onsdag 9. januar 2008 • 10 kommentarer

I går skrev jeg om hvordan jeg har tenkt å utvide tjenestespekteret på hjemmeserveren. I denne anledning kommer jeg til å fortsette en artikkelserie hjemmeserveren, slik at du kan finne tips og inspirasjon dersom du har planer om din egen. Først ut er valg, installasjon og oppsett av operativsystem.
Jeg skal ikke skryte av å være særlig original. Jeg skal heller ikke skryte av å ta på meg kompliserte oppgaver. Det har aldri vært meningen. Jeg ønsker et mainstream-produkt som både er fri programvare, gjenstand for hyppige oppdateringer, har tilgang til mange programmer og som er stabilt og sikkert. At valget for operativsystem falt på Ubuntu bør derfor ikke komme som noen overraskelse for noen.
At jeg imidlertid valgte desktop-versjonen er kanskje mer oppsiktsvekkende. Jeg har aldri vært glad i å fikle i tekstbaserte terminalvinduer. Det er så lite intuitivt som det kan bli, i tillegg til at min tålmodighet for å søke etter kreative løsninger på nettet er tilnærmet lik null. Jeg trenger intuitive GUI-løsninger som gir meg rom til å tenke selv, derfor gikk jeg for desktop-versjonen, med de fordeler og ulemper det medfører.
Installasjon av Ubuntu er så enkelt som det er mulig å få det, forutsatt at man forstår hvilken oppgave man tar på seg. Fra Ubuntus nettsted laster du ned en ISO-fil. Denne brenner du til en CD, som du igjen putter inn i serveren og starter opp. Ubuntu starter automagisk en såkalt LiveCD, slik at du kan sjekke at alt fungerer før installasjon. All maskinvare ble funnet hos meg, og jeg satte i gang installasjon fra ikonet på skrivebordet.
Installasjonen skjer gjennom en veiviser hvor du bestemmer hvor Ubuntu skal installeres, navn på maskinen, brukernavn og passord for administratorbruker, språk, med mer. Når du er ferdig spyttes CD-en ut og du blir bedt om å starte maskinen på nytt.
Ubuntu har den enkleste installasjonsrutinen jeg har vært borti.
Når du har installert desktop-versjonen av Ubuntu, følger det med en rekke komponenter og programmer du ikke trenger på en server. Dette må du selvfølgelig avgjøre for din egen del, men jeg valgte å fjerne de programmene jeg mener ikke hører hjemme på en server av denne typen. Dersom jeg eventuelt får behov for de i fremtiden, for eksempel som en terminalserver, kan jeg heller installere de da, fremfor at de opptar ressurser i mellomtiden.
I neste del av hjemmeserver-serien gjennomgår jeg oppsett av RAID under Ubuntu.
Ubuntu fungerer bra, og jeg bruker det på alle mine maskiner, men jeg tror faktisk jeg ville brukt Debian dersom jeg skulle satt opp en ren server selv.
Debian er litt mer strippet ned, og jeg har noen erfaringer der Debian har fungert bedre enn Ubuntu på server. Ubuntu kommer ut med nye versjoner veldig ofte, så det kan være en idé å gå for en LTS-versjon dersom du ønsker å holde deg til Ubuntu (8.04 hvis du er litt tøff). Da har du i alle fall god tid på deg til å oppgradere når den tiden kommer.
Det er vel ikke store forskjellene på en Debian-installasjon og en Ubuntu Server-installasjon. Problemet med Debian er utgaver; man har stable, som visstok er veldig stabil, men kanskje ikke har de nyeste versjonene av programmer du trenger. Også har du både testing og unstable som begge har pakker i test-fase, og som dermed ikke trenger å være brukbar for serverbruk. Det er selvfølgelig stort sett ikke noe problem å kjøre Debian testing, iallefall ikke hjemme. Men Ubuntu har et bedre system på lansering av sitt OS, og den tanken liker jeg.
Selv bruker jeg Ubuntu på alt av servere, både de som står her hjemme, og den som drifter eviro.net.
Når det gjelder LTS og oppgradering tror jeg ikke du får problemer med å oppgradere fra 7.10 til 8.04, da den for det meste vil handle om stabilitetsfikser, ikke bleeding-edge programvare. Jeg vet at dist-upgrade for noen år tilbake var et mareritt, men oppgradering fra Feisty til Gutsy gikk iallefall uten problemer her.
Angående distribusjonsdiskusjonen:
Min favoritt-distribusjon for servere uten grafisk grensesnitt har i flere år vært Debian. Debian Stable er veldig …eh… stabil, og trenger du nyere pakker er min erfaring at backports fungerer utmerket. Jeg aner ikke om Debian har ferdige pakker for alt det du (Martin) vil ha av ekstrafunksjonalitet. Mail (SMTP, POP3, IMAP4), web (HTTP/HTTPS), overvåkning (SNMP, ICMP osv) og alt av vanlige tjenester er problemfritt (been there, done that), men jeg er usikker på medieserverbiten. Et kjapt Google-søk burde gi et svar på det…
I den senere tid har jeg konvertert vekk fra Debian, og bytter nå fortløpende til CentOS på alle servere etterhvert som de oppgraderes. Dette for å forenkle driften en smule ved å gjøre ting mer likt og forutsigbart. Det som forsvinner ut er en salig blanding av Mandrake, RedHat (pre-Fedora, ikke EL) og ikke minst Debian. Dermed sitter vi igjen med CentOS og den kommersielle tvillingen, og krystallkula avslører at det garantert dukker opp litt SUSE Linux Enterprise Server etterhvert…
Tusen takk, Martin!
Hvis du tenker på nye artikler i serien om hjemmeserveren, er det kun min egen latskap som har forhindret de i å bli publisert. Jeg har nemlig skrevet til og med del 9, hvor blant annet oppsett av servertjenester, sikkerhetskopiering, fysisk plassering og sikring dekkes.
Det er bare å følge med på RSS-kanalen min, så får du alle oppdateringene straks de er ute.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Ronny-André
10. januar 2008 21.19
Jeg tror også jeg skal installere Ubuntu på serveren min neste uke. Hittil er ihvertfall Mac OS X 10.5 enkleste installasjon hittil!