Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Fri programvare lønner seg

21.04.08

Fra kritikere av fri programvare hører man gjerne at fri programvare er minst like kostbart som proprietær programvare, fordi det koster så mye mer å skaffe kompetente mennesker til anskaffelse, implementering, drift og brukerstøtte av systemer basert på fri programvare. Jeg vil i denne artikkelen påpeke hvorfor jeg mener denne påstanden er feil, i tillegg til at jeg følger opp med noen konkrete suksesshistorier.

Generelle kostnader

Enhver IT-løsning som skal administreres fra sentralt hold har kostnader i forbindelse med anskaffelse, implementering, drift og brukerstøtte, uavhengig av om løsningen er proprietær eller fri programvare. Man trenger noen til å kartlegge og beskrive behovet, programvaren skal anskaffes og implementeres, rulles ut, driftes og supporteres. Ofte kan man gjøre denne jobben selv, gitt at man har visse grunnleggende forutsetninger og kompetanse om IT.

For enkle løsninger, ofte kalt hyllevare, vil kompleksiteten være lav og tilgangen på kompetanse enkel og billig. For mer komplekse løsninger, som for eksempel et ERP-system, er prosessen gjerne langt mer kompleks og tar ofte mange år å gjennomføre. Denne jobben bør man som regel sette vekk til spesialiserte konsulentselskaper, uavhengig av om programvaren er proprietær eller fri.

Kostnadene med å benytte eksterne konsulenter er vanligvis uavhengig av hvilken modell programvaren er lisensiert under. Det er bransjen som helhet som er førende for timepriser, og ikke programvarens lisens.

Den «lille» forskjellen

Poenget er at det tilkommer kostnader til alle IT-anskaffelser, uavhengig av om de er proprietære eller basert på fri programvare. Det er allikevel noen vesentlige argumenter for å velge fri programvare:

  1. Man sparer lisensutgiftene
  2. Man eier programvaren man anskaffer
  3. Man står fritt til å velge leverandør

Dette er bare noen av fordelene. Det andre punktet er noe unyansert, da man formelt sett er utvikleren som har eierskap til åndsverket. Imidlertid kan utvikleren gjerne være kunden, selv om kunden setter vekk selve utviklingsarbeidet til en tredjepart. Så lenge programvaren er lisensiert under en fri lisens som for eksempel GPL, vil man uansett være sikret følgende:

  1. Å kunne bruke programvaren slik man selv ønsker
  2. Å kunne studere programvarens virkemåte
  3. Å kunne gjøre endringer i programvaren
  4. Å kunne distribuere programvaren til andre

Disse fire punktene gir proprietær programvare deg ikke anledning til å gjøre. Enkelte leverandører av propritær programvare tilbyr deg endringer i programvaren, men du får da ikke eierskap til de endringene du selv ber om. Den dagen dette faktisk går opp for de som sitter på styrerommene verden rundt, blir den dagen fri programvare får sitt gjennomslag. Man trenger ikke være blåruss for å se lønnsomheten i denne modellen.

Suksesshistorier

Dagens Næringsliv har i dag skrevet flere artikler om norske bedrifter som sparer penger på å innføre fri programvare. Jeg presenterer essensen i den enkelte artikkel her, så kan du besøke Dagens Næringsliv for utfyllende informasjon.

Statens kartverk

Under tittelen Fjernet Microsoft fra kartet kan vi lese følgende:

Beslutningen om å droppe Microsoft og gå over på fri programvare har spart Kartverket for opp mot to millioner kroner i år. Besparelsene neste år blir enda større.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Under tittelen Millioner spart på fri programvare kan vi lese følgende:

Fylkeskommunen har greid seg med et årlig it-budsjett på cirka to millioner kroner de siste ti årene, samtidig som antall servere og tjenester er mangedoblet. Også det takket være bruk av fri programvare, mener it-sjef Martin Hauge i Møre og Romsdal.

Debatten om hvorvidt fri programvare er lønnsom eller ei er herved lagt død!

Sitter du på flere suksesshistorier om innføring av fri programvare, setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar, uavhengig av om prosjektet er stort eller lite. :-)

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt