fredag 7. mars 2008 • 41 kommentarer

I et svakt øyeblikk fikk Hans Petter lokket meg til å registrere meg på Twitter. Som alltid er jeg noe usikker på nytteverdien til denne tjenesten, annet enn at det kan ha en bitteliten sosial effekt, i tillegg til å stjele tid. Imidlertid er nysgjerrigheten overfor denne typen tjenester såpass stor at jeg må sjekke de ut.
Er du usikker på hva Twitter er, presenterer Hans Petter en video som forklarer Twitter på to og et halvt minutt.
Hvis du allerede er på Twitter, eller kommer til å registrere deg, finner du meg under brukernavnet «MartinBekkelund». Hvis du ikke er på Twitter, eller ikke kommer til å registrere deg, har jeg stor forståelse for det.
Personlig har jeg lenge vurdert å lage meg en konto på Twitter, men kjenner jeg meg selv rett vet jeg at jeg kommer til å lage en konto, oppdatere forferdelig ofte i starte før det dør helt ut et par dager. Deretter kommer jeg til å klage og syte over hvor dårlig jeg er på å “twittre”, før jeg tar et par krampetak for å holde i gang aktiviteten. Litt senere dør hele prosjektet mitt ut.
Samme som alt annet jeg rører på nettet egentlig
Hvis folk føler at de vil følge med på at jeg spiser kebab i Oslo sentrum, eller tar helg, så vær så god for meg. Det er ikke akkurat statshemmeligheter jeg driver med.
Ellers lurer også jeg på hvor lenge dette vil være en greie for meg. Ser jo hvor sjelden jeg er innom Facebook, men der er det jo andre årsaker som gjør at jeg ikke logger inn, ref. alle applikasjonene.
Ser frem til å få flere stalkere. Det skal jeg begynne å skryte på meg, personlig stalker.
He he, det er et godt poeng, Eugenie!
Heldigvis har Twitter langt bedre vilkår en det f.eks. Facebook tilbyr. Man kan slette kontoen og man beholder eierskapet til det som lastes opp.
Vår ja.. Jaggu snødde det for et par timer siden her i Drammen
Men, Twitter ja – har vært der inne før og titta, men fant ut at å logge seg på Facebook to ganger i måneden var stress nok, så jeg takket før jeg rakk å lese mer om saken. Helt til i dag, leste VG Nett og bloggen her med en kaffe i hånden og en rolig dag på jobben, så kom nysgjerrigheten over meg: “Hmm, kan jo prøve det..”
Nå har jeg “Twitret” 2 ganger på samme dagen, og må jo nærmest være utslitt! ^^ Får se litt på den mobile utgaven etterpå nå, og finne mange andre jeg kan stalke – for jeg har jo så mye tid på dagene til å følge med på dette!
Jeg burde nok kikket ut vinduet i går, Thomas. Da jeg skulle legge meg lå det hvitt på bakken. Nå er det fem pluss og snøen er borte. For oss som driver barmarkstrening i skogen er dette ypperlig, men jeg skulle gjerne hatt skikkelig vinter for å gå på ski. Heldigvis er det ikke langt til hytta og der ligger det drøyt meteren.
Du bor på innlands-Østlandet, Torbjørn. Det teller ikke.
Eugenie, jeg har akkurat sendt Twitter en e-post og bedt dem om forslag til hva du kan gjøre. Sender deg tilbakemeldingen straks jeg får den, hvis jeg får den, da. CAPTCHA er noe forbannet drit.
Forstår jeg det riktig om Twitter kun er en haug med status messages som ikke kan kommenteres? Det samme som på MSN, bare at man ikke kan chatte med hverandre? Det samme som en blogg, bare at man kun ser siste innlegg, og at man ikke kan kommentere? Det samme som sosiale nettsamfunn, bare at eneste måten å kommunisere på er å oppdatere sine egne status messages?
Kan hvem som helst lese disse status-beskjedene?
Sikkert bra for de som liker kun status-delen på nettsamfunn o.l. Jeg foretrekker chat på MSN og at folk legger ut bilder på facebook (+ kontaktinfo og events). Hva folk har til middag, eller om de er på jobb/toget/do (og tilsynelatende har vært det siden “3 days ago”) er ikke så interessant for meg.
Ikke helt slikt. Du ser alle tidligere innlegg til alle som er på din follow liste. Du kan svare med å skrive feks @cavey en plass i innlegget, på den måten tror jeg at du blir varslet på en eller annen måte om at jeg skriver til/om deg.
Du kan i alle fall sende private tweeter i tillegg til å publisere offentlige.
