fristelsen av å bruke av disse pengene.

Fordel pengene

Når du har kategorier og indekser og vet hvor lenge du skal spare, bør du sette opp en fordelingsnøkkel. Det vil si at du må bestemme deg for hvor mye av pengene du skal fordele til hver spareform. Sett opp et regneark med alle spareformene, fra sparekonto og lån, til aksjer og fond. Ved hver spareform setter du opp en andel, og til slutt i regnearket skal summen bli 100 %.

Nye investeringer fordeler jeg på 45 % sparing i grunnmur, 40 % i risiko og 15 % i spekulativt, men ser man på porteføljen slik den foreligger nå er jeg åpenbart overvektet i grunnmur, altså høyrentefond, men de har jeg jo en plan for. De skal kun kaste bedre av seg enn boliglånet.

Rebalansering

Vi må snakke litt om rebalansering. Det finnes noen klare definisjoner av hva rebalansering faktisk er, men i en utvidet forstand er det flere ting som passer under begrepet.

Den normale definisjonen av rebalansering er at du har en plan for hvordan du skal fordele pengene dine. En plan som har en prosentvis fordeling av pengene dine. Dersom for eksempel én enkeltinvestering skulle gå veldig bra, og utgjøre en større andel av porteføljen din enn det du har planlagt for, så skal du selge deg ut til denne enkeltinvesteringen ikke er overeksponert i porteføljen din. Da tar du ut gevinst og du tar ned risiko. Gevinsten investerer du i de resterende postene i porteføljen din, slik at den har omtrent den fordelingen du har planlagt med.

En annen form for rebalansering er at du over tid kanskje ønsker en annen risiko enn den du ønsket opprinnelig. Kanskje var du ekstra sulten på risiko med håp om høy avkastning i en periode av livet ditt da penger var lett tilgjengelig og forpliktelsene lave og enkle. Eller kanskje du nærmer deg pensjonsalder og trenger uttak av pengene om ikke mange år. Da trenger du å flytte penger fra risikable investeringer over til mer trygge og forutsigbare. For eksempel fra aksjefond til rentefond.

En tredje form er at du kanskje lærer mer om investeringene dine over tid, og dermed ønsker å gjøre endringer i dem. At prisen er for høy. At du ikke liker selskapene et fond er investert i. At fondet ikke lever opp til forventningene. Slike ting. Da selger du deg ut og kjøper det du heller vil ha.

Min portefølje

Porteføljen min er kanskje ikke like spekakulær som Sindre Finnes sin, men den er sånn rimelig gjennomtenkt. I hvert fall mesteparten av den, den delen som nå er aktiv og ikke skal avvikles. Jeg har aksjer. Jeg har aksjefond. Jeg har høyrentefond. Jeg har penger på konto. Mest penger har jeg i aksjefond, så i høyrentefond og dernest bittelitt i aksjer og på konto. Investeringene har jeg både privat og gjennom mitt heleide firma, men det er en teknikalitet. Har du ikke et eget firma er det ingen grunn til å stifte ett, med mindre du tenker å investere i en industriell skala.

Av fondene jeg kjøper aktivt nå har jeg følgende:

Fond Type Kostnad
Alfred Berg Nordic High Yield Høyrentefond 0,59 %
Arctic Nordic Corporate Bond Class A Høyrentefond 0,55 %
Fondsfinans High Yield Høyrentefond 0,60 %
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor Aksjefond, sektor 0,53 %
KLP AksjeGlobal Indeks P Indeksnært aksjefond 0,28 %
Nordnet Global Indeks 125 Giret indeksfond 0,39 %
Nordnet Indeksfond Teknologi Bransjespesifikt indeksfond 0,29 %
Spiltan Aktiefond Investmentbolag Bransjespesifikt aksjefond 0,39 %

Fond jeg skal selge meg ut av på grunn av høye kostnader er følgende:

Fond Type Kostnad
BGF Next Generation Technology Bransjespesifikt aksjefond 1,36 %
DNB Norge A Regionalt aksjefond 1,16 %
JPM China A Regionalt aksjefond 1,27 %
Öhman Global Growth Aksjefond 1,23 %

Merk at dette er til informasjon og er på ingen måte investeringsanbefalinger fra meg. Vurderingene får du gjøre selv.

Noen avsluttende tips

Et viktig tips du alltid skal ha i bakhodet er at du skal være kritisk med informasjon du får servert, også fra meg. Det finnes massevis av mennesker som deler kunnskap og råd, og mange av dem tar alt for lett på kompleksiteten i det å forvalte egne penger. Lettvinne metoder skal du alltid være skeptisk til, sjekk flere kilder.

Jeg har hatt stor nytte av mange forskjellige kilder. Først og fremst har jeg en kone med to mastergrader i økonomi og som gir meg det meste og viktigste av kunnskapen jeg trenger. Utover dette finner jeg masse god informasjon hos Finansnerden og i podcastene Pengerådet fra Dine Penger og Pengepodden fra Nordnet.

Er det nyttig lese om hvordan du handler fond? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Hvor nyttig er denne artikkelen for deg?

Hva kan bli bedre?

Jeg blir veldig glad hvis du legger igjen noen stikkord om hva du tenker!

Personlig økonomi

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler