Nettavisfella
tirsdag 4. november 2008 • 29 kommentarer
Jeg leser ikke aviser, verken på nett eller papir. Årsaken til at jeg ikke leser papiraviser er at det blir alt for mye papiravfall, mens jeg unngår nettavisene av en helt annet årsak, nemlig det jeg tidligere har omtalt som «nettavisfella».
Siden nettets opprinnelse har tradisjonelle nettsteder med tiden gjennomgått en naturlig evolusjon hva gjelder brukervennlighet. De aller fleste har forstått at mindre er mer, og at man oppnår bedre effekt ved å kun tilby akkurat det brukeren ber om. Når brukeren besøker et nettsted, er det med en forventning om å finne akkurat det man ber om, og lite annet. Når brukeren på dette nettstedet klikker på en lenke, er det med den samme forventningen brukeren forventer informasjon relatert til det som klikkes på.
Dette enkle poenget dyrker flere og flere interaksjonsdesignere og informasjonsarkitekter med stort hell. De har forstått at fokus og enkelhet er nøkkelen til å formidle et budskap eller informasjon til brukeren.
Problemet
Nettavisene, derimot, har i stor grad stått på stedet hvil helt siden de karret seg på nett på midten av 90-tallet. Slik jeg ser det gjør en gjennomsnittlig nettavis særdeles mye galt på omtrent alle områder. La meg ta et tilfeldig valgt eksempel, VG, som er Norges mest besøkte nettsted:
Brukerens store utfordring er hvor man skal plassere blikket. Hva ønsker nettavisen at jeg skal fokusere på? Hovedsiden består av fem kolonner, hvorav de fleste er en salig miks av innhold og annonser. Ved å ikke ha et klart skille på hva som er annonser, navigering og innhold, skaper avisen usikkerhet hos brukeren. Selv har jeg problemer med å bestemme meg for hva jeg skal fokusere på, hva jeg skal lese. Resultatet blir at jeg skummer over hovedsiden, for så å forlate nettstedet.
Artikkelsidene, som skjermdumpen over viser, er ikke bedre enn hovedsiden. Hvis jeg som bruker først bestemmer meg for å lese en bestemt artikkel, klikker jeg på den og forventer å finne en side med fokus på det jeg har valgt. Som det fremgår av skjermdumpen består en artikkel av fire kolonner, hvor også disse stort sett er en salig miks av innhold og annonser. Å fokusere på det man har valgt er en stor utfordring for brukeren, spesielt med annonser som beveger seg i tillegg.
Begrepet nettavisfella benytter jeg således på nettsteder som har gått i den samme fella som nettavisene, nemlig å drukne det viktige innholdet i annonser, navigasjon eller annet innhold som ikke er direkte relatert til det brukeren ber om eller forventer. Min kritikk er derfor ikke rettet hovedsaklig mot nettaviser, men mot nettsteder som bedriver annet informasjonsarbeid, men feilaktig tror at nettavisene har funnet en god oppskrift for hva som fungerer på nett. Det har de nemlig ikke.
Selvsikkerheten blir nettavisenes død
Tidligere redaktør for VG.no, Torry Pedersen, hevdet i en diskusjon hvor VGs utseende ble diskutert at VG måtte gjøre noe riktig ettersom de var Norges største nettsted. Jeg er av den ganske klare oppfatning at VG.no ikke ville vært Norges største nettsted hvis ikke det hadde vært for at de fra før også var Norges største papiravis. Det er altså ikke VG.no som på egne ben har blitt til Norges største nettsted.
Det skal derfor bli spennende å se hvor lenge nettaviser i sin eksisterende form overlever.
Løsningen
Oppskriften til suksess er derimot ikke vanskelig. Ha alltid i hodet at brukeren besøker ditt nettsted av en bestemt årsak.
- Brukeren havnet på ditt nettsted ved en ren tilfeldighet. Hvordan frister du brukeren til å bli værende? Ved å drukne den besøkende i all relevant informasjon, eller ved å kun tilby svært spisset informasjon som fungerer som en døråpner for den besøkende?
- Brukeren besøker ditt nettsted på generelt grunnlag, for eksempel for å finne mer informasjon om deg eller dine tjenester. Når brukeren trykker på en lenke på ditt nettsted skal du derfor kun gi brukeren akkurat den informasjonen brukeren ber om. Gjør det enkelt for brukeren å holde fokus på hva hun faktisk vil oppnå med sitt besøk.
- Brukeren oppsøker ditt nettsted for å finne spesifikk informasjon, for eksempel for å lese en fagartikkel, laste ned et pressebilde eller finne ditt telefonnummer. Gjør navigeringen enkel, intuitiv og tilby også en søkefunksjon lett tilgjengelig.
Når en bruker ser på en nettside, ser brukeren i et F-mønster. Mange hevder derfor at navigasjon både skal plasseres horisontalt og i den første kolonnen. Jeg er derimot av en annen oppfatning. Er det egentlig navigasjonen du ønsker at brukeren skal ha hovedfokus på? Jeg mener man skal tilby den tradisjonelle toppmenyen, det vil si en horisontal meny øverst, men flytte den såkalte venstremenyen til høyre. Det som da blir høyremenyen fyller du kun med informasjon som er direkte relatert til hovedinnholdet på siden.
Jeg mener således at man bør unngå mer enn to kolonner på et nettsted. To kolonner gjør det passende oversiktlig, mens tre åpner for usikkerhet hos brukeren i form av at brukeren blir usikker på hvilken informasjon som tilbys i de forskjellige kolonnene.
Les en bok, lei inn hjelp
Det kanskje aller viktigste du kan gjøre, er å erkjenne at du selv ikke nødvendigvis er kompetent til å mene noe om såkalt interaksjonsdesign eller informasjonsarkitektur. Har du lyst til å lære mer om hva som skjer på ditt eget nettsted, er det lov å lese en bok eller leie inn profesjonell hjelp. Her i Norge har vi mange dyktige bedrifter som har spesialisert seg på akkurat dette. Det er også skrevet mange hyllemeter med bøker om alle aspekter ved det å ha et nettsted.
29 kommentarer
-
Når en bruker ser på en nettside, ser brukeren i et F-mønster.
Det er vel egentlig slik at de fleste leser i et F-mønster. Jeg vet dette omhandler de nettstedene vi er vant med, men de som er vant til å lese fra høyre til venstre har etter hva jeg har forstått ett “omvendt” mønster. Mønsteret er altså etter sigende “tillært”.
Resten av innlegget kan jeg bare si meg udelt enig i. Jeg vet ikke helt hva du prøver å oppnå av tankevirksomhet med dette, men for meg bunner- og grunner også dette skriveriet i at innhold er det viktigste på ett nettsted.
pst; Forhåndsvisningsknapp?
-
Jeg synes det er flott du tar opp tema! Det er nok slik at de fem spaltene du refererer til, ikke bare kriger om oppmerksomheten til de besøkende. Spaltene er også et offer for redaksjonell kriging. “Hvilken spalte får jeg ha kulturstoff i?”
Det er mange og store krefter i sving i de ulike nettavisene og mediehusene, og mange av de som jobber der er desverre ikke så bevandret på nett som vi kanskje forventer i 2008. Hvilken Norsk nettavis (som du ikke leser) synes du er minst dårlig?
-
Absolutt alt VG gjør visuelt, i fra nettavisen til papiravisen, til den grusomme værtjenesten Pent.no, er helt ufattelig krise sett fra et design- og interaksjonsståsted. Det hadde ikke vært mulig å gjøre det stort verre om det var dét man gikk inn for. Det mest utrolige er at det selger.
Litt mer angående temaet, må jeg si meg helt enig med deg, Martin. Innholdet og organiseringen av dette er viktigst. Og når det nå er nettaviser som er fokuspunktet synes jeg det er greit å trekke frem Dagsavisen.no som etter min mening gjør veldig mye riktig.
PS: Forhåndsvisningsknapp?
-
Det er helt klart ikke lett tema du tar opp her; avisene skal tross alt tjene penger på sine publikasjoner. Og der kommer jo ditt andre poeng inn, om hvordan beholde de besøkende.
VGs nettside er den meste besøkte, men de var også veldig tidlig ute. Dagbladet som jeg ser på som deres største konkurrent, hadde et dårlig nettilbud. I dag er situasjonen snudd om. Dagbladet tilbyr på grei design, og det er lett å vite hva som er saklig til det man ser etter. VG er rotete og uoversiktelig i dag.
Hint: http://vg.no/iphone/ på en desktop-maskin.
-
Amen.
På SEM-konferansen 2008 ble VG.no brukt som skrekkeksempel av webanalyseguru Avinash Kaushik.
Utfordringen for VG er å definere hvem brukerne er….. Vi som leser nyhetene er en gruppe. Annonsørene som betaler 50 000 kroner for en bannerannonse er en annen brukergruppe. De besøker VG for å kunne vise sjefen sin at de driver med internettmarkedsføring…..
Hvis jeg var VG, ville jeg brukt trafikken til å bygge opp egne tjenester…. I tillegg ville jeg vært desperat etter å finne en forretningsmodell som funker..
-
Oh jess. Amen. Men som du sier, selvsikkerheten om egen fortreffelighet er nok det som blir avgjørende en stund til. Jeg gjorde en tilsvarende, og på ingen måte så god, analyse på NRK Sami radio her om dagen.
-
Heilt fullstendig og ubetinga einig! Takk O Bekkelund.
Men;
Denne vart opprinneleg starta som ei rein nettavis. Spør du meg er vel heller ikkje den veldig sexy. Men den skal etter det eg har forstått no gå veldig bra , rett nok etter ein trong start. Arkitekturen har stort sett vore uendra, trur eg.I ein liten disputt med APIavis-sjef Pål Nedregotten fekk eg eit inntrykk av (Pål må berre korrigere om han meiner seg urettmessig tolka) at VG.NO er den store bjøllekyra som dei andre nettavisene ser opp til.
(Det skal rett nok opplysast om at diskusjonen handla mest om mi litt nerdete haldning til venstrestilte vs midtstillte nettsider, og at API ikkje såg det store poenget med å midtstille. Det er vel kanskje sant nok.)
Elles tykkjer eg denne er smooth, fin og midtstillt.
-
Annonsørene burde jo være litt opptatt av at websiden er for støyende. Det ville aldri falt meg inn å betale penger for å annonsere i VG.
Jeg hverken leser eller klikker på annonser i nettaviser av to årsaker: for det første ser jeg dem ikke (enten fordi hjernen min ignorerer dem eller fordi de blir tatt av ulike annonsefiltre jeg bruker) og for det andre har jeg ekstremt lave forventninger til hva som skjer OM jeg klikker på dem. Når mediet annonsene formidles i er av ekstremt lav kvalitet har jeg en forventning om at det jeg lander på hvis jeg klikker på annonsene er av tilsvarende talentløs karakter.
Jeg tror at det ville vært langt bedre for annonsørene om avisene klarte å skrelle designet helt ned og begrenset mengden reklame til maksimalt én reklame per skjermfull. Og samtidig sørget for at reklamen var minst mulig skrikende. Slik det er nå skriker reklamene om kapp med hverandre og med det redaksjonelle innholdet, og alle taper fordi jeg i beste fall er blind for reklamen og i verste fall får sterkt negative assosiasjoner med reklamen.
Problemet er at noen må være først ute med å lage et fornuftig design. Hvis en av de store riksdekkende avisene hadde turt å ta seg sammen og lage noe som var kjapt, lettlest og hensiktsmessig tror jeg de på sikt ville vært i stand til å tjene mer penger på annonser.
Forøvrig er det en annen kategori nettsteder som virkelig er talentløse: TV-stasjoners nettsteder. Hvordan i alle dager er det mulig for så mange TV-nettsteder å ikke klare å presentere programinformasjon på en hensiktsmessig måte? Spesielt TV3/Viasat er ufattelig klønete. Hvor i alle dager har disse menneskene hodet?
-
Synes det blir veldig feil å trekke frem VG.no som et eksempel når du beskriver norske nettaviser. Det blir som å si at alle biler er dårlige, samtidig som man bruker en gjennomrusten, lite vedlikeholdt bil fra 2000.
Det finnes andre norske nettaviser som er mye bedre på brukervennlighet, design og fokus. At VG er et tilfeldig valg har jeg liten tro på. Hadde du valgt og analysere DB.no eller AP.no, ville nok resultatet blitt litt annerledes.
Men når det gjelder VG.no er det jo ikke å legge skjul på at den er helt forferdelig og burde vært totalt redesignet for lenge siden. Det at brukerne bruker nettsiden, kan og ha noe med at brukerne lærer. Selv om VG.no ser ut som et takras av informasjon har brukerne lært seg hvor de finner nyhetsartiklene. VG.no har(etter hva jeg kan finne ut av ved archive.org) brukt samme måten og presentere nyhetene på siden 1998. Det eneste forandringen som har skjedd er at de har fylt på med reklame, menyer og annen saus rundt presentasjon av nyhetene.
-
Det må jo være en grunn til at noen vil betale for annonsering hos nettavisene. Kan det være at den vanlige mannen i gata ikke bryr seg så mye om design som dere som kritiserer her? Det er ekstremt sjeldent jeg klikker på en sånn annonse selv, men mange må tydeligvis gjøre det..
Jeg kan irritere meg mye over endel elementer på diverse nettsteder, men ikke så mye at jeg slutter å besøke de av den grunn.
-
Så lenge “merkevarebygging” er et stort fag på diverse markedshøyskoler kommer markessjefene til å gjemme seg bak det begrepet.
Men finanskrisa vil nok få flere til å se etter mer målbare aktiviteter.
-
Når det gjelder design så tror jeg at nettavisene er laget for prokrastinering – de er et lappverk med vilje slik at en skal sitte med følelsen av at det er akkurat litt mer interessant å lete etter noe fornuftig enn å gjøre den jobben en egentlig skal gjøre… -
Jeg støtter meg på Thorstein her. Mediehusene driter i formidling av innhold, de skal tjene penger. For å tjene penger må de balansere brukervennlighet med annonse-prioriteringer. De er mest sannsynlig veldig klar over at de nedprioriterer lesbarhet, men vet at annonseinntektene betyr mye mer enn brukeropplevelsen.
-
Bjørn skrev:
Nettavisers webdesign forholder seg til god webdesign slik en Jeepney forholder seg til en Maserati rent visuelt sett.
Klassisk analogi, Bjørn. Kanskje det er mennesker som ikke har kommet ut av Jeepney-skapet som også leser nettaviser?
Kyrre skrev:
Jeg vet ikke helt hva du prøver å oppnå av tankevirksomhet med dette, men for meg bunner- og grunner også dette skriveriet i at innhold er det viktigste på ett nettsted.
«Content is King», sier man på nynorsk. Det er jo tross alt derfor man besøker et nettsted og en bestemt side; for å finne et helt bestemt innhold. Når jeg eksempelvis leser en helserelatert avisartikkel er jeg ikke interessert i å finne kulturstoff på den samme siden. Er jeg interessert i kultur, klarer jeg helt sikkert å finne det i nettavisens kulturseksjon.
Jeg forstår at nettavisene ønsker å tipse meg om andre gode artikler, men jeg hadde satt pris på at de ikke ga meg alle tipsene på hver eneste side. Brukere er ikke så evneveike at de ikke klarer å finne denne informasjonen selv.
Forhåndsvisningsknapp?
Kommer. Har testet ut noen AJAX-varianter som ikke fungerer. Crap.
Martin Berglund skrev:
Det er nok slik at de fem spaltene du refererer til, ikke bare kriger om oppmerksomheten til de besøkende. Spaltene er også et offer for redaksjonell kriging. “Hvilken spalte får jeg ha kulturstoff i?”
Det er et godt poeng. Jeg har hørt om slike tilstander både i papir- og nettavisredaksjoner, hvor man krangler om den beste plassen. Resultatet ser ofte ut til å bli slike kompromiss.
Hvilken Norsk nettavis (som du ikke leser) synes du er minst dårlig?
Vanskelig å si. Jeg leser nettaviser, men på så svært uregelmessig basis at jeg ikke kan kategoriseres som (fast) leser. Normalt er det Aftenposten, Drammens Tidende og Dagens Næringsliv, men umiddelbart kommer jeg ikke på noen som skiller seg såpass ut at de er verdt å nevne. Dagbladet har blitt bedre, men har fortsatt et langt stykke igjen i forhold til antall kolonner, hvilket stiller dem i samme klasse som Aftenposten og Drammens Tidende. Morgenbladet har akkurat besluttet å åpne sitt arkiv, og går nesten rett i samme fella med sine fem smale kolonner.
Jeg har faktisk til gode å se en virkelig god nettavis.
Jeg var for øvrig så heldig å få lov til å være rådgiver for NRK i deres prosess for å omstrukturere NRK.no, det var en oppgave jeg stilte meg svært ydmyk til. Heldigvis har NRK mange dyktige mennesker som forstår akkurat dette problemet.
Asbjørn skrev:
Og når det nå er nettaviser som er fokuspunktet synes jeg det er greit å trekke frem Dagsavisen.no som etter min mening gjør veldig mye riktig.
Dagsavisen spiller mye på såkalt «whitespace», det vil si tomrom, og mindre bruk av annonser. Det tror jeg de tjener på. Hadde jeg enda bare vært tilhenger av avisen også, så…
André skrev:
Det er helt klart ikke lett tema du tar opp her; avisene skal tross alt tjene penger på sine publikasjoner. Og der kommer jo ditt andre poeng inn, om hvordan beholde de besøkende.
Helt klart et viktig poeng, André! Folk betaler jo for papirutgaven, så kan avisene i mindre grad ta betalt for annonser, mens nettutgaven er gratis, hvilket overlater hele inntektsgrunnlaget til annonser. Ikke rart det blir stygt, på flere måter.
En av avishusenes store tabbe midt på 90-tallet, var å tilby innholdet gratis. De kunne tilbudt innhold mot betaling, f.eks. enten per artikkel eller for hele avisen, akkurat slik som enkelte nettbutikker som selger musikk gjør med enkeltsanger og album. Avishusene så på internett som en kuriositet, hvor deres tilstedeværelse kun var å betrakte som en svært liten bi-gesjeft.
Nå, derimot, er det for sent å snu denne trenden. I hvert fall på kort sikt. Folk forventer gratisnyheter. Et eksempel som kunne fungere, var å bygge inn en standardisert betalingsløsning i alle nettlesere, slik at nettleseren fortalte deg prisen på siden du ville inn på, og ga deg anledning til å betale der og da. For eksempel 0,50 kroner per artikkel eller 10,- kroner for hele avisen.
Parallellen er lett å trekke til NRKs tilbud, hvor vi betaler lisensavgift for å få reklamefritt innhold som vi selv eier. Riktignok er denne avgiften obligatorisk for de med et fjernsyn, men en tilsvarende modell tror jeg kan fungere også for andre. Med den modellen NRK legger opp til, med deling av innhold via BitTorrent, lisensiering under Creative Commons, med mer, har jeg absolutt ingen problemer med å forsvare lisensavgiften.
Karl Philip skrev:
På SEM-konferansen 2008 ble VG.no brukt som skrekkeksempel av webanalyseguru Avinash Kaushik.
He he, pussig sammentreff, men neppe helt tilfeldig. VG.no er verst i klassen, mener jeg.
Utfordringen for VG er å definere hvem brukerne er….. Vi som leser nyhetene er en gruppe. Annonsørene som betaler 50 000 kroner for en bannerannonse er en annen brukergruppe. De besøker VG for å kunne vise sjefen sin at de driver med internettmarkedsføring.
Særdeles viktig tema du her tar opp, med de forskjellige brukergruppenes interesser. Personlig er jeg ikke i tvil om hvem brukergruppen er; det er vi som leser nettavisene. Vi er der av en grunn; for å lese innhold. Uten brukerne er det heller ikke noe grunnlag for å annonsere, hvilket igjen ikke driver inntekter til nettavisen, og den dør.
Hvis jeg var VG, ville jeg brukt trafikken til å bygge opp egne tjenester… I tillegg ville jeg vært desperat etter å finne en forretningsmodell som funker.
Jeg tror de fleste oppegående nettaviser innser at de eksisterer på lånt tid hva gjelder deres eksisterende design og tjenester. Ikke er de pene å se på, og nyheter skriver omtrent hver eneste person snart. Borgerjournalistikk, kaller de det visst. Spørsmålet er om nettavisene kan bygge opp noen tjenester som ingen andre kan? Hvordan skal man utdanne og bruke journalister til noe fornuftig på nett?
Når det gjelder forretningsmodeller er annonsering foreløpig det eneste som gjelder, men som nevnt tror jeg også andre modeller kan fungere, som det eksempelet jeg trekker frem med betaling per artikkel, eller liknende.
Pål skrev:
Jeg gjorde en tilsvarende, og på ingen måte så god, analyse på NRK Sami radio her om dagen.
Jeg leste artikkelen din med stor interesse, Pål. Litt pussig at du kom ut med den rett før meg, for jeg har puslet med denne artikkelen i minst et par måneder.
Jan-Erik skrev:
[vol.no] vart opprinneleg starta som ei rein nettavis. Spør du meg er vel heller ikkje den veldig sexy. Men den skal etter det eg har forstått no gå veldig bra , rett nok etter ein trong start.
Artig, jeg var jo i Vesterålen for litt siden. Håper de klarer å overleve, og at de gjør noe med designet.
I ein liten disputt med APIavis-sjef Pål Nedregotten fekk eg eit inntrykk av (Pål må berre korrigere om han meiner seg urettmessig tolka) at VG.NO er den store bjøllekyra som dei andre nettavisene ser opp til.
Klart, VG.no er ikke bare Norges største nettsted, de er faktisk også store i verdenssammenheng. Da er det naturlig å se på hva de gjør, men som nevnt er det ikke nødvendig å være en sau for å lage noe bra.
Litt på siden, men det som derimot er virkelig bra med VG.no, er at de kjører utelukkende på fri programvare. De gikk fra 12 servere med proprietær programvare til bare 2 med fri programvare. De har selv estimert at de sparer 60 millioner over 10 år ved å bruke fri programvare. Blant annet har de fått utviklet akseleratoren Varnish.
Bjørn skrev:
Annonsørene burde jo være litt opptatt av at websiden er for støyende. Det ville aldri falt meg inn å betale penger for å annonsere i VG.
Så lenge besøksmengden er som den er, tror jeg annonsørene vil fortsette å kaste penger etter VG.no. De måler forhåpentligvis konverteringsraten sin, og forhåpentligvis er den minst like god som alternativene.
Problemet er at noen må være først ute med å lage et fornuftig design. Hvis en av de store riksdekkende avisene hadde turt å ta seg sammen og lage noe som var kjapt, lettlest og hensiktsmessig tror jeg de på sikt ville vært i stand til å tjene mer penger på annonser.
Ja, mitt inntrykk etter diverse samtaler er at ingen ønsker å være den som skal gå først. Mange ønsker å være nyskapende, men ingen tør å være radikale. Jeg tror det er tiltrengt og ser fram til at noen av de store tar grep.
Forøvrig er det en annen kategori nettsteder som virkelig er talentløse: TV-stasjoners nettsteder.
Huh? har TV-stasjonene nettsider? De har jeg aldri besøkt.
Vel, NRK er den eneste TV-stasjonen jeg av og til er innom. De andre tror jeg faktisk ikke har noe som helst å gi meg.Joakim skrev:
Synes det blir veldig feil å trekke frem VG.no som et eksempel når du beskriver norske nettaviser. Det blir som å si at alle biler er dårlige, samtidig som man bruker en gjennomrusten, lite vedlikeholdt bil fra 2000.
Hva om VG.no er den mest gjennomrustne av dem alle? Personlig mener jeg at VG.no er blant nettavisene som byr på den dårligste brukeropplevelsen her til lands. Riktignok er det ikke stor forskjell mellom topp og bunn i dette segmentet, men VG.befinner seg i den nedre delen.
Det er derfor helt riktig at det ikke var tilfeldig valgt, men det har ingenting med VG å gjøre på generelt grunnlag. At analysen hadde blitt annerledes hos Dagbladet eller Aftenposten er jeg uenig i. Dagbladet har fem kolonner på hovedsiden, mens Aftenposten har fire. Også her er kolonnene en salig miks av innhold og annonser. Problemet relaterer seg som nevnt til at det ikke finnes en fast plass for annonser, navigering og innhold. Det flyter rundt som i en betasuppe.
Det at brukerne bruker nettsiden, kan og ha noe med at brukerne lærer.
Det er jeg enig i. Mennesker er flinke til ubevisst å tilpasse oss omgivelsene, også de dårlige.
Thorstein skrev:
Det må jo være en grunn til at noen vil betale for annonsering hos nettavisene.
