Om Martin
Martin liker
Drivstoffpriser
08.06.08 • 33 kommentarer
Drivstoffpriser er det store samtaleemnet om dagen. «Alle» forferdes over hvor dyrt drivstoffet har blitt, og krever at myndighetene må kutte avgiftene på drivstoff. Det kommer kanskje som en overraskelse på enkelte, men jeg er faktisk uenig. Drivstoffet kan gjerne koste hva det gjør i dag, eller mer.
Men…
Jeg har alltid vært opptatt av å gi folk et alternativt tilbud når man innfører en avgift. Ikke nødvendigvis i enhver sammenheng, men i hvert fall i tilfeller som dette. Det kan ikke akkurat sies å være tilfellet med den sittende regjeringen.
Avgiftsøkningen vi har sett den siste tiden er gjennomført på en lite gjennomtenkt måte. Argumentet har vært miljø, som alltid. Det er et argument jeg kjøper, men det mister både troverdighet og betydning når myndighetene misbruker det slik de gjør. Benytter man miljøet som argument, må inntektene øremerkes miljøarbeidet. Hvis ikke holder man folk for narr, og det er jo ikke første gangen. Nok en gang ser vi hvordan avgiftene er økt, pengene sklir rett i det sorte hullet, og det er det. Med en slik løsning har jeg stor forståelse for at folk klager.
Avgiftsøkningen rammer de som har minst, og får i tillegg uønskede konsekvenser. Det er selvfølgelig ikke slik at folk kjører bil for moro skyld, og i hvert fall ikke de som har lite fra før. Folk kjører bil fordi de må, og da hjelper det lite å få en stor avgiftsøkning på toppen, dersom de ikke har tilgjengelig et fullverdig alternativ. Personlig kommer jeg ikke til å kjøre en meter mindre enn i dag, fordi jeg selvfølgelig kun kjører når jeg må. For meg kommer ikke prisen på drivstoff til å bli et problem for min økonomi. I hvert fall ikke før den runder 50-lappen per liter.
I løpet av de siste ukene har vi sett hvordan kollektivselskaper har økt, eller varslet økning i takstene, fordi også de er rammet av avgiftsøkningen. De samme selskapene har også varslet kutt i tilbudet av samme årsak.
I forhold til hva vi betaler i både årsavgift på bil og avgifter på drivstoff, har Norge elendige veier og ditto kollektivtilbud. Det er viden kjent at pengene vi betaler for å bruke bil går til helt andre ting enn veier og kollektivtilbud.
Løsningen, slik jeg ser den, er å øremerke en prosentvis del av inntektene fra drivstoffavgiftene til utbedring av kollektivtilbudet. I tillegg bør kollektivselskapene helt eller delvis fritas for drivstoffavgift, veiavgift og andre avgifter som betales til staten. Videre er det ikke alle som har et kollektivtilbud å benytte seg av. En differensiering av drivstoffavgiftene vil også være aktuelt, hvor man i og rundt de store byene kan ha høyere avgifter enn i distriktene. Har man et fullverdig kollektivtilbud tilgjengelig skal det lønne seg å benytte det. Har man det ikke, skal man ikke straffes med økte avgifter man ikke kan unngå selv om man gjerne vil. Først da vil det bli virkelig attraktivt å reise kollektivt, fordi prisene vil være vesentlig lavere enn å kjøre selv. Først da vil folk ha tillit til myndighetene.
At vi denne uken får vite at Frp nå er landets største parti, bør være et tankekors for enkelte politikere.
33 kommentarer
-
Det har du nok rett i, Thomas, men jeg innbiller meg at det ikke er her det store forbruket ligger, hvor det er mest å spare for miljøet. De som har minst kjører neppe bil for moro skyld.
-
Kollektivtrafikken bør helt klart være fritatt for drivstoffavgifter, ettersom det er tilbud ment direkte for skattebetalere, og ikke minst er bra for miljøet. En differensiering er også på sin plass, dersom man for alvor vil sørge for at folk, og ikke minst bedrifter også kan leve i distriktene.
Har man gode kollektivtilbud rettferdigjør man kanskje høye bensinpriser. Jeg kjører omtrent 5 mil hver dag, til og fra jobb. Jeg kunne tatt bussen, men det ville tatt meg nesten 2,5 time, i motsetning til de 40 minuttene jeg bruker nå (frem og tilbake altså). Det er derfor en prioritering for meg, og jeg kunne nok sett at drivstoffprisene hadde vært lavere, men det er kanskje mest for min egen del.
Det at FrP er landets største parti er nok ingen overraskelse, men hvis det går slik det har gjort så mange ganger før, raser FrP nedover igjen like før valget
-
Jeg tror nok faktisk at langt på vei de fleste som kjører bil, kunne klart seg uten, i hvert fall i byen. Det er av bekvemelighetsgrunner man har bil ofte, det gjelder oss også. Jeg skal ærlig innrømme at det å kunne sette seg i bilen når som helst og kjøre hvor som helst er digg, men vi hadde klart oss helt fint uten. Det tror jeg nok gjelder for de fleste andre også.
-
Nå bruker ikke jeg bilen så allverdens mye. Jeg bor 5 min gange fra sentrum og bruker sykkel/beina til jobben. Bilen blir stort sett brukt når jeg skal ut på tur, og selv om jeg er mye ute i skogen, så er det ikke bensinutgiftene som tømmer lommeboka.
Jeg er nok ikke den som bruker, eller kommer til å bruke kollektivtrafikken i noen større grad, jeg har alle fasiliteter innen gangavstand. Men jeg bor i Telemark, som nok har de dårligste veiene i Norge, så en oppgradering av veistandarden hadde ikke gjort noe.
-
De 5 og 10 ørene i avgiftsøkning går inn i budsjettet og gjør det mulig å bruke penger på miljøtiltak uten å måtte kutte i andre deler av budsjettet. I hvert fall så burde det være slik. De 5 og 10 ørene betyr ingenting for folk, ei heller for de som har minst, men de betyr mange mange millioner inn i statskassa, som frigjør midler til f.eks. miljøtiltak.
Og prisøkningen er ikke over, det vil bli enda dyrere med bensin og diesel. Dagens ekstreme oljepriser har ikke fått noen særlig innvirkning på bensinprisene enda. Folk bør begynne å se etter alternativer til å kjøre matpakka si til jobb hver eneste dag så fort som mulig hvis de vil spare penger og miljøet. Kollektiv, en billig scooter, el-bil, sykkel, samkjøring, mopedbil. Mange alternativer, men ingen av de er like komfortable eller enkle som å sitte alene i en temperert og lydisolert kupé med lokalsendingene på radio.
På sikt bør vi som samfunn kanskje tenke litt på infrastruktur og bosettingsmønster og slikt for å senke behovet for å måtte kjøre over alt hele tiden.
Men jeg er ekstremist, så ikke ta meg seriøst.
-
Jeg kjører NSB hver dag. Jeg har flere ganger vurdert å bytte til bil, men parkering til 200,- dagen i Oslo holder meg igjen, selvom jeg har vurdert å møte opp skamtidlig for å få en gratisplass. Grunnen til dette er selvfølgelig det sørgelige tilbudet NSB har å skilte med for 1225,- i måneden.
Når drifstoffprisene nå stiger voldsomt og kollektivtrafikken varsles å bli dårligere og dyrere merker jeg at jeg blir jævlig provosert. Riktig nok ikke så mye at jeg stemmer FRP, men alikevel. Det må bli bedre i en av endene – alt kan ikke bare bli dyrere og dårligere.
-
Liz skriver: “Jeg tror nok faktisk at langt på vei de fleste som kjører bil, kunne klart seg uten, i hvert fall i byen.”
Hvis man defingerer “byen” som Bergen, Oslo, Trondheim og kanskje også Tromsø, så er det mulig det stemmer. Selv er jeg opprinnelig fra en by med 25-30k innbyggere. Her sluttet bussen å gå til flere av byens største boligområdet kl. 15 elns på lørdagene og søndagene var det et par avganger i løpet av dagen.
Jeg vil nok også strekke men til å si at jeg tror folk som er alene, eller par uten barn, i langt større grad også ville ha klart seg uten bil. Jeg hadde fått alvorlige logistikkproblemer i henhold til at man skal nå barnehage, jobb, handling osv.
Med de avgiftene man legger på bil, kan man etter hvert egentlig få et klasseskille basert på om folk har råd til bil eller ikke, og ikke bare et skille på om man har råd til en ekstra dyr bil…
Det som er trist i miljødebatten er det mer ensporige synet at privatbilismen er den store syndebukken. Norges co2-utslipp kunne nok blitt langt mindre gjennom effektiviseringer og reduksjoner innenfor industri og generell husholdning. For mange ville det nok vært enklere å legge om kostholdet, forbedret avfallssortering, brukt litt mindre strøm og skippet enkelte ting i henhold til generell husholdning enn å redusere bilbruken. Det er imidlertid veldig lett å dra inn avgifter på bilen, ettersom vi er såpass avhengig av den.
-
Mye interessant her. Jeg hører ikke til dem som måtte bli overrasket over at du evner å se drivstoffpriser i en større sammenheng. Jeg har likevel et par kommentarer:
Benytter man miljøet som argument, må inntektene øremerkes miljøarbeidet
Det ville selvfølgelig vært det beste, men slik øremerking er ikke noen forutsetning for å få miljøeffekt ut av avgiften. Norge har tradisjonelt hatt høyere avgifter på bensin enn på alternativer, og vi har derfor en forholdsvis lav «oljeavhengighet» (hvis vi ser bort fra produksjonen, da). Størrelsen på en gjennomsnittsbil i Norge og USA skulle vel vise det – selv om stadig flere kjøper store bensinslukere til å frakte matpakken i her til lands, også – i takt med at bensinprisen relativt sett går nedover …
Vi har også en transportsektor som har en del alternativer til privatbil for veldig mange. Det har de langt mindre av i land som subsidierer drivstoff til privatbiler som for eksempel Kina, USA og India. Høy pris på bensin gir dermed en miljøgevinst i seg selv, og agviftsøkninger kan derfor helt korrekt begrunnes med miljøhensyn.
Avgiftsøkningen rammer de som har minst
Det stemmer ikke. Det er de som har høyest inntekt som kjører mest, og som i tillegg ofte har de mest bensinslukende bilene. Avgiftsøkningen rammer jo alle som kjører bil, men den slår altså faktisk hardere ut for de som har mest. Heldigvis har de som regel råd til det også, da
Øremerking av bensinavgifter til kollektivformål høres jo besnærende ut – men har du tenkt over det, at jo flere mennesker som tar bussen og lar bilen stå, dess mere driftsmidler vil kollektivtrafikken trenge mens inntektene fra bensinavgiften skrumper inn fordi folk tar bussen …
Men jeg er helt enig med deg i at vi må satse kraftig på kollektivtrafikken, og særlig i de mest folkerike strøk av landet. Avgiftsfri bensin kunne være en idé – men ulempen med det er jo at det ikke motiverer transportørene til lavere forbruk og alternative energikilder.
Jeg tror at vi må finne et system som belønner de som greier å gjennomføre effektiv massetransport på en kostnadseffektiv måte, jeg – og at storsamfunnet må finne seg i å bære infrastrukturkostnadene.
-
Kollektivtransporten er vel allerede subsidiert. Det er hipp som happ om subsidieringen skjer via overføringer fra staten eller via senkede avgifter. Om man ønsker å ytterligere subsidiere kollektivtrafikken så er det kanskje enklere å bare øke overføringene fra staten i stedet for å lage et system for avgiftskutt?
-
Må bare si meg enig med Clas her. Det er veldig greit å tenke at man trenger ikke bil men med en gang man får unger så blir det fort en nødvendighet, om ikke annet så utrolig praktisk, i hvert fall hvis man kunne tenke seg å gjøre noe annet enn å kjøre buss.
Nå er mine erfaringer relatert til Stavanger, og i tillegg er jeg nok et edge-case siden jeg ikke bor i samme bydel hvor ungene går på skole/barnehage, men hvis jeg skulle brukt buss for å levere ungene i skolen/barnehagen og hente de etterpå måtte jeg kommet meg ut av dørene sånn i halv sju tiden. Vi måtte byttet buss i sentrum, sluppet av hun eldste utenfor skolen hvor hun måtte ventet en halvtime før SFO åpnet. Deretter gått et stykke, ca 20-30 min med minstejenta, og levert hun i barnehagen før jeg tok bussen til sentrum og byttet igjen og var på jobb sånn i halv ni tiden. Og så tilbake igjen på slutten av dagen. Og så jobbet minst en time hjemmefra på kvelden for å ta igjen den tiden jeg mistet på jobben med å komme sent og gå tidlig.
Nå har jeg heller ikke tatt med at ungene skal på speider, turn og drama på ettermiddagene i tillegg. Det innebærer jo naturligvis også bussturer inn til sentrum og ut igjen.
Bussruter her er jo så fantastisk lagt opp at hvis du ikke skal til eller fra sentrum er du pukka nødt til å bytte buss med alt det medfører. Som regel korresponderer de *nesten* slik at det blir mellom 15 og 30 minutters ventetid i sentrum.
Noe som i praksis gjør at hvis man har unger og vil ta buss så kan man kun komme seg ut av huset i helgene, hvis ikke så er man ikke hjemme igjen før etter leggetid.
De dagene jeg ikke har ungene så kan jeg velge mellom å bruke fem minutter med bil til jobb eller ca 45 minutter med buss…
Og jeg er tross alt heldig, jeg bor i en av Norges større byer med en ganske god bussdekning…
Å legge på bensinavgiften er en ekstra skatt som rammer de som har minst mest. Logikken din holder ikke Lasse, den rammer ikke de som har mest. For de som har mest utgjør noen hundrelapper eller tusenlapper ekstra i måneden ingenting. Den rammer ikke i det hele tatt, selv om de kjører mye. For de som har minst og sliter med å få den ene lønnslippen til å vare til neste så utgjør det ganske mye. For alle de midt i mellom så rammer det mindre jo mer du får. Det handler ikke om at det å betale en tusenlapp ekstra svir så veldig. Det handler om å måtte betale en tusenlapp man egentlig ikke har. På den annen side, denne siste økningen rammer ingen og det er dette som virkelig irriterer meg:
Å legge på 10 øre på drivstoffavgiften og kalle det for “miljøtiltak” er ren svindel og røyklegging.
1) Det har ingen preventiv virkning overhodet. 40 liter drivstoff i uka * 10 øre = 4 kroner ekstra pr uke = drøye kr 200 / år. Og hvis du fyller 40 liter i uken kjører du *mye* (eller har en V12 6,7 liter SUV av amerikansk merke, da er det kanskje lite). Det er ingen som kommer til å endre kjøremønsteret sitt for kr 200 i året.
2) Det går ikke til andre miljøformål. Hvis regjeringen hadde hatt et eller flere miljøformål som de ville ha dekket inn, hadde det ikke vært fornuftig å peke på det og si “se her! for lusne 10 øre pr liter får vi utrettet alt dette!”. Jeg har ikke sett noe slikt, noen andre? Tviler. Det kommer fordi de trengte 150 milioner for å dekke opp hestehandelene de har gjort med hverandre.
Denne siste økningen irriterer meg fordi politikere atter en gang lyver oss opp i ansiktet, Halvorsen er garantert smartere enn at hun tror at 10 øre mer i bensinpris vil føre til reduksjon i bilbruken eller at alternativer kommer frem…
Løsningen er ikke å gjøre det verre for folk å bruke bilen, løsningen er å gjøre det mye lettere å bruke alternativene. Man kan ikke satse på at folk flest skal kjenne et ansvar og gjøre det som er best for alle. Folk passer på number one.
Regnestykket er enkelt, min tid er noe av det mest dyrebare jeg har og jeg er villig til å betale ganske mye mer for å beholde den eller få mer. Tenk deg selv, hvor mye ville du betalt i måneden for å få en time ekstra fritid hver dag. Hver eneste dag fikk du en time ekstra til å bruke på det du vil! kr 500? kr 1000? Tusen kroner tilsvarer nesten en tier i ekstra kostnad på bensinprisen. En slik økning ville kun rammet de som hadde minst (da var vi tilbake der igjen). De som har mest (og de som har mye, en del, og litt) ville, om kanskje motvillig, punget ut den ekstaskatten for å kjøpe seg den fritiden. Hvis du først har vurdert det slik at du trenger en bil så har du gjerne et billån på kanskje fire- fem tusen i måneden. At det kommer en ekstra tusing oppå her i form av ekstra avgifter skremmer nok bare noen få. I beste fall får det folk til å velge en billigere bil (som forhåpentligvis forurenser mindre) og dermed kommer ut på den samme utgiften i måneden.
En flat avgift på bensinprisen rammer helt feil. Den gir ingen oppfordring til å bruke bilen smartere, kun mindre. Jeg har forresten ikke nevnt utkantnorge enda (et hvert område mer enn 2 mil fra en av de største byene) hvor det som regel ikke er noen reelle alternativer, punktum. En avgift her blir en ren ekstraskatt uten annen virkning enn irritasjon.
Noen forslag:
* Bussruter som går mellom bydelene. Det er veldig upraktisk at man må innom sentrum hele tiden. Med elendige korresponderinger så går det fra upraktisk til irriterende.
* Billigere buss. Den må bli latterlig billig. Nå blir den bare dyrere. Det er dyrere for meg å ta buss til sentrum enn å ta bilen. Inkl. parkering. Hvorfor i all verden skal man da ta bussen?
* Hyppige avganger. Kanskje noen mindre busser som kan gå på miljøvennlig drivstoff og heller gå oftere. Bussruter er et hinder.
* Hyppige bydelsbusser som tar en runde mellom bydelssenter og bydelen.Hvis politikere gjerne vil svinge pisken (det er jo mye billigere enn å dingle med gulrøtter) så kan de heller gjøre noe mer målrettet enn å skyte med avgiftsklasebomber. Hva med køprising inn til større bysentrum? Eller ekstra bompenger i rushtiden (i Stavanger hadde vi det, dyrest i bompengene midt i rushet, billigere ellers og gratis på kvelden – de sluttet med det siden de fikk inn for lite penger, lommeboken veide tyngre enn miljøhensyn). Dette er ting de aller fleste kan jobbe rundt ved å bruke bilen smartere/mindre men som ikke rammer blindt på alle.
Hvorfor handler alle disse forslagene om byen? Fordi det er der det er mest effektivt å satse på buss, utkantnorge må bare fortsette å kjøre bil og fordi det er der brorparten av bilene er, det er der folk står i kø (jeg har ikke regnet på det men jeg gjetter på at jeg forurenser mer i en halvtime i stillestående kø enn fem minutter i full hastighet på motorveien).
-
Logikken din holder ikke Lasse, den rammer ikke de som har mest
For at du skal få meg med på den, må vi først definere “å ramme”, tror jeg. Jeg sier jo ikke at bensinprisen får de rikeste til å parkere SUVene sine, men “å ramme” betyr ikke nødvendigvis det samme som “å lamme” (beklager ordspillet). Som du selv sier, avgiftsøkningen betyr i praksis egentlig ingen ting. Men den betyr likevel i kroner og øre mer i økning for de som har mest. Dette er semantikk, men i en debatt som dette, er semantikk temmelig viktig.
En avgiftsøkning rammer brukerne av det som er avgiftsbelagt. Og en avgift som bensinavgiften, rammer hardere dess mer man bruker av det avgiftsbelagte. Blant privatpersoner her til lands, er det de rikeste som bruker mest energi, herunder bensin.
Jeg hører verken til blant de rikeste eller fattigste i landet selv, men jeg har ikke råd til for eksempel nytte på fjellet, motorsykkel, mange, store biler, snøscooter eller cabincruiser. Jeg kjenner til mange med bedre økonomi enn meg som har alt dette – og de bruker det. For disse, vil naturligvis en avgiftsøkning som denne ha langt større effekt enn for meg, som kjører en bensingjerrig liten bil – men aller helst tog, for å spare tid.
Og når man snakker om at bensinprisen rammer de som har minst hardest, tror jeg at man definerer gruppen “de som har minst” noe vidt. Jeg vil definere “de som har minst” her til lands som den gruppen som ikke har inntekt nok til å delta i samfunnet på vanlig måte. Blant disse finner vi gjerne uteliggere, vanekriminelle som ikke greier å holde på en jobb, de gateprostutuerte som vi i dag fikk høre ingen i arbeidslivet ville ta i med ildtang når PRO-senteret prøver å hjelpe dem over i normale liv, og så videre.
Jeg er glad for at så mange nå stikker seg fram og vil hjelpe de som har minst i dette landet, og vil gjerne være med på en diskusjon om hvordan vi kan gjøre det. Men hvis man insisterer på å knytte denne debatten opp mot billigere bensin, er det umulig å mistenke at denne omtanken for de som har minst egentlig er et skalkesjul for noe helt annet. Nemlig omtanken for lommeboka til alle oss som egentlig har det helt greit.
-
Som du selv sier, avgiftsøkningen betyr i praksis egentlig ingen ting. Men den betyr likevel i kroner og øre mer i økning for de som har mest. Dette er semantikk, men i en debatt som dette, er semantikk temmelig viktig.
Jeg er enig med deg Lasse, ordenes betydning blir viktig, så la meg gjenta min definisjon av “de som har minst”:
de som [...] sliter med å få den ene lønnslippen til å vare til neste
. Altså definerer jeg de et stykke over rødspritdrankerene dine. I grunnen regner jeg ikke din gruppe med i det hele tatt. Kanskje jeg burde referere til de som “de som har nest minst”. For denne gruppen vil en betydelig økning av drivstoffprisen ha en ganske betydelig effekt. Som du og påpekte mener jeg at denne økningen her ikke rammer noen som helst og har dermed ingen miljøeffekt.
En annen ting er at jeg er ikke enig i det andre premisset ditt:
Det er de som har høyest inntekt som kjører mest
Jeg er ikke sikker på at direktøren med Audi-en sin kjører mer enn alenemoren med tre unger som skal på skole/barnehage/fotball/speider/turn samt kamper/stevner i helgene. At direktøren tar seg en kosetur i helgen med sitt stykke tysk ingeniørkunst tviler jeg veier opp for taxivirksomheten til alenemoren.
Og om det motsatte var tilfelle, at direktøren kjørte dobbelt så mye som alenemoren så mener jeg at alenemoren ville ha større problemer med å håndtere den ekstra tusenlappen i måneden enn direktøren ville ha med sine to tusenlapper.
To tilfeller satt litt på spissen, men litt mer generelt mener jeg at kjørelengde/drivstofforbruk og inntekt ikke følger hverandre linjært. Ergo vil en flat økning av drivstoffprisen ramme de med lavere inntekt hardere (i prosent). Den har, for å bruke et AP-utrykk, en “dårlig sosial profil” og er derfor ikke noe bra tiltak.
Det høres ut som du og meg er i noelunde samme inntektsområde Lasse. Vi er vel ikke blandt de som har minst og i hvertfall ikke blandt de som har mest. Vi havner vel blandt “de som har litt”. Ref min forrige post så tåler jeg godt en solid økning på avgiften og er villig til det for å kjøpe meg tid. Det handler ikke om lommeboken min, det handler om å ha et avgiftssystem som har en best mulig sosial profil, at de som virkelig har virkelig betaler mens de som ikke har slipper billigere unna.
Du er heldig som har mulighet til å ta tog for å spare både miljø og tid. Det er langt i fra alle som kan det.
Kanskje årsavgiften på bil kunne vært koblet til ligningen? De med høy inntekt og dyre biler betaler vesentlig mer enn de med lav inntekt og gjerrige biler?
-
Det er ganske mange som sliter med å få lønnsslippen til å strekke til, Glenn. Det sier imidlertid ikke mer om inntekt eller formue, enn det sier om forbruk. Det er således for meg et helt uinteressant mål i denne sammenhengen.
At du ikke tror på at det er de rikeste som kjører mest, kan jeg ikke gjøre noe med, jeg har ikke lenke til kilden – men det stemmer altså. Barnehage- og skolekjøringen er i antall kilometer forsvinnende liten. Den er egentlig et større folkehelseproblem (på grunn av at ungene våre ikke læres opp til å bruke beina) enn den er et miljøproblem.
Og at rike mennesker har færre problemer med å betale for ting, det være seg bensin, melk, biff eller gulerøtter, det er noe vi neppe kan gjøre noe med gjennom bensinprisene eller avgiftene. Faktisk tror jeg vi må finne oss i at det er slik, og glemme retorikken om «de som har (nest) minst», når det egentlig er vår egen lommebok vi verner om.
Den dårlige sosiale profilen du nevner, er nok der på en måte. Dersom det var småbarnsforeldrene vi ville hjelpe på bekostning av de rikeste, burde vi kanskje gjort fisk, melk og grønnsaker billigere mens vi økte polprisene? Det ville vært en sosial profil, det!
Men jeg hørte ingen protester fra de som hevder å tenke mest på «de som har (nest) minst» når landbruksoppgjøret varsla betydelig økning i matvareprisene, noe som virkelig slår ut for oss småbarnsforeldre. For vi kan velge å kjøre mindre, men vi sliter litt hvis vi må velge billigere og mindre riktig mat til ungene våre.
Årsavgiften på bil synes jeg skulle vært fjernet, det er veldig mange som rent praktisk ikke greier seg uten å ha en bil. Avgiftene bør tas inn på bruken slik at vi oppfordres til å ikke bruke bilen unødvendig. Og å koble den til inntekten blir vel i alle fall feil, de fleste som leser denne bloggen ville da måtte betale mer enn Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen og Hagens tre barn …
-
Jeg synes faktisk ikke drivstoffprisene er så mye å klage over. Selv bruker jeg ca 75 liter diesel i måneden. Hvis vi sier at literprisen har gått opp fire kroner siden 2006, så bruker jeg ca 300,- kr mer pr. måned i drivstoff. Hvis vi sammenlikner med renteøkningen i samme periode, betaler jeg ca 4000,- kr mer i renter på boliglånet vårt pr. måned. Det merkes betraktlig mer!
Når valget nærmer seg kommer igjen politikerene å krangle om hvem som kan tilby lavest barnehagepris og høyest skattelette. For familien min som er nyetablert med nytt boliglån og 11 års studielån, betyr renta langt mer enn noen få hundrelapper i drivstoffpris, barnehagepris eller skattelette!
-
Jeg tror vi trenger å definere rike mennesker, også. Det er nemlig ikke slik at alle mennesker som tjener langt over gjennomsnitt kjøper for eksempel hytte på fjellet, motorsykkel, store biler, snøscooter eller cabincruiser. Derimot er det slik at enkelte rike mennesker har behov for (1) å ha det og (2) fortelle om det.
Jeg er helt enig i at forbruk av denne typen bør begrenses, men å rette fokus på at det er dette som er problemet, og lukke øynene for de utfordringene både Clas, Glenn og jeg har påpekt i denne tråden, faller på sin egen urimelighet. Som Glenn påpeker utgjør en tusenlapp ekstra på drivstoffbudsjettet svært mye for en familie som sliter med å få endene til å møtes, i motsetning til hva det gjør for de som har det økonomisk romslig. Torbjørn er også inne på noe vesentlig, nemlig hva vi velger å fokusere på.
Det trekkes også frem vern av egen lommebok som en negativ sak. Jeg synes det er svært positivt at folk verner om lommeboka si, i stedet for å finne seg i slik semi-kommunistisk tankegang enkelte synes å tro er det eneste riktige for folket.
Som nevnt, jeg synes heller ikke drivstoffprisene er noe å klage over. Ikke for meg, men jeg forstår at det kan være det for andre.
Jeg synes også at fjerning av årsavgiften er riktig, Lasse. Det man taper her kan heller tas igjen på forbruk. Der er vi helt enige.
-
Vi er enige om mye Lasse selv om vi har litt forskjellige oppfatninger om den beste veien til målet.
Som jeg prøvde å få frem tidligere, det som virkelig irriterer meg er når politikere kan legge på 5 og 10 øre på bensin-/dieselavgiften og kalle det et miljøtiltak, at de “vil sende et signal om at det er viktig å redusere utslippene av klimagasser fra veitrafikken” og at den vil “gi noe mindre bilkjøring“. Jeg tviler på om noen reduserer sitt bilforbruk, eller forbruk generelt, pga en ekstra utgift på kr 100 til kr 200 pr år. Å da si at dette er en miljøavgift og at “statens avgiftsinntekter økes ikke” er spill for galleriet. Til jul så ønsker jeg meg politikere som kaller en spade for en spade (ja, jeg vet jeg får de politikerne jeg fortjener men det er lov å ønske seg for det).
-
Det er selvfølgelig ikke slik at alle rike mennesker kjøper seg hytte på fjellet, Martin, men slik prisene har utviklet seg de siste årene, er det overveiende sannsynlig at de som gjør det, faktisk er rike. Og, som nevnt, energiforbruk er altså samsvarende med rikdom – både i norsk og internasjonalt perspektiv.
Når jeg trekker frem vern av egen lommebok, er ikke dette som negativ sak i seg selv. Det jeg trekker fram som negativt, er når man bruker fattige alenemødre som argument for å gjøre ting billigere for helt andre grupper – ofte til og med i motsentning til fattige alenemødres interesser. Det er urederlig debatteknikk, og det er svært usosialt.
At det skulle være noe semi-kommunistisk i det, skjønner jeg forøvrig ikke. Det er selvfølgelig noe semi-kommunistisk i ønsket om å dele, fri programvare er jo et flott eksempel på den kommunistiske delingsfilosofien i praksis, men det lar seg da flott kombinere med vern om egne økonomiske interesser.
Jeg synes heller ikke drivstoffprisene er noe å klage over. Og for å beholde et fnugg av troverdighet, lar jeg derfor selvfølgelig også være. Folk som begynner setningene sine med «jeg har ingen ting å klage over altså, men …» har jo som regel noe å klage over. Jeg vil for alt i verden unngå å bli forvekslet med slike.
Når det gjelder navnet på økningen av bensinavgiften, Glenn, så greier jeg ikke å mobilisere den helt store aggresjonen. Så vidt meg er bekjent, er avgiften som økes, betegnet som en miljøavgift, og at man kaller økning av miljøavgifter for miljøtiltak synes jeg ikke er så veldig frekt. Kanskje det ikke virker – men fokuset på dette har i alle fall fått meg til å kjøre mer defensivt og gjerrig.
Men nå spiller egentlig ikke bensinprisen noen rolle for meg, da – jeg fyller bare for to hundre kroner hver gang uansett!
-
For at denne diskusjonen ikke skal ende opp med en uendelig mengde ord pent pakket inn i semantiske praktverk, føler jeg at det er greit å gå tilbake til den opprinnelige artikkelen jeg skrev. Jeg trekker ut noen viktige elementer:
Miljø (mis)brukes til så mangt. Dersom man argumenterer for miljøhensyn når man avgiftsbelegger noe, må man øremerke avgiften. Hvis ikke får man lett ulv, ulv-stemning. Hvis miljø blir det gjennomgående argumentet i enhver avgiftsøkning, uten øremerking, blir folk til slutt drittlei. Med øremerking kan man henvise til helt konkrete inntekter, hva man har tenkt å bruke disse inntektene til og hva får ut av det til slutt.
Jeg klager altså ikke over økningen i drivstoffavgiften, men hvordan man øker avgiftene uten å gi noe konkret tilbake. Å si at vi får bedre miljø av denne avgiftsøkningen er ikke dokumentert, og jeg har som nevnt ingen tro på at folk verken kommer til å kjøre mindre eller lettere på gassen av den grunn. Kjørestilen alene har ikke de store utslagene på drivstofforbruket, det er det kjøremønsteret som har. I hvert fall hvis man har en gjennomsnittlig bil med liten motor.
Du sier jo heller ingenting om hvor ofte du fyller for to hundrelapper, Lasse. Jeg fyller nå for ca. 600,- kroner hver gang, men gjør dette til gjengjeld bare en gang i måneden, litt avhengig av hvor jeg skal i jobben. Tidligere har beløpet vært langt lavere, men også langt høyere.
Før dette diskuteres videre, tror jeg vi må spørre oss selv om hva som er målet. Hva er det vi ønsker å oppnå? Jeg forstår det slik som at vi har et felles mål om å redusere utslipp fra privatbilisme til et absolutt minimum, for å verne om miljøet. Middelet er vi derimot uenige om. Som nevnt mange ganger tidligere, er jeg tilhenger av gulrot før pisk. Dette fordi jeg mener det skaper (1) troverdighet og (2) man beviser gjennomføringsevne. Mangler man 2, får man heller ikke 1.
Så er det heller ikke slik at fri programvare er et fenomen som utelukkende passer inn i rød politikk. Fri programvare passer inn i all politikk, fordi det er samfunnsøkonomisk smart å bruke fri programvare. Fri programvare oppfyller altså både venstresidens ønske om å dele, i tillegg til høyresidens ønske om økonomisk lønnsomhet. Enten man er blåruss eller palestinaskjerfbruker, er fri programvare smart.
-
Før dette diskuteres videre, tror jeg vi må spørre oss selv om hva som er målet.
Her finnes det temmelig mange svar. Å finne et enhetlig mål som alle kan enes om når det gjelder dette, er helt umulig, enten vi er i denne kommentarspalten eller i et politisk møte.
Hva er det vi ønsker å oppnå?
Jeg ønsker å redusere energiforbruket i Norge kraftig, gjennom mindre behov for transport, mer miljøvennlig transport og ikke minst: reduksjon i materiell levestandard, siden jeg ikke anser noe annet for bærekraftig. Jeg tviler på at dette er noe flertallet flokker seg om, heller ikke i denne spalten.
Jeg forstår det slik som at vi har et felles mål om å redusere utslipp fra privatbilisme til et absolutt minimum, for å verne om miljøet.
Joda, vi i denne spalten later til å være enige om dette. Landets største parti avviser imidlertid menneskeskapte klimaendringer som problem, så et for stort fokus på dette vil nok irritere en stadig voksende opinion, som mener det er alle andres ansvar å ta … – ansvar! Våre beslutningstagere må navigere i et grumsete farvann!
Middelet er vi derimot uenige om.
Middelet er vi nok også uenige om.
Som nevnt mange ganger tidligere, er jeg tilhenger av gulrot før pisk.
Tror du virkelig at noen så rike, mette og fulle av biff og lollo rosso som Ola Nordmann vil gjøre noe som helst annerledes for å få seg en gulrot?
Jeg har tidligere nevnt at privatbillismen de siste tretti årene blitt foret med så mange gulerøtter at den antageligvis ser i mørket. Bilene har blitt billigere, bensinen har blitt billigere, veiene har blitt bedre, parkeringsplassene flere og så videre – selvfølgelig relativt sett. I den samme perioden har kollektivtransporten i de fleste delene av landet blitt dårligere og dyrere – også relativt sett. Skal man løse dette utelukkende med gulerøtter, må man betale folk for å bruke bussen. Betale dem godt til og med. Og det er ikke fornuftig på noen som helst måte. Derfor mener jeg man må gjøre begge deler, både pisk og gulerot, for å gjenta allegorien.
Men egentlig er vel dette gjentagelse av gamle uenigheter?
Så er det heller ikke slik at fri programvare er et fenomen som utelukkende passer inn i rød politikk.
Og markedsliberalismen trives godt i relativt sosialistiske land. Men jeg vil likevel ikke kalle markedsliberalisme for en sosialistisk idé. Hovedprinsippet bak ideologisk kommunisme er fellesskapets eierskap over produksjonsmidlene. Hovedprinsippet bak fri programvare er fellesskapets frie bruksrett til programvaren, noe som i et digitalt marked er så likt «eierskap over produksjonsmidler» at man må hete McCarthy for ikke å se allegorien.
Du sier jo heller ingenting om hvor ofte du fyller for to hundrelapper, Lasse.
Åh? Så det spiller noen rolle, altså? Kan det kanskje være derfor kontoen min plutselig gikk tom så tidlig? Det hadde jeg virkelig ikke tenkt på!
-
Jeg er enig i din utdyping av målet, Lasse. Det er ikke spesielt vanskelig om å enes om dette, i hvert fall ikke ettersom jeg personlig ikke anser materielle goder som likeverdig med livskvalitet. Tvert i mot.
Når det gjelder landets største parti, har jeg svært vanskelig for å ta dem seriøst på dette punktet, noe jeg også har omtalt tidligere. Frp-politikk er for meg litt som barn gjør når når det er noe de ikke liker; lukker øynene, holder for ørene og roper «læ-læ-læ-læ-læ».
Tror du virkelig at noen så rike, mette og fulle av biff og lollo rosso som Ola Nordmann vil gjøre noe som helst annerledes for å få seg en gulrot?
Jeg tror du misforstår hvordan dette konseptet fungerer. Man lager en gulrot som fungerer, deretter pisker man folk til å ta gulroten. Du, derimot, ser tilsynelatende ut til å synes at pisk fungerer bra uansett om det finnes en gulrot eller ei. Pisker man folk uten å gi de et alternativ, blir folk forbanna. Og slutter å stemme på partiet ditt.
Det er for øvrig godt å se at du er enig i at kollektivtransporten er for dårlig. Gjør vi den god, vil folk også ta den i bruk, deretter kan man piske de ut av bilene. Subsidier for pris er én ting, kvalitet er en annen. Er prisen overkommelig vil folk reise kollektivt, men ikke hvis kvaliteten er for dårlig, og omvendt. Slik situasjonen er i dag er tilbudet både dyrt og dårlig.
-
På tide å gå inn for landing, kanskje – men jeg greier selvfølgelig ikke å la være å komme med noen siste ord, At jeg misforstår hvordan dette fungerer, er godt mulig. Jeg tror det trengs litt pisk. At det ikke finnes noen gulrot, er vel litt overdrevet – den dyre, dyre biffen er likevel mest fristende. Det hjelper ikke at det finnes kollektivtransport, at den er billig og raskere enn biltrafikken, det viser erfaringene fra London. Men må i tillegg gjøre privatbillismen adskillig mindre attraktiv.
Og folk slutter å stemme på partiet mitt hele tiden, men det tar jeg ikke så høytydelig. De slutter tydeligvis å stemme på SV fordi vi fører SV-politikk. Det er da hvert enkelt menneskes valg. Utspillet om at Kristin Halvorsen burde vente med å øke bensinavgiften fordi det sender velgere til FrP, er noe av det dummeste jeg har hørt. Selvfølgelig gjør det det – men SV skal da vel ikke føre FrP-politikk for å hindre at folk stemmer FrP?! Dersom det skal føres FrP-politikk, nekter i alle fall jeg å sitte med ansvaret.
SV fører SV-politikk. Det har gjort at Norge i følge statsregnskapet aldri i nyere tid har brukt mindre oljepenger, næringslivet går så det suser og renta har økt mindre enn de aller fleste økonomer gjetta for fire år siden. Men det er noen utfordringer igjen – og hvis folk ikke tror at SV ikke har løsninger på dette, må de selvfølgelig finne et annet parti å stemme på.
Og partiet mitt har stort sett alltid ment av kollektivutbyggingen i Norge har vært for dårlig. Før forrige valg ville vi øke satsingen på infrastruktur, men samtidig ville vi sørge for at det ble brukt minst like mye penger på bane som på vei. Vi fikk bare en liten tiprosent, så slik gikk det ikke. Vi gikk inn for et kollektivalternativ til milliardutbyggingen i Bodø, noe som ble motarbeidet av alle de andre partiene minus Venstre og Rødt. Og så videre.
Så, jeg er enig med deg i at tilbudet er for dyrt og for dårlig. SV er også enig med deg i at tilbudet er for dyrt og for dårlig. «Folk flest» mener derimot åpenbart at billigere bensin er viktigere. Og jeg er sikker på at en Høyre-Frp-regjering etter neste valg vil få senket skattene og redusert bensinavgiften.
Jeg vet at det finnes et parti, men tror ikke det finnes et realistisk politisk flertall, for å få god og billig kollektivtrafikk i Norge.
-
Martin, du prater jo bare bullshit om FrP! Før du prater mer bullshit om FrP, så forslår jeg at du leser det de har skrevet og sagt før du prater mer bullshit om FrP. Fordi nå skriver du bare bullshit. De fleste partiene har fått i det minste prøvd seg med bullshitten sin, og de lykkes veldig bra med å gjøre det jævli dårlig. Og vi takker Jesus for det! Jeg har tro på FrP, og jeg håper de får prøve seg nå, det er vel enten eller for dem nå. PS! Stemmer KrF!!!
-
Jeg kjenner forholdene for dårlig i London til å kunne foreta en god nok sammenligning med for eksempel Oslo, men jeg tror nok det er visse forskjeller som gjør en slik sammenligning vanskelig.
Jeg er altså helt enig i at vi må gjøre privatbilismen mindre attraktiv, men man starter ikke i denne enden, slik vi gjør her i Norge. Da driver man den politiske troverdigheten inn i en blindgate det gjør vondt å komme ut av.
Og nei, SV trenger ikke å føre Frp-politikk verken for min del eller for å tekkes velgere. Derimot tror jeg enkelte kunne trengt en runde eller ti i tenkeboksen for å forstå dette enkle poenget jeg gjentatte ganger har messet: gulrot først, pisk etterpå.
Jeg håper at du forsøker å være ironisk, Robert, og velger å tro at jeg ikke forstår ironien, for så mye — ja — bullshit har jeg sjelden lest. Kom gjerne med noe oppklarende i forhold til din kommentar.
-
Jeg vet det er ditt nettsted. Men du behøver vel ikke å endre kommentaren min? KrF? Du er patetisk!
-
Robert,
Påstander om at jeg redigerer kommentarer på mitt nettsted er ikke noe jeg tolererer! Din forrige kommentar foreligger nøyaktig slik den ble skrevet av deg. Dersom du har skrevet noe feil, kan du gi meg beskjed, så korrigerer jeg det.
Fortsetter du denne typen diskusjon, vil jeg stenge deg ute fra videre kommentarposting. Jeg er helt åpen for at vi har forskjellige meninger, men utsagn jeg vet med 100 % sikkerhet er løgn har jeg nulltoleranse for.
Dette til din orientering.
-
Jeg blir så trist når jeg leser slike innlegg som «Robert»s:
De fleste partiene har fått i det minste prøvd seg med bullshitten sin, og de lykkes veldig bra med å gjøre det jævli dårlig.
Det minner meg om Frp-tilhengeren som ville ha Siv Jensen som statsminister i et diskusjonsprogram på radioen. «Tror du det blir bedre da?» spurte programlederen. «Vi kan i alle fall ikke få det noe verre», svarte Frp-sympatisøren.
Og så har du en del av våre nyrike oppkomlinger, som mener seg hevet over demokratiet, og uttaler seg som om Norge er en totalitær forbudsstat som umuliggjør enhver mulighet til å tjene seg god og rik – mens de sitter på rivieraen og spiser kaviar og drikker champagne med begge henda!
Jeg mener, vi er blant verdens rikeste mennesker i et av verdens tryggeste, mest velfungerende demokratier – og så maler man slike skremmebilder? Egentlig er det skammelig, men det verste av alt er at jeg faktisk tror de som sier det mener det. Og det gjør meg trist.
Selvfølgelig er det mye som kan gjøres bedre her til lands, og selvfølgelig kan det være både ideologiske og mer praktiske grunner til å ønske seg et annet styre enn det vi har nå. Det finnes også grunner for å ville ha Frp som regjeringsparti (det er ikke uten grunn at Norges mest velstående nyrike støtter det partiet). Men å presentere landet vårt slik som «Robert» over her, er rett og slett ufint – og hvis «Robert» virkelig tror at han har det så fælt, synes jeg oppriktig synd på ham, for da er han dømt til et ulykkelig liv.
Det var en gammel baker
på en bitte liten øy.
Han åt for mange kaker
med krem og syltetøy.
Forleden dag så satt han død
midt i en haug av wienerbrød.
Og nå bor ingen baker
på en bitte liten øy.Inger Hagerup
-
Når jeg mente de gjorde det jævli dårlig, så var det det at de prater bare bullshit. Alt er bare løgn! Det skjer absolutt ingenting! Så er det slitsomme klimahysterie som jeg for lyst å henge meg av vær gang jeg hører det! Sånn fjortissunger som sitter å tror de vet hva de prater om, som ikke har en dritt å gjøre! PR-kåte, hjernevaska unger. Pokker, burde ikke sånne gå på skole?! Natur og ungdom.. gud så slitsomt det er å se dem på TV! Hasj-røykende Bellona folk som skriker dommedag! Så skal vi i Norge absolutt gjøre noe?! Hva forskjell gjør vi? Det beviser virkelig hvor lite Norge er. Man kan slå to fluer i en smekk ved å sette ned avgifter etc. på nye biler. Bedre sikkerhet og mindre utslipp! For FrP vet også at økt Co2 fører til oppvarming. FrP ønsker å bevilge mere penger til forskning for å redusre Co2 utslipp slik at det virkelig blir endringer. Vi er jo flue i havet i forhold til Kina etc. Forsker man på dette så kan vi kanskje gjøre en forskjell!