Personlig bruker jeg den delen til å kommunisere litt med folk jeg til vanlig ikke ville snakket med (forfattere, produsenter av tv-show og podcaster osv)
Jeg har ikke brukt Twitter lenge nok til å kjenne de sosiale normene enda, Cavey, men jeg tror ikke din oppfatning er veldig feil.
Slik jeg ser det er Twitter en deilig distanserende tjeneste i forhold til for eksempel Facebook, MSN, sosiale nettverk eller e-post for den saks skyld. Skriver man noe på veggen på Facebook, ligger det en forventning om respons. Det samme gjør det hvis man kontakter noen på MSN, legger igjen en kommentar i en weblogg eller sender en e-post. Twitter er en kringkastingstjeneste og er slik jeg ser det ingen kanal for kommunikasjon. Det føles deilig, for alle andre nettverk dreier seg om kommunikasjon og tilhørende forventninger.
Det eneste jeg trenger nå er å finne ut hva som er normen for oppdateringer.
Når det gjelder språk har jeg og lurt på om norsk eller engelsk er mest passende, men ettersom jeg kjenner svært lite utenlandske mennesker (iallefall få som har noen interesse av å lese om meg på Twitter) tror jeg at jeg går for norsk språk. Jeg syns dessuten det lettere å få formulert snedige setninger på norsk, men det kan være bare meg..
Martin Bekkelund skrev (på twitter):
MartinBekkelund is luring på om he is skriving på norsk eller english på Twitter. Forslag can be lagt igjen som en kommentar on bekkelund.net.
Tror egentlig dette avhenger litt av hvem som følger med deg, og om du følger med mange som er engelsk-talende (eventuelt ikke-norsk-talende)
Jeg har et par amerikanere i min liste (podcastere og forfattere). Av og til skriver jeg direkte til disse folkene, så pga dette, samt at de får opp alt jeg skriver i sin liste (selv om de ikke nødvendigvis leser det) så kan det være greit at det er på et språk de forstår (eller delvis forstår da engelsken min faktisk er dårligere enn norsken)
Om du bare følger nordmenn ser jeg ikke noe problem med at du skriver norsk.
Jeg skriver på engelsk på Twitter, da noe av tanken bak er “tankeløs kvitring over eteren” – og siden “eteren” er dominert av engelsktalende blir det til at jeg skriver slik at flest mulig forstår meg. Ellers svarer jeg på samme språk som det jeg svarer på er skrevet. Skriver noen noe på norsk som jeg vil svare på, skriver jeg på norsk.
Tar det litt på gefûhlen, med andre ord.
Jeg har valgt engelsk som Twitter-språk, både fordi jeg har noen engelsktalende på lista og fordi jeg rett og slett har godt av å skrive litt engelsk i hverdagen. Jeg skriver tross alt veldig mye norsk i løpet av dagen, så for min del trenger jeg en og annen arena der jeg kan vedlikeholde det lille jeg har igjen av engelskunnskaper.
Takk for alle tilbakemeldinger, folkens!
Da jeg skrev den siterte meldingen på Twitter var det egentlig et lite forsøk på å se hvilken respons jeg kunne få på egne nettsider via Twitter, i tillegg til at jeg lurte på selve spørsmålet, selvfølgelig. Det viser at Twitter faktisk kan brukes som en kommunikasjonskanal under gitte forutsetninger.
Når det gjelder selve spørsmålet er jeg enig i det som skrives, at potensialet for å nå flere er større hvis man skriver på engelsk, dersom det er et mål i seg selv. Paradoksalt nok skriver jeg på norsk på bekkelund.net, men jeg har også en engelsk weblogg som dessverre ikke blir like godt oppdatert.
Her er en liten introduksjonsvideo for dere som fortsatt lurer på hva Twitter er:
Twitter in Plain English (YouTube)
Jepp. 140 tegn minus “@martinbekkelund” gjør det fort litt vanskelig å få til et godt svar, uansett hvor dreven man måtte være på smsing. Om man ikke vil forfalle til de aller verste sms-forkortelsene, noe jeg helst holder meg for god til..
Tror ikke det er helt uvanlig å kalle det kvitring på norsk, nei.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
[...] på twitter. Jeg skal ikke skrive så mye om selve twitter her da det allerede er gjort før av bl.a. Martin Bekkelund, men jeg er litt nysgjerrig på om noen av dere som leser her har en konto [...]
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Audun Sæther
7. mars 2008 11.16
Joda, jeg måtte prøve. Det er jo igrunn en spennende greie, men det spørs om den til slutt koker over og fordamper. Vi får se
Forøvrig kan man fort bli paranoid med mange mange “followers”… man kan jo risikere at man føler man må gjøre noe spennende til en forandring.