Helt klart. Som nevnt har VG.no vesentlig mer trafikk enn andre nettsteder, hvilket jeg igjen hevder er på grunn av også papiravisen er Norges største. Trafikkpotensialet er stort. Annonsørene måler annonseavkastning i noe som heter konverteringsrate. Det vil si hvor mange av de som klikker på en annonse ender opp med å gjøre en bestemt, forhåndsdefinert handling, som f.eks. å kjøpe et produkt.
Jeg vil tro at alle annonsører måler konverteringsraten. Hvis ikke annonserer de i blinde, hvilket for så vidt ikke er utenkelig bare pga. merkenavnet VG.
Kan det være at den vanlige mannen i gata ikke bryr seg så mye om design som dere som kritiserer her?
Vanlige brukere bryr seg garantert ikke så mye. Ellers hadde de jo ikke lest nettavisene, de heller. At brukere ikke bryr seg, eller ikke har forutsetning for å bry seg, betyr jo ikke at forbedringspotensialet ikke eksisterer. Jeg tror at nettavisene kan tjene mer penger på annonser eller andre modeller ved å endre designet. Jeg tror også at annonsørene vil få økt konverteringsraten.
Det er ekstremt sjeldent jeg klikker på en sånn annonse selv, men mange må tydeligvis gjøre det..
Dette er jo svært interessant. Hvem er det egentlig som klikker på disse annonsene? Hvis ingen måler effekten av annonsene vet de jo heller ikke hvem som klikker på dem.
Jeg kan irritere meg mye over endel elementer på diverse nettsteder, men ikke så mye at jeg slutter å besøke de av den grunn.
Jeg har et særdeles godt filter i nettleseren som ikke bare lar meg filtrere vekk annonser, men også spesifikke elementer på et nettsted. Fiffig funksjon.
Kåre skrev:
Så lenge “merkevarebygging” er et stort fag på diverse markedshøyskoler kommer markessjefene til å gjemme seg bak det begrepet.
Det tror jeg også. Pt er VG en stor og god merkevare, selv om produktet ikke nødvendigvis står i stil til merkevarenavnet.
Men finanskrisa vil nok få flere til å se etter mer målbare aktiviteter.
Interessant betraktning. Kanskje annonsørene på sikt strammer inn annonseutgiftene, og man derfor vil få en endring i forretningsmodeller for nettaviser og deres design. Besnærende tanke.
Tormod skrev:
Mediehusene driter i formidling av innhold, de skal tjene penger. For å tjene penger må de balansere brukervennlighet med annonse-prioriteringer. De er mest sannsynlig veldig klar over at de nedprioriterer lesbarhet, men vet at annonseinntektene betyr mye mer enn brukeropplevelsen.
Vel, som nevnt i artikkelen lever enkelte i den tro at de faktisk leverer et godt stykke arbeid, og at det ikke er noe galt med det. Uttalelsen fra Torry Pedersen er riktignok et par år gammel, men vitner fortsatt om at nettavisene eller journalistene ikke er helt i takt.
Spørsmålet er hvor lenge de kan leve på denne oppfattelsen før de begynner å merke nedgang i besøkstallene.
-
Det er en vanlig argumentasjon at “vi må jo gjøre noe riktig, for vi tjener jo penger” og det er nettopp derfor incentivet til å se på hvordan man radikalt kan forbedre noe ikke er tilstede i stor nok grad. Det gjelder ikke bare aviser — det gjelder egentlig i alle scenarier der noen står i fare for å bli irrelevant.
Og det ser ikke veldig lyst ut for aviser om dagen.
Det tar tid å skjønne hva brukere vil ha. Ikke minst for brukerne. Du kan ikke spørre en bruker hva slags presentasjon vedkommende liker på et gitt nettsted eller hvordan et UI skal designes. Brukeren må oppleve det. Over tid. Venne seg til det. Finne ut hva som fungerer. Detaljene er viktige.
Jeg har i stor grad sluttet å lese aviser direkte. Isteden leser jeg RSS-feed fra ulike aviser og en gang iblant åpner jeg en artikkel for å lese den fulle teksten. Hvis jeg vet en artikkel befinner seg på et nettsted som er nedsyltet med irrelevant støy, flash eller andre ting dropper jeg ofte å klikke på linken for å åpne en ny fane — er det en viktig sak er det som oftest mindre skrikende nettsider som formidler den samme nyheten.
Aviser med dårlig eller meningsløs RSS-feed gidder jeg ikke lese.
Jeg opplever at stadig flere jeg kjenner som egentlig ikke er spesielt opptatt av teknologi oppdager fordelene ved å konsumere nyheter på denne måten. Folk som for bare et par år siden ikke engang visste hva en blogg er. Det nytter ikke å spørre slike folk hva de vil ha, for de har ingen anelse om hva som er tilgjengelig og enda mindre om hva som er mulig. De må se det selv og få sjansen til å oppleve det over litt tid.
-
Dette var god lesing, og jeg synes det er flott/tøft at du tenker selv og ikke bare gulper om det andre mener om webdesign.
Jeg sporer nå litt av og går bort fra nettaviser. Jeg er enig i det meste du sier. Jeg hadde selv i oppdrag å gjennomgå en webløsning kritisk nå nylig, den var stappet med nyheter, reklame og inkonsistent design. Det er veldig lærerikt å analysere en web over tid, særlig å diskutere sammen med andre.