Martin, unnskyld for bullshit posten min! Kjeda meg…
-
Robert: Det meste jeg har hørt av bullshit her i dag, kommer fra deg. «Det skjer absolutt ingenting»?! Hva er det du venter skal skje? Skal bensinen subsidieres? Skal du plutselig få plass på studieforberedende? Skal Stoltenberg komme hjem til deg å danse?
Hva er det du forventer skal skje, hva er det du mangler? Er det mat? Klær? Utdanning? Jobb? Og hva har du i så fall selv gjort for å skaffe deg det?
«Klimahysteriet» som du kaller det, er ikke annet enn en anerkjennelse av at vi ikke har en bærekraftig utvikling. Det går ikke an å hele tiden forbruke mer enn jorden klarer å produsere. Du kan kalle det hysteri, de fleste kaller det innlysende.
«Natur og ungdom.. gud så slitsomt det er å se dem på TV!» – det går an å slå av, og ta seg en tur i skogen. Det er bra for både helsa di og klimaet. Åpenbart også humøret. Alternativt kan du dra på et Natur og Ungdom-møte, og argumentere med dem, istedet for å bare se på TV og snakke om dem …
«Man kan slå to fluer i en smekk ved å sette ned avgifter etc. på nye biler. Bedre sikkerhet og mindre utslipp!» Dagens lekse: Prøv å finn ut hvor mye produksjon av nye biler belaster miljøet, og regn så litt på om nye biler til Ola og Kari virkelig er løsningen på noe som helst.
«Vi er jo flue i havet i forhold til Kina etc.» Ja, store, stygge Kina, ja – med all energien sin. Hva tror du den energien brukes til? Hvor er PC-en du skriver på produsert? Enn mobiltelefonen din? Skjermen din? Genseren din? Vi er slettes ingen «flue i havet». Det er våre fabrikker som forurenser i Kina. Vi trenger ikke å «forske på dette», vi trenger å redusere forbruket vårt.
Men jeg regner ikke med at du er så veldig interessert i å diskutere akkurat det, da …
-
Javel… når det kommer til nye bilene går det vel opp i opp når det kommer til forurensning. Så da kan vi jo likeså godt kjøpe nye uansett da, bedre sikkerhet!
Så klart er det mulig å forske på bedre utnyttelse av energi, billigere rensesystemer etc., vi kan jo faktisk gjøre en forskjell da. Det må gjøres billigere å redusere utslipp! Det er ikke lønnsomt for bedrifter i utlandet og kutte ned på CO2. Om vi slutter å handle ditt eller datt, slutter å kjøre etc. hjelper ikke en dritt! Da bør du begynne sjekke hvor mange mennesker som bor i Norge, også sjekke hvor mange det er i resten av verden.
-
Jeg er familiefar med tre barn. Både min kone og jeg jobber og kona jobber litt utenfor byen. Vi bor i en by, Kongsvinger. Allikevel må vi ha to biler. Uten det klarer ikke vi hverdagen når unger skal i barnehagen og kona jobber turnus, slik at hun reiser på jobb før jeg er ferdig.
Vi kjører det vi må. Ikke noe mer. Når argumenter som at drivstoffprisen øker for å få ned bilkjøringen dukker opp, blir jeg kraftig provosert. Tror regjeringen at jeg kjører bil for moro skyld!?! Jeg har da andre ting å gjøre! Jeg kan ikke se for meg at jeg ville ta en 20 mils tur i bilen for moro skyld hvis pumpeprisen skulle bli halvert…
Et annet tankekors er at det budsjetteres med økte inntekter etter avgiftsøkning tilsvarende dagens bilbruk. Altså forventer ikke regjeringen at vi skal kjøre mindre selv om det blir brukt som argument.
Man kunne jo kjørt mer kollektivt, men det koster jo skjorta + litt til. Vi skulle ta med ungene på Oslotur i fjor sommer og kjørte tog siden guttene mine ikke hadde gjort det før. Det kostet oss rett under tusenlappen tur retur. I tillegg måtte vi reise kl. 11 på formiddagen og returnere kl 16 på ettermiddagen, for det var de avgangene som gikk.
Hadde vi tatt bilen istedet, hadde vi reist for under kr. 500 og kunne parkert hele dagen i tillegg…
Jada, dette kan tas til inntekt for at bensinprisene er for lave, men skal man heve de på samme nivå som togprisen fra Kongsvinger til Oslo, har ikke vi råd til å ta slike turer med ungene, hverken med tog eller bil. Vil det være noe å være stolte av i dagens Norge?
Jeg er enig i at prisene gjerne kan gå opp, men da må det gjøres i samsvar med at man får et alternativt tilbud. Nå flår man de som gjør nødvendige ærender med bilen samtidig som at økningen i statskassen ikke brukes på økt kollektivtrafikk og reduserte priser på miljøvennlige biler.
-
Her har vi enda et eksempel på at kollektivtransporten ikke fungerer. Jeg siterer:
- Jeg blir utrolig oppgitt og forbannet, sier Bernt Eliassen. I ti år har han vært togpendler mellom hjemstedet Oppegård og jobben i Oslo sentrum. Men nå holder NSB på å miste en av sine trofaste kunder. Eliassen vurderer å bli bilfører på heltid.
Jeg klarer ikke å fatte hvorfor det skal være så vanskelig å få togtrafikken til å fungere. De klarer det fint i andre land det er nærliggende å sammenligne oss med. Mens vi her hjemme ikke kan reise med tog, dersom vi har viktige avtaler, har man i Sveits en punktlighet på 96,2 prosent.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] om bensinpriser i magen. Det har blitt med tanken. Nå bød plutselig sjangsen seg, for Martin Bekkelund har skrevet en post om emnet. Dog med en litt annen innfallsvinkel enn det jeg hadde tenkt meg. [...]
Flere artikler
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
- Steve Jobs
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Thomas K
8. juni 2008 18.33
Du skriver mye fornuftig her.
Jeg liker ikke å være en kverulant/vri og vrenge på det folk skriver men: Veldig mange kjører kun for moro skyld også.