Martin Bekkelund

Morgenbladets journalist, Simen Sætre ga i høst ut boken “Hugo”. Boken er en biografi om heroinisten Hugo, hvor forfatteren har fulgt Hugo gjennom et helt år i Oslos narkotikamiljø. Boken skildrer hverdagen til en narkoman i detalj, ofte så detaljert at jeg måtte legge fra meg boken i ubehag. Flere ganger ble det beskrevet i detalj hvordan Hugo satte sprøyter, hvordan han lette etter blodårene, hvordan blodet rant. For en pingle som meg, som ikke er alt for glad i verken blod eller sprøyter, ble det sterk kost.

Boken etterlater imidlertid like mange spørsmål som svar. Jeg føler ikke at jeg fikk et skikkelig svar på hvorfor Hugo ble narkoman, men jeg tror heller ikke det er mulig å finne et skikkelig svar. Årsakssammenhengene synes svært komplekse. Har du lest boken, og har noen tanker å dele, tar jeg gjerne i mot en kommentar.

Jeg anbefaler boken på det sterkeste. Den er lettlest og detaljert, og jeg vil påstå at den gir innblikk i en verden A4-mennesker (som det kalles i boken) ikke kjenner til. Ikke alle narkomane stjeler, raner gamle damer og utøver vold. Tvert i mot. Jeg tror boken kan være med på å skape forståelse for situasjonen narkomane befinner seg i, i stedet for å fremmedgjøre de.