Det som slår meg, er at ganske få gjør det riktig med tanke på å fremheve innholdet sitt – i hvertfall av vanlige websider til typiske selskaper og oranisasjoner. I forbindelse med godt design og formidling av budskap, så oppfordrer jeg til å besøke Apple og se hvordan de gjør det – etter min mening er Apple-weben et studium i seg selv og virkelig noe å strebe etter. I tillegg til en klar formidling, har de satt sitt eget preg på sidene. Godt gjort, men kanskje ikke noe annet å vente? Tar en først turen innom Apple, så sammenlikn gjerne med Microsoft-sidene… Disse er også på mange måter et studium…
Jeg har til slutt et humoristisk bidrag:
http://arngren.net/Meget morsomt – og den siden fungerer etter min mening! Designet er så dårlig at det blir brukt (av undertegnede i hvertfall) som eksempel hvert eneste semester, og dermed får de masse gratis reklame!
-
Bjørn skrev:
Det tar tid å skjønne hva brukere vil ha. Ikke minst for brukerne. Du kan ikke spørre en bruker hva slags presentasjon vedkommende liker på et gitt nettsted eller hvordan et UI skal designes. Brukeren må oppleve det. Over tid. Venne seg til det. Finne ut hva som fungerer. Detaljene er viktige.
Det holder jeg med deg i. Ofte må et nettsted utvikles fortløpende, med små og hyppige endringer hvor man måler effekt underveis. Jeg har selv gjort akkurat dette, selv om jeg ikke har målt effekten.
Jeg har i stor grad sluttet å lese aviser direkte. Isteden leser jeg RSS-feed fra ulike aviser og en gang iblant åpner jeg en artikkel for å lese den fulle teksten.
Det høres ut som meg. Ofte leser jeg nettsteder via RSS så lenge at de kan ha endret design mellom hver gang jeg faktisk er inne på nettstedet.
Svend Andreas skrev:
I forbindelse med godt design og formidling av budskap, så oppfordrer jeg til å besøke Apple og se hvordan de gjør det – etter min mening er Apple-weben et studium i seg selv og virkelig noe å strebe etter.
Jeg er stort sett enig. De får pluss for mye whitespace og fokus på innhold, men på de fleste sidene har de for mange kolonner. Hovedsiden er akkurat slik jeg liker det.
Jeg har til slutt et humoristisk bidrag:
http://arngren.net/Ahh, jeg burde sett den komme. Den er legendarisk. Jeg tror ikke jeg hadde klart å lage en slik side om jeg ville. 22 kolonner. Jeg mangler ord.
-
Jeg syns også det er interessant å se hvilke planer markedssjefen til VG Nett hadde for planer 1.januar 2003 da han ble innsatt. http://www.kampanje.com/medier/article88028.ece
“Målet er å få annonsørene til å bruke både nett og papir på lesernes premisser.”
“På internett er det mye upløyd mark, og muligheter for å prøve nye ting”VG.no har vel ikke gjort særlig mange endringer siden den tid. Går vi tilbake i tid (februar 2003)gjennom archive.org, finner vi vel bare ut at de har tilegnet mye mer av sitt nettsted til bannere:
http://web.archive.org/web/20030206205543/http://www.vg.no
PS! VG får statsstøtte.
-
Jørgen siterte:
“Målet er å få annonsørene til å bruke både nett og papir på lesernes premisser. [...] På internett er det mye upløyd mark, og muligheter for å prøve nye ting”
Interessant betraktning. De hevder selv at det skal være på lesernes premisser, mens jeg synes det ser mer ut som VG og annonsørenes premisser.
PS! VG får statsstøtte.
Ja, det er jo helt latterlig. Vi har langt bedre (nett)aviser som ikke får statsstøtte. Jeg har ikke satt meg inn i problemstillingen, men er det egentlig noen god argumenter for å gi statsstøtte til (nett)aviser?
-
Jeg har ikke satt meg inn i problemstillingen, men er det egentlig noen god argumenter for å gi statsstøtte til (nett)aviser?
Vel, ja: mediemangfaldet. Aviser som Dag og tid, Morgenbladet, Dagsavisen, Dagens næringsliv, Klassekampen osv, altså dei mellomstore avisene, ville hatt veldig vanskeleg for å overleve utan.
-
At avisene ikke overlever uten statsstøtte betyr, så langt jeg kan tolke det, at de har så få lesere at driften ikke er lønnsom. Faller det ikke på sin egen urimelighet å gi støtte til noe ingen vil ha? Eller er det i det minste ikke naturlig å vurdere avisenes kostnader? Det er jo de som klarer seg uten statsstøtte.
Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om dette temaet, men ser det har vært diskutert flittig i forskjellige weblogger. Synes derfor det er greit å få flere synspunkter på hvordan vi skal bruke skattepengene våre, og for å være helt ærlig synes jeg det er greit å trekke statsstøtten i hvert fall til aviser så tabloide som VG.
