Kritikk
mandag 19. januar 2009 • 7 kommentarer
Foto: just.Luc
Vi nordmenn er generelt sett alt for dårlige på kritikk, meg inkludert. Enten vi skal gi eller motta kritikk via et skriftlig medium, er det et par viktige ting å ha i bakhodet. For de aller fleste er ordet kritikk et negativt ladet ord. Før du leser videre skal du tenke at kritikk er noe positivt.
Gi kritikk
Å formidle kritikk på en konstruktiv måte er en vanskelig oppgave. Man skal formidle et budskap som potensielt sett kan eller skal resultere i en endring, samtidig som at budskapet ikke skal få en negativ tone. Det er som kjent svært vanskelig å formidle følelser gjennom skriftlige medier.
Når man gir kritikk er det først og fremst viktig å huske på at kritikk uten ytterligere utdypelse bare vil bli oppfattet negativt. Når du fremsetter kritikk, selv om det i utgangspunktet er vel ment, er det allikevel viktig å tenke på at det du skriver alltid vil bli oppfattet som mer negativt enn hva du selv har ment det som. Det er en av de negative egenskapene ved å kommunisere skriftlig, og således en av de store mentale utfordringene for alle oss som bruker nettet til å kommunisere.
Når du skal gi kritikk er det viktig at du bruker litt tid på å sette deg inn i mottakerens situasjon. Hvordan ville du ha blitt presentert kritikken, dersom det var du som skulle motta den? Hvilke elementer ville du hatt med for å enkelt kunne gjøre nødvendige endringer? Å gi kritikk krever altså fyldig og omfattende utdyping.
Motta kritikk
Å motta kritikk er en øvelse i seg selv. Spesielt hvis den som fremsetter kritikken ikke gjør det i tråd med det jeg har omtalt over. I alle tilfeller er det viktig at man som mottaker har et svært bevisst forhold til kritikk, og forstå at kritikk kun er til det beste for deg selv. Hvis jeg får en kommentar om feilskriving, kan det være fordi jeg skriver feil. Da må jeg lære meg å skrive bedre. Hvis jeg får en kommentar om at jeg er usaklig, så er jeg kanskje det. Da må jeg være mer korrekt og rett på sak. Eksemplene er mange.
Kritikk bør alltid brukes til forbedring, men det fordrer først og fremst at man er villig til å innse at en selv alltid har et forbedringspotensial. Samtidig er det like viktig å forstå hva som er berettiget og hva som er uberettiget kritikk. Det gjør det langt enklere å arbeide med den riktige kritikken. Satt på spissen mener jeg at all kritikk er berettiget, så får man heller prioritere hva man vil arbeide med. Spesielt vanskelig er det hvis man får motstridende kritikk fra flere personer, hva skal man prioritere da?
Det verste du kan gjøre
Det verste du kan gjøre er å avfeie kritikk, spesielt uten ytterligere argumentasjon. Det er lov å være uenig, men tilkjennegi alltid at innspillet er mottatt og takk for at noen i det hele tatt har tatt seg bryet med å gi deg innspill. Hvis ikke lar de garantert være neste gang, og du går da kanskje glipp av en god idé.
Når du fremsetter kritikk er det ikke fullt så graverende feil du kan begå, men det er også her et par småting å huske på. Først og fremst vil den som mottar kritikken vite hvem du er. Hvem er det egentlig som kritiserer, er det noen i målgruppen min eller ei? Fremsett kritikk i eget navn. Ønsker du å bli tatt alvorlig bør du også være saklig, med mindre du har et spesifikt ønske om å provosere. Jeg bruker tidvis provokasjon som et virkemiddel, men da er det gjennomtenkt og alltid avklart med kommunikasjonsrådgiveren min. Provokasjon fungerer altså for å få folk til å lytte, deretter kan du være saklig, dersom du ønsker det.
Hvordan kan kritikk hjelpe meg eller mitt firma?
Jeg har tidligere holdt foredrag om hva en blogg er. I dette foredraget påpeker jeg at det i en blogg alltid vil forekomme kritikk, både berettiget og uberettiget, nyansert og unyansert, saklig og usaklig. Samtidig har jeg påpekt viktigheten av det jeg har nevnt over, at kritikk kan hjelpe både deg og ditt firma til å bli bedre. En blogg vil under rette forutsetninger være et godt verktøy for å få tilgang til den usminkede sannheten om hva dine kunder, brukere og omgangskrets synes om deg, dine produkter og dine tjenester.
Still spørsmål, få svar og bli venn med tanken om at kritikk bare er positivt.
7 kommentarer
-
Martin S. skrev:
Altså er det man ofte hører om at noe har “potensiale” feil etter ordboka.
Det har du helt rett i, Martin. Herved korrigert. Takk for korreksjonen.
[...] vel så sant er det også at det er vanskelig å motta ros. Man blir ikke bare bedre av å få påpekt hva som ikke er bra, men også av å bli bevisst på hva som er gjort skikkelig godt, slik at man man bygge videre på det.
