Martin Koksrud Bekkelund

Illustrasjon: Mark Lindhout.

2. juledag var jeg nær ved å sette restene av julematen i halsen, da jeg kom i skade for å låne min fars papirutgave av Dagbladet. Over en helside kunne vi se Bjarne Buset, Informasjonssjef for Gyldendal Norsk Forlag stå fram som tilhenger av kopisperrer, i en kronikk om digitalt innhold og kopisperrer.

Essensen i Busets kronikk er at han synes kopisperrer er en fin ting. Det ser imidlertid ut til at Buset er i ferd med å bli alene om denne holdningen. Nylig uke kunne Apple presentere at absolutt all musikk i iTunes Music Store skal bli tilgjengelig uten kopisperrer. iTunes Music Store står for over 70 prosent av all musikk som selges på nettet, med de største plateselskapene i ryggen, over 10 millioner tilgjengelige sanger og mer enn 60 milliarder solgte sanger. Da nyheten om musikk uten kopisperrer ble kjent, kunne John Gruber, som driver Apple-bloggen Daring Fireball, melde følgende:

In just the last hour I’ve walked past four people saying something like, «Now I’ll buy music from iTunes again.»

Teknologisk sett er historien er gjennomsyret av eksempler på kopisperrer som ikke fungerer, og som ikke avler annet enn frustrasjon. Buset tar seg til og med bryet med å eksemplifisere det for oss. Musikk han kjøper på internett kan ikke kan spilles av på hans favorittspiller, en Nokia N95, og e-bøkene han kjøper kan ikke leses på hans iPod. Spesielt ironisk blir det når Buset i samme avsnitt skriver Teknologisk sett fins det kopisperrer i dag som fungerer utmerket for meg som kunde.

Skjermskudd: shaymus022 | CC-BY-SA. Klikk for en større utgave.

På ett område deler jeg naturligvis Busets syn: Piratkopiering er en fordømt uting. Spørsmålet er om løsningen på problemet er å presumptivt stemple alle kunder som potensielle sjørøvere, og dermed levere forbrukerfiendtlig teknologi og lite brukervennlige løsninger? Stempler man samtlige kunder som potensielle lovbrytere, også de betalende, gir man samtidig seg selv et mistillitsstempel. Det er sannsynligvis ikke spesielt attraktivt, verken for Buset eller hans arbeidsgiver.

Vi vet som nevnt at kopisperrene ikke fungerer til annet enn å spre irritasjon og skape frustrerte brukere. Kunder lever i god tro om at de kan kjøpe musikk på internett og ta den med seg på telefonen sin, eller brenne den på en CD for å lytte på den i bilen, mens realiteten er en helt annen. Kopisperrene er fungerer således paradoksalt nok mot sin hensikt. Som kunde kan man altså ikke forvalte det digitale innholdet man ærlig og redelig har kjøpt, slik man selv vil. At hensikten er god rettferdiggjør ikke en ubrukelig gjennomføring, langt mindre presumptive antakelser om at kundene er pirater.

Skjermskudd: DBarefoot | CC-BY-NC

Et bonusparadoks er at det ikke finnes en eneste effektiv kopisperre på markedet i dag. Hver eneste kopisperre som finnes har blitt omgått, eller fungerer ikke i utgangspunktet, og innholdet lar seg kopiere fritt. Det krever faktisk ingen spesiell kompetanse for å omgå en kopisperre, det eneste man trenger å vite er at det lar seg gjøre. Resultatet er altså at man hindrer mor og far i å forvalte deres digitale innhold slik de selv vil, mens avkommet heller laster ned en piratkopiert utgave av det samme innholdet fra internett, nettopp for å unngå frustrasjonen de ser hos mor og far. I åndsverkloven, som også Buset refererer til, heter det at du ikke har lov til å lage kopier av eksempelvis DVD-er, når disse er beskyttet med såkalte effektive tekniske beskyttelsessystemer. Heldigvis har vi her i Norge en rettslig avgjørelse som har definert hva en effektiv kopibeskyttelse er. Det som er en effektiv kopibeskyttelse for mor og far, er ikke nødvendigvis annet enn en bagatell for avkommet. DVD-Jon ble anklaget for å ha knekt en såkalt effektiv kopibeskyttelse, men ble frikjent i lagmannsretten ettersom kopibeskyttelsen ikke var spesielt effektiv.

Er det riktig å forsøke å masseprodusere lovbrytere, ved å lage kopibeskyttelser som ikke fungerer?

Buset sammenligner kopisperrer med å knuse et vindu for å bryte seg inn i et hus. Jeg tror de aller fleste vil være enige med meg i at det å omgå en kopisperre er langt bedre sammenlignbart med å åpne en ulåst dør. Å knuse et vindu er en frekkhet lite sammenlignbart med noe annet. Å åpne en dør er like naturlig som det er for kundene å kunne lytte til musikken de har kjøpt, enten det er på telefonen, datamaskinen eller å brenne den på en CD for å lytte til den i bilen.

Her hjemme har NRK forstått at kopisperrer ikke er ønsket av kundene. Selv sier NRK via NRKbeta at den eneste måten å beskytte innholdet ditt er å være den beste tilbyderen av det. Poenget er latterlig enkelt og samtidig genialt: Kun ved å være den beste tilbyderen både hva gjelder pris, kvalitet, tilgjengelighet og brukervennlighet kan man kontrollere og beskytte sitt digitale innhold. Som et godt eksempel kjøper jeg selv musikk som fysiske CD-er. En CD er billig, har høy kvalitet, er lett å kjøpe på nettet og ikke minst, CD-en har ingen kopisperrer som forhindrer meg, verken juridisk eller teknisk, i å kopiere den til telefonen og datamaskinen min. Hadde den samme musikken vært tilgjengelig i en høykvalitetsversjon uten kopibeskyttelser for kjøp via nettet, hadde jeg stått i fare for å bruke det lille som er igjen av julebonusen på musikk. Jeg er ikke alene, vi er mange som fortsatt kjøper miljøfiendtlig plast i påvente av at det samme innholdet skal komme for salg slik forbrukerne ønsker det.

Jeg undres på hvor mange eksempler tilbydere av digitalt innhold trenger for å gi slipp på feilaktige antakelser og slutte å behandle også betalende kunder som kriminelle. Å presumptivt stemple kundene som kriminelle nærer ikke annet enn akkurat det man ønsker å forhindre, nemlig piratkopiering. Gjør man det i stedet svært enkelt å kjøpe digitalt innhold, er det ikke lenger noen som gidder å ta seg bryet med å piratkopiere, noe sitatet fra John Gruber er et tydelig signal på.

Kjøp av digitalt innhold handler om tillit. Alle oppegående mennesker forstår at opphavsinnehavere ikke kan fortsette å produsere godt innhold dersom de ikke får betalt. Selvsagt skal man betale for god musikk, film, bøker og andre åndsverk. Tillit er også kjernen i denne videoen om et liknende tema:

Frustrasjoner