-
God bloggpost, Martin. Jeg skal ikke argumentere for eller i mot så mye av det som står her, annet enn å slå fast at det er få av oss som jobber i nettaviser som mener at det vi driver med er perfekt og ferdig.
Det er derimot en ting jeg er nysgjerrig på: Hvilken statsstøtte er det du og Jørgen el Fakiri mener VG mottar?
-
Takk for det, Jo Christian.
Jeg tror det er få av oss i det hele tatt som tror at det vi driver med er perfekt og ferdig. De fleste innser nok at deres eget produkt alltid vil ha et visst forbedringspotensiale. Graden av dette potensialet varierer nok fra person til person, bedrift til bedrift, eller som i dette tilfellet, bransje til bransje.
Personlig tror jeg dagens nettaviser lider under den gamle tankegangen om at nettaviser skulle se ut som aviser. Kombinert med en inngrodd forestilling om at det man gjør er riktig, vil i verste fall være begynnelsen på slutten for nettavisene, i beste fall kun en turbulent diskusjon, slik man ser diskusjonen foregår på nettet i dag.
-
Du svarte ikke på hvilken statsstøtte det er du mener VG mottar? VG Nett har verken statsstøtte eller momsfritak (enkelte papiraviser mottar pressestøtte; så godt som samtlige papiraviser har momsfritak). Så jeg undrer meg over hvilken støtte det du mener vi burde miste i vår elendighet.
-
Jeg overså rent spørsmålet ditt. Beklager.
Jeg har tidligere blitt fortalt at også VG får statsstøtte, og i denne tråden er det Jørgen El Fakiri som trekker det fram som en påstand. Hvorvidt dette gjelder VG eller VG Nett, eller ingen av dem, eller hvordan man internt skiller på disse organisasjonene, vet jeg ikke.
-
I ein liten disputt med APIavis-sjef Pål Nedregotten fekk eg eit inntrykk av (Pål må berre korrigere om han meiner seg urettmessig tolka) at VG.NO er den store bjøllekyra som dei andre nettavisene ser opp til.
Jeg må bare beklage at jeg kommer sent til festen her – men når jeg endelig snublet over bloggen din (ved å teste Pipl.com) så bør jeg vel si at, “um, nei, det var vel ikke det jeg skrev?”
Poenget mitt var å eksemplifisere at midtstilling vs venstrestilling ikke spiller noen trille for trafikk – ved å vise til trafikkmagnetene VG.no og Aftonbladet.se, to nettaviser som ikke vil vinne noen skjønnhetspremier med det første. Og grunnen til at jeg trakk frem nettopp disse to, foruten at de antakelig er verdens største nettaviser sett i lys av folketallet, er at Jan-Erik Kvåle starter sitt innlegg med å vise til midtstillingen av hva som designere har kåret til de mest fremtidsrettede nettavisene: El Pais, Times, Guardian &c.
Så nei, jeg mente ikke at VG.no er bjelleku for de andre nettavisene. På nyhetsjournalistikk, absolutt, men ikke på interaksjonsdesign.
For øvrig er dette en interessant post – selv om:
a) jeg skulle gjerne likt å høre dine synspunkter på hva VG.no ville oppnådd ved å gå for et enklere og mer effektivt design. Jeg tror de har noe å hente der altså, men ikke nødvendigvis på trafikk.b) jeg synes du gjør poenget ditt en liten urett ved ikke å skille mellom forside og saksside. Jeg vil tippe at trafikken til VG går primært fra forside til artikkel, og ikke fra artikkel til annet innhold . Forsiden har et mye større område med relevans enn sakssiden – området farget med rødt i skissen din. Jeg var med på å kjøre en eyetracking av flere nettavisforsider for et par år siden, og det midtre saksfeltet på forsiden til VG.no var i særklasse mest effektivt av alle vi så på. Interessant nok går VGs iPhone-utgave ennå lenger og skreller bort venstre- og høyrespaltene.
Vennlig hilsen,
Pål
Si noe du også
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
[...] 4. november Martin Bekkelund har i dag en utmerket artikkel “Nettavisfella“, som kort beskriver hvorfor nettavisene i dag representerer noe av den mest utdaterte og [...]
[...] Martin Bekkelund | Nettavisfella Martin Bekkelund forklarer forklarer hvorfor nettaviser er dÃ¥rlige formidlere og ser ut som drit. Og hvorfor det er dÃ¥rlig butikk og dÃ¥rlig journalistikk. En betydelig mer velskrevet artikkel enn min egen om nesten samme tema: http://www.hivand.no/2008/10/31/nar-grafikk-star-i-veien-for-budskap/ (tags: aviser nettaviser journalistikk) addthis_url = ‘http%3A%2F%2Fwww.hivand.no%2F2008%2F11%2F04%2Flinks-for-2008-11-04%2F’; addthis_title = ‘links+for+2008-11-04′; addthis_pub = ”; [...]
[...] og reklamen de har på internettsiå si. De ansvarlige for nettsiå te VG bør ta seg ein kikk her og [...]
Flere artikler
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Bjørn Borud
4. november 2008 0.37
Nettavisers webdesign forholder seg til god webdesign slik en Jeepney forholder seg til en Maserati rent visuelt sett.