Det er et svært godt poeng. Jeg mener at nordmenn også bør bli bedre på å gi ros. Det faller for mange naturlig å gi kritikk hvis de mener noe er galt, men glemmer å gi ros når det er bra. Nettavisenes diskusjoner er ofte et levende eksempel på akkurat dette.
-
“Still spørsmål, få svar og bli venn med tanken om at kritikk bare er positivt.”
Den siste setningen er meget viktig!
For det første, de fleste kommentarer er som regel en innvending mot den ene tingen man evnt. er uenig i. Det betyr ikke man er uening i resten av det personen mener. Det andre er, det faktum at man tar seg tid/bryr seg om å kommentere, betyr også at man faktisk leser/hører hva motparten har å si. Mao. vedkommende anser deg for å være en signifikant 3. part. Unntaket er selvfølgelig om man blir provosert, er dermed spontant reagerer. Hvor ofte er det…?
-
Så aktuell denne artikkelen plutselig ble nå, med tanke på nye Politi.no og måten Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) virker å være fullstendig uimotagelige for kritikk (konstruktiv eller ikke). Det er ikke bare web som medium og prosjektstyring som fag de kan dårlig, de er jaggu elendige på å ta imot kritikk i tillegg.
-
Uten å kjenne detaljene kan jeg vel se for meg hvor sårt det er å svi av 25,8 millioner kroner for så å bli slaktet fullstendig. Til og med sikkerheten ble slaktet.
Men igjen, den eneste riktige måten å gå frem videre på for PDMT vil være å lytte til kritikken og bruke den til å bli bedre.
-
temaet er en av de mest relevante ting i samfunnet idag oss mennesker i mellom.
jeg hadde selv en opplevelse av å få kritikk.
jeg hadde jobbet med et godt stykke arbeid hvor jeg hadde fått tommelen opp fra mine sjefer. så viser jeg mitt arbeid til en nær i min familie . det ender opp med en real slakt. underveis i kritikken så får jeg beskjed om at dette må jeg ikke ta personlig. og det som skjer er jo netttopp at det føles noe personlig. men det kan jeg verken utrykke eller si. for da oppfyller jeg vel et slags usynlig profeti om at kvinner tar alt så forbanna personlig. så da står man der og egentlig ikke vet hvem eller hva man skal tro på. jeg tror man har en magefølelse på hvem som vil en godt og hvem som vil bryte ned og ta ifra en motet.men man kan bli veldig forvirret fordi den som gir kritkk kan komme med gode ideer som også kunne fungert.men et godt stykke arbeid som du selv har laget og kan stå inne for er som et vakkert maleri. noen vil at bildet skulle vært malt i andre farger men du som har laget det har lagt igjen din eksakte orginalitet og evne. at det blir en subjektiv opplevelse og vurdering er det selvsagt ingen tvil om.men det jeg har lært er ihvertfall å stole på sin intigritet og selvforståelse, jobbe med sin eget trygghet på seg selv. hør på hva kritikken går ut på, og ta en selvstendig avgjørelse. styr unna familien om deres mening når du har dårlig erfaring fra før med å få kun negative tilbakmeldinger fra de.
Si noe du også
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
[...] beskrivelser av hvordan man skal gi og motta kritikk. Martin Bekkelund har for eksempel skrevet en nyttig bloggpost om kritikk i sin blogg. Nyttig, hvis du vil ha den korrekte versjonen. Min versjon sliter jeg [...]
Flere artikler
- Selvsagt har jeg noe å skjule
- Myten om multitasking
- New York 2.0
- Standardisert lagring av trafikkdata
- Rekkevidden av GPL
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Martin Strand
19. januar 2009 23.58
Dette innlegget ber jo bare om å få en liten språklig korreksjon: Et potensial, potensialet, flere potensialer, alle potensialene. Altså er det man ofte hører om at noe har “potensiale” feil etter ordboka.
Forøvrig er jeg enig med deg på flere punkter. Jeg bruker mange timer i året på frivillige organisasjoner, og i de utvalgene og styrene jeg sitter i, har vi gjort det til fast vane å sende ut tekster vi skriver til gjennomsyn blant de andre, og med en forventning om å få tilbake endringer, enten av innhold eller formuleringer. Da bruker vi ikke spesielt mye plass på høflige forklaringer om hvorfor den-og-den vinklingen kanskje ikke er så god, men går rett på sak. På den måten trenger ingen å kaste bort tid på å skrive eller lese noe som ikke er relevant, samtidig som alle involverte er fornøyde med å få tilbake dokumenter med endringer: Da blir tekstene som regel bedre.
Du skriver at det å motta kritikk er en øvelse i seg selv. Det er sant, men vel så sant er det også at det er vanskelig å motta ros. Man blir ikke bare bedre av å få påpekt hva som ikke er bra, men også av å bli bevisst på hva som er gjort skikkelig godt, slik at man man bygge videre på det.